Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet
Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
Tilpasning til klimaendringer 4 Miljøverndepartementet
Mulige utviklingsbaner 5 Miljøverndepartementet
De verste klimaendringene kan forhindres 6 Miljøverndepartementet
1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 2034 2038 2042 2046 2050 Mrd tonn De internasjonale klimaforhandlingene Globale utslippsreduksjoner 70,0 60,0 50,0 40,0 Både industriland og Kina kutter 30,0 20,0 10,0 Bare industrilandene kutter utslippene Alle land kutter utlippene 0,0 Historiske utslipp og uten nye tiltak 7 Miljøverndepartementet
Klimautfordringen er sektorovergripende Klimaendringer Tilpasning Konsekvenser - Natur og samfunn Tilpasning Utslipp og konsentrasjoner Begrense Sosial og økonomisk utvikling 8 Miljøverndepartementet
Nasjonal og internasjonal styring Københavnavtalen felles mål og regler Nasjonal politikk Lokal gjennomføring 9 Miljøverndepartementet
Nøkkelproblemstillinger 1. Fastsette sammenlignbare og forpliktende utslippsmål for i-land, inkludert USA. 2. Endret utslippsutvikling samt utslippsreduksjoner i u-land nasjonalt tilpassete tiltak, incentiver. 3. Støtte fra i-land til u-land for å finansiere klimatiltak (tilpasning, teknologioverføring og skog) 4. Beslutningsstrukturer for å fordele midler. Hvem bestemmer hva som skal få støtte? 10 Miljøverndepartementet
11 Miljøverndepartementet Kilde: CICERO
Finans og forsikring i viktig rolle 12 Miljøverndepartementet Foto: Tom Foto: Corser Miljøverndepartementet www.tomcorser.com
Norsk klimapolitikk 13 Miljøverndepartementet
Aktiv internasjonal innsats 1. Aktiv pådriver for en ambisiøs global klimaavtale - mål å unngå en temperaturøkning på mer enn 2º C 2. Inkludere utslipp fra internasjonal skips- og luftfart i en fremtidig avtale 3. Karbonfangst og lagring som viktig utslippsreduserende teknologi 4. Inntil tre milliarder kroner årlig til å unngå avskoging i u-land 5. Bruke polarområdene til å spre informasjon og forske på klimaendringer 14 Miljøverndepartementet
Mål og forventet utslipp 2020 15-17 millioner tonn 42-44 millioner tonn 15 Miljøverndepartementet
Prinsipper fra klimaforliket Forurenser betaler Størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen Rike land må ta en vesentlig høyere andel av utslippsreduksjonene Sektorvis tilnærming sektorvise planer og mål Foto: Marianne Gjørv 16 Miljøverndepartementet
17 Miljøverndepartementet De internasjonale klimaforhandlingene
Sentrale virkemidler (eksempler) Sektorovergripende Kvotesystemet CO2-avgiften Lovverk og avtaler med næringen Sektorspesifikke Avgiftssystemet for bilparken Faklingsforbud på sokkelen Deponiforbud våtorganisk avfall Virkemidlene skal bidra til: teknologiendringer atferdsendringer 18 Miljøverndepartementet
Regjeringen skal: legge fram for Stortinget i 2010 en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler Hovedmålet for Klimakur: Hvilke tiltak og virkemidler må til for å nå Stortingets mål om å redusere norske utslipp med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020? Rapport kommer i november 19 Miljøverndepartementet
Klimatilpasning også i Norge 20 Miljøverndepartementet Kilde: Miljøverndepartementet
Sårbarhetsutvalget Hvilken risiko og muligheter gir klimaendringene? Virkemidler og tiltak for å redusere sårbarhet og styrke tilpasningsevnen Identifisere satsningsområder, prioritering av tiltak Særlig fokus på helse og sikkerhet, fysisk infrastruktur og bygninger, næringsliv(inkludert primærnæringer) og naturmiljø NOU november 2010 21 Miljøverndepartementet
Takk for oppmerksomheten! 22 Miljøverndepartementet