Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 2/2009 Fredag 16. januar 1. NHO-hefte med kunnskap og grep for mer OPS 2. LO-bekymring for korte anbudsperioder 3. Tid for å påvirke sømløs e-handel i Europa 4. Bruk av same kriterium to gonger krev tydeleg skilje 5. Terskelverdi, anbudstid og flykontrakter 6. Slår ring om forretningshemmeligheter 7. Etterlyser kraftfullt innkjøpstilsyn 8. Innkjøp som verktøy mot organisert kriminalitet NHO-hefte med kunnskap og grep for mer OPS NHO har nå lansert sin OPS-publikasjon, med kunnskap om og erfaringer fra offentlig-privat samarbeid (OPS). OPS bidrar ofte til at offentlige prosjekter gjennomføres raskere og koster mindre, heter det i publikasjonen, men det vil variere fra prosjekt til prosjekt om offentlig-privat samarbeid er et egnet virkemiddel. NHO slår også til lyd for ulike grep som kan fremme bruk av denne modellen: Tilpasset lovverk, for eksempel en OPS-lov, veiledning i OPS-bruk og DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) med et særskilt ansvar for bruk av OPS. Næringslivets Hovedorganisasjon har i samarbeid med Torkildsen, Tennøe & co Advokatfirma AS og PricewaterhouseCoopers As utarbeidet denne publikasjonen for å øke oppmerksomheten om mulighetene offentlig-privat samarbeid (OPS) gir samfunnet. Offentlig-privat samarbeid OPS bidrar ofte til at offentlige prosjekter gjennomføres raskere og koster mindre, heter det i NHOs publikasjon. - Det vil variere fra prosjekt til prosjekt om offentlig-privat samarbeid er et egnet virkemiddel, skriver NHOs adm.dir. innledningsvis i publikasjonen. I mange sammenhenger er det opplagt at offentlige myndigheter og private aktører kan utfylle hverandre. På flere områder har private aktører en spisskompetanse som det offentlige mangler, og som det er naturlig å spille på. Selve OPS-modellen kan derfor være klok. Erfaringer Publikasjonen peker på hvilke momenter som en oppdragsgiver må vurdere dersom OPS skal velges som samarbeidsform. Dessuten bygger publikasjonen på erfaringer som oppdragsgivere og leverandører har gjort via konkrete OPS-prosjekter. Disse erfaringer gir informasjon for oppdragsgivere som vurderer OPS. Adm.dir Bergesen jr. fortsetter:
- NHO mener at OPS-modellen er ett av flere verktøy for å bedre tjenestetilbudet i offentlig sektor fordi tettere samarbeid med privat sektor ofte gir gevinster for alle parter. Økt bruk av OPS I NHO-publikasjonen finnes også flere innspill til grep som kan bidra til å øke bruken av OPS. En viktig årsak til at OPS ikke er mer utbredt i Norge er, ifølge NHO, den manglende bruk av og kunnskap om modellen. Statens tre pilotprosjekter innenfor vegsektoren har bidratt til en ikke ubetydelig avmystifisering av OPS. Både oppdragsgivere og leverandører har fått nødvendige erfaringer til å vurdere videre bruk av modellen. Offentlig sektor bør stimulere til flere slike pilotprosjekter også innenfor andre sektorer. Eksempelvis er avfallshåndtering et område som bør være egnet for OPS. I energisektoren bør det også være gode muligheter for å tilrettelegge for OPS. Kvalitet - og vedlikeholdsproblemer i el-forsyningsnettverket er områder som også bør være egnet for OPS. Tilpasse lovverket - Et viktig virkemiddel for å stimulere til mer OPS er å tilpasse eksisterende lovverk til formålet. En mulighet kan være å vedta en egen OPS-lov, fremholder NHO i sin OPSpublikasjon, og peker dessuten på at ingen sentrale statlige myndigheter i dag har et særskilt ansvar for bruk av OPS. Et sentralt statlig organ kan både ivareta behovet for å gi nødvendig informasjon om nye gjennomføringsmodeller blant disse OPS, tilrettelegge for regelverk- og kontraktsutforming, og være rådgivende organ ved gjennomføring av OPS-prosjekter. Det vil være naturlig å gi DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) denne rollen. Bestillerkompetanse og kunnskap er for øvrig den sikreste og beste veien til økt bruk av OPS. En veiledning for OPS-bruk vil øke kunnskapen, og kunne bidra til å avklare misforståelser. LO-bekymring for korte anbudsperioder LO retter i en handlingsplan for privat tjenesteytende sektor søkelyset mot anbud med kort tidsperspektiv og den samfunnsmessige lønnsomheten knyttet til bruk av anbud. Anbud som har et kort tidsperspektiv, er en særlig usikkerhetsfaktor for bedriften og dens ansatte, heter det. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har på sin side vært lite diskutert i sammenheng med bruk av anbud, og dette bør få mer oppmerksomhet, fremholdes det i LO-planen, der kravet om at ansatte skal sikres samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved virksomhetsoverdragelse, slås fast. Det var LO-kongressen i 2005 som vedtok at næringspolitisk avdeling i LO skulle utarbeide en handlingsplan for privat tjenesteytende sektor i samarbeid med forbundene. Handlingsplanen som nå foreligger, er utarbeidet av representanter fra Fellesforbundet (FF), Handel og Kontor (HK), Norsk Arbeidsmannsforbund (NAF), Norsk Jernbaneforbund(NJF), Norsk Sjømannsforbund (NSF), Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), EL & IT Forbundet, Fagforbundet og Landsorganisasjonen i Norge (LO). Side 2
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det slås fast i planen at det må arbeides videre med flere av de opplistede utfordringene. Blant temaene i planen er anbud i offentlig sektor. Her heter det at samfunnsøkonomisk lønnsomhet har vært lite diskutert i sammenheng med bruk av anbud. - Dette bør det fokuseres mer på, er det påpekt i planen, fordi spørsmål som kvalitet og kvalitetsutvikling, miljø- og klimakrav og arbeidsforhold sjelden står på dagsorden ved anbuds- og konkurranseutsetting til private tjenestetilbydere. - Det offentlige har som oppdragsgiver et særskilt ansvar for å opptre seriøst og motvirke sosial dumping, understrekes det. I følge nytt regelverk stilles det nå krav til arbeids- og miljøstandarder for arbeidstakere som jobber på oppdrag for det offentlige, jf. blant annet ILO- konvensjon 94 om lønns- og arbeidsvilkår. Vår utfordring blir å følge opp dette arbeidet. Anbudenes tidsperspektiv LO ønsker at ansatte skal sikres samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved virksomhetsoverdragelse, og at anbudenes tidsperspektiv må evalueres: - Anbud som har et kort tidsperspektiv, er en særlig usikkerhetsfaktor for bedriften og dens ansatte. Tillitsvalgte som berøres av anbud, må skoleres i håndtering av slike saker. De tillitsvalgte må settes i stand til å sikre at ansattes krav kommer med i anbudsutlysningen og virksomhetsoverdragelser. Dette gjelder forhold knyttet til krav om tariffavtaler, krav til arbeidsmiljøet, kvalitetskrav, krav knyttet til etter- og videreutdanning, sikkerhetsaspekter, lærlinger osv. For å sikre stillingsvernet til de ansatte ved anbudsoverdragelse må de få samme rettigheter som ved virksomhetsoverdragelse. En spesiell utfordring er hvordan LO skal bygge broer mellom anbudsvinnere og tapere, fremheves det i handlingsplanen. Ved konkurranseutsetting må sosiale vilkår for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår og trygghet i arbeidslivet ivaretas. Norsk lov- og avtaleverk og opparbeidede tariffrettigheter skal være gjeldende for å hindre sosial dumping. Internasjonal konferanse i København Tid for å påvirke sømløs e-handel i Europa Om få dager (29. og 30. januar) gjennomfører det norskledede EU-prosjektet PEPPOL en stor konferanse i København. Det skjer samtidig med at prosjektet er i ferd med å fatte viktige beslutninger i forbindelse med den tekniske løsningen som i sin tid skal samle den offentlige e-handelen i Europa til ett rike. Dette prosjektet skal nemlig legge til rette for elektronisk offentlig handel på tvers av landegrensene i Europa. Tiden er derfor inne for dem som ønsker å påvirke veien videre når det gjelder IKT-infrastrukturen. Prosjektet Pan European Public Procurement OnLine (PEPPOL) er et nøkkelprosjekt for å bygge det indre marked i EU, og inngår i IKT-støtteprogrammet i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, CIP (Competitiveness and Innovation framework Side 3
Programme). Det er prosjektleder André Hoddevik hos Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som leder PEPPOL. Prosjektet tar sitt utgangspunkt i at mange europeiske land allerede bruker av IKT for å gjøre det lettere å konkurrere om offentlige kontrakter. Men, heter det, disse nasjonale løsningene har begrenset kommunikasjon på tvers av landegrensene. Dette ønsker EU å rette på. Årsaken til at det er slik, er ikke minst mangelen på felles standarder. Dette gjør det vanskelig for leverandører som holder til utenfor det landet der kunngjøringen kommer, å benytte elektroniske verktøy for å delta i konkurransen. København-konferanse 29. og 30. januar gjennomfører PEPPOL sin arkitekturkonferanse i København, med den danske IT- og Telestyrelsen som vertskap. Målet er at IKT-infrastrukturen skal rulles ut i hele EØS-området i en vellykket pilotfase av prosjektet. Når konferansen i København tar til, er prosjektet allerede ni måneder gammelt, og viktige beslutninger om den tekniske arkitekturen så vel som foretningsmodeller er i ferd med å bli tatt. På konferansens første dag er oppmerksomheten rettet mot forretningsbehov, styring og relasjoner for etablering av PEPPOLs IKT-infrastruktur. Målgruppe for denne dagens diskusjoner er beslutningstakere i offentlig og privat sektor med ansvar for å etablere tekniske infrastrukturer for å støtte effektive e-handelsløsninger på tvers av program- og maskinvare. Dagen etter er viet arbeidet med å ta PEPPOL-infrastrukturen i praktisk bruk, og den tekniske arkitekturen og komponentene som arkitekturen består av. Diskusjonene denne dagen skal organiseres i workshop-form for å sikre dialog og tilbakemeldinger knyttet til temaet. Deltakere Et internasjonalt konsortium med deltakere fra åtte europeiske land; Danmark, Finland, Østerrike, Italia, Tyskland, Ungarn, Frankrike og Norge. Ytterligere 13 land har meldt sin interesse, blant annet Sverige og Island ved å delta i en referansegruppe. PEPPOL planlegger for tiden også en utvidelse av sitt geografiske nedslagsfelt, og det planlegges et opplegg i disse dager. Nye deltakere i prosjektet planlegges klare i løpet november i år. Etter planen skal PEPPOL-infrastrukturen testes i et års tid fra mai 2010, til den forhåpentligvis kan tas i bruk i EØS-området fra 2011. I mai 2009 skal det dessuten arrangeres en PEPPOL-konferanse i Oslo. Den skal rette søkelyset mot hva som skal til for å gi innbyggerne mest valuta for pengene, innovasjon, offentlig-privat samarbeid, markedsmuligheter for småbedrifter, miljø og sosiale klausuler, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet er temaer som vil bli grundig belyst. Les mer om København-konferansen her Les om Oslo-konferanse her Side 4
Bruk av same kriterium to gonger krev tydeleg skilje Dersom ein oppdragsgjevar i ein tenestekontrakt skal nytte dei same kriteria både ved kvalifisering av leverandør og ved tildeling av kontrakt i den same tevlinga, må han svært tydeleg gjere greie for det i tevlingsunderlaget. Det må gå fram at det ikkje er den same vurderinga som skal gjerast to gonger, men at dei same kriteria skal nyttast i heilt ulike vurderingar. Det slår KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) fast i kjølvatnet av ein ny dom i EF-domstolen. Dersom ein oppdragsgjevar ikkje er tydeleg nok, kan han risikere å måtte avlyse tevlinga. IKT-tenesta hos Kriminalomsorga i fridom gjennomførde ei tilbodstevling som det vart klagesak av (KOFA 2008/92). Oppdragsgjevaren skulle ha ei løysing for straffegjennomføring med elektronisk kontroll, og kontrakten skulle gjerast etter det som var det økonomisk beste for oppdragsgjevaren. Då har det vore god latin å ikkje blande saman dei kriteria som skal gjelde for kvalifisering av dei ulike leverandørane, med dei kriteria som skal nyttast når oppdragsgjevaren vel mellom tilboda frå dei leverandørane som vert kvalifiserte. Men i somme høve har kriterium som er knytte til personar ved tildeling av tenestekontraktar, vore nytta både ved kvalifisering og ved kontrakttildeling, men ikkje etter den same vurderinga. For ei tid sidan fann EF-domstolen ut at han ville seie noko om bruken av ulike kriterium i samband med tenestekontraktar (Lianakis-dommen). KOFA meiner at dommen ikkje er til hinder for å halde fram med å nytte særskilde kriterium i samband med personar både ved kvalifisering og tildeling. I den siste samanhengen gjeld vurderinga kvaliteten på tenesta, i den første er spørsmålet om tilbydaren i det heile kan løyse oppgåva eller ikkje. Klagenemnda meiner no at denne dommen frå EF-domstolen inneber at det i tevlingsunderlaget må gjerast så klart at det ikkje er til å misforstå at vurdering av kvaliteten ved tilbodet ikkje er samanfallande med eller ei gjentaking av vurderinga av kvalifikasjonane til leverandøren. Eit kriterium I saka som gjaldt Kriminalomsorga i fridom, var det eit kriterium det var klaga på. Oppdragsgjevaren spurde her etter ei liste over dei personane som tilbydaren hadde tenkt å nytte til oppgåva, og i kor mange år kvar person hadde drive med tenesteytinga. Slik oppdraget er gjort greie for i tevlingsunderlaget, meiner KOFA at oppdragsgjevaren her har vore på jakt etter å dokumentere den røynsla og kompetansen som trengst for å fylle bestemde funksjonar, og berre i avgrensa grad tek sikte på å avdekkje kvalitetsvariasjonar som er eigna til å skilje dei tilboda som kjem. Nemnda kjem til at det er tale om eit røynslegrunnlag som personane sit med. Det er så stort samanfall mellom dei to vurderingane som skal gjerast etter framstillinga i tevlingsunderlaget, at den oppdelinga som oppdragsgjevaren har sett opp, må sjåast på som eit brot på føresegnene for offentlege innkjøp, heiter det. KOFA skriv òg at denne feilen ikkje kan rettast opp, ettersom tevlingsunderlaget ikkje kan endrast, og såleis skulle tevlinga ha vorte avlyst. Side 5
Terskelverdi, anbudstid og flykontrakter NHO-forening vil beholde dagens nasjonale terskelverdi, EFTAs overvåkningsorgan tiltrer EUs nedkorting av anbudstiden, og de regionale flykontraktene ble 90 millioner dyrere enn antatt. Dette er noen av meldingene fra den offentlige innkjøpsarenaen de siste dagene. Ellers noterer vi at det blir entrepriserett og innkjøp i seminar på Finse, og bærekraftige offentlige innkjøp er tema for en internasjonal konferanse i Reykjavik. Danskene forbereder e- auksjoner for pc-kjøp, og i Sør-Trøndelag har et Rogalandsfirma vunnet konkurransen om en e-løsning for kjøp av TT-kort. Tiltrer EUs redusert anbudsperiode EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har nå tiltrådt EUs beslutning om å åpne for en betydelig innkorting av tiden for bruk av anbudsprosedyren begrenset anbudskonkurranse, ifølge en pressemelding. Det er den ekstraordinære økonomiske situasjonen som rettferdiggjør en slik innkorting i tidsbruken, som skal gjelde gjennom 2009 og 2010 etter de beslutninger som nå er tatt. Den samlede tidsbruk i forbindelse med nevnte prosedyre kan dermed reduseres fra 87 til 30 dager. Dette vil særlig gjelde for større offentlige prosjekter, som for eksempel har til hensikt å motvirke uheldige utslag av finans- og kredittkrisen. Vil beholde dagens kunngjøringsgrense NHO Service foreslår at kunngjøringsgrensen ved offentlige innkjøp på kr 500.000 må opprettholdes. Den bidrar til et helt nødvendig systemfokus på innkjøpsrutiner og konkurransegjennomføring, heter det i en oversikt på organisasjonens nettsted over tiltak for å sikre konkurranse. NHO-foreningen fremholder at konkurranse på pris er et naturlig konkurranseelement, men at innholdet i tjenestene t erfaringsmessig tillegges lite vekt. Virksomheter som kontinuerlig øker ansattes arbeidsbelastning og bruker uregistrert arbeidskraft, blir vinnere i markedet. Dette er sterkt demoraliserende, og kan gi en utvikling mot at de gode bedriftene senker sin standard for å konkurrere på like vilkår fremfor omvendt. Finseseminar med innkjøp Entrepriserettsforeningen i Bergen inviterer til Finseseminaret 25. -27. mars. Temaene er endringsordresystemet i den reviderte NS 8405 (v/ advokat Arne Scott, Pacta advokatfirma), tildelingskriterier ved offentlige anskaffelser (v/ advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO) og prosjektledelse i byggeprosjekter (v/ daglig leder Erik Skorve, Stoltz Bolig AS). Kurset er beregnet for jurister, advokater, ingeniører, arkitekter, og innkjøpere, forhandlere, byggherrer og entreprenører. Målet er å etablere en ny arena for faglig oppdatering og erfaringsutveksling i byggebransjen. Mer informasjon, se http://www.entrepriserettsforeningen.no/. Dyrere regionale flykontrakter Samferdselsdepartementet har tildelt nye kontraktar for drift av flyruter til og fra 19 regionale lufthavner i Norge for perioden 1. april 2009 til 31. mars 2012. Tildelingen omfattar transport av omlag 850.000 passasjerar i året. Tildelingen ble dyrere enn det departementet hadde forutsatt, slik at regjeringa må be Stortinget om en ekstrabevilgning på 90 millioner kroner over statsbudsjettet for 2009 for å opprettholde tilbudet. Widerøes Flyveselskap er tildelt kontrakt for drift av 15 av 18 ruteområdene, Side 6
mens Danish Air Transport og datterselskapet UAB DOT, vant de tre andre. Tildelingen har en kostnad for staten på 431 millioner kroner i året. Konferanse om bærekraftige innkjøp ICLEI og Reykjavik kommune skal i dagene 25.-27. mars sammen arrangere konferansen EcoProcura2009 Climate Neutral through Procurement i Reykjavik. ICLEI er en internasjonal organisasjon som samler lokale styresmakter i arbeidet for en bærekraftig framtid. Konferansens formål er å utveksle ideer, erfaringer, ulike konsepter og meninger når det gjelder hvorledes bærekraftige offentlige innkjøp kan bidra til å redusere klimautslipp og til å tilpasse seg klimaendringene. E-auksjoner for pc-kjøp I Danmark gjøres det klart for årets elektroniske auksjoner på pc-kjøp i regi av det statlige innkjøpssekretariatet i Økonomistyrelsen. Det er planlagt fire slike auksjoner: 12. mars, 11.juni, 24.september og 26. november, fremgår det av en melding fra dette sekretariatet. E-reisekort i Sør-Trøndelag Fra 1. januar 2009 er det for hele Sør-Trøndelag fylke innført elektroniske reisekort for brukere av Transporttjenesten for funksjonshemmede. Kjøp av TT-kort og dataløsning ble lagt ut på anbud våren 2008, og det var Rogaland Taxi as som vant konkurransen. De har også levert denne tjenesten til flere andre fylkeskommuner. Tidligere ble det sendt ut kuponghefter til brukerne og alt arbeid foregikk manuelt. Elektronisk dataløsning letter arbeidet betraktelig, og nå er vi bare noen tastetrykk unna statistikk og oversikt over forbruk, heter det. Alle drosjer i Sør-Trøndelag som kjører denne offentlig betalte transporten, er online koblet til ordningen. Slår ring om forretningshemmeligheter EF-domstolen stenger døren for parter, deres advokater og andre som i en klage på kontrakttildeling ønsker å få ubegrenset og ubetinget tilgang til alle sakens dokumenter. Det er den aktuelle domstolen eller klageinstansen som skal avgjøre hvilken dokumentasjon som skal utleveres, ifølge en fersk fortolkning fra EF-domstolen. Ikke minst er domstolen opptatt av å hindre at en konkurrent klager en kontrakttildeling for på den måten å tilegne seg forretningshemmeligheter. Etter den nye offentlighetsloven er protokoller og tilbud offentlige etter at vedtak om kontrakttildeling er fatet og fram til kontraktundertegningen. Unntatt er forretningshemmeligheter. En tilbyder kan identifisere slike, men det er den offentlige oppdragsgiveren som i nevnte periode skal avgjøre hva som kan og hva som ikke kan offentliggjøres. Forretningshemmeligheter? Dersom en tilbyder bestemmer seg for å klage, enten til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) eller til domstolene, melder spørsmålet seg om Side 7
forretningshemmeligheter kan sive ut til for eksempel konkurrenter under klagebehandlingen? For å få et mest mulig fullstendige bilde av saken kan det være at klageorganene må få samtlige av sakens dokumenter for å sikre en rettferdig saksgang. I en sak som EF-domstolen nylig avgjorde (C-450/06 Varec- Ètat belge), er klageorganenes ansvar for forretningshemmeligheter og en rettferdig saksgang sentralt. Det dreide seg om en fortolkningsuttalelse fra domstolen i forbindelse med en belgisk klagesak der en saksmappe fra en av partene ikke inneholdt vinnerbudet. Begrunnelsen var at budet inneholdt, etter tilbyderens beskrivelse, inneholdt forretningshemmeligheter. Klageren hevdet da at kontrakten måtte annulleres, fordi da viktige dokumenter ble holdt tilbake, var det ikke mulig å se om det var truffet en korrekt avgjørelse ved kontrakttildelingen. Hovedformålet Til dette slår EF-domstolen fast at hovedformålet med EU-bestemmelsene om offentlige innkjøp er å hindre konkurransevridninger. Inngåelse av offentlige kontrakter hviler på et tillitsforhold mellom myndigheter og tilbydere, og konkurransedeltakerne skal kunne meddele oppdragsgiverne alle relevante opplysninger. De skal ikke måtte frykte at myndighetene videreformidler opplysninger til tredjemann som er til skade for den næringsdrivende. For klageorgan gjelder samme krav til atferd, og det gjelder i forhold til sakens parter og deres advokater og til eventuelt andre, heter det. Det påligger klageorganet å iverksette foranstaltninger som gjør at dokumenter som klageorganet trenger for å få saken fullstendig nok opplyst, ikke automatisk faller i andres hender. Det kan være nødvendig for å beskytte den lojale konkurransen eller den næringsdrivendes berettigde interesser. Avveining Krav fra partene om en ubegrenset og ubetinget adgang til alle opplysningene i en sak må avveies overfor andre næringdrivendes rett til å oppnå beskyttelse av sine fortriolige opplysninger og forretningshemmeligheter, fremholder EF-domstolen. Det er opp til den aktuelle domstol eller klageorganet å se til at den prosedyren man legger opp til i en saksbehandling balanserer hensynet til en rettferdig rettergang med hensynet til vern av fortrolige opplysninger og forretningshemmeligheter. For å kunne treffe den riktigst mulige beslutning i så måte, er det påkrevet at instansen får tilgang til alle opplysningene. Før klageinstansen tar beslutning om å utlevere opplyninger av nevnte karakter, skal den berørte virksomheten ha mulighet til å komme med sin mening om hva som er forretningshemmeligheter. Det mener domstolen er viktig av hensyn til den særdeles alvorlige skade som kan følge av en ulovlig utlevering av visse opplysninger til en konkurrent. Etterlyser kraftfullt innkjøpstilsyn Skal man komme til livs alle bruddene på reglene om offentlige anskaffelser trengs et kraftfullt og handlekraftig tilsyn som har de rette verktøyene til å ramme de som ikke er regeltro. Det er ikke nok med å konsentrere seg om ulovlige direktekjøp alene, Side 8
og gjøre seg avhengig av at det er forfordelte leverandører som i praksis sørger for å opprettholde respekt og etterlevelse av regelverket. Disse signalene har Konkurrensverket i Sverige sendt inn til sin regjering i forbindelse med at man også der drøfter håndhevingen av innkjøpreglene som følge av EUs nye direktiv på området. I sitt brev til regjeringen peker Konkurrensverket bl.a. på at med de sanksjonsmulighetene som for tiden drøftes for fremtidig bruk, vil bare om lag halvparten av regelbruddene kunne medføre en form for straff. Det er nemlig bare snakk om sanksjoner til bruk ved ulovlige direktekjøp, og slike regelbrudd utgjør, etter Konkurrensverkets erfaringer, mindre enn halvparten av ulovlighetene. Den svenske tilsynsmyndigheten ønsker seg myndighet til å trekke alvorlige regelbrudd for retten med sikte på å ilegge regelbryterne en såkalt marknadsskadeavgift, dvs. et straffegebyr. Ved mindre alvorlige overtredelser ønsker man seg selv anledning til å utstede et avgiftsforelegg, dersom regelbruddet er vel utredet og synderen godtar forelegget. I tilleggpeker Konkurrensverket på at tilsynsmyndighetene bør kunne få siste ord dersom det er uenighet mellom en offentlig oppdragsgiver og tilsynet om oppdragsgiveren skal følge reglene eller ikke. I dag kan tilsynet fastslå at oppdragsgiveren skal følge reglene, men det er opp til oppdragsgiveren selv om han velger å gjøre det. Pålegg Endelig foreslår Konkurrensverket at tilsynsmyndigheten bør få mulighet til å pålegge en offentlig oppdragsgiver å sette en stopper for regelstridig atferd, eventuelt at slike handlinger ikke gjentas. Dette har sin bakgrunn i en undersøkelse som Konkurrensverket nylig har gjennomført når det gjelder avfallshåndtering, der det viste seg at 13 slike avtaler var ulovlige etter innkjøpsregelverket. I ti av sakene hadde ikke kontrakten noen klausuler som gjorde det mulig å avvikle avtalene før kontrakttiden var ute. I et notat som er vedlagt brevet og utarbeidet på oppdrag fra Konkurrensverket, pekes det blant annet på at det er en ganske ukjent tilstand i svensk rett at det er opp til den part som kjenner seg forfordelt å bidra til å sikre respekt for og etterlevelse av et regelverk. Igjen er det avhengig av at den forfordelte parten er villig til å ofre ressurser på å forfølge det påståtte regelbruddet. Det normale, heter det, er jo at det er et tilsyn som har ansvar for å se til at lover og regler følges. Sanksjoner mot enkeltpersoner? I notatet drøftes det også om det er nødvendig å utvide sanksjonsområdet til også å omfatte den personen som står ansvarlig for de handlingene som har medført brudd på reglene. Til vanlig er det virksomheten/oppdragsgiveren som er den ansvarlige enheten og som ilegges den aktuelle straffen. Likeledes pekes det på det er viktig at de avgiftene man eventuelt skal ilegge, står i rimelig forhold til betydningen og dimensjonene de har. Samtidig er det offentlige innkjøpsmarkedet en så stor del av et samfunns totaløkonomi at det i seg selv er en tungtveiende grunn for at spillereglene følges. I Konkurrensverkets vedlegg drøfter man derfor om den øvre grensen for sanksjonsbeløp bør heves fra en, slik svenskene for tiden vurderer, til ti millioner kroner. Svenskene er i ferd med å skaffe seg en egen anskaffelseslov for fritt valg i helse- og sosialomsorgssektoren. I den er det ikke foreslått noen form for sanksjoner overfor regelbrytere. Dette kan føre til konkurransevridninger, påpeker Konkurrensverket i sitt brev til regjeringen. Side 9
Innkjøp som verktøy mot organisert kriminalitet I Göteborg skal ein mellom anna nytte offentlege inn kjøp i kampen mot organisert økonomisk kriminalitet. Kommunen har etablert eit eige kunnskapssenter som skal vere ein krumtapp i denne kampen. Senteret skal fremje samarbeid og få til eit eller fleire nettverk mellom verksemder og fagfolk. Eit høgt prioritert område er nett innkjøp, og innkjøpsfolket har teke utmaninga. Det er allereie etablert gode samarbeidstilhøve, og dei ansvarlege tenkjer mellom anna på om det til føremålet skal lagast sams reglar for alle som driv med innkjøp. Kunnskap og røynsler frå innkjøp når det gjeld økonomisk kriminalitet, skal utvekslast i eige nettverk. Det var i oktober førre året at Göteborg fekk sitt Kunskapscenter mot organiserad brottslighet. Senteret skal knyte samen eit tital styresmakter i byen, og i dei næraste åra skal senteret vere ein del av den samla kommunale verksemda. Mellom dei temaa som senteret allereie har peika ut som prioriterte, er den økonomiske kriminaliteten. Meininga er at kunnskapssenteret skal vere ein stad der til dømes dei som driv med innkjøp, kan få hjelp. Ikkje slik at senteret sjølv skal ha slik kompetanse, men dei kan organisere og drive eit nettverk. Det er viktig, heiter det om senteret, korleis næringsliv og offentlege styresmakter driv sine innkjøp. Eitt av spørsmåla er korleis ein oppdragsgjevar skal kunne ha kontroll over heile rekkja av leverandørar og underleverandørar. Tenk om ein av dei har koplingar til kriminelle nettverk? Treng kunnskap i nettverk Ved til dømes innkjøp trengst det kunnskap om den organiserte kriminaliteten som verksemdene ikkje har ressursar til å skaffe seg på eiga hand. Gjennom eit nettverk kan ein få og gje kunnskap og utveksle røynsler som kan motverke kriminaliteten. Eit første steg i arbeidet for senteret er å setje i gang med og vidareutvikle samarbeid mellom styresmaktene og innkjøparane, lage sjekklister, kartleggje kva slags informasjon kan ein kan få om dei ulike leverandørane, og dessutan lage rutinar for oppfølging. På ein konferanse nyleg vart det opplyst at Upphandlingsbolaget i Göteborg allereie har teke til med eit samarbeid med Skatteverket og Ekobrottmyndigheten for å få ei oversikt over krav, reglar og avtalar som gjeld ved innkjøp av tenester. Ei problemstilling er at det i samband med kontraktar ofte finst opplysningar om pålegg som er gjevne til ein leverandør på grunn av eit arbeid som har vorte forseinka. Det er på den andre sida ikkje noko å finne i kontraktane om leverandøren har nytta svart arbeidskraft, til dømes frå eit kriminell nettverk. Sams reglar Upphandlingsbolaget i Goteborg tek hand om ei rekkje av dei avtalane som gjeld for byen og stundom òg for naboane. Men det er framleis nokre kommunale verksemder som gjer avtalar sjølv. Kunnskapssenteret held derfor på med å tenkje gjennom, saman med Upphandlingsbolaget, om dei skal lage sams reglar når det gjeld tiltak mot organisert kriminalitet for alle dei som gjer innkjøp i kommunen. Side 10
I grunngjevinga for senteret heiter det at den organiserte kriminaliteten har vorte meir og meir effektiv og fleksibel, og at han ofte går føre seg i nettverk. Då må òg styresmaktene vere fleksible og utvikle effektive nettverk og arbeidsformer for å møte trugsmålet, skal ein tru svenskane. Side 11