Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk

Like dokumenter
OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017

Områderegulering for Gamle Drøbak

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

områdeplan for gamle Drøbak

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi

Hvordan sikre kulturminner i kommuneplan? Kristian A Svendsen, Riksantikvaren

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

Riksantikvarens bystrategi

Område BS1 (Wienerbrødskjæringa 6)

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Plan og utbyggingsstrategi for Lyngør - midlertidig bygge og delingsforbud

Saksutskrift. Søknad om dispensasjon fra riveforbudet innenfor antikvarisk spesialområde Drøbak. Gnr 86 bnr 146 og 299 Bentsebakken 3 - Uthus

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar

Kommuneplan for Røyken arealdelen - Røyken kommune - varsel om oppstart og ettersyn av planprogram - uttalelse om kulturminner

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Vedr. Gnr 86 bnr. 264, Tranga 8, revidert planinitiativ.

ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Frogn kommune

Verneverdige bygg - en utfordring

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Nedre Eiker kommune gangs behandling

Melding om vedtak i FU-sak 91/17 - Frogn kommune - Områdereguleringsplan - Gamle Drøbak - Offentlig ettersyn - Innsigelse

Praktisering av kulturminneplaner. Seniorrådgiver Ole Christian Tollersrud

Kulturvernkonsulent Kari Grethe Svensøy

Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Marnardal Kommune. Høringsutkast for planprogram: Kommunedelplan for Kulturminner

Verktøy i plan- og bygningsloven

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

Vernebestemmelser. Generelt

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.

Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer

Adresse-avisen 10. desember 2008

Byutvikling med kvalitet -

Kommunedelplan for kulturminner

Vedr. Gnr 86 bnr. 28, Torggata 1, revidert planinitiativ.

Fastsetting av planprogram for områderegulering av Nybruveien næringspark

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Orientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid

Detaljreguleringsplan Godkjent

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kulturminner i kommunen -lokale verdier. Leidulf Mydland Seksjonssjef (SAP) Riksantikvaren

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: FEIGB 200/ / Dato:

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune

Saksutskrift. Søknad om dispensasjon for riving i antikvarisk spesialområde - Gnr 71 bnr 80 Johanne Dybwads vei 1 - Tilbygg og ombygging

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

Hva er NB!-registeret? NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse.

Sluttbehandling - forslag til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

Byggeskikk og estetikk i Levanger

Detaljregulering for østre del av kvartal 57, plan nr Bestemmelser Administrasjonens forslag

DETALJREGULERING FOR TOROLV KVELDULVSONS GATE 47 OG 49, ALSTAHAUG KOMMUNE

Reguleringsplan for E134 Bergmannsgata - Hasbergtjerndalen - Steglet, Kongsberg kommune - begrenset høring - løsning av innsigelse

Reguleringsbestemmelser. Flaskebekk, Nesodden kommune

Disse reguleringsbestemmelsene gjelder det området som er markert med innenfor planens begrensning.

Søknad om dispensasjon fra sentrumsplan - Fasadeendring, tilbygg og påbygg - St. Marie gate Betongbygg AS

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

KOMPLEKS 3397 Jusbygget

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Gjeldene planer Nytorget

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Snåsa «Kulturminneplan»

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Anne Brith Pedersen / Dir. tlf.:

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn

REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI BYGDETUN. Detaljregulering Planbestemmelser

Bestemmelser til reguleringsplan for M A R S T R A N D. Det regulerte området er på plankartet i målestokk 1:1000 vist avgrenset med stiplet strek.

Tiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.

Nettverksmøte i Hordaland KULTURMINNEVERNPLAN FOR SKIEN

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Øvre Sem Områderegulering og hensyn til landskapsvernområde. Presentasjon Formannsskapet 6. februar 2018 v/anders Joneid

ROLLER OG ANSVAR ETTER KULTURMINNELOVEN

VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV

Fastsettelse av Planprogram for Kommuneplanens arealdel

Kulturminne og omsynssoner i arealplanar. Kjersti Dahl, konst.fylkeskonservator, Kulturavdelinga

Riksantikvar Nils Marstein. Hvorfor er kulturminner viktige?

Uttalelse til detaljreguleringsplan for Kaigata 2, gnr 8 bnr 2 i Vadsø kommune Innsigelse

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

MØTEPROTOKOLL FOR TESTUTVALG

Detaljregulering - Del av Grans bryggeri - Gbnr 117/124 - Sluttbehandling

Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Kommentarer til forskrift om fredning av Sør- Gjæslingan kulturmiljø

Planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning

Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål.

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Lilian Olsson

Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER

Forslag til endringer i regler og praksis for vurdering av visuelle kvaliteter og tilpasning i plan- og byggesaker

Transkript:

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger karakteristisk byggeskikk tålegrense sårbarhet autentisitet særpreg Å respektere bygningens særegne byggeskikk

Eksempler på tilbygg tilpasset verneverdige bygninger

Eksempler på gode tilbygg til verneverdige bygninger Storgata 15

Eksempler på gode tilbygg til verneverdige bygninger Kumlegården, Niels Carlsens gate

Eksempler på dårlige tilpassede tilbygg på verneverdige bygninger

Eksempler på god og dårlig tilpasning av nybygg til Drøbaks særpreg innordne seg tilpasning stedsegnethet byggeskikk stedstilhørighet Stedet skaper arkitekturen!

Eksempler på gode nybygg iverneverdige omgivelser

Eksempler på gode nybygg i verneverdige omgivelser Murgårdsmiljø, med tilpasning av plassering, volum, høyde

Eksempler på gode nybygg i verneverdige omgivelser - nytt og gammelt knytter seg til hverandre i bebyggelsesstruktur, høyde, volum, formspråk, materiale og farger

Arkitektur som ikke styrker Drøbaks historiske særpreg - innfører ny bebyggelsesstruktur, større volum, nytt formspråk

Arkitektur som ikke har tatt hensyn til de verneverdige omgivelsene

Nybygg etter 2000

DEL 2 Rådmannens vurdering av konsekvensene av partienes forslag til endringer av bestemmelsene i 1 planens hovedintensjon og 12 hensynssone bevaring

Partienes forslag til bestemmelser Tydelige og forutsigbare bestemmelser 1. Politiske signaler og vedtatt planprogram sier tydelige og forutsigbare bestemmelser. Mindre tolkningsrom, redusere skjønnsutøvelsen. Tydelighet trenger ofte flere konkrete detaljer. 2. Ny plan-og bygningsloven fra 2010 stiller andre krav til konkrete bestemmelser enn tidligere lov. Bl.afordi flere tiltak er fritatt fra søknad. Dette stiller større krav til arealplanene. 3. Forutsigbar kulturminneforvaltning er vedtatt i planprogrammet i 2015. 4. Tydelige og konkrete bestemmelser er mer anvendbare(lettere å bruke) i saksbehandling i byggesaker. 5. Tydelige og konkrete bestemmelser er mer forutsigbart for eiere og naboer, om hva som er tillatt i området der du bor.

I partienes forslag til rådmannens bestemmelser har det vært mange kommentarer:

Udefinerte ord og begreper en utfordring Utfordring at partiene bruker ord som ikke er definert, som gir et stort tolkningsrom, som åpner for skjønn. Eksempler: så langt det er praktisk mulig. tilstrekkelig handlingsrom til funksjonelle og kostnadseffektive løsninger for å utviklesin eiendom.. kan bruke gode kopier hvis det ikke er til hinder og sjenanse for andre. ikke vesentlig skjærer mot områdets bebyggelse Hvor går grensene her? Bruk av ordene kan /bør gir ikke tilstrekkelig juridisk hjemmelsgrunnlag Forvaltningen trenger ord som skal /må i bestemmelsene

1. PLANENS HOVEDINTENSJON Områdeplanens hovedintensjon er å: Bevare og styrkegamle Drøbaks særegne kulturminner, kulturmiljøer og mangfoldige bygningstradisjon, med hovedvekt på den gamle trehusbyen fra 17-og 1800-tallet, inkludert murhus, og verdifulle kulturminner fra 1900-tallet og fram til i dag. Bevare og styrke områdets kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter, slik at kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier ikke forringes eller går tapt. Bevare og styrke kulturminner som positivt bidrag til et godt bomiljø og til lokal verdiskapning. Sikre at tiltak og videreutvikling skjer på kulturminnenes premisser Venstre støtter rådmannens forslag ved kun å fjerne ordet STYRKE i første kulepunkt

Høyres forslag til 1 Planens hovedintensjon 1. PLANENS HOVEDINTENSJON Områdeplanens hovedintensjon er å: Bevare Gamle Drøbaks særpregede miljø med hovedvekt på den gamle trehusbyen fra 17-og 1800-tallet, herunder: det visuelle uttrykk, stedets egenart kulturminner og kulturmiljøer det kronglete gatenettet med snarveier og stier å styrke områdets arkitektoniske kvaliteter, opplevelsesverdier og bruksverdier Bevare og styrke et godt bomiljø og lokal verdiskapning. Gi den enkelte huseier tilstrekkelig handlingsrom til funksjonelle og kostnadseffektive løsninger for vedlikehold og utvikling av sin eiendom Bidra til å fremme og styrke Drøbaks immaterielle kulturverdi som handelsby med liv og røre i gatene

Konsekvenser av Høyres forslag 1 planens hovedintensjon : Ingen spesiell vernestatus på verneverdige bygninger oppført etter 1900 Kun bevare det visuelle uttrykket av 17-1800 talls bebyggelse ut fra kun arkitektoniske kvaliteter og dets opplevelsesverdier og bruksverdier, og ikke ved å bevare og styrke kulturhistoriske kvaliteter som er fjernet sammen med kunnskapsverdier.

Ingen spesiell vernestatus på verneverdige bygninger oppført etter 1900

Konsekvenser av Høyres forslag 1 planens hovedintensjon : Høyres forslag omfatter endringer som: Bevare og styrke et godt bomiljø og lokal verdiskaping. Her er kulturmiljøet som bidrar til godt bomiljø og verdiskaping strøket. To helt nye punkter fra Høyre: Gi den enkelte huseier tilstrekkelig handlingsrom til funksjonelle og kostnadseffektive løsninger for vedlikehold og utvikling av sin eiendom. Hva en eiendom tåler av endringer/utvikling kan ikke bare være kun opp til eiers behov Bidra til å fremme og styrke Drøbaks immaterielle kulturverdier som handelsby og liv og røre. Hva betyr det?

12 Hensynssone bevaring kulturmiljø For å bevare Drøbaks særpreg og verneverdige bebyggelse trenger vi bestemmelser som omfatter dette. 12- hovedsakelig byggesøknader som vedtas i byggesaksavdelingen eller er unntatt søknad når tiltaket er i samsvar med arealplan Trenger juridisk hjemmelsgrunnlag som er forankret i vedtatt plan. Trenger bestemmelser med skal/eller må, siden formulering som kan/ eller børsvekker vedtaksgrunnlaget.

12 1 Kulturmiljø, bylandskap, bystruktur og terreng 12 12-2 2 Eksisterende bebyggelse bevaring Rådmannens kommenterer på det som får størst konsekvenser. Venstre har beholdt rådmannens struktur med noen endringer Høyre har strøket strukturen og satt inn en bestemmelse fra planens hovedintensjon om bevaring av den gamle trehusbyen fra 17-1800 1800- tallet Rådmannen har i 12 differensiert verneverdiene i bestemmelsene for bebyggelse oppført før og etter 1950. Høyre har i alle bestemmelsene satt grensen til 1900 for spesielle vernehensyn Vernestatusen for verneverdig bebyggelse oppført etter 1900 er fjernet

Konsekvenser av partienes endringer: 12-2 Riveforbud Forslagene fra partiene har endret på riveforbudet. Venstre opprettholder riveforbudet, men ved unntak skal dette avklares gjennom detaljregulering. Høyre har fjernet hele riveforbudet.

Kombinasjonen av manglende riveforbudog og ikke vernestatus for verneverdig bebyggelse oppført etter 1900 kan få store konsekvenser for Drøbaks verneområde.

Forslag om at verneverdige bygninger oppført etter 1900 ikke får spesiell vernstatus, vernstatus, samtidig som riveforbudet fjernes ( jf 1 og 12)

Verdifulle trebygninger etter 1900

For bestemmelser som gjelder bevaring, vedlikehold og utskifting av bygningsdeler på verneverdig bebyggelse Bevaring er at opprinnelig og autentisk materiale ikke kan skiftes ut til fordel for gode kopier så lenge de eldre bygningsdelene fungerer. Antikvarisk prinsipp er: vedlikehold før istandsetting istandsetting før utskifting

Antikvarisk prinsipp for eldre og opprinnelige vinduer: vedlikehold før istandsetting, istandsetting før utskifting

om gjenoppbygging ved brann Ved brann skal kulturminner med særskilt høy verneverdi kunne gjenoppføres som kopi. Vi tenker på bygninger som er nærmest ikonbygninger i Drøbak, identitetsskapende, og i bruk for allmenheten. Dette gjelder svært få bygninger.

Eksterne uttalelser innenfor hensynssone bevaring og NB område Fylkeskommunen skali følge gjeldende fylkesdelplan «Spor for fremtid» 2007-2018, uttale seg om plan-og byggesaker som berører regionale og nasjonale interesser og verdier. Fylkeskommunen er innsigelsesmyndighet. Riksantikvaren er innsigelsesmyndighet om fylket ikke fremmer innsigelse når nasjonale interesser og verdier trues og/eller ødelegges.

Veien videre Utsatt i to møterunder Ikke satt på sakskartet i førstkommende HMPB, men ettersendes sammen med pdf av dagens presentasjoner Videre Behandling: Utsettelse Sendes tilbake til rådmannen med klar bestilling. Rådmannen justerer før ny politisk behandling. Vedtak om offentlig ettersyn: ett eller flere alternativer sendes på høring.

Veien videre Høring og offentlig ettersyn Romslig høringsfrist og et eller flere informasjonsmøter Alle inviteres til å komme med innspill til det HMPB har vedtatt å sende på høring. Regionale myndigheter har innsigelsesrett innenfor sitt ansvarsområde - Fylkeskommune og riksantikvar - Fylkesmannen, SVV, direktorater