ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 12 juni 2010 Takk til 4000 ansatte STs strategi 2008 2010: 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. Direktør Arne Rui var klar i talen da han oppsummerte for et samlet lederkorps: At han er fornøyd med utviklingen i Sykehuset Telemark det siste året. ST ligger med de laveste ventetidene både for psykiatri og somatikk i Helse Sør Øst. Og på grunn av god drift, blir det nå mulig å investere for ti-talls millioner i bygningsmessig opprustning og i viktig medisinsk-teknisk utstyr. Nå er det avsatt 3 mill til ansatte. 3. Utvide det medisinske tilbudet. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Lavest ventetid i HSØ Sykehuset Telemark har nå de laveste ventetidene i Helse Sør Øst. Det gjelder både for psykiatri og somatikk. Les mer på side seks: Arne Rui overrasket på det siste ledermøtet før sommerferien: Det er nemlig satt av tre millioner som går uavkorta til velferdstiltak til STs 4000 ansatte. Den eneste betingelsen er at pengene går til noe de ansatte har kommet fram til i felleskap i den enkelte enhet: -Jeg hører stadig rundt om på sykehuset: Ser ledelsen oss? Setter ledelsen pris på oss som jobber på gulvet og faktisk drive dette sykehuset? Ja - vi setter pris på den jobben som gjøres og som fører til at sykehuset går så godt på mange områder. Derfor er det satt av tre millioner i velferdsmidler, sa Rui før applausen brøt løs. Side 8 Pustehullet er åpnet! 36 mill til investering Nye ST -fikk leder-ja ST har åpnet pustehullet- et tilbud om trening for kreftpasientene. Side7 Nå er 36.5 millioner fordelt til nyinvesteringer på ST.Les mer på.side 7. To prosjekter på Rjukan og Notodden fikk ja fra STs ledergruppe. Les side 3:
Gladnyhet til eldre nyresyke Kristian Heldal står bak forskning som bør vekke interesse i forkant av eldrebølgen som snart vil gi dramatisk økt behov for dialysebehandling og nyretransplantasjoner: Selv de som har passert 70 vil få flere leveår med ny nyre i forhold til å gå i dialyse. Gladnyheten i en situasjon der det er mangel på nyrer er at nyrer fra donorer over 75 -kan vurderes brukt på eldre pasienter. Også myndighetene som bekymrer seg over kostnadene for rådyr dialysebehandling bør kaste seg over forsksningsrapportene til den 44 år gamle nyrespesialisten som har jobbet på nyrehormonseksjonen i Skien siden 2002. 28. mai forsvarte han med imponerende resultat sin avhandling Kidney transplantation in the elderly. Overlegen har lagt mye arbeid i de fire forskningsartiklene som er basert på et unikt materiale fra det nasjonale nyreregisteret. Heldal har med støtte både fra ST og Helse Sør Øst forsket på halv tid på et materiale fra Rikshospitalets journaler siden våren 2007. Mangel på nyredonorer Nyrespesialisten har tatt utgangspunkt i at samtidig som stadig flere eldre utvikler kronisk nyresvikt og får behov for dialyse eller nyretransplantasjon, så er det på verdensbasis stor mangel på nyredonorer. I Norge er situasjonen noe bedre, men også her bygger det seg opp et behov for flere donorer. Dette er en kjensgjerning som har ført til at mange nyrepasienter har vært nødt til å gå i dialyse i år etter år, selv om det er allment akseptert at nyretransplantasjon både gir bedre livskvalitet og livslengde. Fordi vi i Norge sammenlignet med resten av verden opp til nå har hatt relativt korte ventelister for nyretransplantasjon, har man hatt mulighet til også å transplantere et stort antall eldre.det er bakgrunnen for at Heldal har kunnet forske på verdens største enkeltsentermateriale over nyretransplanterte over 70 år! Kristian Heldal har gjort forskning som viser at også eldre pasienter vil tjene leveår på å få transplantert en nyre framfor å gå i dialyse. Forskning fra unikt materiale I hovedstudien gikk Heldal gjennom journalene til 286 dialysepasienter som var over 70 år da de startet dialysebehandling i perioden 1990-2005. Alle sto på venteliste for nyretransplantasjon. Tidligere forskning har vist at transplantasjon gir flere leveår enn dialyse for yngre pasienter. Målet med Heldals studie var å få avklart om det samme gjelder også for eldre - de over 70 år: - Det vi avdekket var at de siste ti årene har overlevelsesprosenten blant de som har fått nyretransplantasjon i alderen 70 og oppover økt betydelig. Vår studie konkluderer med at operasjon gir høyere overlevelse enn dialyse også for eldre mennesker, forklarer Heldal. Han avdekket også at nye medikamenter som ble tatt i bruk i år 2000 for å hindre at kroppen avviser den transplanterte nyren, ser ut til å ha ført til betydelig bedre overlevelse etter nyretransplantasjon for de eldre. Når det nå er dokumentert at de over 70 tjener leveår på operasjon framfor å gå i dialyse, melder et annet viktig spørsmål seg: Hvordan skal Norge sikre seg flere nyredonorer? I dag er det mangel på nyrer som eldrebølgen bare vil forsterke. Gamle nyrer kan godt brukes Også det nøkkelspørsmålet har Heldal og hans med-forfattere deriblant STs Martin Veel Svendsen kastet forskningsmessig lys over. Vi har undersøkt hvordan det går med pasienten når nyredonoren er over 75 år. Her har det vært lite forskning tidligere. Konklusjonen er at nyrer fra donorer over 75 fungerer ganske bra. På den bakgrunn mener jeg man bør vurdere å bruke nyrer fra så gamle donorer for å møte behovet hos eldre nyrepasienter som ønsker å få utført en nyretransplantasjon. Hvis vi holder oss til den grensen ved 60 år som har vært benyttet ved mange utenlandske transplantasjonssentre, så mister vi mange nyrer, påpeker Heldal. Får flere leveår I tillegg til at pasientene får flere leveår etter en transplantasjon, kan også myndighetene som er bekymret over at et økende antall dialysepasienter er svært kostnadsdrivende, ha interesse for forskningsmaterialet. Utgiftene for en dialysepasient ligger på rundt en halv million kroner årlig mot 60-70.000 for en som er så heldig å få en ny nyre. 2
Ja til Notodden og Rjukan Notodden og Rjukan sykehus fikk ja fra ST sledergruppe til sine to prosjekter. De går på å utnytte felles sengeressurs er og sammenslåtte enheter på Notodden og utnytting av felles sengeressurser på Rjukan. Konkret betyr dette at Notodden skal slå sammen medisinsk og kirurgisk sengepost. De to enhetene skal samlokaliseres under en felles leder i 3.etasjen. Men det kan tidligst skje når ombygningen er ferdig en gang etter planen i februar 2011. Forprosjektene ble godkjent i ledergruppa den 10. mai. På Notodden skal nåværende dagavdelingen flyttes fra 3.etasje til 2.etasje og kirurgisk enhet flyttes opp i 3.etasje. Sammenslåingen skal gi en innsparing som tilsvarer fire årsverk. Det er mulig fordi det nå blir enklere å takle pasient-svingninger ved å benytte personalet mer på tvers -slik at det blir mindre innleie av vikarer og ekstrapersonell. Løsningen skal både sikre god pasientbehandling samtidig som den åpner for å få flere enerom med bad. I planen ligger det også etablering Fysioterapeut Cathrine de Groot har et uvanlig sterkt engasjement for å få gamle mennesker til å trene. Hun vetogså ut fra egen forskning at trening forebygger fallskader, isolasjon og depresjon og den dårlige spiralen på tampen av livet som kan ende med en for tidlig død. Nå har fysioterapeuten tatt en mastergrad på hva som motiverer eldre til å trene.. Geriatriske pasienter-motivasjonfaktorer og barrierer til å delta i trening for å forebygge fall, heter mastergradsrapporten som hun nå har fått antatt som forskningsartikkel i Scandinavian Journal of Occupational Therapy.I halvannet år nå har hun jobbet for å få en mastergrad i klinisk helse ved Høgskolen i Buskerud. -Det jeg fant ut gjennom intervjuer av ti eldre i alderen 71 til 91 år, var at den sterkeste motivasjonsfaktoren for å trene Arkivbilder fra Rjukan sykehus og fra en gjeng Notodden-ansatte på FOVA. av et fagtilbud/åtte sengers pasienthotell i 2.etasje. I den nye fellesavdelingen i 3.etasje skal personalet jobbe i grupper som rullerer for at de skal utvikle kompetanse til å ta hånd om både medisinske og kirurgiske pasienter. De totale ombygningsarbeidene er anslått til å koste 20 millioner. Men med trangt investeringsbudsjett blir det fem millioner til første byggetrinn i denne omgangen. var at de ville klare seg selv. Det handler for dem som for oss andre om å klare seg selv i livet- klare å hente kaffekoppen selv og komme seg på toalettet uten hjelp. Det å klare seg selv er like viktig for selvbildet til eldre som for oss andre, forklarer fysioterapeuten som er i tråd med annen forskning på det feltet. Den faktoren som viste seg som den største barrieren for å komme i gang med trening, var ikke overrraskende skrøpelig helse. En annen nyhet i studien var at de eldre ønsket å trene i grupper som har samme fysiske funksjonsnivå. De ville helst trene med sine likemenn. Hva får eldre til å trene? De Groot ble nysgjerrig på hva som motiverer for trening da hun opplevde et stort frafall i forbindelse med et fallforebyggende prosjekt som hun stod bak Blir rustet for framtida - Vi er veldig fornøyd med vedtaket som jeg tror vil bidra til å gjøre sykehusene våre bedre rustet inn i framtida. Samtidig kan dette være det gode grepet for å møte framtidige krav og forventninger om fleksibilitet og effektivitet. Utfordringen blir å sikre kvaliteten, fortsatt god pasientbehandling og forsvarlig drift, sier klinikksjef Ivar Dahl. Prosjekt felles sengeressurs på Rjukan skal bl.a gi en felles innsparingsgevinst i 2011 på halvannet årsverk ved at pleieressursene kan utnyttes mer på tvers. I planene legges det opp til å få et felles areal mellom medisinsk og kirurgisk vaktrom ved å fjerne veggene mellom eksisterende vaktrom. I tillegg skal arealet for overvåkningsengene slås sammen. Det skal bygges en karnappløsning fra bemanningsbasen inn i overvåkningen som blir en observasjonsbase for overvåkningssengene. Planer for en felles kafe-løsning med dagligstue og venteløsning for pasientene, ble det ikke bevilget midler til i denne runden. Fysioterapeut har tatt doktorgrad i perioden 2007-2009. Hensikten med prosjektet var å undersøke om en spesiell fysisk trening blant eldre, forebygger fall. Studier har vist at trening som øker styrke og balanse hos eldre, reduserer risikoen for fallulykker. For eldre kan et fall utløse en dårlig spiral som fører til lange sykehusopphold, innleggelse på sykehjem og i noen tilfeller også føre til en tidligere død. I Trondheim har de høstet gode erfaringer med fallforebyggende trening. Og de Groots forskningsprosjekt har nå ført til at det drives fallforebyggende trening i de tre Grenlandskommunenene. Cathrine de Groot 3
Starter It-modernisering I dagens ST ligger pasientjournalene fordelt på 6 databaser. Det fører til at legene må sjekke mange sykehus for å få full informasjon om pasienten. I løpet av 2010 skal den tungvinte løsningen avløses av bare to databaser- eller forhåpentligvis bare en. Dette er ett av flere tiltak i en to-trinns strategiplan som skal løfte ST på IKT-sida. I mai vedtok ledergruppa en ny strategiplan for klinisk IKT som staker ut kursen fram til 2015.Bak planen står IKT-enheten i samarbeid med en arbeidsgruppe der alt fra leger til sekretærer og andre nøkkelpersoner i klinikkene har vært med for å sikre at løsningene blir best mulig for de som behandler pasientene. I første fase -fra 2010 og ut 2012 -skal ST bruke noen millioner på å løse de mest akutte utfordringene. Uansett må ST belage seg på å bruke mange ti-talls millioner på IKT de nærmeste årene. Det er helt nødvendig for å kunne fungere Innen 2015 må ST investere mange titalls millioner for å komme over på den løsningen som kan komme til å avløse dagens elektroniske pasientjournal. Nå satser ST i likhet med Oslo Universitetssykehus på det Harald Strøm tror blir framtidas løsning. Den åpner for mer skreddersydde dataløsninger for fagfolkene. Hvis ST skulle velge Dips- en elektronisk pasientjournal som resten av Helse Sør Øst-minus Oslo- har satset på- ville det trolig koste i overkant av 100 millioner kroner.men ST ønsker ikke ukritisk å bruke så mye penger på Dips fordi man vurderer løsningen som for dyr i forhold til nytteverdien av en så stor investering. I den nye strategiplanen har ST valgt bort de store pasientjournalløsningene Dips og Infomedix. Vi har tidligere vært langt framme når det gjelder å ta i bruk nye IKT-løsninger i pasientbehandlingen. Hvis ledelsen bekrefter beslutningen når en ny forprosjektrapport foreligger til høsten, 4 godt innen nye rammer der fem sykehus nå skal samarbeide tett i Telemark. I dag gjør ulike dataløsninger og databaser det tungvint å jobbe på tvers. Må ta en stor IKT-ryddesjau... Heller ikke i forhold til resten av Helse Sør Øst, er løsningene slik de bør være. ST må derfor bruke store ressurser for å oppfylle nasjonale og Helse Sør-Østkrav på IKT-sida. Gjennom det nasjonale Meldingsløftet skal kommunikasjonen mellom sykehus og fastleger/kommunehelsetjenesten- og mot andre sykehus i Helse Sør Øst, bli bedre. Dette går på enklere kommunikasjon elektronisk både når det gjelder rekvisisjoner, henvisninger, laboratorie- og røntgensvar. Men allerede i år skal de 6 databasene til sykehusene i Telemark reduseres til to - eller i beste fall bare en. Det betyr bl.a at en lege som vil vite sykehistorien til en pasient, kan nøye seg med å sjekke i en eller to journaler. Det blir tryggere for pasienten og enklere for leger og andre helsearbeidere. Men det ligger en stor vil ST sammen med Oslo universitetssykehus igjen bli en spydspiss innenfor IKT i helse-norge, tror IKT-sjef Harald Strøm. Satser på skreddersydd IKT Tjenesteorientert arkitektur heter teknologien bak de nye løsningene. Nå er det få produkter som støtter den nye teknologien.-men vi ser en tydelig trendspesielt internasjonalt- på at nye løsninger utvikles etter disse prinsippene.bedre funksjonalitet, større fleksibilitet,enklere drift og dermed også lavere pris er hovedargumentene for satsingen. I tillegg vil dette sannsynligvis gi økt konkurranse mellom leverandørene, lyder IKT-sjefens begrunnelse for det strategiske vegvalget:- Vi ønsker i samarbeid med norske og internasjonale selskaper, og i allianse med Helse Sør Øst og Oslo Universitetssykehus å delta i utviklingen av nye løsninger på utvalgte områder. I praksis innebærer den nye teknologien at man har en generell kjernejournal, men der det er Arkivbilde :Nå må ST bruke millioner på å utvikle gode IKT-løsninger... jobb forut for å få særlig akterutseilte IKT-løsninger i psykiatrien opp på et nivå som tilfredsstiller dagens nasjonale krav. I løpet av 2011 skal ST over på samme dataplattform som de andre sykehusene i Helse Sør Øst. I dag har f. eks Rjukan og Notodden en plattform - og resten av ST en annen. Det skaper praktiske problemer i samhandlingen på tvers som vil bli borte når alle fungerer på samme plattform. ST må satse ti-talls millioner på IKT-løft åpning for å anskaffe funksjoner tilpasset ulike spesialiteters behov innen f. eks nevrologi, rus, ortopedi, pediatri etc. For en lege eller sykepleier vil skjermbildet på PCen bli skreddersydd med de programmene de har bruk for i sin hverdag. Dette betyr større fokus på hvilke programmer som er mest nyttig for de ulike faggruppene. Gjennom dette systemet kan du også nøye deg med en innlogging, forklarer IKT-sjefen. Harald Strøm: ST må ta et nytt IKT-løft
Trening til kreftrammede Det var raust med blomster, gaver og takksigelser da det nye treningstilbudet til kreftpasientene- Pusterommet - ble offisielt åpnet 7.juni. Snorklippingen sørget kreftpasient Ingrid Rønningen og maratondronningen Grethe Waitz for. -Det å være kreftpasient kan by på noen bratte utforbakker. Da kan Pusterommet være et sted å trene seg opp igjen og få litt ny energi. Vi gleder oss til å ta rommet i bruk. Det sa Ingrid Rønningen som på vegne av de andre kreftpasientene takket ildsjelene på ST- fysioterapeut Elisabeth Oredalen og seksjonsleder Gro Aasland og andre som har bidratt for innsatsen som nå har ført til at ST er det 3. sykehuset i Norge som åpner et slikt treningstilbud for kreftpasienter. Honnør til ildsjelene De to fikk honnør som ildsjeler både fra ST-direktør Arne Rui og skryt fra Helle Aanesen- i stiftelsen Aktiv mot kreft: Det var en god søknad og entusiasmen deres som førte til at stiftelsen før jul ifjor bevilget 3.2 millioner til et pusterom også i Skien. -Jeg er glad for at ST nå har fått et mønsterpusterom, sa Helle Aanesen som ga både ledelsen på ST og andre faggrup- Pusterommet for trening av kreftpasienter som ble åpnet med stor virak, fikk en ekstrapresang med på kjøpet. ST-direktøren lovte i vitners nærvær at den stillingsressursen som er finansiert ut 2012 av Aktiv mot kreft, skal få midler også etter den tid. -Det må ildsjeler til som går utenom de vanlige byråkratiske vegene, hvis det skal bli resultater som dette, sa en stolt Arne Rui som på strak arm lovte driftsmidler til stillingen også etter at finansieringen fra Aktiv mot kreft, tar slutt.det var seksjonsleder Gro Aasland som åpnet seansen med å fortelle den eventyrlige historien fra de fikk ideen om å prøve å kopiere det første pusterommet som ble åpnet på Ullevål Elisabeth Oredalen fi kk både tilskuere og brukerne til å trimme. Grete Waitz åpnet det nye fl otte tilbudet til kreftpasientene sammen med Ingrid Rønningen. per skryt for en flott prosess og samhandling på tvers for å realisere vyene. Nytt utstyr og utvida tilbud Underetasjen på Moflata er siden januar i år pusset opp for 0.8 millioner og utstyrt med nye møbler i et eget hvilerom for kreftpasientene. Treningsrommet har fått nytt avansert treningsutstyr, musikkanlegg og er dekorert med flotte naturbilder. Sammen med kunstnerisk utsmykning og oppussing også i korridoren utenfor, har det forvandlet nedslitte og triste betonglokaler til lyse og hyggelige rom å trene og slappe av i for en pasientgruppe som trenger nettopp det.i tillegg til millionene sykehus til de nå har fått anlegg nr tre i landet. Det var stille i rommet da maratonlegenden Grethe Waitz fortalte om egne erfaringer som førte til stiftelsen Aktiv mot kreft som STs kreftpasienter nå nyter godt av. Da Waitz fikk kreft for fem år siden, fikk hun beskjed om å hvile mest mulig.men det passet løperdronningen dårlig: -Trening ga meg livet tilbake -Det er tøft å leve med kreft. Men først etter at jeg begynte å trene, følte jeg at jeg fikk livet tilbake. Det å trene er bra for alle syke-også for kreftpasienter, oppsummerte Norges største maraton-ener noensinne. I dag er det anerkjent at fysisk aktivitet gir færre bivirkninger av betaler stiftelsen tilsvarende en stilling ut 2012. De midlene skal nyttes ikke bare til en fysioterapeut i 50-60 prosent stilling, en sykepleier i 20 prosent jobb pluss innleie av konsulenter: -Kreftpasientene får nå en møteplass der de kan drive ulike former for fysisk trening. Her vil de også få kurs i stressmestring, kosthold og lære om egne sosiale rettigheter, sa Aasland. Elisabeth Oredalen satte et minneverdig punktum da hun fikk både kreftpasienter og et 30-talls frammøtte til å danse og trene entusiastisk til heftige rytmer fra stereoanlegget. Rui lovte driftsmidler på åpningen medisinering og behandling pluss bedre livskvalitet- også for kreftpasienter. Gro Aasland takket de frammøtte kreftpasientene for støtten og motivasjonen de har gitt undervegs i maratonløpet mot det nye tilbudet. Arne Rui lovte driftsmidler på strak arm til Gro Aasland under åpningen.
ST med lavest ventetid Sykehuset Telemark kommer i april ut med lavest ventetid av alle tidligere sentralsykehus i Helse Sør Øst.Det gjelder både for psykiatriske og somatiske sykehus. Samtidig ligger ST ved utgangen av 2009 fortsatt høgt på gjennomsnittlig liggetid. De sterke ventelistetallene som klinikkene har æren for, er det økonomikonsulent Paul Husom som bidrar med. Han har funnet fram til flere interessante tall som sier noe om driften ved Sykehuset Telemark. 53 dagers ventetid er lavest Den gjennomsnittlige ventetida for STsomatikken ved utgangen av april var 53 dager. Det er klart bedre enn noen andre sammenlignbare sykehus i Helse Sør Øst som utgjør halve Helse Norge. Sammenlignbare helseforetak som f. eks SiV og Sykehuset Sørlandet lå på 115 og 111 dager, mens Vestre Viken kom ut med en gjennomsnittlig ventetid på 114 Bedriftshelsetjenesten på ST er nå endelig sertifisert som godkjent bedriftshelsetjeneste.-vi fikk bekreftelsen fra Arbeidstilsynet den 10. mai, fastslår Eva Jupskås. De 15 ansatte dekker bedriftshelsetjenestene for 13000 ansatte i fire fylker. Og selvsagt var BHT-lederen fornøyd da det viktige brevet kom som bekrefter at bedriftshelsetjenesten har den kompetansen som skal til for å være en offentlig godkjent tjenesteleverandør på HMS-feltet. Arkivbilde fra ansatte på Notodden- BUPs lokaler på Notodden og Rjukan sykehus. Det siste halvåret er ventelistene blitt betydelig kortere på ST i øvre Telemark dager for sine pasienter. Blant sykehus som lå nærmere ST i den riktige enden Fortsatt høg liggetid av skalaen, var f. eks Innlandet som lå Når det gjelder gjennomsnittlig liggetid nede på 57 dager i snitt, mens f. eks Østfold hadde 69 som ventelistetall ved ut- fra f. eks 5.3 døgn i 2005 til 4.5 døgn i på ST så har den de siste årene gått ned gangen av april. 2009. Her ligger bare SiV over oss med Også når det gjelder ventetid for psykiatriske pasienter skårer ST best i snitt ved det sykehus med henholdsvis 3.8 og 3.9 4.6 døgn. Lavest ligger Østfold og Sørlan- utgangen av april i Helse Sør Øst-sammenheng. Mens gjennomsnittspasienten siste årene er at de fleste sykehusene har liggedøgn i gjennomsnitt. - Tendensen de på ST ventet 48 dager, lå Vestre Viken liggedøgntall som går nedover, konstaterer Paul Husom. ST har lenge vært blant på 52 dager mens Sørlandet kom på 3.plass med 53 dager. PiV opererer med sykehusene som har hatt høgest tall når en gjennomsnittlig ventetid på 66 dager, det gjelder gjennomsnittlige liggedøgn. mens Østfold lå på 64 og Oslo universitetssykehus på 71 dager. ST og SiV har nå en sertifisert BHT Bred fagkompetanse I praksis innebærer det at de har fagkompetanse innenfor felt som yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og innenfor fagfeltet arbeidsmedisin/helse. I tillegg kan og skal vi drive rådgiving i forhold til systematisk HMS-arbeid, legger Jupskås til.den offisielle godkjenningen betyr at BHT ST i dag er en av tre bedriftshelsetjenester i Telemark som har den offisielle sertifiseringen for å levere bedriftshelsetjenester. Det gjør de ikke bare til 9500 sykehusansatte i Vestfold og Telemark, men også til ansatte i Telemark fylkeskommune, Nav Telemark og Sykehuspartner pluss noen bedrifter til. Fra 2010 er alle helseforetak forpliktet til å ha en egen bedriftshelsetjeneste- eller være knyttet opp mot en slik tjeneste. -Hva er utfordringene dere står foran nå? tjenestene som sykehusene skal levere, samt en større bevissthet om sammenhengen mellom forhold i arbeidsmiljøet og tjenesteproduksjon, svarer Jupskås 6 Fler vil ha hjelp med arbeidmiljø -De siste årene har det vært en klar økning i henvendelser der ansatte eller ledere vil ha hjelp til å forbedre det psyko-sosiale arbeidsmiljøet. Det kan handle om alt fra interne konflikter til ønske om å drive utviklingsarbeid for å gjøre arbeidsmiljøet bedre. Jeg tror det henger sammen med økende krav til effektivitet og kvalitet i Eva Jupskås: Nå er STs BHT godkjent
36 investeringsmillioner Ledergruppa på ST fordelte 10.juni en investeringsramme på 36.5 millioner kroner.mest gikk til ombygging i forbindelse med Dagsykehuset Porsgrunn og til medisinsk teknisk utstyr. ST fikk en gladnyhet i mars. Da ga Helse Sør Øst klarsignal for at ST får disponere et overskudd så snart man er trygg på at overskuddet blir reelt.-vi vurderer at det er innenfor en akseptabel risiko å prioritere 36.5 millioner til investeringer i 2010, sier økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen. ST har skaffet egne midler Han er tydelig på at det er resultat av god drift som gjør denne investeringsrunden mulig.det er nå avsatt ti millioner øremerket utviklingen av dagsykehuset Porsgrunn. Den rammen skal dekke både medisinsk teknisk utstyr, bygningsendringer og IKT-investeringer som følge av endringene i Porsgrunn. 10.9 millioner er øremerket investeringer i medisinsk-teknisk utstyr. Seks millioner kan-hvis den blir godkjent-gå til en spennende og tung nysatsing som er et samarbeid mellom Medisin og Medsinsk serviceklinikk som vil løfte ST opp på et topp-nivå i Europa innenfor hjertediagnostikk. Med anskaffelse Ifjor fi kk ST et nytt avansert verktøy for å diagnostisere hjertesyke. Nå har god drift åpnet for litt mer til investeringer bl.a til avansert nytt utstyr på radiologisida av en ny CT som også kan kombinere vanlig CT-undersøkelse av hjertet med hjertescintigrafi, kan fare for hjerteinfarkt eller andre problemer avdekkes raskere og mer effektivt. Kragerø får den gamle CTen... Den gamle CT-maskinen i Skien vil forøvrig bli flyttet for videre drift ved sykehuset i Kragerø der den erstatter en eldre maskin. 4.5 millioner går til å fullføre utskiftning av overvåkningsanleggene ved ST i Skien og 400.000 går til nytt operasjonsbord i Skien.7.5 millioner er avsatt til å ta de viktigste utfordringene på IKT-sida. Det trengs midler for å takle IKT-utfordringer bl.a i psykiatrien som i dag ikke oppfyller lovpålagte krav. ST må også bruke midler på å innfri myndighetenes krav til elektronisk samhandling mellom sykehus og primærhelsetjenesten.i tillegg går 7.5 millioner til bygningsmessige tiltak. Her får klinikk Rjukan-Notodden 5 millioner til fase 1 i forhold til å få til en felles medisinsk-kirurgisk sengepost og til et prosjekt på Rjukan.I Skien er det satt av 1 million for å sikre at de som driver kikkhullskirurgi ikke risikerer strømavbrudd.porsgrunn får 200.000 og Søsterhjemmet på Rjukan får 100.000 til fasadereperasjoner. Psykiatrien i Porsgrunn får 450.000 til nødlysanlegg og 0.5 mill til en skisse for oppgradering av bygg 2. Ny strålesvak avansert røntgenlab De siste årene har ST skiftet ut mye av det gamle røntgenutstyret. Nå er siste del av en ny barnevennlig gjennomlysningslab på plass i Radiologisk seksjon i Skien. -Med den nye labben får vi bildene rett opp på skjermen uten å måtte vente på framkalling. Det er mye mer effektivt og lettvint, konstaterer Camilla Wahlmann Johnsen. Radiografen er fornøyd med det nye apparatet som totalt har kostet fem millioner kroner. Labben har vært i drift siden 2008, men først i vår kom siste del av leveransen som var et tak-og veggstativ som utvider mulighetene for å ta gode bilder av pasientene.- Dette apparatet bruker vi når barn skal tas røntgenbilder av nettopp fordi den avgir så små ståledoser, forteller enhetsleder Ny røntgenlab-f.v: Jørn Otto von Haffenbrädl, Camilla Wahlmann Johnsen og Siri Linheim. Siri Linheim. Enten det er behov for å undersøke skjelettet eller ta bilder som krever kontrastveske så er den nye arbeidshesten på radiologisk seksjon blitt et viktig verktøy i diagnostiseringen av pasientene: To digitale detektorer - Det er mye avansert teknologi i dette apparatet. Gjennomlysningslabben inneholder to digitale detektorer hvor den ene nå er trådløs noe som først har kommet på markedet det siste året. Den trådløse detektoren gjør at vi nå slipper å bruke de gamle bildeplatene som må fremkalles på bilder som blir tatt av f. eks pasienter i seng.slik sparer radiografene tid på hver undersøkelse, forklarer ingeniør Jørn Otto von Haffenbrädl. 7
3 millioner til STansatte Arne Rui overrasket med en uventet gladsak da han talte til sine ledere i det siste utvida ledermøtet: En bevilging på tre millioner kroner som går uavkorta til velferdstiltak for ansatte 3 millioner går til velferd for ST-ansatte annonserte direktør Arne Rui.. ST-direktør Arne Rui fikk spontan applaus etter at han hadde annonsert gladnyheten for et korps av enhetsledere, seksjonsledere og klinikksjefer i konferansesenteret den 10. juni.det var etter at han hadde gitt de 4000 ansatte og lederkorpset mye godord for stadig bedre resultater og innsats Hverdagsgleder...? En fast bidragsyter til humorhjørnet slår nok en gang til med en søt liten historie som forteller hva vi gutta kan vente oss når aldersdemensen tar oss... Tre eldre damer sitter på en benk utenfor et bosenter idet en eldre mann går forbi. En av damene roper til ham: Vi vedder på at vi kan si nøyaktig hvor gammel du er. Høh svarer den gamle gubben, neiggu om dere kan! Visst kan vi vel det, sier den andre damen, dropp buksene, så skal vi si nøyaktig hvor gammel du er! på mange områder. Som takk blir det nå tre millioner i velferdsmidler som fordeles til alle enheter i sykehuset Telemark Før storledermøtet var det uhyre få utenom en liten krets som kjente til den store rett-før-ferien-gavepakken som direktøren hadde satt seg fore å overraske forsamlingen med. Ledelsen verdsetter innsatsen - Jeg hører stadig rundt om på sykehuset: Ser ledelsen oss? Setter ledelsen pris på oss som jobber på gulvet og faktisk driver dette sykehuset? Ja- vi setter pris på den jobben som gjøres rundt om og som fører til at sykehuset nå går så godt på mange områder. Derfor er det nå satt av tre millioner i velferdsmidler som et tegn på at vi mener akkurat det. Det betyr at det er bevilget 1000 kroner pr. årsverk som går til de ulike enhetene. Det eneste vilkåret for bruken av pengene er at det skal brukes til noe felles som man er kommet fram til gjennom en diskusjon blant ledere og ansatte, sa Rui før applausen brøt løs. Irritert over hovmodet til damene, og fast bestemt på at han skal ta geipen på dem, lar han buksene falle. Den tredje damen ber ham om å snu seg rundt og hoppe opp og ned noen ganger. Så kommer det unisont fra alle tre damene: Du er 87 år gammel! Med buksene rundt anklene og med et måpende uttrykk i ansiktet snerrer gubben fram: Hvordan i all verden kunne dere gjette det? De tre damene ler så de hikster, slår seg på knærne og gisper fram: Vi var i bursdagen din i går! Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Rose til Jørn Hafredal & hans lille gjeng.. En av mange som ble spesielt trukket fram under åpningen av det nye treningstilbudet i kjelleren på Moflata var Jørn Hafredal og hans lille gjeng i enhet for drift og vedlikehold. De får nå en liten ST-nytt-rose-ettersom de ikke var på åpningen: -De fortjener en rose for innsatsen helt fra oppussingen startet.de har ytt en fantastisk service hele vegen.alt har gått på skinner etter planen, oppsummerer en imponert seksjonsleder Gro Aasland som så lokalene forvandle seg fra en trist nedslitt betongkjeller til dagens lyse og flotte treningslokaler. Ø-n-h-fikk skryt av ST-direktøren De som jobber på øre-nese-halsseksjonen ville fått røde roser i kinnene om de hadde vært til stede ved storledermøtet 11. juni: Der ga Arne Rui- -STs toppsjef først uttrykk for at han var fornøyd med utviklingen på sykehuset det siste året. Mye går i riktig retning og samarbeidet går stadig bedre, framholdt Rui som ga de 4000 ansette og lederkorpset æren for resultatene. Blant de oppløftende resultatene Rui trakk fram, var den kjensgjerning at ST nå har kortest ventetid i Helse Sør Øst. Så løftet han fram den lille ø-n-h-seksjonen som sammen med lederen Kjell Egil Bakken har klart å få bort det meste av ventelistene gjennom systematisk arbeid etter at seksjonen i mange år har slitt med lange ventelister: -Det har de klart i løpet av rimelig kort tid. Og igjen viser det at det er mulig å gjøre noe med ventelistene, sa en tydelig imponert Arne Rui. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas