Historikk. Bygger på en 300 år gammel tradisjon i Norge. Og etter hvert i historien; Gjensidigestiftelsen etableres og viderefører givertradisjonen

Transkript

1 Oslo 28. mars 2011

2 Hvem er vi? Etablert november 2007 som alminnelig stiftelse Omdannet til finansstiftelse Oppgaver Gavevirksomhet Utøve eierskap i Gjensidige Forsikring ASA Videreføre kundestyring Videreformidle utbytte til Gjensidiges kunder Markedsmessig avkastning på kapitalen 2

3 Historikk Bygger på en 300 år gammel tradisjon i Norge Første bygdebrannkasse startet opp av prest Jens Colstrup, og ble etter hvert Nes Brannkasse Den mest alminnelige innsamlingsmetode på den tid var at den brannlidte sto ved kirkeporten og ba om almisse. Forsikringstanken utviklet seg, og i Søndre og Nordre Land var bl.a. to reformivrige prester med da Lands Prestegjelds Vel ble stiftet i Dette var oppstarten til brannkassene. Sterk nærhet til lokalmiljøene Betaling i korn eller penger Forsikring tar samfunnsansvar Solidaritet og gjensidighet ble satt i system. Brannkassene/forsikringsselskapet deler av overskuddene gikk til forebyggende tiltak i lokalsamfunnet: 2- og 4-mannssprøyter, brannseil, slanger osv. opprettet og drev brannvern helt frem til feierordninger Gjensidigestiftelsen etableres og viderefører givertradisjonen 3 Og etter hvert i historien; Brannbiler Øvelseshengere Røykvarslere og batterier Tryggere skoleveier Utlån av barneseter Kurs for bilførere over 65 år M.m.

4 Gavevirksomheten Stiftelsens gavevirksomhet skal foredle arvesølvet fra tidligere tider. Arvesølvet er definert som arven som ligger i grunntanken til etableringen av den første brannkasse i 1689 av presten Jens Colstrups på Nes i Akershus. Et samfunnsproblem ble identifisert ved at gårdsbruk brant ned til grunnen og løsningen ble innsamling på kirketrappen. Resultatet er et tryggere og sunnere lokalmiljø. Dette skal synliggjøres gjennom gode prosjekt innenfor mestring, holdningsendringer, samhandling og mangfold. Stiftelsens arbeid skal ikke overta det offentliges ansvar. Gavevirksomheten skal aktivt og positivt synliggjøre gode løsninger på samfunnsproblem via enkle løsninger. Det er ikke anledning til å støtte religiøse og/eller politiske formål. 4

5 En ildsjel: En ildsjel er en person som er fylt av iver, begeistring og har drivkraft. De ildsjelene Gjensidigestiftelsen søker har i tillegg et blikk som ser problemer og behov i samfunnet. De ser løsningen og evner å gjøre noe med det. 5

6 Visjon og formål: Visjon: Et tryggere og sunnere Norge Formål: Alle prosjekter skal støtte formål som gagner trygghet og helse Prosjektet må være innenfor formålet Trygghet og Helse, dvs at det bedrer og sikrer hverdagen til folk flest i lokalmiljøene. Tiltakene må være: forebyggende utviklende aktivitetsskapende samfunnsbyggende Vi ønsker delaktighet og engasjement fra søker. Dugnadsinnsats, nytenking og gjennomføringsevne vektlegges. 6

7 Lokalkunnskap - et viktig virkemiddel Fakta om søknadsbehandlingen *Alle søknader skal sendes inn elektronisk. *Årlig søknadsfrist er 15. september og tilbakemelding om avslag/ til søker er medio desember for regionale prosjekter *For å sikre at de beste prosjektene blir innvilget benyttes de tillitsvalgtes lokalkunnskap. Dette skjer gjennom behandling i eierutvalgene i oktober/november. 7

8 Årshjulet Tidsrom: frem til 15 september. - Søknader kommer inn elektronisk via vår nettside på Tidsrom: Ultimo desember Tilbakemelding til søkerne uansett utfall Tidsrom: ultimo september Workshop - sortering av innkomne søknader innenfor/utenfor formål Tidsrom: Medio desember Styrebehandling av nasjonale og regionale søknader Tidsrom: oktober/november Eierutvalget innstiller de beste prosjektene som er innenfor formålet trygghet og helse 8

9 Prosjektinndeling Kampanjer Nasjonale - søknadsfrist Regionale - søknadsfrist

10 Gode prosjekter - hva ser vi etter: * Innovative, nyskapende, gjerne proaktive prosjekt * Forsterker stiftelsens formål * Stadfester stiftelsen som samfunnsaktør * Inspirerende og utviklende * Kommer flere til gode I søknaden er det viktig å få frem hvilke ringvirkninger et prosjekt har og hva prosjektet vil føre til På den måten kvalitetssikres at prosjektene som blir valgt ut er de beste og bidrar til Et tryggere og sunnere Norge 10

11 Svømmeaksjon 2011 Norges Svømmeforbund fikk i 2010 innvilget fordelt over 3 år 11

12 MOT Innvilget over 3 år Brev fra ungdom: Kjære MOT De siste årene har jeg begynt å stole mer på meg selv. Jeg har blitt bedre kjent med folk jeg ikke kjente så godt fra før av. Målet mitt er fortsatt å bli enda mer selvsikker, men også å realisere drømmene mine. For å nå dit jeg vil/ må jeg nok jobbe hardt, men det kommer forhåpentligvis noe godt ut av det. Det bra med MOT er at de har så mye bra å si og formidle. Virkelig noe viktig å ta med seg resten av livet. Det viktigste MOT har lært meg vil jeg tro er og ikke dømme folk før du virkelig kjenner dem. Jeg tror jeg gjorde dette mer før. Det vi har snakket om i MOT kan vi bruke på mange forskjellige måter, som for eksempel å ikke dømmer folk etter utseende eller førsteinntrykk, men også det å ta egne valg og stå for dem. Jeg har virkelig kost meg i disse timene og lært mye jeg kommer til å ta med meg resten av livet 12

13 Aktiv mot kreft Innvilget Aktiv mot krefts hovedformål er å finansiere trenings- og aktivitetssentre for kreftpasienter. Slike sentre finnes allerede ved Oslo universitetssykehus avd. Ullevål og 'Pusterom' for kreftrammede Om lag 3 millioner av midlene vil gå til et treårig forskningsprosjekt på effekten av trening for kreftrammede. Det aktuelle prosjektet (TAKU-prosjektet) går på tilrettelagt aktivitet for kreftrammede unge. De resterende midlene vil gå til å etablere pusterommene på fem sykehus rundt om i landet. Pusterommene er aktivitetsrom for kreftpasienter, hvor de kan hente energi gjennom trening, avspenning, samtale eller avkobling. Totalt 8,6 millioner kroner er bevilget stiftelsen. De fem utvalgte sykehusene Det er sykehusene Telemark, Innlandet, Nord-Norge, St. Olav og Stavanger som vil få pusterommene fra Aktiv mot kreft etablert. 13

14 Et godt eksempel på hva prosjekter skal føre til.. Ildsjelen bak Russ uten rus og villmannskjøring : Sissel Tønneberg. Var et lokalt prosjekt som ble landsdekkende 14

15 Gjensidigestiftelsens Årskonferanse 12. april 2011 Påmelding på 15