En case-presentasjon, NAFO seminaret 2010 Preferansebasert opplæring Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Disposisjon Preferansebasert opplæring m/sjekkliste Presentasjon av eleven Preferansekartlegging Bakgrunn for valg av mål Prioriterte opplæringsmål Gjennomgang av sjekklista Baseline Læringsresultater Veien videre 2 Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt samfunn og vår kultur, uavhengig av om man har en funksjonshemming eller ikke Læring skal føre til økt ferdighetsrepertoar.. og til større grad av selvstendighet.. slik at man selv bedre kan ivareta sine personlige ønsker og behov.. og i mindre grad er avhengig av andres kontroll Langsiktig perspektiv Læring krever elevens oppmerksomhet og samarbeid Sammenhengen mellom en læringsoppgave og ferdighetens funksjonalitet i framtid er ofte uklar, både for unge elever og for elever med utviklingsforstyrrelser Noen elever kan nekte å samarbeide i opplæringssituasjonen ved å bli passive, utagerende, selvskadende eller ødelegge utstyr og opplæringsmateriell Personer med utviklingsforstyrrelser.. har ofte mangelfulle samarbeidsferdigheter.. trenger mer tid for å lære nye ferdigheter.. har i svært mange tilfeller kortere oppmerksomhetsspenn enn andre.. trenger derfor en planlagt og strukturert fordeling av pauser og opplæringsøkter spredd ut over større deler av dagen for å oppnå en rimelig grad av likeverd i sitt opplæringstilbud Et godt forhold lærer/elev Læreren er kanskje den viktigste faktoren i elevens opplæringstilbud Etablering av et godt forhold mellom lærer og elev er avgjørende for å gjøre læring attraktivt for eleven Målet er at eleven skal like å samhandle med læreren Dette vil sikre mer effektiv opplæring med raskere læringsresultater 1
Hvordan utvikle et godt forhold? Læreren må bruke tid på å hjelpe eleven til å kunne delta i aktiviteter som eleven liker Gi eleven hjelp til å unngå ubehagelige situasjoner Lær elevens kommunikasjon, det vil si forstå elevens egne uttrykksformer og samtidig selv uttrykke seg på en måte som eleven forstår Hvordan vite hva eleven liker? Spør eleven selv eller noen som kjenner eleven godt om hva som er elevens favorittaktiviteter Observer hva eleven gjør i ustrukturert tid Gi eleven tydelige valg mellom aktiviteter og noter deg hvilke aktiviteter eleven velger Bruk av elevens preferanser ved oppstart av opplæringsøkter under selve opplæringsøkta ved avslutning av opplæringsøkta Elevens egne valg Å la eleven gjøre valg ved oppstart og ved avslutning av ei opplæringsøkt fremmer elevens trivsel og reduserer sannsynligheten for at problematferd skal oppstå under opplæring. For noen elever er det å velge i seg selv en attraktiv aktivitet. Vær obs på at noen elever ikke liker å velge. Vurderinger knyttet til state Er det tider på dagen der eleven er mer ukonsentrert, for eksempel på slutten av dagen? Er det medisinske forhold som i perioder spiller inn, for eksempel epilepsi? Har eleven store dagsformsvingninger som har betydning for oppmerksomhet og læringssituasjoner? Sjekkliste Sjekkliste for preferansebasert læring.doc 2
Presentasjon av eleven Diagnoser: Autisme og utviklingshemming Forståelsesvansker Kommunikasjon fra eleven til andre Utfordrende atferd Vegring mot alt som er nytt Eksempler på problematikken Preferansekartlegging Mars 2009. Resultat: Druer, potetgull og surt godteri Forflytninger Velge fra et større utvalg Gjøre grimaser i speil Kiling og herjing 13 14 Observasjoner underveis Alltid observere hva eleven velger i naturlige situasjoner Eksempler på preferanser som er observert gjennom året: Snurre på alt som kan snurres Innpakket paprika i plast, se på farge og reflekser Karnevalsutstyr 15 Ny preferansekartlegging April 2010. Resultat: Center-sjokolade, salt sild og gelegodteri. Fargerik geleaktig ball, lavatimeglass og ball med blinkende lys. Druer og potetgull, som var på topp sist, ble også valgt, men etter ovennevnte. Kiling og gjøre grimaser i speil ble valgt, men sjelden. Forflytte seg og velge fra et større utvalg er fremdeles Hanne Melkstavik attraktivt. og Anne-Grethe Tøssebro Åsveien skole og ressurssenter 16 Bakgrunn for valg av mål Elevens familie består av fire barn og to voksne. Det er ikke plass til alle i familiens bil. Foreldrene ønsker at hele familien skal kunne reise på ferieturer og utflukter sammen. Foreldrene ønsker at eleven skal kunne delta på ulike arenaer sammen med familien sin. Det er høyt prioritert at eleven skal kunne delta på flyreiser. Pr dato er det slik at eleven protesterer høylydt når ukjente arenaer oppsøkes. Prioriterte opplæringsmål Kunne oppholde seg og forflytte seg innendørs og utendørs på ukjente steder sammen med voksen, uten å hyle, hoppe, ligge på gulvet osv Kunne innta et måltid på ukjent sted/overalt Kunne benytte toalett på ukjent sted/overalt Kunne stå i kø ala sikkerhetskontroll 17 18 3
Kunne gjennomføre egenaktiviteter og/eller samhandlingsaktiviteter med samlet varighet på inntil to timer på ukjent sted/overalt Kunne gjennomføre situasjonene nevnt ovenfor sammen med flere personer fra personalgruppa og sammen med familien sin Gjennomgang av sjekklista Pkt I: Bare teammedlemmer gjennomfører treningen, de kjenner eleven godt. Pkt II: Lunsj og ettermiddagsmåltid, ulike steder. Vi bruker de tidspunktene eleven vanligvis spiser for å sikre at han er sulten. Eleven kan velge bord og hvilken stol han vil sitte på når valgmuligheter er tilgjengelig. 19 20 Pkt III: Alle aktiviteter eleven skal gjennomføre skal være oppgaver han mestrer og liker. Pkt IV: Eleven er glad i mat, og spisesituasjonen er en attraktiv aktivitet. Likevel vil vi presentere noe litt ekstra godt å spise under måltidet, for eksempel druer. Ellers, se pkt III. Pkt V: Aktivitetene avsluttes med valg mellom de mest attraktive preferansene 21 Baseline Baseline er tatt i forhold til måltid og toalett på følgende steder: Base 2, 2 ganger Paviljongen, 2 ganger Personalrommet, 2 ganger Butikksenteret, på benk (bare måltid), 1 gang Butikksenteret, på kafe (bare måltid), 1 gang 22 Baseline oppsummert Eleven klarte å gjennomføre et måltid på alle fem steder som ble prøvd, unntatt en av gangene på paviljongen Eleven klarte å gjennomføre dobesøkpå alle fem steder På kafevalgte han helt klart å sitte ved bordet lengst unna disken, nærmest utgangen. På oppfordring om å sette seg lenger inn i kafeen begynte han å hyle og hoppe, roet seg da han fikk velge bord og stol. Ved en anledning, på paviljongen, var det opptatt på do. Eleven sprang til utgangsdøra, hylte, hoppet, gjorde ferdigtegn. Han klarte å gå på do da det ble ledig, etter ca 5 minutter. (Han mestrer godt å vente på den doen han vanligvis bruker). Det viste seg å være best for eleven å sitte slik at han har oversikt over lokalet. Han bør selv få velge bord og stol, hvis mulig. 23 24 4
Tilstedeværelse av andre Ved to anledninger gikk ca 5 personer ut og inn av lokalet mens eleven spiste Ved en anledning, på kafe, var det ca 15 ukjente personer til stede, hvorav to satt ved nabobordet Ved en anledning, butikksenteret på benk, var det periodevis sterk lyd fra en sirkelsag. Eleven holdt seg for ørene, men spiste ferdig. Dette var et fruktmåltid. Foreløpige resultater på Åsveien Sted Antall Do Lunsj Frukt Puslespill Misnøye ved forflytning Personalrommet 4 4 av4 ja 2 av 2 ja 2 av 2 ja Ok 2av 4 tilfeller Paviljong 1 1 av 1 ja 1av 1 nei Ok Ja Base 2 2 2 av 2 ja 2 av 2 ja Ok Nei Base 3 1 1 av 1 ja 1 av 1 ja OK Nei 25 26 I tillegg har eleven gått på do i kjelleren i en av barneskolens bygninger 3 ganger. Dette gikk fint. Foreløpige resultater utenfor Åsveien Cafe Bagle Sted Antall Do Lunsj Frukt Puslespill Misnøye ved forflytning Sentralstasjonen 2 Nei 1 av 1 nei (hyling) 1 av 1 ja Ok 1 av 2 tilfeller 1 Nei 1 av 1 ja OK Ja Skistua 1 Ja 1 av 1 nei Nei Byåsen Butikksenter Værnes flyplass 1 Ja 1 av 1 ja Nei 1 Ja 1 av 1 ja Ja 27 28 De største utfordringene Foreløpig ser do ut til å være den største utfordringen. Det er bestemte do som er problematiske. I forhold til disse doene viser han sterk misnøye og gjennomfører ikke situasjonen. Han tisser seg heller ut. Vi har foreløpig ikke klart å identifisere hvilke trekk ved disse doene eleven reagerer på. Vi må starte tilvenningsprogrammer på de vanskelige doene. 29 Eleven viser ofte misnøye ved forflytninger (gråt, klynking, hopping). Uttrykkene for misnøye er her ikke særlig sterke. Eleven blir med, til tross for sin misnøye. Det kan bli aktuelt å bruke spiselige forsterkere under forflytninger 30 5
Uforutsette utfordringer Det har plutselig oppstått utfordrende atferd ved personalskifte, spesielt når Hanne kommer. Dette tar, som alltid, tid for eleven. Hva gjør vi? Det blir viktig å raskt involvere flere teammedlemmer i opplegget Bruke prinsipper fra preferansebasert opplæring for å bryte dette mønsteret Hvilke prinsipper? Vi vil spesielt vektlegge prinsipper knyttet til pkt 1, etablere et godt forhold lærer/elev Hanne skal starte alle sine økter med høyt foretrukne aktiviteter, det vil si: Hanne skal servere druer og potetgull Hanne bruker den første halvtimen av økta på enkle automatiserte aktiviteter og aktiviteter fra interessebanken, for eksempel snurrebass eller speil. 31 32 Det skal settes inn faste vikaraktiviteter, slik at de mest attraktive aktivitetene ikke benyttes unødvendig, men at de kan knyttes sterkere opp til opplæringen. Resultat av tiltak Etter at Hanne presenterte spiselig gode hver gang hun kom, sank tidsbruken umiddelbart kraftig. Det har vist seg at tiltak 2, bruk av godt automatiserte ferdigheter den første halvtimen, ikke er nødvendig. Eleven er raskt klar for å gå videre på vanlig dagsplan. Tiltak startet uke 14. 33 34 Resultat av tiltak Uke Da Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke16 Uke 17 Tidsbruk 2 timer og 33 min. 50 min. 1 time og 20 min. Ferie 3 min. og 15 sek. 1 min. og 30 sek. 2 min. og50 sek. 5 min. og 45 sek. Veien videre, måltid og do Eleven skal gjennomføre sine måltider på arenaer utenfor egen base. Det er foreløpig kun teammedlemmer som utfører dette. (Pkt 1 sjekkliste) Det innføres stadig nye arenaer, for eksempel: Kafe Havstein bydelshus, kafeer i Trondheim sentrum, andre aktuelle spisesteder. Det startes tilvenning til vanskelige do. 35 36 6
Veien videre, div aktiviteter Det lages en oversikt over egenaktiviteter som lett kan medbringes til ulike arenaer, og som man uten problem får med gjennom en sikkerhetskontroll. Materialet må få plass i en liten veske eller ryggsekk. Tidsbruken trappes gradvis opp. Pr dato klarer han fint en halv time med måltid, do og et puslespill. Det gjennomføres maksimal variasjon mellom arenaer, ut fra elevens mestring. 37 Veien videre, div aktiviteter Sekken med egenaktiviteter skal inneholde materiale som er godt kjent for eleven og som han ser ut til å like (Pkt 3 og 4 sjekkliste) Egenaktivitetene skal være noe han mestrer godt og kan utføre med stor grad av flyt. (Pkt 3 og 4) Noen av aktivitetene skal være blant elevens største preferanser. Man starter alltid med en slik aktivitet.(pkt 3 og 4) 38 Veien videre, div aktiviteter Hele situasjonen skal illustreres ved en plan som inneholder bilder på en borrelåsremse. Planen inneholder både aktiviteter som den voksne bestemmer og valg mellom spesielt attraktive aktiviteter, måltid og do. Valg vises med valgsymbol på remsa. Dette systemet er eleven godt kjent med og vant til å bruke. (Pkt 3 og 4) Det tilbys jevnlig noe eleven liker spesielt godt, for eksempel frukt. (Pkt 5) Referanse PreferenceBasedTeaching(2005) Reid, D.H. og Green, C.W. 39 40 7