Forankring av leikeressurs som prosjekt 12.12.13 Per-Einar Sæbbe
Konferanse på Lillehammer 7-8.november Leikeressurserfaringer fra Lillehammer og Nannestad Ungdomsskoleguttene Hva er det barnehagen formidler til dem? Innspill, spørsmål og refleksjoner
«Same procedure as last year?»
1/3 AV ALLE UNGDOMSSKOLEGUTTER I LILLEHAMMER SØKTE JOBB SOM LEKERESSURS!
ALTERNATIVER OG LØNN Alternativ 1: 2 ettermiddager i uken i en måned. Kl.15.00 17. 00 8 ganger à 2 timer = 16 timer Lønnen er 1500 kr (2 lekeressurser er på jobb samtidig) Alternativ 2: Vinterferien, Uke 9. 20 timer. Lønnen er 1900 kr Hvordan timene fordeles i løpet av uken blir lekeressursen og veilederen enige om på forhånd (2 lekeressurser er på jobb samtidig) Alternativ 3: Sommerferien, 40 timer fordelt på 2 uker. Lønnen er 3800 kr (Hvilke uker det skal jobbes blir vi enige om) Ved sykdom blir tapte timer tatt igjen ved en passende anledning. Alle timer skal være gjennomført før lønnen utbetales.
Faktiske tall: Kan du tenke deg å jobbe i barnehage en gang i fremtiden? 2009-2010, 16 jobbet. 2011 2012, 16 jobbet 8 stk svarte klart Ja. 7 svarte klart Ja 5 stk svarte Ja i en periode. 5 svarte Ja i en periode 2 stk svarte kanskje, ikke utenkelig. 2 svarte kanskje 1 stk svarte Nei. 2 svarte Nei 2010-2011, 18 jobbet 2012 2013, 47 jobbet 9 svarte klart Ja 20 svarte klart Ja 6 svarte Ja i en periode 20 svarte Ja i en periode/kanskje 3 svarte Nei. 7 svarte Nei
NØKKELEN TIL SUKSESS Få personalet på lag. Begge kjønn. Behandle guttene som voksne /likeverdig personale Bli tatt på alvor. For de fleste er møtet med lekeressursoppgaven det første møtet med arbeidslivet. Attest Positive lærere,som spiller på lag.
Navn: Arbeidstid: Dato: Ansvarlig personale: 1. Hva har du gjort sammen med barna i dag? 2. Hvordan syntes du det gikk? 3. Hvordan har du hatt det i dag? 4. Hva kan vi i barnehagen evt. hjelpe deg med for at du skal komme i gang i lek med barna? 5. Noe du syntes var spesielt vanskelig? 6. Noe du likte spesielt godt? PERSONALET: Positive innspill fra personalet om dagen i dag, gjerne med bilder eller annen dokumentasjon. Avslutte med «det blir spennende neste gang du kommer!»
Rammeplanutvalgets utkast til ny rammeplan for barnehagen Likestilling mellom kjønnene er en stadfestet verdi i det norske samfunnet og skal gjenspeiles i barnehagens dagligliv. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å prøve ut og utvikle interesser og preferanser. Det skal være stort aksept for variasjoner i hva som er kvinnelig og hva som er mannlig. Personalet er forbilder for barna og må forholde seg selvrefleksivt til sine egne valg og preferanser. Barnehagen kan utfordre stereotype forestillinger om kjønnsnormalitet, men skal også anerkjenne tradisjonelle valg og preferanser.
Foretrukne faglige tema for kompetanseutvikling: Barn med spesielle behov IKT i arbeidet i barnehagen Ledelse for styrer og pedagogisk leder Minst behov for omsorg, lek og barns sosiale kompetanse, foreldresamarbeid og likestilling En stor kompetanseundersøkelse, se sammendraget http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter%20og%2 0planer/Kompetansebehov_Barnehage_Rapport2012.pdf
Det finnes grunnleggende to typer mennesker
Hvilket inntrykk vil vi at gutta skal sitte igjen med? Har vi noen form for «opplæring», veiledning eller faglig «kurs»? Tilbakemelding (hver dag eller sluttattest)? Holder vi kontakten med dem? Hva vil vi formidle av kunnskap fra oss til leikeressurs-gutta? Hva har vi kunnskap om? Hva er taus kunnskap? Hva er skjønn?
Kjennetegn ved barnehager av høy, god og lav kvalitet Barnehager med høy kvalitet Barnehager med god kvalitet Barnehager med lav kvalitet God interaksjon og kommunikasjon voksen-barn Klare mål for aktiviteter med utviklingsperspektiv ut fra læreplanens temaer. Læringsfellesskap rikt på materiale, stimuli og utfordringer. Dialog barn - voksen i sentrum Fravær av bevisste planlagte læreprosesser, samt fravær av utfordringer og bevisst utviklingsforståelse i lys av læreplanens intensjoner Læringsfellesskapet preges av at barna leker på egen hånd og får muligheter for å utvikle seg sosialt i barnegrupper. Barneinitierte aktiviteter i fokus Tilbaketrukket, kontrollerende voksenrolle Ikke klare mål for aktiviteter. Enten meget voksenstyrt eller meget barnestyrt. Adskilt voksen og barneaktiviteter Læringsfellesskapet kjennetegnes av å være meget strukturert eller helt ustrukturert. Pedagogisk bevissthet og innsikt i barns intensjoner og forholder seg nysgjerrig til deres interesser og opplevelser. Pedagogisk forståelse som bygger på respekt for barns initiativer og et syn på barn som det «kompetente barn En reaktiv praksis hvor konflikthåndtering tar stor plass. Sheridan, S. (2001): Pedagogical Quality in Pre-School. Göteborg: Göteborg Studies
Ulike praksisformer i barnehagen (Ole Henrik Hansen 2011) En reformpedagogisk En organisert Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på gruppen En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på det enkelte barn En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene
Nei takk! Vi har ikke tid
Kjønnsforskjeller Gutter kommer dårligere ut enn jenter på nesten alle enkeltspørsmål og avgjørende utviklingsområder som sosiale og språklig ferdigheter. Er det noe galt med gutter eller handler dette om de briller vi som voksne har på? Hvilke konsekvenser får disse kjønnsforskjellene for senere skolegang?
Aftenposten 24 februar 2013 De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste, sier Monica Melby- Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (Spesialpedagogikk 02/11). Barn som behersker språket dårligst, har store problemer tre år senere. Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder. Resultatet viser at det ikke er grunn til å tro at barn med svake språkferdigheter vil ta igjen manglende kunnskap på egen hånd. Hun mener derfor barn med svakt språk har behov for aktiv språkstimulering
Erfaringer Hedmark: kommunikasjon voksen barn Jeg møtte meg selv i døren når det gjaldt hvordan jeg kommuniserte med barna, det var litt mange lukkede spørsmål enda jeg trodde at dette var jeg helt bevisst på». Ofte blir jeg opptatt av voksenprat og barna får ikke min oppmerksomhet. Dette må jeg arbeide med slik at kommunikasjonen mellom meg og barna blir til gode samtaler. Observasjonene viste at personalet tok seg tid til å lytte til barna, komme ned på barnas nivå, og gi dem tid til å komme med sine ytringer. Vi voksne trenger å øve oss på å stille åpne spørsmål til de eldste barna. Noen av dem har et godt språk uti fra sin alder. Den voksne beskriver mye hva hun gjør. Navn på sko, kroppsdeler, farger osv. Hun stiller også spørsmål til barnet for å se om han responderer non-verbalt noe han gjør.
Erfaringer Hedmark: gutter og jenter og aktiviteter Vi henvender oss litt ubevisst ulikt til jenter og gutter, eks så søt den var og tøff du er. Vi bruker ofte ulik stemme til ulike kjønn. Jentene har lettere til å få trøst, stakkars deg, mens guttene får beskjed opp igjen. Kanskje tilbyr vi mest jenteaktiviteter, spes innendørs. Dokkekrok, tegning, perler osv. rolige aktiviteter. Vi setter av og til ungene i bås, som for eksempel: Gutter vær stille, hei gutter sitt rolig! Jenter slutt å fnise sånn. Kanskje konklusjonen må bli; at vi voksne i barnehagen fortsatt kan bli flinkere å legge til rette for guttene våre. Spesielt på dette med fysiske utfordringer.
Spørsmål til ettertanke «Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet? og hvilke tiltak er de beste å iverksette?» «Har barnehagen læringsfellesskap som er rike på stimuli og utfordringer for alle barn uansett kjønn, evner og forutsetninger?» «Er de voksne proaktive og tilstede som tydelige og forutsigbare voksne med klare mål ut fra et utviklingsperspektiv for de aktiviteter som legges opp»? Dette handler i stor grad om hvilke»briller vi har på» når vi skal legge til rette for en praksis som setter barnet i fokus ut fra innsikt i deres intensjoner og at vi forholder oss nysgjerrig til deres interesser og opplevelser. Da skapes det dagtilbud med høy grad av pedagogisk bevissthet.
Any intelligent fool can make things bigger and more complex.. It takes a touch of genius and a lot of courage to move in the opposite direction. - A. Einstein
Kierkegaard og kunsten å hjelpe Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, er selv i innbilning, når han mener å kunne hjelpe andre. For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn han, men dog vel først og fremst forstå det, han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min mer-forståelse han slett ikke.
NANNESTAD KOMMUNE Arbeidsprosessen Søknadsprosessen Prosjektdirektiv Mål for prosjektet Milepælplan Statusrapporter Veileder fra HiOA
Todelt organisering av prosjektet 1. Markedsføre barnehagen som attraktiv arbeidsplass for menn. - samarbeid med ungdomskolen 2. Kompetanseheving i personalgruppa. - fokus på lek og likestilling..handler mest om å få opp / bevisstgjøre holdninger hos personalet. Handler ikke om at gutter og jenter skal bli like, men om å gil like muligheter til å bli sett, hørt og til å delta i fellesskapet.
Organisering av lekeressurser «Gutta våre» Logg
Forberedelser Kontakt med ungdomskolen Plakat Fremlegg Søknadskjema Foreldreinfo Intervju og ansettelse
Personalgruppa Personalmøter Informasjon! Kurs Veiledning
HAMMARTUN SKOLE 600 elever 100 ansatte -en GENIAL plass å være 98 barn 16 ansatte, 1 mann i fast stilling
ÅRETTA UNGDOMSSKOLE 45 ANSATTE 370 ELEVER STEINRØYSA BARNEHAGE 70 BARN 17 ANSATTE 5 MENN I FAST STILLING
Smestad Ungdomsskole ca 320 elever Ca 40 årsverk Lundgaardsløkka Barnehage 68 barn 15 årsverk 4 menn i faste stillinger
LIKESTILLING 2014 MÅL 2. Likestilling for fremtiden -Øke bevisstheten om likestilling i barnehage og utdanning. Hva vil regjeringen? at barnehagene og utdanningssektoren skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. å stimulere til mer utradisjonelle utdanningsvalg for jenter og gutter både innenfor videregående opplæring og høyere utdanning. arbeide for å øke andelen menn i barnehagene til 20% jevnere kjønnsbalanse blant studenter i førskolelærer lærer og barnevernutdanningen.
HVA ER EN LEKERESSURS? En lekeressurs kommer til barnehagen og er sammen med barna. Lekeressursen er med barna på deres premisser, men kan også ta initiativ til aktiviteter. Forslag på aktiviteter: Tegning, maling, bygge med lego, musikkstund, fotballskole, ski eller skøyte aktiviteter, lesegrupper m.m Som lekeressurs får guttene en av våre 4 mannlige ansatte som veileder. Sammen med veilederen blir de enige om hva de skal gjøre. Veilederen skal også bidra til at guttene får et innblikk i hva det innebærer å jobbe i barnehage
SØKE-PROSSESSEN Info-møte på skolen i alle trinn Guttene får også skriftlig info og søknadsskjema Det er en søknadsfrist for prosjektet, og søknaden leveres til kontaktlærer. Søknadene behandles i barnehagen av de mannlige ansatte i fellesskap. Guttene som får jobb får ett skriftlig tilbud om jobb.
SKOLEBESØKET Viktig å få lærerne med på lag - personalmøte anbefales. Fordele besøkene Jentene er en fin støttespiller Gang-prat er viktig Søknaden leveres på skolen
Har du noen tanker om hva du vil gjøre sammen med barna i barnehagen? Ha musikkstunder hvor jeg tar med gitar og vi synger. Jeg gjør hva som helst som jeg får beskjed om med glede. Leke pirat. Tegne fra et tema, for eksempel fra et eventyr. Hva som helst, untatt mor, far og unge og dokker Brodere og lage små kosedyr av filt og garn. Jeg er en røver til å bygge lego. Jeg foretrekker det nyskapende og det fysiske Jeg kan gjøre alt fra å leke med dokker til actionman
MØTET MED GUTTA Når alle guttene har fått tilbud om jobb innkalles de til et felles informasjonsmøte i barnehagen Presentasjon av styrer og veiledere, presentasjon av gutta. Omvisning i barnehagen Forventninger/innspill til jobben som skal gjøres Lysbildefremvisning Taushetserklæringer Servering
Hva synes barna? Bra. Dem leker og tøyser. Dem er flinke til å stå på hender. Ungdommene er voksne, men dem er med å leker. Vi pleier å hoppe på ungdommene, det gjør vi ikke med de voksne. Dem er ikke så strenge som de voksne. Ungdommene er bare snille, ikke strenge. Flinke til å leke. Vi leker med biler sammen med dem. Veldig fint når dem jobber her. En gang bygde vi et kjempestort tårn. Kult at de er med og leker. Kanskj e jeg kan bli som han??
Kommentarer fra personalet Ressurs for oss Populære blant barna Noen barn som sjelden er i ro, sitter faktisk i ro i lange stunder sammen med lekeressursen Barna synes det er helt topp Veldig givende for oss. Noen ganger tenker jeg er det sånn man skal gjøre. Dem leker annerledes. Er ofte mer tilstede i leken. Vi blir for voksne noen ganger. Smågutta hos oss elsker dem -Dem suger seg på. Dem er blide og positive,det merkes at dem vil være her. Artig å se dagens ungdom sammen med barn. Ser at dem har omsorg i seg. Er mye fin ungdom.
Hvilket utbytte har gutta hatt? Det har vært interessant å se hva barna gjorde for å få oppmerksomhet, hvordan de tenker og finner frem til løsninger. Jeg føler dette som viktig med tanke på at jeg skal bli far en gang Jeg har lært at jobb ikke alltid behøver å være kjedelig og at det er veldig gøy å jobbe med barn. Funnet ut at det er utrolig moro og lærerikt å jobbe i barnehage. Jeg har erfart at det er kjempestas for ungene å ha en ung gutt som lekekamerat. De synes det er kult med en å herje litt med.
Hvordan har du opplevd kontakten med barna? Veldig bra, det viktigste er at ungene skal føle seg trygge md meg, og det syntes jeg gikk bra. Jeg har opplevd god kontakt mellom meg og barna,- en har sagt at han har operert i øret og magen Det har vært veldig lett,- ble jo forbilder for de så å si med en gang. Gøy,- de gjør mye artige sprell.
Hva har dette prosjektet gitt oss? Bedre samarbeide med ungdomsskolen. Utplassering etc Pryo-dager (praktisk yrkes-orientering) Positivitet i nærmiljøet.