Kystplan Helgeland Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund 11.06.2015 Svein Einar Stuen - seniorrådgiver
Tidligere medvirkning fra Fylkesmannen En serie skriftlige innspill til berørte kommuner / «Kystplan Helgeland» Om betydningen av at planen gir arealavklaring i forhold til verneinteresser og andre bruksinteresser i strandsonen, m.a.o. annen kommunal planlegging. muligheten for tilfredsstillende konsekvensutredning akvakulturnæringen selv hvor kan ulike former tillates, hvor bør det være sikringssoner? Den «funksjonelle» strandsonen som bør ses i sammeheng med sjøen. Om naturmangfoldlovens krav til valg av det alternativet som ut fra hensyn til naturmangfoldet samlet gir det beste samfunnsmessige resultatet. Om metodikk og kunnskapsgrunnlag for KU bl.a. om fjorder der det ikke bør tillates ytterligere oppdrett av laksefisk Møte med styringsgruppa sommeren 2014 Bl.a. «det omvendte planprinsippet» ble diskutert. Stormøte 11. mai 2015.
«Oppfølging» / forslag til KPH De planfaglige innspillene fra FMNO er ikke tatt hensyn til. Planen fremstår som en mulighetsstudie for akvakultur på Helgeland sett i forhold til andre «registrerte verdier og interesser» som det er verdt å ta hensyn til. Det legges ikke opp til KU for det store området som er lagt ut som flerbruksområde for akvakultur i sjø (72 % av sjøarealet er egentlig umulig å forholde seg til). Strandsonen er ikke inkludert. Vesentlige deler av kystområdene er ikke med... Tilfredsstillende vurdering i fht naturmangfoldlovens kap. II mangler.
Forholdet til gjeldende regelverk Plan- og bygningsloven Intensjonen med formålet «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandone» er at underformålene kan kombineres der det er hensiktsmessig, og at også strandsonen skal inkluderes. Det kan neppe være at hele «restarealet» på sjø skal ligge som et uavklart kombinasjonsområde, uavhengig av hva som måtte befinne seg på land. Forskrift om konsekvensutredninger forutsetter at akvakultur utredes der det blir åpnet for dette (jf. eget veiledningsnotat ved forskriftendring i 2009). at det redegjøres for aktuelle alternativer, og at relevante og realistiske alternativ i nødvendig grad utredes. at valgt alternativ begrunnes (akvakultur uten begrensning på det meste av sjøområdene..?). at virkningene av de samla arealbruksendringene for miljø og samfunn vurderes. Hvordan kan kravet til utredning etterkommes? - Fysiske forhold langs Helgelandskysten er svært forskjellig og - konsekvensene av ulike oppdrettsformer vil være svært forskjellig m.h.t. organisk belastning, støy, landskapsvirkning og genetisk forurensning / spredning av lus m.v.
Forholdet til gjeldende regelverk Naturmangfoldloven 7 - Miljørettsprinsippene: prinsippene i 8-12 skal legges til grunn ved offentlig beslutning Vurderingen av prinsippene skal gå fram av beslutningen 8 Kunnskapsgrunnlaget Beslutninger skal «så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger» 9 Føre-var-prinsippet: Beslutninger uten tilstrekkelig kunnskap skal gjøres med sikte på «å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet» 10 Økosystemtilnærming / samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for 11 Kostnadene skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater»
Aktuelle spørsmål Hvordan kan en generell åpning for akvakultur over det meste av Helgeland begrunnes med føre-var-prinsippet er lagt til grunn? Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt.. Hvordan skal samlet belastning kunne vurderes? Hvilke oppdrettsformer kommer hvor? Hva er naturgitte forutsetninger og hva bidrar andre tiltak med? Hvilke andre lokaliseringer kunne vært valgt som også ville gitt et bra samfunnsmessig resultat? Vil kommunene som skal vedta kystsoneplan for sine områder kunne få på bordet en utredning som tilfredsstiller miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven, eller blir de egentlig invitert til å gjøre et ulovlig vedtak? Er det her nok å si at registrerte verdier er tatt hensyn til, og at verneområder og nasjonale laksefjorder er «avsatt»? Hvilke bestemmelser og formål ivaretar områder grunnere enn 20 m der det bl.a. fins ålegrasenger? Gir generelle utredninger et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for en slik åpning for akvakultur?
Aktuelle tema for FMNO FMNO ba i sine innspill om at det ble vist hensyn til verdien av Tosenfjorden, Bindalsfjorden og Velfjorden som viktige vandrings- og oppvekstområder for anadrom laksefisk. Det bør ikke åpnes for ytterligere oppdrett av laksefisk i Tosenfjorden og Bindalsfjorden. Hvorfor er dette området likevel lagt inn som flerbruksområde i sjø- og vassdrag med akvakultur, i tillegg til at eksisterende lokaliteter er vist? Om naturmangfoldlovens krav her skal kunne etterkommes må valgt alternativ kunne begrunnes ut fra miljørettsprinsippene. Hva sier det om kunnskapsgrunnlaget at tareskogen stopper på grensa til Trøndelag? (se kartutsnittet til høyre)
Aktuelle tema for FMNO Vistenfjorden er aktuell for marint vern, og oppdrettsanlegg bør fortrinnsvis lokaliseres andre steder. Eksisterende lokaliteter er lagt inn i planen. Er skjellanleggene fortsatt aktuelle?
Aktuelle tema for FMNO Vefsnfjorden og Ranfjorden er nasjonale laksefjorder. Likevel er det også her lagt inn flerbruksområder for akvakultur. Selv om det i forslaget til bestemmelser går fram at oppdrett ikke er tillatt i nasjonale laksefjorder bør dette gjenspeiles i arealformålet.
Aktuelle tema for FMNO Flyttleier for rein Mange svømmeleier / flyttleier i sjø mangler foreløpig. Manglende kunnskap om marint biologisk mangfold Også i nord stopper tareskog og skjellsand ved grensa mellom Meløy og Rødøy..
Aktuelt for kommunene Hva tilfører det foreliggende forslaget av plangrunnlag? Vil kommunene være tjent med en plan som i prinsippet legger ut det meste av sjøarealet som «uplanlagt»,og som medfører at akvakultur skal styres med konsesjonsbehandling etter akvakulturloven og gi fra seg styringen? Vil kommunene som ansvarlig planmyndighet - være med på å legge dette ut på høring? Vil kommunene her mene at utredningskravene er etterkommet? Fylkesmannen har så langt ikke hatt mulighet til å gå detaljert inn i de store områdene som er lagt ut med åpning for akvakultur. Er det ellers riktig at sektormyndigheter får bevisbyrden for å dokumentere hvor akvakultur ikke bør foregå? Ellers er det tiltakshaver som har ansvaret for å rettferdiggjøre og begrunne områder som legges ut til ulike formål bl.a. på bakgrunn av et arealregnskap som begrunner hvorfor det er nødvendig å ta nye arealressurser i bruk.