Statsbudsjettet t tt t 212 Makroøkonomiske utsikter Statssekretær Roger Schjerva UiB 28.1
The National Debt Clock in midtown Manhattan 2
Renten på statslån kraftig opp Rente på 1-års statsobligasjoner Prosent Kilde: Reuters EcoWin 3
og vil også Italia falle? Aftenposten 4
Kraftig fall i børskurser særlig finansaksjer Kursfall viser redusert tillit til banker i euroområdet Kurser på bankaksjer. Euroområdet. Indeks 6 5 Euro STOXX, bank indeks 6 5 4 4 3 3 2 2 1 1 jul.8 jan.9 jul.9 jan.1 jul.1 jan.11 jul.11 Kilde: Reuters EcoWin 5
Negativt samspill Realøkonomien Lavere vekst gir lavere statsinntekter Redusert kredittilførsel gir lavere økonomisk vekst Økt støttebehov Statsfinanser Banker Tap på statsgjeld, lavere støtteevne 6
Budsjettoverskudd i % av BNP 2 15 27 29 212 1 5-5 -1-15 -2 2 15 1 5-5 -1-15 -2 Japan Irland USA UK Hellas Spania Frankrike Portugal Italia Tyskland 7 Figur 2.2 A
Innstrammingsbehov fra 21 i % av BNP 2 15 1 5-5 -1-15 For å stabilisere gjelden For også å dekke aldringskostnader 2 15 1 5-5 -1-15 -2-2 Hellas Japan Irland USA Portugal UK Spania Frankrike Italia Tyskland Kilde: IMF Fiscal Monitor, sept. 211. 8
Hvem sitter på gjelden? - Innland/utland (rød)? - Sentralbanker (gul og oransje)? Eurolandene låner ikke i egen valuta: - mer utsatt for kapitalflukt og økte lånekostnader - kan ikke finansiere seg med seddelpressen - kan ikke så lett gi likviditetslån idit t lå til banker i trøbbel Kilde: IMF Fiscal Monitor, sept. 211. 9
Nasjonalstatene i ØMU er mer sårbare Eurolandene låner ikke i egen valuta: mer utsatt for kapitalflukt og økte lånekostnader kan ikke finansiere budsjettunderskudd med seddelpressen kan ikke så lett gi likviditetslån til banker i trøbbel Resultat (iflg. De Grauwe): Økt risiko for soliditetskrise En likviditetskrise blir fort en soliditetskrise hvis lånerenten øker til et nivå som ikke kan bæres over tid. Økt risiko for bankkrise To grunner: 1) Bankene sitter normalt på store beholdninger av statspapirer som faller i verdi når staten t får problemer 2) Sentralbankens rolle som lender of last resort vanskeliggjøres Redusert handlingsrom i finanspolitikken Må i større grad ta hensyn til virkninger på lånerenten. Dessuten: Kan ikke bruke ekspansiv pengepolitikk for å motvirke konsolidering i finanspolitikken. 1
Veier ut av uføret på kort sikt Tilstrekkelig likviditet til solvente stater EFSF er blir styrket ved at man kan geare kapitalen. Vil evt. ECB kunne fortsette å kjøpte statspapirer? Styrke bankenes egenkapital Om nødvendig ved myndighetens støtte. Stater kan låne fra EFSF til dette formålet. Tilstrekkelig likviditet til solvente banker ECB har på nytt startet opp med lange likviditetslån. Ble også sikret for greske banker. Fortsatt oppfølging av utsatte land Hellas kan neppe leve med dagens gjeldsnivå nedskrivning nødvendig Irland og Portugal vil kunne klare seg Italia er trolig too big to rescue, men selv om gjelden er høy er underskuddet lite. Italia er på en bærekraftig bane, men ikke hvis renten kommer opp i over 5-6 pst. over tid. Konsolidering uten økonomisk bråstopp Ekspansiv pengepolitikk Ekspansiv finanspolitikk i de best stilte landene? Vekstfremmende strukturtiltak tilt k 11
Kraftig fall i forventningsindikatorer 12
Svekkelse på bred front i internasjonal økonomi 13
Også USA har store utfordringer Bruttonasjonalprodukt USA 28-211. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.28= 1 Arbeidsledighet i USA 25-211 AKU. Prosent av arbeidsstyrken Kilder: Reuters EcoWin og Finansdepartementet 14
Lavere vekst i internasjonal økonomi Anslått vekst i BNP på ulike tidspunkt Prosentvis vekst fra foregående år Euroområdet USA 3 3 3 3 2 2 2 2 1 1 1 1 211 212 211 212 RNB11 NB12 RNB11 NB12 Kilde: Finansdepartementet 15
Offentlig konsum drar ned veksten Gjennomsnittlig årlig vekst. Prosent 5 Sverige 4 Euroområdet 3 Danmark Norge 5 4 3 2 2 1 1-1 1991-1999 2-29 21-212 -1 Figur 2.8B 16
Norsk økonomi går bra - Ledigheten lav -Bankene solide - Drahjelp fra Asia - Oljeinvesteringene øker GNP 28-211. Sesongjustert Q1 28= 1 Aftenposten 17
Norsk økonomi har klart seg bra Ledighet i Norge er lav både i internasjonal og historisk sammenheng Prosent av arbeidsstyrken Fortsatt drahjelp fra oljevirksomheten Investeringer i petroleumssektoren Mrd. 27-kroner 14 14 12 1 8 6 4 2 198 1995 21 12 1 8 6 4 2 Kilder: Reuters EcoWin, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 18
Men vi står overfor utfordringer Konkurranseutsatt sektor er sårbar Husholdningenes gjeld har økt mye Aldringen i befolkningen setter generasjonskontrakten på prøve 19
Konkurranseutsatt sektor er sårbar Relative lønninger i felles valuta 197 21. Avvik fra gjennomsnittet for perioden. Prosent Endring i bytteforhold 2 21. Indeks 2=1 25 25 16 16 I alt 2 2 15 15 Tradisjonelle varer 15 15 14 14 1 1 13 13 5 5 12 12-5 -5 11 11-1 -1 1 1-15 -15 197 198 199 2 21 9 2 22 24 26 28 21 9 Kilder: Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 2
Husholdningenes gjeld har økt mye Husholdningenes gjeld og renteutgifter Prosent av disponibel inntekt Realboligpriser 25 14 3 3 2 12 25 25 15 1 8 2 15 2 15 1 6 4 1 1 5 2 5 5 1978 1986 1994 22 21 1985 199 1995 2 25 21 Gjeldsbelastning (v. akse) Rentebelastning etter skatt (h.akse) Boligpriser/gjennomsnittlig årslønn Boligpriser/KPI Kilder: NEF-Econ, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå. 21
Realboligpriser 22
Aldringen av befolkningen setter generasjonskontrakten på prøve Antall eldre i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder Prosent 6 6 7 Netto overføringer etter alder i 29 1 kroner 7 5 5 6 5 6 5 4 4 4 4 3 3 3 2 3 2 2 2 1 1 1 1 1 1 197 1985 2 215 23 245 26 2 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 23
Utsikter til normal vekst i fastlandsøkonomien 6 5 4 3 2 1-1 -2 Vekst i BNP for Fastlands-Norge Historiske tall og anslag 2 22 24 26 28 21 212 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 Gjennomsnitt siste 4 år Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet -3 24
Et nytt tilbakeslag ute vil påvirke oss Lavere eksport gir lavere aktivitet i konkurranseutsatte næringer Uro i finansmarkedene kan spre seg raskt og også ramme norske banker Lavere oljepris kan dempe investeringsviljen på norsk sokkel 25
Budsjettet for 212 Normalvekst i bruken av oljepenger Underskudd i 125 underkant av 4- prosentbanen 1 Forventet t realavkastning av Statens t pensjonsfond utland og strukturelt underskudd. Mrd. 212-kroner 175 175 Strukturelt underskudd 15 Forslag NB12 4 pst. realavkastning 15 125 1 75 75 5 5 25 25 Kilde: Finansdepartementet 2 22 24 26 28 21 212 214 26
Handlingsrommet i budsjettpolitikken B. Bidrag til endring i handlingsrommet i budsjett-politikken ikk i prosent av verdiskapingen i fast-landsøkonomien. Gjennomsnittlig årlig endring,5,5,4 Økt bruk av oljeinntekter Økte utgifter til alders- og uførepensjon,4 3,3 3,3,2,2,1,1, 21-212 212-225, Figur 3.5 B 27
Forbedringer i skattesystemet Et godt skattesystem er viktig for økonomiens virkemåte. Da kreves det: Brede skattegrunnlag som åpner for lave satser Symmetrisk behandling av inntekter og utgifter Likebehandling av skattytere og selskapsformer Eksempler på systemforbedringer i årets budsjett: Fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter Fjerne lønnsfradraget for enkeltpersonforetak 28
Samhandlingsreformen Målsettingene med samhandlingsreformen: o o o o gjøre tjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne legge til rette for mer effektiv ressursbruk fremme helseforebygging bygge opp tilbud nær der folk bor der dette er kostnadseffektivt og til beste for pasientene Fra 1. januar 212 skal kommunene: o o o betale for utskrivingsklare pasienter i sykehusene finansiere 2 pst. av kostnaden ved spesialisthelsetjenester Bygge opp et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp 29
Noen hovedsatsinger Arbeid Velferd Kommunene Samferdsel Samfunnssikkerhet 3
Les mer på: www.statsbudsjettet.no