Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013

Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger revidert ståstedsanalyse som utgangspunkt for videre lokalt arbeid Synliggjøre helhet og sammenheng

Program for dagen Hva sier forskningen om lokalt arbeid med læreplaner? (Tone Mittet, Udir.) Lokalt arbeid med læreplaner et felles ansvar for elevenes opplæring (Marianne Højdahl, Udir.) Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat (Sven Eirik Nilsen, Udir.) Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet (Trygve Kvithyld, Skrivesenteret) De reviderte læreplanene og veiledningene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag (Ellen Marie Bech og Maria Duus, Udir.) Arbeid med kvalitetsvurdering og revidert Ståstedsanalyse (Svein Erik Fjeld, Udir.)

Hva sier forskningen om lokalt arbeid med læreplaner?

Kunnskap om reformen Evalueringen av Kunnskapsløftet («EvaKL») Spørsmål til Skole-Norge («Bussen») Nasjonale og internasjonale undersøkelser Statistikk System for oppfølging av læreplaner i bruk («SOL»)

Læreplanrelaterte temaer Funn knyttet til følgende temaer belyser implementering av LK06 Lokalt arbeid med læreplaner Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål og vurdering Kjennskap til og bruk av veilednings- og støttemateriell La oss se nærmere på noen av disse!

Funn: Lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplaner en forutsetning for implementering av reformen Har vært en utfordring i praksis Utydelig hva lokalt arbeid med læreplaner skal innebære på ulike nivåer i sektoren Varierende i hvilken grad skoleeier har tatt en aktiv rolle Varierende om det er etablert tilfredsstillende kvalitetssikringssystemer hos skoleeier Utydelige forventninger til roller og ansvar på ulike nivåer i sektoren

Funn: Uklar ansvarsfordeling Ansvar oftest delegert til den enkelte skole I VGO ofte delegert til enkeltlærer Varierende grad av systematikk i det lokale arbeidet med læreplaner Både når det gjelder utarbeiding, gjennomføring, evaluering og oppfølging av arbeidet med læreplanverket Årlig arbeid med læreplaner er vanligst 22 prosent av skolelederne oppgir at arbeidet kun foregikk ved oppstart av reformen Lærebøkene er viktig støtte i opplæringen I større grad enn før reformen?

Funn: Varierende grad av oppfølging Prøveresultater er skoleeiers viktigste informasjonskilde om skolenes arbeid med læreplaner Mange skoleeiere har ikke informasjon om skolenes læreplanarbeid Sjeldent tema i rapportering, dialog og møter mellom skoleleder og skoleeier Større kommuner har mer informasjon om læreplanarbeidet enn de små Flere skoleledere i VGO oppgir at skoleeier i mindre grad følger opp læreplanarbeidet

Funn: Helheten i læreplanverket er i varierende grad ivaretatt Kompetansemål er viktigste element i lokale læreplaner Vurdering er også viktig Under halvparten oppgir at generell del og prinsippene for opplæringen inngår i lokale læreplaner Grunnleggende ferdigheter oppleves som viktige elementer i grunnskolen Betydelig mindre oppmerksomhet på GRF i VGO

Oppfølging fra Udir Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner revideres Tydeliggjøring av roller og ansvar på ulike nivåer Fylkesvise samlinger Skoleeiere og skoleledere som målgruppe Felles nasjonalt tilsyn 2014 Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen som ett tema Undersøker bl.a. rektors ansvar og system Revidert Ståstedsanalyse med lokalt arbeid med læreplaner som tema

Funn: Ulik oppfatning av grunnleggende ferdigheter Stor oppslutning om at grunnleggende ferdigheter er viktig Fokus på GRF gjenspeiles ikke nødvendigvis i opplæringen Ulike oppfatninger av hvordan grunnleggende ferdighetene skal forstås og hva de innebærer Utbredt oppfatning av GRF som elementære ferdigheter som skal mestres på lavere trinn eller knyttet til bestemte fag (spesielt i VGO)

Oppfølging fra Udir Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag med veiledningsmateriell Tydeliggjøre GRF som del av kompetanse i faget Fremheve progresjon i GRF i faget Revidert Elevundersøkelse og revidert Ståstedsanalyse med grunnleggende ferdigheter som temaer Satsing Ungdomstrinn i utvikling grunnleggende ferdigheter i fokus

Funn: Økt fokus på vurdering Tilslutning til prinsippet om kompetansemål Fokuset er endret fra hva som skal gjøres til hva som skal læres mer systematisk opplæring Forskere påpeker at avgrensede læringsmål kombinert med hyppig testing kan føre til fragmentering av læringsarbeidet Strategien Vurdering for læring er positivt mottatt Fokus på vurdering gir god oversikt over elevens kompetanse Fare for overflatelæring ved for smalt fokus Skoleeiere oppfattes som pådrivere i utviklingsarbeidet

Oppfølging fra Udir Tydeliggjøre hva kompetanse og progresjon innebærer for å sikre bred tilnærming til kompetanse i fag I veiledning i lokalt arbeid med læreplaner På samlinger for Vurdering for læring, Fylkesmenn og Eksamensnemder På fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner Videreføring av satsingen Vurdering for læring Synliggjøre sammenhengen mellom lokalt læreplanarbeid, underveis- og sluttvurdering og læring

Funn: Varierende kjennskap til og bruk av støttemateriell Veilednings- og støttemateriell til læreplaner er i varierende grad kjent og brukt Et mindretall oppgir å kjenne til materiellet Nasjonale sentre er i varierende grad benyttet som ressurs De som har benyttet sentrene er fornøyde! Kontakt med andre skoleledere er vanligste støtte i lokalt arbeid med læreplaner Mer veiledning, støtte og informasjon fra skoleeier i store enn i små kommuner

Oppfølging fra Udir Veiledninger til læreplaner i fem fag er revidert Oppdatert og tilpasset reviderte læreplaner Økt fokus på grunnleggende ferdigheter Veilednings- og støttemateriell presenteres ved fylkesvise samlinger høsten 2013 Alle nasjonale sentre har fått i oppdrag å ha tilgjengelig støttemateriell på sine nettsider

Refleksjon Tenk på din fylkeskommune/ kommune/ skole og reflekter kort over: Hvordan stemmer disse funnene overens med dine erfaringer? Er det noen av temaene som det er behov for å sette fokus på i din fylkeskommune/ kommune/ skole?

Lokalt arbeid med læreplaner Revisjon av Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner

Revidert veiledning i lokalt arbeid med læreplaner Publisert første gang i 2009 Revideres i 2013 med fokus på: Læreplanverket som helhet Tydeliggjøring av roller og ansvar på ulike nivå Lokalt arbeid med læreplaner som kontinuerlig og systematisk prosess Arbeid med læreplaner i fag Arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet Revidert versjon publiseres i løpet av høsten 2013 Revideres kontinuerlig

Hensikten med revisjonen Tydeliggjøre læreplanverkets forskriftstatus Tydeliggjøre ansvar på ulike nivåer Systematikk og oppfølging av arbeidet Synliggjøre at en kontinuerlig prosess er viktig i arbeidet med Kvalitetsutvikling Sikre at elever får opplæringen de har krav på Tjene som verktøy i diskusjons-, refleksjonsog utviklingsprosesser lokalt Sees i sammenheng felles nasjonalt tilsyn og Ståstedsanalysen

Læreplanverket forpliktende styringsdokumenter LK06 er forskrift til opplæringsloven Dermed en del av elever og lærlingers rettigheter Opplæringen skal være i samsvar med LK06 Opplæringen må være egnet til at elevene/lærlingene kan nå kompetansemålene For at noe skal være opplæring må det være koblet til kompetansemål Kan ikke velge bort kompetansemål

Grunnlaget for lokalt arbeid med læreplaner er LK06 og LK06 S Generell del av læreplanen Verdimessig, kulturell og kunnskapsmessig grunnlaget for grunnopplæringen Grunnlag for arbeid med faglig og sosial utvikling Prinsipper for opplæringen Utdyper opplæringsloven og generell del, tydeliggjør skoleeiers ansvar for ivareta viktige områder i opplæringen Læreplaner for fag Formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

LK06 fordrer lokalt arbeid med læreplaner Utformingen av LK06 fordrer lokal tilpasning Overordnede dokumenter, kompetansemål på utvalgte trinn, kompetansemålenes sjanger LK06 gir handlingsrom til å tilpasse og videreutvikle opplæringen Innhold, aktiviteter, organisering, differensiering og underveis- og standpunktvurdering avgjøres lokalt Med utgangspunkt i elev/ elevgruppe og lokale behov og prioriteringer Målet er elevenes læring

Lokalt arbeid med læreplaner krever en kontinuerlig og systematisk prosess Gjennom det lokale arbeidet med læreplaner skal LK06 forankres, tilpasses og videreutvikles lokalt Arbeidet skal bidra til å utvikle og sikre kvaliteten på opplæringen og at elevene får den opplæringen de har krav på Innebærer derfor en prosess med bredere fokus enn å utarbeide en lokal læreplan for et fag

Både prosess og resultat er viktig Lokalt arbeid med læreplaner bidrar til å sikre at opplæringen er i tråd med nasjonale føringer, lokale prioriteringer og behov i den enkelte elevgruppe Det lokale arbeidet med læreplaner kan bidra til at «alle trekker i samme retning» For skoleeier/ skolen/ lærere / elever og foreldre Diskusjoner, refleksjoner og begrunnelser danner grunnlag for lokale valg, prioriteringer og planer Sees i sammenheng med arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet

Elevenes læring - et felles ansvar Skoleeier er overordnet ansvarlig for opplæringen (jf. 13-10 i opplæringsloven) Kravene i opplæringsloven med forskrifter (herunder læreplaner) blir oppfylt Etablere forsvarlig system for vurdering og oppfølging av dette, samt tilstandsrapport Skoleleder har ansvar for at elever ved den enkelte skole får opplæringen de har krav på i tråd med LK06 (jf. forskrift 2-1 ) Undervisningspersonalet skal tilrettelegge, gjennomføre og vurdere opplæringen i samsvar med LK06

For det lokale arbeidet med læreplaner innebærer dette at: Skoleeier har et system som bidrar til å Kvalitetssikre det lokale arbeidet med læreplaner Se lokalt arbeid med læreplaner i sammenheng med skolebasert vurdering skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad opplæringen medvirker til å nå mål fastsatt i LK06 Skoleeier står fritt til å utforme systemet slik at det er tilpasset lokale forhold og behov kan velge å delegere det lokale arbeidet med læreplaner, men ansvaret for at det lokale arbeidet er i samsvar med lov og forskrift er alltid skoleeier sitt

Kvalitetssikring av lokalt arbeid med læreplaner Gis ingen føringer for hva dette mer konkret innebærer, men kan være at skoleeier har utviklet eller koordinert det lokale arbeidet med læreplaner gitt retningslinjer for det lokale arbeidet med læreplaner jevnlig oppfølging av skolenes lokale arbeid Er lokale planer i tråd med LK06? Er de egnet til at elevene kan nå kompetansemålene og får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Er planene tatt i bruk og er de styrende for opplæringen i praksis?

Lokalt arbeid med læreplaner og skolebasert vurdering Skolebasert vurdering kan synliggjøre sammenhengen mellom rammebetingelser, lokale valg og læringsresultater Sees lokalt arbeid med læreplaner i sammenheng med skolenes resultater og skolebasert vurdering? Skolebasert vurdering er viktig for å dokumentere, vurdere og utvikle praksis Deltar skolens personale i analyse- og konklusjonsarbeid? Sees skolebasert vurdering og skoleeiers årlige tilstandsrapport i sammenheng?

Helhet og sammenheng Læreplanverket (LK06) er kjernen i skolens virksomhet og derfor et felles ansvar Lokalt arbeid med læreplaner er grunnlag for skolens arbeid med Læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter og læreplaner for fag Kvalitetsvurdering og skoleutvikling En felles forståelse av lokalt arbeid med læreplaner og disse temaene er derfor viktig

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. UNESCO pillars of education

PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA Opplæringa skal: fremme allsidig utvikling hos elevane stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking

ÅPNE DØRER

DEFINISJON Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

GODT LÆRINGSMILJØ - rettighet og forutsetning Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes faglige personlige og sosiale utvikling og læring

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet. (Mld.St. 20, På rett vei) Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009) Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMMS 2011)

EKSEMPEL FRA TIMMS 2011 Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner 8.trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjo n Prosent Prestasjo n Prosent Prestasjo n Matematikk 77 477 19 473 4 446 Naturfag 77 497 19 490 4 464 4.trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjo n Prosent Prestasjo n Prosent Prestasjo n Matematikk 53 502 33 493 14 473 Naturfag 53 499 33 493 14 482

HVORDAN ARBEIDE MED LÆRINGSMILJØET?

KVALITET I SKOLENS KJERNEOPPGAVER Personlig utvikling Faglig kompetanse Sosial kompetanse

HVA ER GOD KLASSELEDELSE? Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring. Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere elevene

NÅR KLASSEN MANGLER LEDELSE OG KULTUREN BLIR USUNN Klassens liv, eller læringsmiljøet i klassen spiller en stor rolle for utvikling av mobbing. Jo mer negativt klassemiljøet beskrives av elevene, jo mer mobbing er det i klassen. Et klima som er preget av redsel: Ikke bare for å bli mobbet, men også for ikke å være flink nok. Et klima med utstøtningsmekanismer: Klasser med liten grad av vi-følelse og inkludering. Elevene og lærerne bryr seg mindre om hverandre enn i andre klasser. Mobbing blir da en ekstrem grad av utstøtning. Helle Rabøl Hansen; 2011

ELEVRELASJONER Vennskap og deltakelse er viktig for elevens trivsel og læring. Hovedtema i elevrelasjoner: Tilhørighet og vennskap Sosial kompetanse Læreren og det sosiale samspillet Faglig og sosial læring

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? Ulike syn på sosial kompetanse: Medisinsk, pedagogisk, aktør Læring, kjønn, kultur, kontekst Dimensjoner i sosial kompetanse: Empati Samarbeid Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet

EKSEMPEL - LÆREPLAN I NORSK Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og og identitetsutvikling.. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Eksempel på kompetansemål 2. trinn lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler sette ord på egne følelser og meninger 4. trinn samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon 7.trinn lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres 10. trinn drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Vg1/Vg2 lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

EKSEMPEL - SKOLEEIER Plan for utvikling av læringsmiljø Kjennetegn på god lærerpraksis Læreren anvender leker og som avbrekk i undervisningen Læreren er en god rollemodell for atferd hos elevene. Konsekvensen av god lærerpraksis Elevene viser ønsket aktivitet og deltagelse i klassen Eleven setter seg inn i andres viser omtanke og respekt for andres følelser/syn. Den enkelte skole utarbeider, i samarbeid med lærerne, kriterier for vurdering av god lærerpraksis som følges opp i individuelle utviklingsplaner for lærerne.

EKSEMPEL - SKOLE Lokal handlingsplan 1. trinn 4. trinn 7. trinn Samarbei d Empati Lek, humor, glede Pararbeid. Kunne dele på utstyr og akseptere grenser. Bli bevisst på og sette ord på følelser. Delta i rollelek. Delta i fysiske lekeaktiviteter. Kunne formulere egne meninger Vise omtanke og kunne gi positive tilbakemeldinger til medelever. Akseptere forskjeller. Aktiv lytting. Initiere og drive regellek på egen hånd. Delta i lek på jenter og gutters premisser. Delta i og mestre ulike typer fysiske lekeaktiviteter. Utvikle positiv gjensidig avhengighet i gruppeprosesser for å fremme best mulig resultat. Årsak og virkning i forhold til ulike oppfatninger av konfliktsituasjoner. Akseptere forskjeller. Utforme og lede ulike lekeaktiviteter inkl. fysiske for medlever og barn på 2. trinn.

VURDERING Vurderingen av sosial kompetanse går som en rød tråd gjennom lov og forskrift på lik linje med skolefagene. 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens orden/oppførsel.

DIALOG OM ANNA UTVIKLING 3-8 Dialog om anna utvikling Eleven( ) har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringsloven 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i læreplanverket. 20-1 Formålet med foreldresamarbeid «Skolen skal sørge for samarbeidet med hjemmet( )Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling( )»

HVORDAN GJØR DERE DET? Hva tenker dere om de eksemplene dere har sett så langt? Hvordan jobber dere systematisk med utvikling av sosial kompetanse som en del av arbeidet med lokale læreplaner?

AVSLUTNING

Dersom en skole av ulike grunner ikke greier å skape et godt læringsmiljø for elevene sine, er det skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette, og gjøre noe med det. Opplæringsloven 13.10

VERKTØY TIL KVALITETSVURDERING Elevundersøkelsen Spørsmålene skal gi informasjon om hvordan elevene opplever sentrale forhold i læringsmiljøet sitt. Eksempel: Støtte fra lærerne Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne

NETTRESSURS FOR BEDRE LÆRINGSMILJØ

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan skal det brukes? Hvordan ta konsekvensene av dette i klasserommet?

Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden har var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør. Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre» (Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim Hiorthøy).

Skriving:

Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet: En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala universitet

Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat

Hvordan møte disse utfordringene? Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring er et svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet

Stortingsmelding nr 30, 2003 2004: Kultur for læring 2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30 2003-2004, Kultur for læring): å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale ferdigheter De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i kompetansemålene i fagene

Grunnleggende ferdigheter = literacy: De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese. 2003 2004 St.meld. nr. 30 Kultur for læring «Literacy-begrepet samler nye tendenser i samtidens tenkning om utdanning»

Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket ( ). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Kjell Lars Berge 2005) En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

Fra læreplanmål til kompetansemål L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om: - jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon

Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen? OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO) Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke Å handle autonomt Å fungere sosialt i heterogene grupper Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

Evalueringer av LK06 viser: at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: 1. Tverrfaglig samarbeid 2. Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

Grunnleggende ferdigheter i praksis Diskuter med sidemannen: - Skriv ned 2 argument for svaret på oppgaven. - Vurder hvilke ferdigheter eleven må ha for å løse denne oppgaven? Ny problemstilling: I hvilken posisjon er det kun tyngdekraften som virker? - Hvilke argument benytter du nå? http://www.timss.no/oppgaver%202011/naturfag%20g8.pdf

Læreplanrevisjonen Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk Målsetting: - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene - Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjonen i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Utgangspunkt for gjennomgang av læreplanene Redskap i læreplanarbeidet nettopp for å integrere de grunnleggende ferdighetene i hver fagplan og for å sikre god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i de ulike fagene

Matrise å kunne regne

Regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt.

Matrise - å kunne lese Ferdighetsområder Forberede, utføre og bearbeide Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Bruker forkunnskaper. Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm. Bearbeider teksten med noe hjelp. Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet. Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet. Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensiktsmessig på Internett. Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å systematisere innhold. Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett. Bearbeider teksten på selvstendig måte. Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier. Finne og hente ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster. Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder. Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon. Vurderer kilders troverdighet. Finner implisitt informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Tolke og sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster. Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst. Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster. Forstår tvetydigheter. Oppfatter motstridende informasjon og informasjon som står i motsetning til det forventede. Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon. Reflektere og vurdere Kommenterer innhold i enkle tekster. Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer. Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster. Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster. Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunnsmessige perspektiv.

Sammenheng rammeverk - læreplan Rammeverket Lese Nivå 2 Læreplan i naturfag 4.trinn Finner eksplisitt uttrykt informasjon i innhente og bearbeide tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Rammeverket Lese Nivå 4 Læreplan i naturfag Vg1 Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på systematisert informasjon fra ulike kilder

Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.

Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

Harmonisering av læreplanene NORSK OG NATURFAG Vg1: Naturfag: Bærekraftig utvikling argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster Naturfag: Bioteknologi sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi Norsk: Skriftlig kommunikasjon gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster

Progresjon i kompetansemål i norsk: Etter 2.årstrinn: - Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. - Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Etter 4.årstrinn: - Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster. - Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Etter 7.årstrinn: Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10.årstrinn: Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. Etter Vg1: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster av ulike eksempeltekster

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis? Hver enkelt faglærer kjenner sitt eget fag best og faglæreren er den som best kan drive opplæring i de grunnleggende ferdighetene på det enkelte fags premisser. Når vi skriver forsøksrapport i naturfag, må vi definere oss som skrivelærere Når vi leser om «hendingar som har vore med å forme dagens Noreg» i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere Når vi vurderer, reflekterer over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk i norsk, må vi definere oss som regnelærere

Hva med lille-kurt? Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap To forutsetninger for at det skal skje en systematisk endring av skolen: 1. være enige om hva elevene skal lære 2. tro at det nytter og at det vil gjøre en forskjell

Litteraturliste: Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s. 161-188). Bergen: Fagbokforlaget. Karlsson, Anna-Malin (2012). En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvänding i vanlige yrken. Loe, Erlend 1994: Fisken Møller, Jorunn, Tine S Rrøitz og Petter Aasen. 2009. Kunnskapsløftet tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) 2010. Underveis men i svært ulikt tempo. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsreform Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, Udir.no

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk (fellesfaget og 2P/2T) Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplaner i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk Parallelle, likeverdige planer, LK06-S Naturfag Samfunnsfag Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3 Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/endringer/revidertelareplaner/?wt.ac=revidertelp&boks=1

Hvorfor er læreplanene revidert? Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet: tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene på fagenes premisser legge til rette for god progresjon i grf i kompetansemålene særskilte føringer for de enkelte fagene: Eksempel for norskfaget: Helhetlig gjennomgang

Revisjonen av læreplanene - Åpen prosess Læreplangrupper Responsgrupper Samarbeid med Sametinget underveis Publisert læreplanutkast underveis Offentlig høring Udirs forslag til læreplaner KDs fastsatte læreplaner

Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Synliggjøring av grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering

Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre sammenhengen mellom formålet, hovedområder og kompetansemål grunnleggende ferdigheter - Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. løfte fram fagspesifikke forhold - Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å ( ) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv

Endringer hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

Endringer i tekstene om grunnleggende ferdigheter Tydeliggjøre hva grunnleggende ferdigheter i det enkelte faget er Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Tydeliggjøre hvordan de enkelte ferdighetene utvikler seg i faget Utvikling av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer og implisitt informasjon

Endringer kompetansemål Progresjonen i de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort - Eksempel fra engelsk: Digitale ferdigheter etter 2. årstrinn etter 7. trinn etter Vg1/Vg2 bruke digitale ressurser i opplevelse av språket bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring vurdere ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og bruke dem i egen språklæring

Endringer kompetansemål (forts) Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

Endringer i vurdering Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år Privatisteksamen i naturfag er endret Lik eksamen som for elever

Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-til-lareplaner

Kjennetegn på måloppnåelse

Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn Nasjonale felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/endringer/reviderte-lareplaner/

Kjennetegn samfunnsfag

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Er reviderte læreplaner en anledning til å revitalisere det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet kan en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet være hensiktsmessig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet og revisjonene Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære og bety i det lokale arbeidet med læreplaner Deretter skal vi se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Reflektere rundt hva dette kan bety i det lokale arbeidet med læreplaner

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse I den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne! Ei heller i vurderingsarbeidet

Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring Det handler om at eleven må kunne vise sin kompetanse I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Kompetansemål Vg1/Vg2 Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: Verb i kompetansemålene Konteksten verbene står i Kvaliteten på det eleven skal kunne

Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte.

Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb.

Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet verb eller formulering kan ikke endres for å tilpasse opplæringen

Eksempel ved bruk av veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn i samfunnsfag Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan bidra til å sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Refleksjon rundt hvordan ulike elever kan jobbe med kompetansemålene og nå kompetansemålene med ulik grad av måloppnåelse, kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring