Petroleumsressursene. Petroleumsressursene. på norsk kontinentalsokkel 2003 TILSTEDEVÆRENDE RESSURSER

Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 TILSTEDEVÆRENDE RESSURSER Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 1966 1966 1978 199 146 Ansvarlig ugiver: Oljedirekorae Prof. Olav Hanssensv.1 Posboks 6, 43 Savanger Telefon: 51 87 6 Telefaks: 51 55 15 71 E-pos: posboks@npd.no Inerne: www.npd.no Trykkeri: Aske Trykkeri AS Papir: Arcic Volume /13 MILLIONER SM3 O.E. 855 35 Akkumuler produksjon Uvinnbare ressurser Tilsedeværende ressurser

Forord Innhold 5 Oljedirekorae skal bidra il å skape sørs mulig verdier fra olje- og gassvirksomheen med forankring i forsvarlig ressursforvalning, sikkerhe og miljø. De er derfor vikig a Oljedirekorae har en bes mulig forsåelse av geologiske forhold, oale peroleumsressurser og mulige ekniske og miljømessige begrensninger på norsk koninenalsokkel. De danner grunnlage for planlegging av videre peroleumsakivieer på norsk koninenalsokkel. Oljedirekorae har en unik ilgang på faka om hele virksomheen. Ved å sammensille denne informasjonen på en helhelig og oversiklig måe, bidrar vi il a sore og små besluninger gir bes mulig helhelig resula i forhold il komplekse problemsillinger. Oljedirekorae legger med dee fram en oppdaer oversik over peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel. Savanger, juni 3 Gunnar Berge oljedirekør 1 Innledning og sammendrag 6 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 8.1 PÅVISTE RESSURSER 8. UOPPDAGEDE RESSURSER 9.3 RESSURSREGNSKAPET 9 3 Uoppdagede peroleumsressurser 14 3.1 METODIKK FOR BEREGNING AV 15 UOPPDAGEDE RESSURSER 15 3. RESULTATER AV RESSURSESTIMERINGEN 17 4 Leing på norsk koninenalsokkel 8 4.1 UTFORDRINGER OG TRENDER 8 4. TILGANG PÅ AREAL 8 4.3 RESSURSTILVEKST, TEKNISK FUNNSUKSESS OG LETEEFFEKTIVITET 9 4.4 LETETEKNOLOGI 31 4.5 SITUASJONEN I DAG 3 5 Nordsjøen 34 5.1 UTFORDRINGER OG TRENDER 34 5. RESSURSGRUNNLAGET 35 5.3 LETING 36 5.4 RESSURSUTVIKLING 37 5.5 STORE VERDIER I MODNE FELT 39 5.6 KOSTNADSBILDET 4 5.7 FELT I SLUTTFASE 43 6 Norskehave 44 6.1 UTFORDRINGER OG TRENDER 44 6. RESSURSGRUNNLAGET 45 6.3 LETING 47 6.4 RESSURSUTVIKLING 48 6.5 ØKT VERDISKAPING FOR FELT I PRODUKSJON 49 6.6 GASSTRANSPORT 5 6.7 KOSTNADSBILDET 51 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 7 Barenshave 5 7.1 UTFORDRINGER OG TRENDER 5 7. LETING 53 7.3 RESSURSGRUNNLAGET 54 7.4 UTBYGGING 54 8 Prognoser 56 8.1 PRODUKSJON 56 8. VURDERING AV FRAMTIDIG PRODUKSJON 56 8.3 UTFORDRINGER KNYTTET TIL GJENVÆRENDE RESSURSER 57 8.4 INVESTERINGER OG DRIFTSKOSTNADER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 6 8.5 RESSURSFORVALTNING OG MILJØET 61

6Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 1 Innledning og sammendrag 7 Oljedirekorae presenerer i denne rapporen e oppdaer esima over de oale uvinnbare ressursene på norsk koninenalsokkel per 31.5.3. De er forea en ny beregning av poensiale som er knye il de uoppdagede ressursene. Samidig preseneres en ny evaluering av poensiale som kan realiseres gjennom øk uvinning. Norsk koninenalsokkel er del i re peroleumsprovinser, Nordsjøen, Norskehave og Barenshave. Ressursrapporen beskriver ufordringer i de re områdene. Hensiken med dee er å belyse hva som kjenneegner en moden provins som Nordsjøen i mosening il Barenshave som er mindre moden. Som en oppsummering er prognoser for framidig uvikling i peroleumsproduksjonen med ilhørende kosnader og miljøuslipp presener. De oale uvinnbare peroleumsressursene er beregne il 1,8 milliarder Sm 3 oljeekvivalener (o.e.). Dee er en nedgang på en milliard Sm 3 o.e. i forhold il ressursregnskape per 31.1.. Endringen skyldes a esimaene for uoppdagede ressurser og for øk uvinning fra eksiserende fel er reduser. Usikkerheen i de oale esimae er sor og angis med e spenn fra 1,5 il 14,5 milliarder Sm 3 o.e. De oale peroleumsressursene er summen av oppdagede og uoppdagede uvinnbare ressurser og inkluderer produsere mengder. Ressursene fordeles på 6,1 milliarder Sm 3 o.e. olje, 6, milliarder Sm 3 o.e. gass,,4 milliarder Sm 3 NGL og,3 milliarder Sm 3 kondensa. De gjenværende uvinnbare ressursene er beregne il 9, milliarder Sm 3 o.e. Til ross for nedgangen i esimae for de uoppdagede ressursene er de fremdeles gode muligheer for å gjøre funn på koninenalsokkelen. Endringene i esimae for de oale uoppdagede ressursene i Nordsjøen og Barenshave er ubeydelige, mens esimae i Norskehave er reduser med 3 prosen. Øk kjennskap il geologien innen de bes undersøke område i Norskehave gir grunnlag for å redusere forvenningene il både sørrelse og anall nye funn. Samidig reduseres forvenningen noe il områdene i de dypere deler av Vøringbassenge i Norskehave. Områdene uenfor Lofoen vurderes nå som mer lovende enn idligere på grunn av ny karlegging de sise åre. Vi har produser mer olje og gass enn ilveksen av nye ressurser de sise årene. En forklaring på den manglende ilveksen av peroleumsressurser er a de bores færre undersøkelsesbrønner enn idligere, og a funnene er mindre. Myndigheene øke forusigbarheen for ildeling av ny leeareal gjennom årlige Nordsjøildelinger fra 1999 il. I mai 3 ble Nordsjøildelingene ersae med e sysem med forhåndsdefinere leeområder i modne deler av Nordsjøen og Norskehave. Områdene som nå blir lys u, vil være ilgjengelige for indusrien i flere år. Nye modne områder vil bli inkluder eer hver. I de mer umodne deler av koninenalsokkelen videreføres praksisen med ildelinger hver anne år. 18. konsesjonsrunde planlegges ulys fjerde kvaral 3 med ildeling våren 4. De er planer om å ulyse blokker både i Nordsjøen og i Norskehave. Ulysing av områder uenfor Lofoen og Nordland avvener den videre behandling av uredningen av Lofoen og Barenshave, der konsekvensene for helårig peroleumsakivie i områdene blir urede. Beydelige oljevolumer vil bli liggende igjen i undergrunnen eer nedsengning av de sore felene. De arbeides hard med å idenifisere og planlegge ilak for å få lønnsom uvinning av deler av disse ressursene. En karlegging av verdiskapingspoensiale i fel i produksjon som Oljedirekorae har gjennomfør, viser a mangel på eknologiuvikling ved siden av lønnsomhe er den sørse hindringen for a ilak blir gjennomfør. Gjennomsnilig forvene uvinningsgrad for oljefel er nå beregne il 45 prosen. Myndigheene har fremdeles som målseing å nå 5 prosen gjennomsnilig uvinningsgrad for olje fra oljefel og 75 prosen gjennomsnilig uvinningsgrad av gass fra gassfel. Eer 37 år med leeboring og 3 år med produksjon er de forsa usikker hvor mye av de ressursene vi har funne som kan uvinnes. De gjør a framidige produksjonsanslag er forbunde med usikkerhe. Usikkerheen er knye il besluninger om øk uvinningsprosjeker, hvilke funn som vedas ubygd, leeakivie og hvor mye av de esimere uoppdagede ressurspoensiale som blir realiser. Uoppdagede ressurser ugjør 4 prosen av de gjenværende esimere uvinnbare ressursene. Med dagens lave leeakivie vil de bli vanskelig å realisere disse ressursene. De blir en ufordring å få selskapene il å lee mer. Øk kapasie for gassranspor er en vikig forusening for å fremme en forsa høy leeakivie og modning av ressurser i Norskehave. Med funn som i dag vener på ilgang i eksiserende gassrørledninger, vil de ikke være kapasie il å ransporere gassvolumer før eer. Leing de nærmese årene vil derfor rolig dreie seg om prospeker som er sore nok il å danne grunnlag for en ny gassledning. For å beregne økonomisk uvinnbare ressurser, kreves de a de blir gjor en rekke anakelser i illegg il de geologiske og eknologiske. Olje- og gasspris må esimeres, framidig kosnadsnivå må vurderes, de samme må ilgjengeligheen på høy kvalifiser personell. Dessuen må akørene, både indusrien og myndigheene, vise vilje og evne il å invesere i nødvendig forskning og uvikling. Bare en fjerdedel av de esimere uvinnbare ressursene på norsk koninenalsokkel er produser og solg, den fjerdedelen som de har vær enkles både å finne og å uvinne. De vil kreve enda sørre innsas å få opp de som forsa ligger igjen i bakken. Soringsmelding nr 38 (1-) påpeke forskjellen mellom en langsikig uviklingsbane og en forviringsbane. Uviklingsbanen foruseer forsa aggressiv sasing på sekoren fra alle akørene, mens forviringsbanen innebærer høsing av allerede vedae produksjonsplaner. Uviklingsbanen foruseer også a både dagens og framidens krav il bærekrafig uvikling implemeneres slik a ilak kan sees inn der virkningene er sørs i forhold il kosnadene. Forskjellen ugjør mins milliarder norske kroner, sannsynligvis mer enn de dobbele dersom oljeprisen blir så høy som vi har se de sise par årene. De burde være grunnlag for å overføre disse verdiene fra bakke il bok, men de krever vilje il handling. OD håper a denne rapporen kan bidra i den pågående deba. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

8Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 9 Oljedirekoraes ressursregnskap gir en oversik over de uvinnbare peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel. Ressursregnskape omfaer både solge og levere mengder, påvise gjenværende uvinnbare peroleumsressurser og ana uvinnbare uoppdagede ressurser. De oale ressursene er nå beregne il 1,8 milliarder Sm3 oljeekvivalener (o.e.). Ressursregnskape viser en nedgang på 98 millioner Sm 3 o.e. i forhold il sis publiser regnskap (31.1.). Nedgangen skyldes en reduksjon i esimae for de uoppdagede ressursene i Norskehave og en reduksjon i forvene volum som sammer fra eksraordinære ilak for øk uvinning fra eksiserende fel..1 PÅVISTE RESSURSER Påvise ilsedeværende ressurser De er påvis i al 14,5 milliarder Sm 3 o.e. olje og gass ved boring på norsk koninenalsokkel. Dee beegnes som de opprinnelig ilsedeværende ressursene og inkluderer all olje og gass som er il sede i reservoarene, både de vi beraker som uvinnbar og de som vil bli igjen i reservoarene eer end produksjon. Påvise uvinnbare ressurser De påvise, uvinnbare ressursene deles inn i solge og levere mengder sam gjenværende påvise ressurser. Forvenningen il hvor mye som kan uvinnes av de påvise ilsedeværende ressursene endres over id. Volume som kan uvinnes er avhengig av naurgie, ekniske og økonomiske forhold. Hel il de sise årene har både esimae for de opprinnelig ilsedeværende ressursene og esimae for de uvinnbare peroleumsressursene øk jevn (figur.1 og.). Skal denne renden forsee, kreves de målree innsas fra oljeindusrien. Produksjonen av olje og gass har de sise årene vær sørre enn ilveksen av nye ressurser, slik a gjenværende volumer har bli mindre for hver år. Opprinnelig ilsedeværende gass (mrd Sm 3 o.e.) Opprinnelig ilsedeværende olje (mrd Sm 3 o.e.) 1 8 6 4 1 8 6 4 OLJE 1967 1978 1989 GASS Barenshave Norskehave Nordsjøen Barenshave Norskehave Nordsjøen 1967 1978 1989 Figur.1 Tilveksen av opprinnelig ilsedeværende mengder olje og gass fordel på Nordsjøen, Norskehave og Barenshave. Esimae over ilsedeværende peroleum i hver forekoms kan endre seg over id som følge av ny karlegging/forsåelse eller ved a en avgrensningsbrønn viser a funne er sørre eller mindre enn førs ana. Figuren viser dagens esima for ilsedeværende ressurser.. UOPPDAGEDE RESSURSER Esimae for de uoppdagede ressursene på norsk koninenalsokkel har en volumerisk forvenningsverdi på 3 4 millioner Sm 3 o.e. Endringene i esimae for de oale uoppdagede ressursene i Nordsjøen og i Barenshave er ubeydelige, mens esimaene for de oale uoppdagede ressursene i Norskehave er reduser med 3 prosen. Esimae er e resula av Oljedirekoraes evaluering, som blan anne baserer seg på ny informasjon om funn og fel, informasjon fra nye boringer og informasjon fra prospekene i ODs daabase. De er sor usikkerhe knye il esimae av uoppdagede peroleumsmengder. Esimae blir derfor angi med e usikkerhesspenn fra lav (P9) il høy (P1) esima i illegg il en saisisk forvenningsverdi. Esimae for de uoppdagede ressursene er reduser med 53 millioner Sm 3 o.e. siden sise vurdering som var i 1. Dee omales nærmere i kapiel 3. Volum (mrd Sm 3 o.e.) 16 14 1 1 8 6 4 Påvise ilsedeværende ressurser (ilbakefør) Uvinnbar ressursesima Akkumuler oal produksjon Ekofisk Eldfisk Safjord Gullfaks Åsgard Troll Øs 1966 1978 199 Heidrun.3 RESSURSREGNSKAPET Ressursregnskape gir en oversik over de oale uvinnbare peroleumsressursene. Tallene er baser på forvenningsverdien il hver enkel funn og fel og de uoppdagede ressursene. De er en usikkerhe knye il beregningen av de uvinnbare ressursene. I illegg er de en usikkerhe knye il realiseringen av poensiale, de vil si om de prosjeker som er nødvendig for å realisere dee, vil bli gjennomfør. Ressursklassifisering For å kvanifisere hvor mye av de ilsedeværende ressursene som il enhver id kan produseres, benyer OD e ressursklassifiseringssysem som er uvikle i samarbeid med indusrien (www.npd.no). Klassifikasjonssyseme er harmoniser med syseme som Sociey of Peroleum Engineers (SPE), World Peroleum Congress (WPC) og American Associaion of Peroleum Geologiss (AAPG) publisere i. Figur. Hisorisk produksjon og esima for oale uvinnbare mengder i forhold il de påvise ilsedværende mengdene. Eksempler på når fel og funn ble påvis er vis i figuren. 635/5-1 Ormen Lange Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

Oljeekvivalener (forkores o.e.) brukes når olje, NGL, kondensa og gass mengder skal summeres eller sammenlignes og de ikke er nødvendig med eksake mengdeangivelser. Fra og med 1996 oppgir OD de samlede peroleumsressursene i Sm 3 oljeekvivalener (Sm 3 o.e.). Følgende omregningsfakorer benyes ved konverering: 1 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 1 onn NGL ilsvarer 1,9 Sm 3 NGL 1 Sm 3 olje, NGL eller kondensa ilsvarer 1 Sm 3 o.e. 1 Sm 3 gass ilsvarer 1 Sm 3 o.e. 11 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 Syseme er baser på modenheen il prosjekene. De viser hvilke ressurser som er godkjen for produksjon (reserver), hvilke som er avhengig av avklaringer og besluninger (beingede ressurser) og hvilke ressurser som anas å kunne bli funne (uoppdagede ressurser). De angir hvor ressursene befinner seg i uviklingskjeden fra uoppdage, funn, ubygging, produksjon og fram il avslue produksjon (figur.3). De følger av syseme a e fel kan ha prosjeker i ulike ressurskaegorier. De angir også hvilke ressurser som er knye il opprinnelige uvinningsprosjeker (F=Firs) og hvilke som er knye il ilak for øk uvinning (A=Addiional). Toale uvinnbare peroleumsressurser De oale uvinnbare ressursene er beregne il 1,8 milliarder Sm 3 o.e. Dee fordeler seg på 6,8 milliarder Sm 3 o.e. væske og 6, milliarder Sm 3 o.e. gass. Væske er samlebeegnelse på olje, NGL og kondensa. Ressursregnskape viser opprinnelig uvinnbare peroleumsressurser på norsk koninenalsokkel (abell.1). Ressursregnskape for fel og funn er baser på all per 31.1., mens ODs esima av de uoppdagede peroleumsressursene og ressursene knye il mulige framidige ilak for øk uvinning er gjor per 31.5.3. Uvinnbar væske og uvinnbar gass Fordelingen av de oale uvinnbare ressursene viser a over en fjerdedel, 7 prosen, av de oale ressursvolume er produser, og a 9 prosen inngår i prosjek som er godkjen. Esimere uoppdagede ressurser sår for 6 prosen. (figur.5-.7) Solge og levere mengder De er il nå solg og lever,7 milliarder Sm 3 o.e. væske (olje, NGL og kondensa) og 796 milliarder Sm 3 gass fra norsk sokkel. Av de påvise uvinnbare ressursene er 55 prosen av væsken og 5 prosen av gassen solg og lever per 31.1. (figur.4). Fel i produksjon og fel veda ubygd De var per 31.1. 45 fel i produksjon; 4 i Nordsjøen og 5 i Norskehave. 8 fel var i illegg godkjen for ubygging, men ikke sa i produksjon. Dessuen har 1 fel avslue produksjon. Øk uvinning fra fel I illegg il reservene som er planlag produser fra felene, er de mulig å øke uvinningen av både olje og gass yerligere. Selskapene arbeider med en lang rekke muligheer. De mes konkree prosjekene preseneres som ressurskaegori 4 og 5. Kaegoriene inneholder over 5 prosjeker med oal 36 millioner Sm 3 olje, kondensa og NGL og 198 milliarder Sm 3 gass. E karleggingsarbeid OD har forea viser over 1 konkree prosjeker og mulige ilak for øk uvinning. Dee ugjør 75 millioner Sm 3 o.e. Oljedirekorae bokfører e volum for å nå målseingen om 5 prosen gjennomsnilig uvinning av olje og 75 prosen uvinning av gass (kaegori 7A). Oljeog gassressursene i ressurskaegori 7A er reduser i forhold il regnskape per 31.1. (abell.1). Reduksjonen av volume i denne kaegorien skyldes dels a prosjeker for øk uvinning er bli konkreiser og dels a OD nå kun Klasse Kaegori Prosjek saus Olje mill Sm 3 Hisorisk produksjon FELT Solg og lever pr. 31.1. 54 1% 75% Gjenværende påvise uvinnbare ressurser 5% Væske Gass 5% Solg og lever % Væske Gass Figur.4 Solge og gjenværende mengder væske og gass. Gass mrd Sm 3 796 NGL mill onn 63 Kondensa mill Sm 3 Oljeekv 1 mill Sm 3 59 3516 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 Reserver 1-3 Gjenværende reserver i produksjon Reserver med godkjen / innsend PUD 185 1 1399 719 84 34 53 77 697 18 Uoppdagede ressurser Beingede ressurser 8 Prospek 7F Nye funn som ikke er evaluer Reserver 9 Prospekmuligheer og ikke-karlage ressurser Hisorisk produksjon Beingede ressurser 4 5 7F 4 5 7F 7A Sum reserver I planleggingsfase Kan bli ubygd på lang sik Nye funn - ikke ferdig evaluer Sum beingede ressurser i fel Sum reserver og ressurser i fel FUNN I planleggingsfase Kan bli ubygd på lang sik Nye funn/ikke komple evaluer Sum beingede ressurser i funn Mulige ilak for øk uvinning 136 19 58 5 1558 87 8 3 17 35 117 136 6 198 315 59 3 1 85 1 118 19 4 141 1 4 16 13 5 7 1 14 37 5 64 3778 369 133 54 483 676 433 6 1115 45 Endring if 31.1. Væske Gass Oljeekv 1 mill Sm 3 mrd Sm 3 mill Sm 3-5 -4-45 1 Solg og I produksjon lever peroleum 6 5F 4F 3F F Uvinning Uvinning I planleggings- reighes- Beslue av lie sannsynlig men ubygging sannsynlig Godkjen fasen haverne uavklar 5A 4A 3A A Uoppdagede ressurser 8-9 Uoppdagede ressurser Toal Gjenværende ressurser 15 61 3578 19 5964 5167 19 156 65 6 34 1764 948 8 3 3-61 -11-11 -53-98 -98 1) 1,9 er omregningsfakoren for NGL i onn il Sm 3. 7A Mulige, framidige ilak for øk uvinningsgrad Figur.3 Klassifikasjon av peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel. Tabell.1 Ressursregnskape for norsk koninenalsokkel per 31.5.3 med endringer i forhold il 31.1..

1 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 13 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 inkluderer poensiale på felene og ikke lenger også poensiale fra framidige ubygginger av funn. Olje som produseres som en assosier fase med gassen, er ikke en del av beregningsgrunnlage. På grunnlag av de innrapporere reservene ved årsskife, er den forvenede gjennomsnilige uvinningsgraden for oljefel på norsk koninenalsokkel beregne il 45 prosen (figur.8). Dee er en økning i forhold il de senese år hvor den har vær uendre på 44 prosen. Enkel fel på norsk sokkel har uvinningsgrad for olje som er svær høy i inernasjonal sammenheng, eksempelvis Safjord, Oseberg og Draugen som alle forvenes å oppnå over 6 prosen uvinning før produksjonen avslues. Fra 199 og fram il 1998 øke den gjennomsnilige forvenede uvinningsgraden for oljefel hver år, men eer 1998 har økningen vær ubeydelig. Økningen ilskrives i hovedsak ilak på de sørse og mes modne felene. Øk kunnskap om felene og uvikling gjennom produksjonshisorien og bruk av nye meoder, har gi grunnlag for gjennomføring av ilak for å øke oljeuvinningen. Mulige framidige ilak for øk gassuvinning beregnes ilsvarende med basis i målseingen om 75 prosen gjennomsnilig uvinningsgrad for gass fra gassfel. Gassfunn er ikke med i beregningsgrunnlage. Gass som produseres sammen med olje, NGL og kondensa, som en assosier fase, er heller ikke en del av beregningsgrunnlage. De nye og redusere esimaene for ressurskaegori 7A er 35 millioner Sm 3 olje og 1 milliarder Sm 3 gass. Ressurser i påvise funn Funn som ikke er beslue ubygd, sår for 11 prosen av de gjenværende ressursene. De er 1 funn i ressurskaegori 4 og 41 funn i ressurskaegori 5 med i al over 1 1 million Sm 3 o.e. TOTALE RESSURSER Solg og lever Reserver Beingede 3 % ressurser i fel Beingede ressurser i funn Mulige ilak for øk uvinning Uoppdagede ressurser VÆSKE 1 % Solg og lever Reserver 5 % Beingede 5 % ressurser i fel Beingede ressurser 5 % i funn Mulige ilak for øk uvinning Uoppdagede ressurser GASS 6 % 4 % % Solg og lever 31 % Reserver Beingede ressurser i fel % Beingede ressurser i funn Mulige ilak for 16 % øk uvinning Uoppdagede ressurser 4 % 3 % 9 % 35 % 13 % 7 % Figur.5 Fordelingen av oale uvinnbare ressurser, 1,8 milliarder Sm 3 o.e. Figur.6 Fordelingen av uvinnbare væskeressurser, 6,8 milliarder Sm 3 o.e. Figur.7 Fordelingen av uvinnbare gassressurser, 6, milliarder Sm 3 o.e. 4 % Norsk sokkel har il nå vær dominer av sore oljefunn. De sise årene er de imidlerid gjor færre og mindre oljefunn. De sørse oljefunne som ikke er beslue ubygd, er 15/9-19 S Volve med uvinnbare oljeressurser på 11,7 millioner Sm 3 o.e. 6 prosen av de gjenværende påvise gassressursene er i funn som er i planleggingsfasen, eller i funn der uvinning er sannsynlig, men ikke avklar. Disse er dominer av enkele sore funn, hvorav 635/5-1 Ormen Lange i Norskehave inneholder 375 milliarder Sm 3 gass. Når de as besluning om a 635/5-1 Ormen Lange skal bygges u, reduseres ressurspoensiale i ikke-besluede gassfunn med over føri prosen. Ressursene i ressurskaegori 4 ugjør 677 millioner Sm 3 o.e. Dee gir en gjennomsnisørrelse på 31 millioner Sm 3 o.e. per funn. Ressurser i funn der ubygging er sannsynlig, men uavklar (ressurskaegori 5), ugjør e poensial på 433 millioner Sm 3 o.e. Gjennomsnisørrelsen er 11 millioner Sm 3 o.e. 656/6-1-funne ( Vicoria ) i Norskehave er de sørse funne i denne kaegorien og ugjør nær 3 prosen av poreføljen. Usikkerhe i ressursesimaene Ressursesimaene for de enkele ressurskaegoriene er behefe med volumerisk usikkerhe som førs og frems gjenspeiler geologisk og reservoareknisk usikkerhe. For hver ressurskaegori beregnes de e forvene volum og e lav og høy esima baser på en sokasisk modellering (figur.9). Usikkerhesspenne er sørs for de mins modne ressursene, de vil si ressurser klassifiser i de høyere ressurskaegoriene. For disse er usikkerheen knye il karlegging av forekomsens usrekning, funnsannsynlighe og il reservoar- og produksjonsegenskapene. For fel som er i produksjon, vil usikkerheen være mindre. Den er knye il reservoaroppførselen, effeken av den besluede uvinningssraegien, og hvilke ilak som blir iverksa for å øke uvinningen. Gjennomsnilig uvinningsgrad (%) 55 5 45 4 35 3 Målseing for norsk koninenalsokkel 19 oljefel Alle oljefel 1991 199 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 1 Figur.8 Gjennomsnilig uvinningsgrad for alle oljefel på norsk koninenalsokkel og for 19 fel som var godkjen for ubygging i 1991. Mrd Sm 3 o.e. 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 1-1 - -3-4 7, Toale ressurser 11, 9, Figur.9 Usikkerhe i ressursesimaene. 3, Væske 5, Uoppdagede ressurser Mulige ilak for øk uvinning Beingede ressurser i funn Beingede ressurser i fel Reserver Produser oal 4,1 4, Gass 6,5 5, Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

14 3 Uoppdagede peroleumsressurser 15 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 3 UOPPDAGEDE PETROLEUMSRESSURSER En sor del av peroleumsressursene på koninenalsokkelen er ennå ikke oppdage. Sørrelsen av disse mengdene kan esimeres. Ressursesimering er å beregne hvor sore uvinnbare peroleumsressurser de er mulig å finne i e område. Esimae viser hva som er mulig å finne og uvinne dersom de lees i hele område og på alle prospekene. De represenerer derfor e poensial for hva som kan finnes og uvinnes u fra geologiske vurderinger. Hvor mye som fakisk blir påvis og uvunne er avhengig av økonomiske og ekniske forhold. Esimaene oppgis ofes med e all, den saisiske forvenningsverdien. De er imidlerid svær sor usikkerhe knye il beregningen av de uoppdagede peroleumsressursene. For å synliggjøre dee oppgis i illegg il den saisiske forvenningsverdien også lav (P9) og høy (P1) esima. Usikkerheen i esimae er mins i de områdene som er god karlag og uforske og sørs i områder med lie og begrensede kunnskaper om de geologiske forholdene. Områder uen boring illegges ofe en risikofakor for ikke å gjøre funn i de hele a. I disse områdene kan de være e beydelig uavklar ressurspoensial. For å anskueliggjøre dee er både risikojuser og ikke-risikojuser mengde vis for de enkele områdene. En leemodell er e geografisk og sraigrafisk avgrense område der e spesifik se med geologiske fakorer er il sede slik a peroleum skal kunne påvises i produserbare mengder. Slike geologiske fakorer er reservoarbergar, felle, moden kildebergar og migrasjonsveier og a fellen er danne før migrasjonen av peroleum opphøre. Alle funn og prospeker innenfor samme leemodell kjenneegnes ved leemodellens spesifikke se av geologiske fakorer. Bekrefede leemodeller inneholder mins e funn av produserbare mengder peroleum. De er følgelig bekrefe a de kriiske geologiske fakorene samidig er il sede for disse leemodellene. Ubekrefede leemodeller er leemodeller hvor de foreløpig ikke er påvis peroleum. Dee kan skyldes a leeboring ikke har sare, eller a de bare er bore ørre brønner i leemodellen. E prospek er en mulig peroleumsfelle med karleggbar, avgrense bergarsvolum. Funnsannsynligheen beskriver muligheen for ved boring å påvise peroleum i e prospek. Funnsannsynligheen fremkommer ved produke av sannsynligheene for a leemodellen eksiserer, ilsedeværelse av reservoar, av felle, av migrasjon av peroleum inn i fellen og av oppbevaring av peroleum i fellen. 3.1 METODIKK FOR BEREGNING AV UOPPDAGEDE RESSURSER De finnes flere meoder for å beregne de uoppdagede peroleumsressursene. Valg av meode er blan anne avhengig av daamengde og kunnskap om områdene. OD benyer en meode som kalles leemodellanalyse (figur 3.1 og definisjonen av leemodell). Resulaene er sammenlikne med resula fra andre meoder og har medfør visse juseringer av den anvende meoden. En leemodell defineres innen e basseng på bakgrunn av boreresulaer og olkninger av seismiske og geologiske daa. Alle funn og prospek ilhører en leemodell. De blir beregne en ressursmengde for hver leemodell. De vikigse grunnlage for beregningen er analle funn som vi anar vil bli gjor, og sørrelsen av disse. Geologiske og reservoarekniske egenskaper il evenuelle funn som er gjor innenfor leemodellen, legges il grunn for beregning av ressursene i de framidige funnene. De er knye usikkerhe il alle paramerene som inngår i beregningen, og usikkerheen blir ivarea ved å legge inn sannsynlighesfordelinger av de ulike paramerene. Mengdene blir beregne sokasisk ved Basseng Leemodell Prospek Funn/fel Figur 3.1 Skisse av forholde mellom basseng, leemodell og prospek. STATISTIKKBEGREPER Forvenningsverdi den anae gjennomsnisverdien. Konfidensinervall kalles også inervallesima. E 8 prosen konfidensinervall vil si a 8 prosen av alle ufall av den saisiske analysen (Mone Carlo-simuleringen) vil falle innenfor dee inervalle. Sag på en annen måe, vil de si a en er 8 prosen sikker på a ufalle ligger innenfor de valge inervalle. For e 8 prosen konfidensinervall velges vanligvis inervalle mellom P9 og P1. P1 den verdien som de er 1 prosen sannsynlighe for a ressursene vil være lik eller sørre. P9 den verdien som de er 9 prosen sannsynlighe for a ressursene vil være lik eller sørre. Mone Carlo-simulering en meode for å komme fram il en sannsynlighesfordeling av resulaene fra en kombinasjon av mange variabler som har usikkerhe knye il seg. For eksempel når ressursene i en leemodell skal beregnes og de er usikkerhe knye il analle prospek, hvor mange som vil gi funn, reservoaregenskaper, om de er væske eller gass osv. Mone Carlo-simuleringen gjør e ilfeldig uvalg av verdier for de ulike variablene og regner u e resula. Dee gjenas usenvis av ganger, og resulaene framsilles i form av en sannsynlighesfordeling. Sokasisk meode saisiske beregninger baser på ilfeldige uvalg av kjene verdier. Mone Carlo-simulering er e eksempel på en sokasisk meode. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

16 3 Uoppdagede peroleumsressurser 17 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 hjelp av Mone Carlo-simulering. Resulaene for de enkele leemodellene blir så aggreger il en oal mengde og framsilles som en sannsynlighesfordeling. En leemodell er bekrefe når de er gjor mins e funn av produserbare hydrokarboner. For leemodeller der de ikke er gjor funn (ubekrefede leemodeller) blir de beregne en sannsynlighe for a de fakorene som definerer leemodellen er il sede. I ubekrefede leemodeller blir ressursene dereer risikoveid ved a ressursene blir mulipliser med sannsynligheen for a leemodellen skal fungere. Dee omales som risikojuser mengde. Den ikke-risikojusere mengden er e mål på poensiale i leemodellen, dersom den blir bekrefe. Gjennom ODs karlegging og evaluering er de definer oal 68 leemodeller, og av disse er 3 bekrefe il nå (abell 3.1). De paramerene som blir benye i leemodellanalysene, blir så lang som mulig kalibrer med fakiske daa. For hver leemodell uarbeides de en sørrelsesfordeling av de framidige funnene som kan venes i leemodellen. Sørrelsesfordelingen er blan anne baser på sørrelsen av eksiserende funn og prospeker i leemodellen. De er også knye en usikkerhe il sørrelsen på de funnene som følger av analysen (figur 3.). Generel vil prospek med sørs poensial og høyes funnsannsynlighe bli bore førs. Eer hver boring reduseres og endres gradvis uvalge av gjenværende, uborede prospek. Dee påvirker både anall og sammensening av prospekene og derved også daagrunnlage for esimering av de uoppdagede ressursene eer som iden går. Funnsørrelse mill Sm 3 o.e. 1 8 6 4 4 6 8 1 1 14 Anall funn Figur 3. Sørrelsen av framidige funn i en leemodell, angi med usikkerhe. Område Toal Bekrefe Ubekrefe anall leemodeller Anall Ressursandeandel Anall Ressurs- Nordsjøen 5 18 97 prosen 7 3 prosen Norskehave 9 65 prosen 11 35 prosen Barenshave 3 5 45 prosen 18 55 prosen Toal 68 3 7 prosen 36 3 prosen Tabell 3.1 Leemodeller på norsk koninenalsokkel. Funnsørrelse mill Sm 3 o.e. 7 6 5 4 3 1-1 P1 Forv P9 Toal 5 1 15 5 3 Anall funn Figur 3.3 Funn på norsk koninenalsokkel fordel eer sørrelse. Trollfele (1611 millioner Sm 3 o.e.) srekker seg u over sørrelsesaksen. Dersom vi ploer alle funnene som er gjor på norsk koninenalsokkel eer avagende sørrelse, ser vi a de er gjor noen få svær sore funn og mange små (figur 3.3). Sørrelsesfordelingen er en bra avagende kurve. Dee kan beskrives som en lognormal fordeling. En lognormal fordeling av funn er ypisk for de flese bassengene i verden. Ved beregning av uoppdagede ressurser i de enkele lee-modellene, benyes lognormale fordelinger. For å kalibrere beregningene med kjene daa, har OD også anvend forekomsmodellering (discovery process modelling). Denne meoden er bruk for noen uvalge leemodeller som har en lang uforskningshisorie og mange funn. Meoden bygger på anagelsen om a de sørse prospekene bores førs, og a de sørse funnene gjøres i den førse fasen av uforskningen av e område. Funnenes sørrelse ploes i den rekkefølgen de er gjor, og de beregnes en indikaor for funnsørrelsesendringen som også gir holdepunk il å anslå anall framidige funn (figur 3.4). I leemodellanalysene er de vikig å anslå hvor mange prospek som finnes i en leemodell, hvor mange av disse som kan bli funn og sørrelsen på funnene. I områder med få eller ingen boring er prospekene den vikigse informasjonskilden. Sørrelsen, anall og beliggenhe i forhold il geologiske render gir grunnlag for å uarbeide esima for hele leemodellen. Boreresulaer vil eer hver bekrefe eller avkrefe prospek og leemodeller og gi grunnlag for å jusere forvenningene. Som grunnlag for esimering av de oale uoppdagede ressursene, må prospekdaa imidlerid brukes med forsikighe. Tidligere analyser av prospekdaa og en oppdaer gjennomgang av resulaene av leeboringer fra 199 il, har vis a esimae for forvenede ilsedeværende ressurser før boring er lang høyere enn de som fakisk blir påvis ved funn (figur 3.5). Dee har før il en gjennomgang av prospekene i ODs daabase. E resula av denne gjennomgangen er a ressursesimae er reduser for noen av leemodellene. 3. RESULTATER AV RESSURSESTIMERINGEN Esimae for de oale uoppdagede ressursene på norsk koninenalsokkel har en forvenningsverdi på 34 millioner Sm 3 o.e., fordel på 15 millioner Sm 3 o.e. væske (olje, kondensa og NGL) og 19 milliarder Sm 3 gass (fri gass og assosier gass). Dee er en reduksjon på 53 millioner Sm 3 o.e., de vil si 13 prosen, sammenligne med forrige esima, (abell 3.). Endringen i esimae for de oale uoppdagede ressursene i Nordsjøen og i Barenshave er Funnsørrelse mill Sm 3 o.e 1 1 1 1 4 6 8 Funnrekkefølge Figur 3.4. Fordelingen av funn innenfor leemodellen av idlig/midjura alder i Norskehave. Funnsørrelsen viser en avagende endens. Framidige funn forvenes å følge denne endensen. Funnsørrelse mill Sm 3 o.e. 5 4 3 1 Væske Prognose Resula eer boring Saus Figur 3.5 Aggreger resula av funn som er gjor fra 199 il. Sammensillingen viser prognosere ilsedeværende ressurser før boring, ressurser eer funn og dagens saus for de samme funnene.? Gass Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

Uoppdagede peroleumsressurser Toal Væske Gass Toal Væske Gass Toal -13-8 69 5 119 63 57 1 6-7 -1-1 Norskehave 41 81 1 48 17 175-7 -46-53 -3 Barenshave 4 59 99 31 67 98 9-8 1 1 15 19 34 14 51 393 8-61 -53-13 74 Forv 7 3 Barenshavmarginen 37 4 47 Barenshave Nord 1 76 5 1 Lopphøgda og Bjarmelandsplaformen 1 1 Nordkappbassenge 5 74 5 1 1 Hammerfesbassenge Finnmarksplaformen 5 7 5 7 Lofoen 5 68 66 15 Vøring- og Mørebassenge 1 5 66 64 15 HalenDønnerrassen 1 64 5 6 Kaegorien ukjene områder er områder med minimal seismisk daadekning og ingen eller minimal boreinformasjon. 15 Nordlige Nordsjøen 1 Riske 6 P9 Forv P1 P9 Forv 1 Gass Øslige Nordsjøen Uriske 5 P1 % 55 69 85 4 5 6 1 119 139 35 Norskehave 4 41 6 43 81 15 79 1 177 36 Barenshave 1 4 79 1 59 11 46 99 17 9 11 15 196 13 19 66 64 34 43 1 Tabell 3.3 De uoppdagede peroleumsressursene (i millioner Sm3 o.e.) fordel på områdene. Usikkerheen er vis med 8 prosen konfidensinervall (P9 P1). 7 6 Riske Kjene områder Middels kjene områder Lie kjene områder Ukjene områder 58 Toal 6 Væske Uriske 5 Nordsjøen Toal 17 68 Kaegorien lie kjene områder omfaer områder med begrense boreinformasjon, men er il dels god karlag med regional seismisk daadekning. Her er leeakivieen enen i sarfasen eller ennå ikke påbegyn. Gass P1 1 5 7 Kares middels kjene områder er områder med regional il semiregional seismisk daadekning og med informasjon fra sprede brønner. Forsa leeakivie i disse områdene vil venelig være lav il nye leemodeller evenuel blir bekrefe. Væske P9 7 Esimae av de uoppdagede ressursene har endre seg over id. Dee skyldes dels a ny informasjon og Område Kares kjene områder er sokkelens mes modne områder med langvarig og suksessrik leeakivie og beydelig eksiserende eller planlag infrasrukur. I disse områdene regner vi med a de sore funnene i hovedsak er gjor, og a evenuelle framidige funn sannsynligvis vil være mindre. Dersom vi anar a de uoppdagede ressursene fordeles jevn innenfor ubredelsen av hver leemodell, viser en beregning a mer enn 9 prosen av de uoppdagede ressursene ligger i områder som er åpne for leevirksomhe og a prosen ligger i ildel område. 1 15 7 De uoppdagede ressursene ugjør om lag 4 prosen av de oale gjenværende uvinnbare ressursene på koninenalsokkelen. Forvenningsverdiene il de uoppdagede ressursene fordeler seg med 119 millioner Sm3 o.e. i Nordsjøen 1 millioner Sm3 o.e. i Norskehave og 99 millioner Sm3 o.e. i Barenshave. Usikkerheen i esimaene er imidlerid sor (abell 3.3 og figur 3.6). 15 Tabell 3. Endring i esimae for de uoppdagede ressursene - 3 (i millioner Sm3 oljeekvivalener).. ubeydelig, mens esimae for de oale uoppdagede ressursene i Norskehave er reduser med 3 prosen. Esimaene er e resula av ODs nye leemodellanalyser, som blan anne baserer seg på ny informasjon fra funn og fel, fra nye boringer og på informasjon fra ODs prospekdaabase. -3 % Nordsjøen Toal -18 76 1 Sørlige Nordsjøen 5 1 17 4 km 7 Figur 3.6 Poensiale for uoppdagede ressurser innenfor områder av ulik modenhe. Søylene viser forvenningen og usikkerheen il henholdsvis væske og gass. Søylene bak disse, i lysere farge, viser de eoreiske beregningsgrunnlage som angir forvenningsverdi og usikkerhesspenn dersom alle leemodellene i område blir bekrefe. 58 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 Gass -3 Endring Væske Esima per 31.1. Esima per 31.5.3 Område 19 3 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 18

Uoppdagede peroleumsressurser 1 117 1 119 1996 1998 3 sandsein 1 sen kri kri 1 eriær sandsein 7 3 n ne ee mr Lo n g grr ab en en Viki da shø Teriær Kri Teriær, kri % 8% Teriær Kri Jura Pre-jura Figur 3.9 Andel av de oale uoppdagede ressursene i Nordsjøen fordel eer geologisk periode. Resulae av analysene viser a de i Nordsjøen hovedsakelig forvenes små og mellomsore funn. Funn under fem millioner Sm3 o.e. ugjør over halvparen av de modellere funnene, men på grunn av sørrelsen ugjør de bare en lien del av de samlede ressursene i område. Modelleringer viser a 8 prosen av ressursene forvenes å bli påvis i funn sørre enn fem millioner Sm3 o.e. Beregninger baser på forvenningsverdier viser a de ikke vil bli gjor mange sore funn i Nordsjøen framover. På grunn av usikkerheen kan relaiv sore funn imidlerid ikke uelukkes, selv om dee i dag vurderes som mindre sannsynlig. Sore deler av Nordsjøen er regne som en kjen peroleumsgeologisk provins (figur 3.6). De er her ul kb n en ne as S o g negra b e ar 6 ee rr a sse n M en en mp er Ta i k k s u mr Figur 3.8 Toale uoppdagede ressurser i Nordsjøen fordel på væske og gass. 6 ge Lo 5 6 n g g ra r be ne n 5 Figur 3.1 Ubredelsen av leemodeller av eriær og kri alder i Nordsjøen. Ho rda - Sordbassenge Viki 69 5 56 5 pla r fo me 6 n da 1 To redeler av de uoppdagede ressursene ligger i leemodeller av jura alder, som omfaer srukurelle feller av idlig og mellomjura alder og sraigrafiske feller av senjura alder. Hele 73 prosen av de påvise ressursene skriver seg fra disse. Av de forvenede gjenværende gassressursene anas de a rund 8 prosen ligger i leemodeller av jura alder, mens i leemodeller av kri- og eriær alder i hovedsak er e poensial for oljeressurser. Så god som alle ressursene ligger i åpen område og omlag 4 prosen ligger i ildel areal. Denne fordelingen er baser på anagelsen om a ressursene er jevn fordel innenfor leemodellens ubredelsesområde (figur 3.1 og 3.11). gd 56 15 67% Tabell 3.4 Leemodeller i Nordsjøen. a nd bassenge Lin nkn gse ing en S avvvan a p l a fo 58 Jærrhøgda gda l a nd Senralraue shø 58 FFaar ars rssuun unnd ds dssbba bas ass sse sen enngggee e gd a idlig kri l Senralraue g sen nd ss su ge er en ba Eg ass b ke ns 3 58 FFaar arssuunnd ds d a sandsein en g sen nd ss su ge er en ba Eg ass b ke ns sen jura Jærhøgda s 6 en da 4 rm S avvvan p l a fo Sør ve sandsein - 58 - rias-idlig jura midjura ing nkn gse sk 1 Lin or 1 p fo la N sandsein rda Sordbassenge s Væske Uriske Riske Gass Uriske Riske Ho da 5 6 ahøg Figur 3.7 Esimaer for de oale uoppdagede ressursene på norsk koninenalsokkel, fra 1996 il 3. Sørsedelen av Nordsjøen er god kjen, og usikkerheen i esimaene er derfor mindre her enn i de andre områdene. Ny brønninformasjon og karlegging har medfør noen juseringer i ressursesimaene for de enkele modellene. De samlede ressursesimae er imidlerid ubeydelig endre i forhold il idligere års analyser. Esimae for uoppdagede gassressurser er reduser eer en nøyere vurdering av prospekene i leemodeller av jura alder. Væskeandelen av esimae for uoppdagede ressurser har øk. Dee har bakgrunn i a de er definer o nye leemodeller som inneholder hovedsakelig olje, a syne på muligheen for å uvinne kondensa er endre og a flere leemodeller av idlig eriær alder er juser. U s ir Barenshave Norskehave Nordsjøen Ubekrefede leemodeller pre-jura 6 ahøg Sør ve Bekrefede leemodeller e - Reservoarbergar as en en mp er Ta i k k s u U s ir 1 3% Periode kb Prejura Jura Prejura, jura 56 56 5 Figur 3.11 Ubredelsen av leemodeller av jura og pre-jura alder i Nordsjøen. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 14 1 ul S o g negra b e 1594 M ar n 15 175 6 sse 13 5 e ng rr a 99 I Nordsjøen er de definer 5 leemodeller, hvorav 18 er bekrefe. Leemodellene er grupper eer geologiske perioder: eldre enn jura (pre-jura), jura, kri og eriær alder (figur 3.9 og abell 3.4). sk Uoppdagede ressurser i Nordsjøen Esimae for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen har en forvenningsverdi på 119 millioner Sm3 o.e. fordel på 69 millioner Sm3 o.e. væske og 5 milliarder Sm3 gass (figur 3.8). Esimae innenfor e konfidensinervall fra P9 il P1 varierer fra 1 il 14 millioner Sm3 o.e. (abell 3.3). 8 3 98 986 1 or I 1998 skjedde oppjuseringen i Norskehave som en følge av bekrefelse av leemodellene av senkri alder i Vøringbassenge. Leemodellene ble bekrefe av funnene 677/1-1 på Nykhøgda og 635/5-1 Ormen Lange. I føre gassfunne 656/6-1 ( Vicoria ) il en mer opimisisk vurdering av leemodellen av jura alder på Halenerassen og Dønnaerassen. Sammen med ny vurdering av de karlage prospekene i leemodellen, føre dee il en oppjusering av de uoppdagede ressursene i Norskehave. De oale uoppdagede ressursene ble esimer il 393 millioner Sm3 o.e. i 1. Esimae ble ikke endre i. Den vikigse årsaken il a de nye esimaene er lavere, er nedjusering av forveningen il flere leemodeller. Dee gjelder spesiel for gasspoensiale. Imidlerid er forvenningene il noen av leemodellene i Norskehave beydelig oppjuser uen a dee oppveier de redusere forvenningene il andre leemodeller. 4 bedre kunnskap fører il nye olkninger og sikrere esima, og dels a de blir gjor funn som medfører a de uoppdagede ressursene blir reduser mens de oppdagede øker (figur 3.7). 1 Mill Sm3 o.e. 3 N Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

3 Uoppdagede peroleumsressurser I Norskehave ligger 75 prosen av de påvise ressursene i leemodeller av jura alder (figur 3.14). De nye ng b r Nykjo Vema- høgda sf e V domen Ugardshøgda s as n g nb n Tr æ sse en ri ø rra ygg V ge e e ng ønn ndsr assen e s b D dla ds bas or lan N lge e H ge 66 68 ge en ds ge en 66 e M er Trøndelagsplaformen H er alen ras sen 64 ør d an da nd-h Figur 3.1 Toale uoppdagede ressurser i Norskehave fordel på væske og gass. g hø ansen e hvelv e 41 ss Ri lla ja G 5 n sse Naglfardomen rr 81 e øs n 1 r nd U r ge ba Vø ra ing g hø da g ry be 15 Reservoarbergar pre-jura sandsein Bekrefede leemodeller Mørebassenge Ubekrefede leemodeller 64 Frøy høgd a Fr ob as se ng Periode 3 jura sandsein 3 kri sandsein 5 eriær sandsein 3 Tabell 3.5 Leemodeller i Norskehave. 6 6 5 1 15 Figur 3.14 Ubredelsen av leemodelle av pre-jura og jura alder i Norskehave. I Norskehave er de definer i al leemodeller, 11 av disse er ubekrefe (abell 3.5). De ni leemodellene som er bekrefe, ugjør hele 64 prosen av poensiale for uoppdagede ressurser. OD anslår a hovedyngden av framidige funn i Norskehave vil være mellomsore og små. Sannsynligheen for å gjøre sørre funn er imidlerid il sede, særlig i leemodellene på dyp vann i ves og uenfor Lofoen. Dersom leeboring bekrefer disse leemodellene, er de esimer a de kan gjøres en rekke funn opp il 5 millioner Sm3 o.e., og noen enda sørre funn. 68 Hella Uoppdagede ressurser i Norskehave De oale uoppdagede ressursene i Norskehave er beregne il 1 millioner Sm3 o.e., fordel på 41 millioner Sm3 o.e. væske og 81 millioner Sm3 o.e. gass (figur 3.1). Usikkerheen i esimae er sor og spenner fra 79 il 177 millioner Sm3 o.e. innenfor e konfidensinervall mellom P9 og P1. I forhold il de forrige esimae er dee en reduksjon på 3 prosen. 95 prosen av de uoppdagede ressursene ligger i åpen område og av disse ligger prosen i ildel areal. Denne fordelingen er baser på anagelsen om a ressursene er jevn fordel innenfor leemodellens ubredelsesområde. 15 Prejura Jura Prejura, jura Eocen laava yg Den sørøslige delen av Nordsjøen er mindre uforske. Her er de lokale bassenger med uuforskede leemodeller som har e sor poensial, men høy risiko. Lokale leemodeller av jura alder er karlag i Sordbassenge og Farsundbassenge, men disse har så lang ikke vær undersøk ved boring. Usikkerheen er knye il kildebergar, men begge områdene har e sor poensial dersom noen av modellene slår il. 1 sseng Væske Uriske Riske Gass Uriske Riske 5 ba 5 Råsba alle de sore funnene er gjor og her poensiale for nye funn er sørs. Dee område omfaer Senralraue, Vikinggraben, Tampenusikkeren og Hordaplaformen. I den nordlige delen er de forsa en ubekrefe leemodell av eriær alder. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 3 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 % 16% 47% 35% Teriær Kri Jura Pre-jura Figur 3.13 Andel av de oale uoppdagede ressursene i Norskehave fordel eer geologisk periode. beregningene viser a nær halvparen av de uoppdagede ressursene vil finnes i leemodeller av jura alder (figur 3.13). De er definer fem leemodeller av jura alder, men bare o av disse er bekrefe. De er ennå e beydelig poensial for uoppdagede ressurser i ubekrefede leemodeller av jura alder. Den sørse av de ubekrefede leemodellene ligger uenfor Lofoen. 1 prosen av de påvise ressursene i Norskehave ligger i leemodeller av eriær alder. Gassfunne 635/5-1 Ormen Lange inneholder meseparen av disse ressursene. De uoppdagede ressursene i disse leemodellene ugjør 16 prosen av poensiale for uoppdagede ressurser i Norskehave (figur 3.13). Tre av fem leemodeller er fremdeles ubekrefe, slik a de forsa er mulig å gjøre sørre funn. Bare fire prosen av de påvise ressursene i Norskehave ligger i leemodeller av kri alder. De uoppdagede ressursene i disse leemodellene ugjør derimo 35 prosen av de oale uoppdagede ressursene i Norskehave, og er i hovedsak knye il leemodellene som ligger i den veslige delen av Vøringbassenge. To av de sju leemodellene er ubekrefe (figur 3.13, 3.15) Den sørse reduksjonen av esimae for de uoppdagede ressursene i Norskehave er gjor i leemodellen av idlig il mellomjura alder på Halenbanken. De er gjor en omfaende analyse av funn, boreresulaer og karlage prospeker innenfor leemodellen. Resulae av analysen er a anall framidige funn og gjennomsnisørrelsen på disse er reduser. Dee har medfør en halvering av esimae for

Uoppdagede peroleumsressurser 15 da U 68 Ri b ge en ds en 64 e H er alen ras sen Trøndelagsplaformen Frøy høgd a Fr ob as se ng Mørebassenge Ubekrefede leemodeller sen devon idlig karbon kalksein og dolomi 1 idlig karbon - perm sandsein 5 sen karbon sen perm kalksein og dolomi 1 5 Væske Uriske Riske Gass Uriske Riske 6 rias sandsein jura - kri sandsein eriær sandsein 15 1 66 e sseng ansen nd-h Råsba a Bekrefede leemodeller 5 e M er øg Reservoarbergar Tabell 3.6 Bekrefede og ubekrefede leemodeller i Barenshave. hvelv 64 ør h nd da Periode ge rr yg ge r Nykjo Vema- høgda sf e V domen Ugardshøgda s as n g nb n Tr æ sse en ri ø rra ygg V ge e e ng ønn ndsr assen e s b D dla ds bas or lan N lge e H ss Naglfardomen lla ja 66 n ba be in øg n r Vø gra h nd s ge sse 68 ø r g ry e Teriær Kri Teriær, kri Eocen lava 1 ng 5 Uoppdagede ressurser i Barenshave De oale uoppdagede ressursene i Barenshave har en forvenningsverdi på 99 millioner Sm3 o.e., fordel på 4 millioner Sm3 o.e. væske og 59 millioner Sm3 o.e. gass. Usikkerheen i anslage er sor og spenner fra 46 il 17 millioner Sm3 o.e. innenfor e konfidensinervall mellom P9 og P1. De sore usikkerhesspenne skyldes hovedsaklig begrensede kunnskaper om geologien i område, spesiel nord for 74o 3 N (abell 3.3 og figur 3.16). 59 4 Figur 3.16 Toale uoppdagede ressurser i Barenshave fordel på væske og gass. 1 % 6 6 5 1 15 Figur 3.15 Ubredelsen av leemodeller av kri og eriær alder i Norskehave. de uoppdagede ressursene i leemodellen i forhold il de forrige esimae. Ressursene på Halenbanken ugjør omlag halvparen av de samlede uoppdagede ressursene i Norskehave. Prospeker i leemodellene av kri og eriær alder i Vøringbassenge og Mørebassenge har i sor grad vær idenifiser ved hjelp av direke hydrokarbonindikaorer (DHI) fra seismiske daa. Boreresulaer viser a e prospek som har en DHI ikke allid gir funn. Dee, i illegg il en ny vurdering både av migrasjon og oppbevaring av peroleum i fellene, har reduser sannsynligheen for funn i disse leemodellene. Område er fremdeles lie kjen, og framidige boringer vil redusere usikkerheen og kan medføre endring i ressursesimaene. Ny karlegging av område uenfor Lofoen viser a leemodeller av kri og jura alder kan inneholde beydelige uoppdagede ressurser. Leemodellanalysen viser a om lag prosen av de uoppdagede ressursene i Norskehave ligger i dee område. Leemodellene er ikke bekrefe, og de er usikker om de vil bli gjor funn. Evenuelle framidige funn vil medføre en økning av ressursesimae. I perioden 1 ble de bore åe nye brønner i Barenshave. Disse brønnene og sore mengder D- og 3D-seismikk innsamle i forbindelse med Barenshavsprosjeke, har bidra il å øke forsåelsen av områdes geologi og il en bedre karlegging av poensielle peroleumsfeller. Ny karlegging og evaluering har medfør juseringer i ressursesimaene i de enkele modellene, men esimae for de samlede ressursene er ubeydelig endre. Esimaene for gassressursene er reduser, men samidig er væskemengden øk. Denne økningen skyldes a de nye esimaene gir sørre mengde kondensa fra gassen enn idligere ana, baser på de funn som allerede er gjor. De er definer 3 leemodeller innenfor de geologiske periodene pre-rias (devon, karbon, perm), rias, jura, kri og eriær. Begrense kunnskap om geologien i sore områder innebærer a 18 av i al 3 leemodeller er ubekrefe (figur 3.18 3. og abell 3.6). De fem leemodellene som er bekrefe, ugjør hele 45 prosen av de forvenede oale uoppdagede ressursene i Barenshave, se figur 3.17. 5 % % Karbon - perm Trias Jura - kri Teriær 45 % Figur 3.17 Andel av de uoppdagede ressursene i Barenshave fordel på geologisk periode. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 5 ba G 3 Hella Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 4

3 Uoppdagede peroleumsressurser 1 8 Jermakplaåe 3 4 Teriær Jura, kri Jura, kri, eriær Grense for omsrid område I illegg il disse leemodellene er de definer i modellmuligheer fra devon il eriær alder. Modellmuligheene kan modnes il leemodeller ved a de blir ufør mer dealjer karlegging eller bore flere leebrønner. Barenshave sør for 74 3 N, uenom Hammerfesbassenge, defineres som middels kjen. De flese leemodellene ligger innenfor dee område og er hovedsakelig av rias alder eller eldre. Kildebergarene i område besår primær av skifer av sen jura (Hekkingenformasjonen) og rias alder. I illegg er de muligheer for kildebergarer i skifer av devon, karbon, perm eller kri alder. De forvenes a Barenshavsmarginen og område Lopphøgda/ Bjarmelandsplaformen har sørs poensial for uoppdagede ressurser (figur 3.6). 3 8 Se n ra lba h nk 8 øg Edgeøyplaformen da Lopphøgda Norselhøgda es erf mm ge Ha assen b d p ka p ss ba Kong Karl plaformen Gardarbankhøgda 75 Se n ra lba h nk øg Edgeøyplaformen Gardarbankhøgda 75 Se Barenshavsmarginen Lopphøgda Norselhøgda es erf mm ge Ha assen b Finnmarksplaformen d p ka p ss ba Barenshavsmarginen enge Figur 3.18 Ubredelsen av leemodeller av jura, kri og eriær alder i Barenshave. Barenshave nord for 74 3 N må karakeriseres som lie kjen. De risikojusere uoppdagede ressursene er begrense se i forhold il de sore areale, men de eoreiske beregningene viser a de uoppdagede ressursene, spesiel gassressursene er beydelige. Lopphøgda srfe me nge m Ha asse b Finnmarksplaformen ra lb hø gd a 75 Norselhøgda d p ka pb ass enge Finnmarksplaformen 7 7 3 n k an Bjarmelandsplaformen Bjarmelandsplaformen enge Olgabassenge 75 da 7 8 Olgabassenge 75 7 4 Jermakplaåe Kong Karl plaformen Bjarmelandsplaformen Barenshavsmarginen 3 or Gardarbankhøgda 8 Olgabassenge 75 1 Grense for omsrid område Jermakplaåe Kong Karl plaformen Edgeøyplaformen 4 Grense for omsrid område or Baser på kunnskap om geologien og ubyggingen av Snøhvifele, er de kun Hammerfesbassenge som blir karakeriser som e kjen område. OD har karlag fire leemodeller med ubredelse i Hammerfesbassenge, og re av disse er bekrefe ved funn. Disse er av rias og jura alder. Den vikigse kildebergaren i Hammerfesbassenge besår av skifer av sen jura alder (Hekkingenformasjonen). I illegg er de danne peroleum fra skifer av kri og rias alder. De risikojusere uoppdagede mengdene er om lag 1 millioner Sm3 o.e., hvorav 6 prosen er gass. De er relaiv lie sannsynlig a nye, sore funn vil bli gjor. 1 8 or Siden de flese leemodellene er ubekrefe, er de sor usikkerhe knye il de uoppdagede ressursene i Barenshave. De er vanskelig å anslå hvordan sørrelsene på evenuelle framidige funn vil fordele seg. I områdene hvor de ennå ikke har vær bore leebrønner, kan de gjøres funn av beydelig sørrelse. N N Poensiale for uoppdagede ressurser i ubekrefede leemodeller i Barenshave er sor. Dersom flere av leemodellene blir bekrefe, vil ressursesimae øke beydelig. 7 7 3 Figur 3.19 Ubredelsen av leemodeller av karbon perm alder i Barenshave. 3 Figur 3. Ubredelsen av leemodeller av rias alder i Barenshave Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 7 N Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 6

4 Leing på norsk koninenalsokkel 8 9 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 4.1 UTFORDRINGER OG TRENDER De er forsa muligheer for å gjøre sore funn på norsk koninenalsokkel. Dee gjelder spesiel i de områdene som omales som middels- og lie kjene områder (figur 3.6). De har ikke vær peroleumsakivie i områdene nord for Lofoen i og så lang i 3. Evenuell akivie i disse områdene må avvene behandlingen av Uredningen Lofoen Barenshave. De areale som i dag er ildel ugjør om lag prosen av areale der Oljedirekorae har karlag leemodeller. For å gjøre flere funn er de vikig a de både bores flere undersøkelsesbrønner i allerede ildel areal og a vi forseer å ildele areal med muligheer for nye funn. I illegg forvenes de a de blir uvikle ny eknologi som gjør de enklere og billigere å gjøre nye funn. Trenden når de gjelder resulaer fra leevirksomheen har vær høy eknisk funnsuksess og avagende årlig ressursilveks. 4. TILGANG PÅ AREAL Anall påbegyne leebrønner 6 5 4 3 1 1966 197 Undersøkelsesbrønner Avgrensningsbrønner 1975 198 1985 199 1995 Figur 4.1 Leebrønner på norsk koninenalsokkel (påbegyn). selskapene invier il å nominere blokker de mener bør inkluderes i runden. Frisen for nominasjoner er 1. augus 3. Selskapene er gi anledning il å nominere blokker i al åpen areal sør for 68 o N, med andre ord inkluderer dee også åpen areal i Nordsjøen. For å sikre akivie i ildel areal, har myndigheene se på uvinningsillaelser der leeakivieen har vær lav eller manglende de sise årene. De viser seg a om lag 5 uvinningsillaelser faller i denne kaegorien. OD vil i dialog med selskapene finne årsakene il a de er lav akivie i disse illaelsene, sam foreslå ilak for å øke akivieen. 4.3 RESSURSTILVEKST, TEKNISK FUNNSUKSESS OG LETEEFFEKTIVITET Den førse undersøkelsesbrønnen på norsk koninenalsokkel ble bore i 1966, og per 31.1. var de oal bore 68 undersøkelsesbrønner (påbegyne brønner, figur 4.1). Av disse var 499 undersøkelses brønner i Nordsjøen, 18 i Norskehave og 53 i Barenshave. I illegg er de bore oal 367 avgrensningsbrønner, fordel på 35 i Nordsjøen, 54 i Norskehave og åe i Barenshave. Leeboring i Norskehave og Barenshave sare i 198, 14 år senere enn i Nordsjøen. 7 6 5 4 3 1 1991-1993 1994-1996 1997-1999 - Væske mill Sm 3 o.e. Gass mill Sm 3 o.e. Gjennomsnilig funnsørrelse Figur 4.3 Uvinnbare ressurser påvis i perioden 1991- og gjennomsnilig funnsørrelse. 15 1 5 per funnbrønn Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 De sise årene har myndigheene øk graden av forusigbarhe når de gjelder ildelingssyseme. De har fra 1999 il vær årlige ildelinger i modne deler av Nordsjøen, de såkale Nordsjøildelingene. Dessuen har de vær ildelingsrunder i mindre modne deler av koninenalsokkelen annehver år. I mai 3 ble de for førse gang ulys en ildelingsrunde med forhåndsdefinere leeområder i modne deler av koninenalsokkelen. Areale omfaer modne områder både i Norskehave og Nordsjøen, og syseme ersaer de årlige Nordsjøildelingene. Areale som nå er ulys, vil være ilgjengelig for indusrien i de nærmese årene. Påvise reserver (mill Sm 3 o.e.) 16 1 8 4 197 198 Olje, NGL, kondensa Gass Figur 4. Årlige påvise væske- og gassressurser fra nye undersøkelsesbrønner. 199 Selv om den ekniske funnsuksessen forsa er høy, har ressursilveksen ava. De gjøres mange funn, men funnene er nå forholdsvis små (figur 4. og 4.3). De sise 3 årene har ressursilveksen fra funn med uvinnbare ressurser på mindre enn 1 millioner Sm 3 o.e. vær beydelig og ilnærme konsan. Andelen i ressursilveksen fra mindre funn har øk. Den ugjorde 55 prosen av de påvise ressursene de sise i årene, 1 prosen i perioden 1983 199 og 18 prosen i 1973 198. De er gjor o funn sørre enn 1 millioner Sm 3 o.e. eer 1993. Dee er gassfunnene 635/5-1 Ormen Lange og 656/6-1 ( Vicoria ) i Norskehave (figur 4.4). Ressurser mill Sm 3 5 4 3 1 Funnsørrelse >6 3-6 1-3 5-1 1-5 <1 1973-198 1983-199 1993- I umodne deler av koninenalsokkelen vil Olje- og energideparemene videreføre praksisen med ildelinger annehver år. For 18. ildelingsrunde er Over id har ressursilveksen fra leing ava mens produksjonen har øk. De førse årene av norsk peroleumsvirksomhe var ilveksen høyere enn produksjonen, slik a gjenværende ressurser øke årlig, men de sise 15 årene har årlig produksjon vær høyere enn ressurs ilveksen. Figur 4.4 Ressursilveks og funnsørrelse de sise 3 årene.

4 Leing på norsk koninenalsokkel Figur 4.5 Årlig ressursilveks fra leing sammenligne med årlig peroleumsproduksjon. 1 1995 199 1985 198 1975 1 1.-14.runde BH-prosj+ NST99 + NST 15.-16. runde 4 Figur 4.7 Anall funn per år fordel på de ulike ildelingsrundene. BH-prosjek er Barenshav prosjeke, NST er Nordsjøildeling. 1995 199 1985 198 % eknisk funnsuksess Figur 4.8 Anall undersøkelsesbrønner per år og årlig eknisk funnsuksess. 6 9 5 7 6 4 5 3 4 3 1.-3.runde 4.-8.runde 9.-11.runde 6 1975 1 Undersøkelsesbrønner Teknisk funnsuksess Anall undersøkelsesbrønner 3 1.-3.runde 4.-8.runde 9.-11.runde 1.-14.runde BH-prosj, NST1999, NST 15.-16. runde 197 4 8 Leeeffekivie Leeeffekivie kan måles i ressursilveks per undersøkelsesbrønn og kosnader per påvis volumenhe o.e. Effekivieen var høyes på 197-alle, avok på 8-alle, men øke igjen på sluen av 199-alle il den avok marker i, som følge av lavere ressursilveks per brønn (figur 4.1). 8 4.4 LETETEKNOLOGI De er håp om a nylig uvikle eknologi kan gjøre prospekdefinisjonen enda mer presis og leing generel mer reffsikker. En nylig uvikle meodikk som de silles forvenninger il, er havbunnslogging (HBL). Konsepe er baser på bruk av elekromagneiske bølger som sendes u fra en kilde på e overflaefarøy. De reflekere signalene moas av radiomoagere plasser på havbunnen. Akkumulasjoner av peroleum skal da resulere i en diagnosisk profil for de reflekere radiosignalene. I illegg er de øk ineresse for høyoppløselig, lufbåren regisrering av naurlige oljelekkasjer som gir informasjon om hvor de finnes peroleum i undergrunnen. Undersøkelsene samles inn ved å fly over de akuelle områdene med e opisk spekromeer som regisrerer fluorescens fra hydrokarboner. De er også forvene øk anvendelse av havbunnsseismikk (OBS og OBC) som vil øke kvalieen på seismikken i områder med særskile problemsillinger. De er imidlerid forsa ufordringer i forbindelse med innsamling og prosessering av havbunnsseismikk. 1 1 1991-1993 1994-1996 1997-1999 - Tørre undersøkelsesbrønner Funnbrønner Teknisk funnsuksess % Figur 4.9 Anall undersøkelsesbrønner med funn og ørre undersøkelsesbrønner i perioden 1991-. 1 3 75 5 1 5 197 1975 198 1985 199 1995 Ressursilveks per undersøkelsesbrønn (mill Sm3 o.e. per brønn) 1 6 Leekosnad per ressursilveks ( NOK/Sm3 o.e.) 14 Borse fra de spesiel gode årene på 7-alle, har den ekniske funnsuksessen vis en svak økende rend i 3-års perioden. Den vikigse årsaken er a ilgjengelighe og kvalie av seismiske daa har uvikle seg beydelig, slik a de er mulig å bedre karlegge og evaluere mindre og vanskeligere idenifiserbare prospeker, som de nå bores på. 4 16 3 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 199 198 197-4 Figur 4.6 Anall undersøkelsesbrønner bore per år, fordel på de ulike ildelingsrundene. BH-prosjek er Barenshav prosjeke, NST er Nordsjøildeling. 18 8 % eknisk funnsuksess Volum (mill Sm3 o.e.) 4 197 Teknisk funnsuksess Den ekniske funnsuksessen har vær vekslende, men generel høy i inernasjonal målesokk. I 1974 ble de gjor funn i åe av oal 11 påbegyne undersøkelsesbrønner, den høyese ekniske funnsuksessen hiil. De dårligse åre var 1994, da de bare ble gjor e funn i oal 19 undersøkelsesbrønner. Gjennomsnilig suksess fram il i dag er 4 prosen, men de sise re årene har den ligge over 5 prosen (figur 4.8, 4.9). 8 4 Anall undersøkelsesbrønner Av 9 undersøkelsesbrønnene som er bore de sise fem årene, ble en redel bore i uvinningsillaelser ildel før 1985 (1.-8. ildelingsrunde). 1 av oal 47 funn som ble gjor i dee idsromme er i disse illaelsene. Dee viser a de forsa er gode muligheer il å gjøre funn i idlig ildele arealer. Funnene er ikke sore, men mange er lønnsomme. Dee skyldes ledig kapasie i eksiserende infrasrukur, nye ubyggingskonseper og ny boreeknologi. I illegg benyes ny kunnskap om både kjene og nye leemodeller for å definere prospek som kan gi nye funn (figur 4.6, 4.7). 1 Teknisk funnsuksess: Forholde mellom anall ekniske funn og anall undersøkelsesbrønner. Økonomisk/kommersiell funnsuksess: Forholde mellom anall funn som blir bygd u eller er klar lønnsomme i dag og anall undersøkelsesbrønner. 199 Ressursilveks Produksjon 198 16 197 E unnak er 1997 da 635/5-1 Ormen Lange i Norskehave ble påvis (figur 4.5). Undersøkelsesbrønner 31 Anall funn Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 3 Leekosnader per ressursilveks Ressursilveks per undersøkelsesbrønn Figur 4.1 Uviklingen i leeeffekivie på norsk koninenalsokkel, fem års glidende gjennomsni.

3 4 Leing på norsk koninenalsokkel 33 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 På olkningssiden skjer de en rask uvikling av programvare på nye PC-basere visualiseringsverkøy. Dee kan medføre a vi får mer og raskere informasjon u av de seismiske daaene ved hjelp av aribuanalyser. 4.5 SITUASJONEN I DAG I ble de påbegyn 14 undersøkelses brønner på norsk koninenalsokkel, og planene viser a 1 il 16 undersøkelsesbrønner vil bli påbegyn i 3. Dee kan bli de lavese analle påbegyne undersøkelsesbrønner siden idlig på 7- alle. Så lang i år er de gjor re funn, 5/4-7 i Heimdalområde, 668/1-9 nær Nornefele og 676/6-1 på Naglfardomen i Norskehave. Posiive resulaer i form av nye funn i middels kjene og ukjene områder kan føre il a flere brønner blir bore. Dessverre har resulaene fra undersøkelsesbrønner som er bore på prospeker forvene å inneholde ressurser nok il å gi nye selvsendige ubygginger, vær skuffende de sise årene. De sise beydelige funne, 635/5-1 Ormen Lange, ble gjor i 1997. De er særlig i lie kjene områder på dyp vann i Norskehave a næringen håper å gjøre nye, beydelige funn. I så henseende er de knye ineresse il Essos brønn 676/6-1 som nå er avslue, og Saoils boring i illaelse nr. 81 (Griphøgda, ildel i 17. ildelingsrunde) som vil bli bore senere i år. Brønn 676/6-1 har påruffe mindre mengder gass som per i dag ikke er lønnsomme å produsere. Brønnen har gi vikig informasjon om uviklingen av reservoarsand i denne uvinningsillaelsen og de nærliggende områdene. Leeakivieen mål ved anall undersøkelsesbrønner viser samvariasjon med oljeprisen. I år med høy oljepris bores de mange brønner, men de sise o årene er de bore få undersøkelsesbrønner selv om oljeprisen har vær høy (figur 4.11). Anall undersøkelsesbrønner 4 3 1 1976 1978 198 198 1984 1986 1988 199 199 1994 1996 1998 Oljepris Brønner Anall brønner 3 er prognose Figur 4.11 Anall undersøkelsesbrønner på norsk koninenalsokkel per år, og uviklingen i nominell oljepris. Anall undersøkelsesbrønner 8 6 4 199 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 1 Undersøkelsesbrønner briisk koninenalsokkel Undersøkelsesbrønner norsk koninenalsokkel Kilde: Briiske daa: hp://www.og.di.gov.uk/informaion/index.hm Figur 4.1 Anall undersøkelsesbrønner på norsk og briisk koninenalsokkel de sise i årene. Anall brønner 1 1 8 6 4 199 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 1 3 Kilde: ODS Perodaa Figur 4.13 Anall undersøkelsesbrønner fra flybare rigger il havs global. 4 3 1 Oljepris Trenden med avagende anall undersøkelsesbrønner per år er ikke e særnorsk fenomen. Den gjør seg også gjeldende på briisk koninenalsokkel og il havs på verdensbasis (figur 4.1, 4.13). Andelen undersøkelsesbrønner som bores il havs i Nord-Amerika (Mexicogolfen) har vis en økende rend de sise i år. I Nordsjøen (Sorbriannia, Danmark, Norge) og i den asiaisk delen av Sillehave, har renden vær avagende (figur 4.14). Saoil og Hydro er de dominerende operaørene på norsk koninenalsokkel. Andre selskaper har bore relaiv få leebrønner. De sise årenes oppkjøp og fusjoner har før il a de er færre operaører i dag enn for 4-5 år siden (figur 4.15). Oppkjøp og sammenslåinger har blan anne vær dreve av a de sørse oljeselskapene ikke har øk sine bokføre reserver ved gjennomføring av egne prosjeker og leing. De har i sede nådd veksmålene sine ved oppkjøp (figur 4.16). Andel i % 1% 8% 6% 4% % % 199 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 1 3 Sillehave Asia Lain Amerika Middelhave/Midøsen Kilde: ODS Perodaa Nordsjøen/nordves Europa Nord Amerika Ves/Sør Afrika Figur 4.14 Regional fordeling av undersøkelsesbrønner. 1% Figur 4.15 Andel av påbegyne undersøkelsesbrønner per nåværende operaør per år. Tidligere operaører som er oppkjøp eller sammenslå med andre operaører er vis som nåværende operaør, f. eks. er brønner Saga som var operaør for før, vis som operer av Hydro. Nye bokføre ressurser (mrd fa) 75% 5% 5% % 15 1 5 1993 1994 1995 Toal Shell RWE-DEA ConocoPhillips 1996 Kjøp Funn Reserve ersaning - kjøp inkluder Reserve ersaning - uen kjøp 1996 1997 1998 1999 1 Kilde: Wood MacKenzie 1997 Figur 4.16 Nye bokføre reserver sammenligne med reserveersaning fra oppkjøp. SEC daa (Securiies and Exchange Commission). Daa fra: Super majors, ChevronTexaco, ConocoPhillips, Unocal, Anadarko, Apache, Devon, PeroCanada og Canadian Naural Resources Limied (CNR). 1998 1999 ExxonMobil ChevronTexaco BP Amerada 1 Agip Hydro Saoil 5 4 3 1 Reserve ersaningsrae (%) Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

5 Nordsjøen For gassproduksjonen vil oppen komme senere, og produksjonen vil falle langsommere. Førs om ca. 15 år, i følge dagens planer, vil leveransene av gass fra fel i Nordsjøen falle under dagens nivå (figur 5.). Den sørse andelen av gass kommer fra Trollfele. Oljevirksomheen i Nordsjøen preges i dag av økende enheskosnader på de modne felene. Dee skyldes a produksjonen reduseres uen a kosnadene reduseres ilsvarende (figur 5.3). De er e beydelig poensial for yerligere verdiskaping knye il øk uvinning fra de sore felene i Nordsjøen. Realisering av disse verdiene krever imidlerid både inveseringer og sor grad av nyenking og eknologiuvikling. De kan blan anne være behov for endrede uvinningssraegier, omsrukurering og nybygging av innreninger, og uvikling av nye meoder for å få u de reserende, vanskelig ilgjengelige ressursene. Ressurser i funn og uoppdagede ressurser i nærområdene il de modne felene i Nordsjøen er idskriiske å påvise og uvinne. E ny rekk i Nordsjøen er nye akører som ønsker å sase på haleproduksjon og ubygging av små funn. 16 5. 1 De samlede peroleumsressursene i Nordsjøen er 839 millioner Sm3 o.e., fordel på 4383 millioner Sm3 olje, 369 milliarder Sm3 gass, 145 millioner onn NGL og 11 millioner Sm3 kondensa (figur 5.4 og 5.5). Nordsjøen defineres som en moden peroleumsprovins, hvor re firedeler av de beregnede ressursene enen er produser eller er reserver i fel. Bare små mengder er knye il funn som ikke er ubygd. 4 197 198 199 1 Små sandseinsfel < 15 mill Sm 3 uvinnbar olje Middels sore sandseinsfel 15-5 mill Sm3 uvinnbar olje Sore sandseinsfel > 5 mill Sm3 uvinnbar olje Safjord, Gullfaks, Oseberg, Troll, Snorre Andre fel med krireservoar Ekofisk, Eldfisk, Valhall RESSURSGRUNNLAGET I 3 er 4 fel i produksjon i Nordsjøen, og flere av disse har produksjonshorison uover. Tolv fel er allerede ferdig produser. Fem fel er under ubygging, hvorav Kviebjørn og Grane er de sørse. Figur 5.1 Hisorisk og prognoser oljeproduksjon i Nordsjøen. I de kommende årene er de forvene ubyggingsplaner for 14 funn med il sammen omlag 3 millioner Sm3 o.e., hvorav andelen gass er sørs. Alle oljefunnene er små, med mindre enn 15 millioner Sm3 uvinnbar olje. I illegg kan 5 små funn bli bygd u på lengre sik, gi visse ekniske og økonomiske foruseninger. 8 6 4 1995 5 1 15 Beingede ressurser i funn Beingede ressurser i fel Besluede illeggsreserver i fel Reserver i fel under ubygging Reserver i fel i produksjon Solg og lever Figur 5. Hisorisk og prognoser gassekspor fra fel i Nordsjøen. Oljeproduksjon Enheskosnad drif 15 15 1 1 5 5 1995 5 1 15 17 4 3 31 47 Olje, NGL og kondensa Gass Når de gjelder de uoppdagede ressursene i Nordsjøen, er de regisrer over 5 prospeker. De flese av disse er små eller mellomsore, men meseparen av ressursene er i funn sørre enn 5 millioner Sm3 o.e. (jfr. kapiel 3.). Eer som mange av prospekene, særlig i nordlige deler av Nordsjøen, ligger nær eksiserende fel, kan de være lønnsomme å bygge u som illeggsressurser il felene når de blir ledig kapasie i anlegg og rørledninger. De er forvene noe mer væske (6 prosen) enn gass i evenuelle nye funn. 57 17 144 7 131 63 1 9 1677 14-778 -1-45 -33 - -3-4 Uoppdagede ressurser Beingede ressurser i funn Beingede ressurser i fel Gjenværende reserver Solg og lever Figur 5.4 Fordelingen av uvinnbare væske- og gassressurser i Nordsjøen. En sor andel av de rund 4 millioner Sm3 o.e. beingede ressursene i fel er avhengig av a de uvikles nye meoder for å øke uvinningen eller redusere kosnadene. 15 % VÆSKE 51 % 3% 6% Solg og lever Reserver Beingede ressurser i fel Beingede ressurser i funn Uoppdagede ressurser 6 % 4 % 15 % GASS 5% Figur 5.3 Hisorisk og prognoser uvikling av enheskosnader og oljeproduksjon i Nordsjøen. Toal 5 Uvinnbare ressurser (mill Sm3 o.e.) 8 NOK/Sm3 enheskosnad De førse årene med oljevirksomhe i Nordsjøen var prege av sore funn og høy ubyggingsakivie. Eer nærmere 4 år med leing og produksjon er siuasjonen nå annerledes. De sise årene har den samlede årlige oljeproduksjonen vær sabil, men de er forvene e beydelig fall eer 5. Produksjonsnedgangen påvirkes mes av a de sørse sandseinsfelene Safjord, Gullfaks og Oseberg går inn i slufasen. Mens disse felene sod for 7 prosen av oal oljeproduksjon i 199, vil andelen være sunke il 35 prosen i 5 (figur 5.1). Mill Sm3 olje/år UTFORDRINGER OG TRENDER Mrd Sm3 gass/år 5.1 Figur 5.5 Andel av væske- og gassressursene i Nordsjøen. Halvparen av væskeressursene er produser, mens mindre enn en firedel av gassressursene er produser. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 35 Mill Sm3 olje Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 34 4% Solg og lever Reserver Beingede ressurser i fel Beingede ressurser i funn Uoppdagede ressurser 51 %

197 198 199 36 5 Nordsjøen 37 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 De mes prospekive områdene i Nordsjøen anas å være ildel. Omlag 6 prosen av areale der OD har karlag leemodeller er ikke ildel per i dag. De øslige og sørøslige delene av Nordsjøen (Skagerrak) er ikke åpne for leevirksomhe. De er sor usikkerhe knye il muligheen for å gjøre funn her. 5.3 LETING Nordsjøen er de bes undersøke område på norsk koninenalsokkel. Eer mer enn 3 års uforskning med over 8 leebrønner defineres sore deler av Nordsjøen som modne. I disse modne områdene forvenes hovedsakelig mindre funn i fremiden. Funnsuksessen i Nordsjøen er høy. I gjennomsni er de gjor funn i annenhver undersøkelsesbrønn (figur 5.6 og 5.7). Ressursilveksen har imidlerid vær avagende de sise årene. Denne uviklingen er som forvene i en moden peroleumsprovins. I gjennomsni ble de bore 15 undersøkelsesbrønner årlig i Nordsjøen fram il 1998 (figur 5.7 og 5.8). De sise årene har leeakivieen ava, og i 3 er de planlag mellom seks og åe undersøkelsesbrønner. Per 1.6.3 er undersøkelsesbrønner avslue og de er gjor e funn, i brønn 5/4-7. Hovedufordringen i Nordsjøen er å få il idsrikig leeboring i nærheen av eksiserende infrasrukur. I en siuasjon hvor produksjonen fra sore fel nærmer seg avsluningsfasen, må forekomser som ligger i nærheen av disse bli påvis, ubygd og uvunne innenfor leveiden il innreningene. Anall undersøkelsesbrønner 6 5 4 3 1 1991-1993 1994-1996 1997-1999 - Tørre undersøkelsesbrønner Funnbrønner Teknisk funnsuksess % Figur 5.6 Teknisk funnsuksess i Nordsjøen i perioden 1991. Undersøkelsesbrønner 3 1 Undersøkelsesbrønner Teknisk funnsuksess Figur 5.7 Årlig eknisk funnsuksess for hele leeperioden i Nordsjøen. Anall leebrønner påbegyn 5 4 3 Undersøkelsesbrønner Avgrensningsbrønner 6 5 4 3 1 % eknisk funnsuksess 8 6 4 % eknisk funnsuksess 5.4 RESSURSUTVIKLING De påvise peroleumsressursene i Nordsjøen øke jevn fram il 1983. De sise årene har veksen av nye ressurser vær lavere enn veksen i akkumuler produksjon. Med dagens planer vil de aller mese av de uvinnbare ressursene i Nordsjøen være produser i 3 dersom ikke nye lønnsomme funn blir gjor, og dersom uvinningsgraden ikke øker uover dagens planer (figur 5.9). Esimae av de uvinnbare ressursene viser en ilsvarende avrapping de sise årene. I illegg il den avagende ilveksen fra nye funn, henger dee sammen med a den gjennomsnilig forvenede uvinningsgraden for oljefelene ikke lenger øker like mye som idligere. En av årsakene il den avagende ilveksen av peroleumsressurser de sise årene, er a de bores færre undersøkelsesbrønner. Men som figur 5.1 viser, er ressursilveksen i Nordsjøen ikke bare karakeriser ved færre funn, men også av sadig mindre gjennomsnilige funnsørrelser. De må gjøres flere funn for a ilveksen av ressurser igjen skal øke. Reserveøkning Mange av de sore oljefelene, som Troll, Valhall, Oseberg og Ekofisk, har ha en beydelig ilveks av anae reserver i forhold il esimaene i opprinnelig plan for ubygging og drif (PUD). I gjennomsni har reserveesimae for oljefelene i Nordsjøen øk med 5 prosen fra de opprinnelige esimaene (figur 5.11). Uviklingen innenfor bore- og brønneknologi har bidra vesenlig il økningen. Forbedre reservoarkarakerisering og gode resulaer av gjennomføre ilak for å øke oljeuvinningen er også vikige årsaker il reserveøkningen. 1 1 8 6 4 1966 197 1978 1984 199 1996 8 14 Tilsedeværende ressurser (ilbakefør) Uvinnbare ressurser Akkumuler produksjon Figur 5.9 Ressursuvikling i Nordsjøen. Figuren viser dagens esima av ilsedeværende olje- og gassvolumer i alle fel og funn ilbakefør il funnåre for den enkele forekomsen. De sore sprangene represenerer Ekofisk i 1969, Safjord i 1974, Gullfaks i 1978, Oseberg i 1979 og Troll i 1983. Ressursilveks (mill Sm 3 o.e.) 3 5 15 1 5 1991-1993 1994-1996 1997-1999 - Væske mill Sm 3 o.e. Gass mill Sm 3 o.e. Gjennomsnilig funnsørrelse Figur 5.1 Ressursilveks fra leebrønner og gjennomsnilig funnsørrelse i Nordsjøen de sise 1 år. Funnsørrelsen har de sise årene fal il 15 prosen av den gjennomsnilige funnsørrelsen idlig på 199-alle. 14 1 1 8 6 4 Funnsørrelse (mill Sm 3 o.e. per funnbrønn) Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 1 1966 197 1975 198 1985 199 1995 Figur 5.8 Leebrønner i Nordsjøen (påbegyn).

38 5 Nordsjøen 39 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 Fakor for reserveilveks 3,5 3,5 1,5 1,5 -,5-1 Valhall Troll II Ula Ekofisk Uvinningsgrader for oljefel Eer 1998 har økningen i gjennomsnilig forvene uvinningsgrad for oljefelene i Nordsjøen vær ubeydelig (figur 5.1). De mange små felene som er bygd u de senere årene har lavere uvinningsgrad enn gjennomsnie for felene i Nordsjøen. I illegg er de beslue færre ilak for øk oljeuvinning på de sore felene de sise årene enn på 199-alle. Med få unnak har de sørse sandseinsfelene i Nordsjøen høyes uvinningsgrad for olje. Safjord har en forvene uvinningsgrad på 65 prosen, Oseberg 6 prosen og Gullfaks 57 prosen. For kalkfelene sør i Nordsjøen har forvene uvinningsgrad for olje øk beydelig, fra opprinnelig under prosen på 7-alle il nåværende gjennomsni på 37 prosen. Økningen skyldes omfaende ilak for øk oljeuvinning, i førse rekke vanninjeksjon. Vanninjeksjonsprosjekene har før il bygging av nye innreninger. Den forvenede uvinningsgraden er nå 44 prosen i Ekofiskfele, men denne vil økes yerligere som følge av nye godkjene prosjeker. Oseberg Hod Snorre Safjord Øs Veslefrikk Tordis Tor Yme Gullfaks Gjennomsnilig forvene uvinningsgrad (%) Safjord Nord Vigdis 5 45 4 35 3 5 15 1 Murchison Balder Eldfisk Gyda Oseberg Sør Safjord 199 1994 1996 1998 Sore oljefel (> 5 mill Sm 3 ) Alle oljefel i Nordsjøen Mellomsore oljefel (15-1 mill Sm 3 ) Små oljefel (< 15 mill Sm 3 ) Figur 5.1 Uvikling i esimer gjennomsnilig uvinningsgrad for oljefel av ulik sørrelse. Felene er kaegoriser eer sørrelsen på reserveesima i opprinnelig PUD. Oseberg Øs Reserveilveks eer PUD Ressursesima ved PUD Gjennomsni alle fel Joun Embla Visund Gullfaks Sør Figur 5.11 Økning av esimere oljereserver for 8 fel i Nordsjøen. For flere av felene har økningen i reserveanslage komme eer nye og omfaende ubygginger. Varg Frøy Mill Sm 3 olje 8 6 4 - -4 Ekofisk Troll Snorre Eldfisk Valhall Safjord Gullfaks Oseberg Grane Oseberg Sør Balder Brage Tor Figur 5.13 Produsere og gjenværende oljereserver og -ressurser i 34 oljefel i Nordsjøen. Uvinningsgraden for de enkele fele er i sor grad avhengig av reservoares beskaffenhe, blan anne avseningsype og reservoardyp. Uvinningssraegi eller drivmekanisme er også vikig. Høy uvinning er oppnådd ved akiv rykksøe i form av vann-, gass- og VAG (vann alernerende med gass) injeksjon. Uvinning ved rykkavlasning som er normal for små fel gir lav uvinningsgrad. 5.5 STORE VERDIER I MODNE FELT Norges oljeproduksjon har vær og er dominer av de sore oljefelene i Nordsjøen. Oljefelene med de sørse ilsedeværende mengdene er Ekofisk, Safjord, Troll, Gullfaks, Oseberg, Snorre, Eldfisk og Valhall (figur 5.13). Disse felene har oal 7 prosen av de ilsedeværende oljemengdene i Nordsjøen, og har så for over 8 prosen av oljeproduksjonen fra Nordsjøen il nå. Safjord har allerede produser 61 prosen av de ilsedeværende mengdene, som ilsvarer 94 prosen av de oljereservene som er beslue produser. Gullfaks og Oseberg har produser nær 9 prosen av de besluede reserver (figur 5.14 og 5.15). Beydelige oljevolumer vil bli liggende igjen i undergrunnen eer planlag nedsengning av de sore felene (figur 5.15). De er derfor av sor beydning å ha fokus på å idenifisere og planlegge ilak for å øke oljeuvinningen fra disse felene. Gjenværende ressurser eer planlag felavsluning Reserver Produser Gullfaks Sør Visund Ula Tordis Vigdis Veslefrikk Oseberg Øs Fram Safjord Nord Hod Gyda Joun Embla Safjord Øs Tambar Sygna Varg Murchison Gline Oseberg Ves Heimdal Safjord Ekofisk Oseberg Gullfaks Troll Snorre Valhall Eldfisk Ula Veslefrikk Brage Tordis -6-4 - 4 6 8 Volum (mill Sm 3 olje) Gjenværende ressurser eer planlag felavsluning Reserver Produser Figur 5.14 Produser olje og gjenværende reserver og ressurser for de 1 felene i Nordsjøen som har produser mes il nå. Merk a Safjord i alle figurer kun er represener med norsk andel. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

4 5 Nordsjøen 41 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 ODs karlegging av poensiale for øk verdiskaping på fel, viser a hele 5 prosen er knye il fem sore fel, og a 9 prosen kan henes u fra halvparen av de felene som er i produksjon i Nordsjøen i dag (figur 5.16). De sørse poensialene forvenes å ligge sør i Nordsjøen. Av alle fel på koninenalsokkelen har Ekofiskfele både de sørse gjenværende oljereservene, med over 15 millioner Sm 3 olje, og de sørse gjenværende ressurspoensiale. Dersom alle de idenifisere prosjekene var bli gjennomfør på felene, ville den gjennomsnilige uvinningsgraden for olje i Nordsjøen øk fra dagens forvenning på 45 prosen il over 5 prosen. En slik gjennomføring er avhengig av a de ikke er fakorer som sanser de enkele prosjekene. Teknologiske ufordringer er ved siden av manglende lønnsomhe i prosjekene, ofe en hindring for realisering av nye prosjeker. Videre er manglende kapasie i prosessanlegg en årsak il a prosjeker som gir øk produksjon kan bli usa. En hovedufordring i mange gassinjeksjonsprosjeker er å skaffe gass il injeksjon, slik a prosjeke kan bli lønnsom. Poensiale for øk verdiskaping på felene kan realiseres gjennom ulike prosjeker og ilak som vis i figur 5.17. Tilleggsbrønner i eksiserende fel ugjør de aller sørse volumpoensiale. Sammen med ilak innenfor bore- og brønneknologi ugjør dee rund 35 prosen. Dernes er reservoar nedblåsing og ulike injeksjonsprosjeker av sor beydning, i illegg il ubygging av forekomser nær felene. % av akkumuler o.e. 1 8 6 4 Ekofisk Troll Snorre Eldfisk Valhall Safjord Gullfaks Oseberg Grane Oseberg Sør Balder Brage -6-4 - 4 6 8 Volum (mill Sm 3 olje) Gjenværende ressurser eer planlag felavsluning Reserver Produser Figur 5.15 Produser olje og gjenværende reserver og ressurser for de 1 felene i Nordsjøen med mes gjenværende ressurser. Disse felene vil så for meseparen av oljeproduksjonen fra Nordsjøen de nese i årene. 4 6 8 1 1 14 16 18 4 6 8 3 Figur 5.16 Prosenvis andel av akkumuler poensial for øk uvinning fra fel i Nordsjøen, fordel på fel. 5 prosen av de oale karlage poensiale er knye il fem sore fel. Tilleggsbrønner Reservoar nedblåsing Simuler uvinning/eor Vann-/gassinjeksjon/IOR Ubygging av saellier Uspesifisere meoder Avanser bore-/brønneknologi Bedre brønnprodukivie Gassekspor Kapasiesøkning Endring i produksjonsanlegg Reservoarsudier Seismiske sudier Andel i % av oal anall prosjeker Volumandel i % av oal mill Sm 3 o.e. 5 1 15 5 3 Prosen Figur 5.17 Fordeling av poensiale for øk uvinning fra ulike planlage ilak på fel i produksjon. De er fles prosjeker og sørs poensielle volumer innenfor boring av illeggsbrønner. En sor andel av poensiale under den sørse kaegorien illeggsbrønner, foruseer eknologiuvikling innenfor boring for å bedre lønnsomheen. Toal ble de regisrer a nær halvparen av volumpoensiale for øk olje- og gassuvinning fra felene er avhengig av eknologiuvikling for å kunne realiseres, og de mese av dee vurderes som idskriisk (figur 5.18). De er sørs poensial knye il meoder for øk oljeuvinning, eerfulg av boring. Teknologiuvikling på område boring er også vurder som idskriisk. Injeksjonsmeoder Redusere borekosnader Produksjonssyring Uspesifiser eknologi Avansere brønner Miljø/produser vann Seismikk/4D seismikk Undervannsanlegg Brønnkompleering Tidskriisk Ikke idskriisk 6 1 18 Figur 5.18 Teknologiområder med behov for forskning og uvikling for å kunne realisere volumer for øk uvinning på felene. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

4 5 Nordsjøen 43 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 5.6 KOSTNADSBILDET Høye drifskosnader på flere gamle felsenre kombiner med fallende produksjon de sise årene gir øke enheskosnader. For å kunne forlenge økonomisk leveid for de enkele felene er de derfor en beingelse a drifskosnadene reduseres, og/eller a produksjonen økes gjennom innfasing av nye forekomser eller ilak for øk uvinning (figur 5.19). For næringen er de høye drifskosnadene en sor ufordring som vil fremvinge nye løsninger, slik som flying av funksjoner il felles innrening eller il land (e-drif). De kan også oppså e press på eablere sandarder for operasjoner. Nedbemanning ved å endre organiseringen av vedlikehold og drif er særlig akuel i områder hvor samordning av slike funksjoner mellom flere innreninger er mulig, slik som i Tampenområde. Operaørenes prognose for de samlede inveseringene i Nordsjøen viser en serk nedgang fra ca. 5 (figur 5.). De sørre, besluede felubyggingene forvenes da å være fullfør. Inveseringene i nye innreninger har ava eer 1998, og dersom ingen nye funn bygges u, eller de ikke bygges flere innreninger på eksiserende fel, vil inveseringene i nye innreninger forsee å minke. Andelen inveseringer i havbunnsubygginger ugjør rund 3 prosen av inveseringene il nye innreninger (figur 5.1). Mrd NOK, inveseringer og drifskosnader Figur 5.19 Prognosere enheskosnader, inveseringer og drifskosnader i Nordsjøen (eksklusiv Troll gass). Mrd -NOK 4 3 1 6 4 4 6 8 1 1 14 16 18 Enheskosnad drif Inveseringer 1995 5 1 Landanlegg Rørledninger Nye innreninger Drifskosnader 3 1 NOK/Sm 3 enheskosnad Modifikasjon av innreninger Nye brønner Eersom volum per uvinningsbrønn på modne fel avar, er de svær vikig å få ned borekosnadene. Spesiel gjelder dee havbunnsubygde fel der flybare boreinnreninger må benyes il boring og brønninervensjoner. Gjennomsniskosnadene per brønn for havbunnsubygde fel er halvannen il o ganger høyere enn for fel med boreinnreninger. 5.7 FELT I SLUTTFASE Av de sore felene som sare produksjonen på 197- og 198-alle er de bare de sørse kalkfelene hel sør i Nordsjøen som forsa er i en plaåfase. De er sor usikkerhe knye il varigheen av slufasen (figur 5.). For å oppreholde produksjonen finnes de flere muligheer, for eksempel kan nedblåsing gi øk verdiskaping i slufasen av de sore felene. Nedblåsing innebærer å legge il ree for a gjenværende og injiser gass i fele, sammen med medfølgende olje og vann, produseres uen å kompensere med rykksøe (figur 5.3). Safjordfele er komme lang i planleggingen av en mulig nedblåsningsfase. Dee kan forlenge leveiden for fele med rund i år. E ny rekk i Nordsjøen er nye akører som ønsker å spesialisere seg på haleproduksjon. Fra briisk sokkel er de flere eksempler på a ny operaør i slufasen har klar å revialisere fel og forlenge leveiden beydelig. Oppsars- og plaåperiode Avrappingsperiode Ekofisk Safjord Eldfisk Valhall Oseberg Gullfaks Ula Troll Veslefrikk Snorre Tordis Safjord Øs Safjord Nord Vigdis Gullfaks Sør Balder Visund Oseberg Øs Joun Oseberg Sør Grane Fram 197 198 199 1 3 Figur 5. Produksjons- og avrappingsfaser for oljefel i Nordsjøen. Olje/væskeprodusen Gass/væskeprodusen Vann/oljeprodusen Bren Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 Modifikasjon av eksiserende innreninger vil ugjøre en økende andel av inveseringene de nærmese årene. Dee vil være ombygginger blan anne for å øke kapasieer, og modifikasjoner for å ilpasse innreningene il skjerpede miljøkrav og senfaseproduksjon. Dersom mange av de idenifisere prosjekene for mulig øk verdiskapning på fel kan realiseres, vil disse inveseringene, i likhe med brønninveseringer, forsa ligge på e høy nivå eer 5. Figur 5.1 Hisoriske og prognosere inveseringer i Nordsjøen for ulike yper innreninger. For prosjeker under planlegging er fordelingen av inveseringene mellom innreningsyper usikker. Andelen inveseringer i undervannsanlegg synes ikke å øke på bekosning av fase innreninger. Figur 5. Hisoriske og prognosere inveseringer i Nordsjøen, fordel på inveseringsyper. Mrd -NOK 3 1 Nye fase innreninger Nye flybare innreninger Nye undervannsanlegg 1995 5 1 Dunlin/Cook Safjord Oljefyl reservoar Vannflømme reservoar Gassfyl reservoar Vannbasseng Figur 5.3 Prinsippskisse som viser nedblåsing av Safjordfele.

Norskehave 45 Produksjonen i Norskehave sare i 1993 med oljeproduksjon på Draugenfele. Gassproduksjonen vil øke marker fremover, særlig eer 7 da, 635/6-1 Ormen Lange forvenes å komme i produksjon (figur 6.1 og 6.). Samle væskeproduksjon fra felene vil i mosening il gassproduksjonen, nå nedrappingsfasen i løpe av kor id. De vikigse funnene som kan bidra il å oppreholde væskeproduksjonen, er 657/5-1 Skarv og 647/1- Tyrihans. Begge disse funnene renger imidlerid en ransporløsning for gass før de kan bygges u. Olje, NGL og kondensa (mill Sm3) 6.1 UTFORDRINGER OG TRENDER 5 6. RESSURSGRUNNLAGET 4 De samlede uvinnbare peroleumsressursene i Norskehave er 365 millioner Sm3 o.e., hvorav 977 millioner Sm3 olje, 18 milliarder Sm3 gass, 69 millioner onn NGL og 134 millioner Sm3 kondensa (figur 6.3). 3 1 1995 5 1 Beingede ressurser i funn Beingede ressurser i fel 15 Gjenværende reserver Produser Figur 6.1 Hisorisk og prognoser væskeproduksjon fra Norskehave. Reduksjonen av esimae for de uoppdagede ressursene i Norskehave berører både de god kjene område på Halenbanken, der de flese funn er gjor, og de ukjene område i Vøringbassenge. I den vikigse leemodellen på Halenbanken forvenes færre og mindre framidige funn enn idligere ana. Leemodellanalysene for Vøringbassenge viser lavere funnsannsynlighe og mindre funn enn idligere ana. Posiive boreresulaer i disse områdene kan endre dee bilde. % VÆSKE 3 % Solg og lever Reserver Beingede ressurser i fel Beingede ressurser i funn Uoppdagede ressurser 1 % 33 % 3% 1% 15 % 3% GASS De er e sor uoppdage ressurspoensial i Norskehave il ross for reduksjonen i forhold il forrige esima. Resulae av analysene viser a om lag prosen av de uoppdagede ressursene ligger i område uenfor Lofoen. Eablering av øk gassransporkapasie u fra område er en vikig forusening for forsa høy leeakivie og modning av ressurser i Norskehave. Nye sore funn kan legge grunnlag for ny infrasrukur. Dersom de ikke gjøres nye sore funn, vil eablering av ny infrasrukur innebære koordinering av mindre funn i forskjellige uvinningsillaelser. Dee vil bli krevende. De er allerede gjor en rekke mindre funn som kan bygges u som saellier il eksiserende infrasrukur. Disse funnene har hver for seg marginal lønnsomhe som følge av sørrelse og reservoarkompleksie. Over halvparen av væskeressursene i Norskehave er enen allerede solg eller er reserver som er godkjen for produksjon, mens en redel ennå ikke er påvis. 4 3 Av gassressursene ugjør uoppdagede ressurser 44 prosen. Inkluderes beingede gassressurser i funn, øker andelen il 8 prosen. Dee illusrerer e senral poeng, nemlig a når de gjelder gass, er andelen ikke besluede ressurser sor. 1 199 1995 5 Funn Fel godkjen Fel i produksjon Figur 6. Hisorisk og prognoser gassproduksjon for Norskehave. 1 44 % Solg og lever Reserver Beingede ressurser i fel Beingede ressurser i funn Uoppdagede ressurser 37 % Figur 6.3 Fordeling av de oale væske- og gassressursene i Norskehave. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 6 Gassrae (mrd Sm3/år) Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 44

198 1985 199 1995 46 6 Norskehave 47 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 For de gjenværende påvise væskeressursene er borimo 8 prosen i produserende fel (figur 6.4). Bilde er mosa for gass hvor en redel er knye il fel, mens resen er i funn i planleggingsfasen. Gassressursene i 635/5-1 Ormen Lange er 375 milliarder Sm 3 og ugjør 56 prosen av de oale gassressursene i funn som er 67 milliarder Sm 3. De er 36 funn i Norskehave (figur 6.5). Elleve av disse er kaegoriser som lie sannsynlig å uvinne. Om lag 8 prosen av gassressursene i de 36 funnene er påvis i løpe av de fem sise årene. Med unnak av 635/5-1 Ormen Lange er funnene i område av modera sørrelse og inneholder moderae væskemengder. Sammen med 657/5-1 Skarv og 647/1- Tyrihans er 635/5-1 Ormen Lange komme lengs i planleggingen. En ubygging av disse funnene vil sikre a meseparen av de modne gassressursene i område blir uvunne. 6.3 LETING Den førse undersøkelsesbrønnen i Norskehave ble påbegyn i 198, og de førse funne (gassfunne Midgard som nå er en del av fele Åsgard), ble gjor i 1981. Ved årsskife - 3 var de bore 181 leebrønner i Norskehave (figur 6.6). Meseparen av akivieen i Norskehave pågår i de geologiske provinsene Halenerrassen og Dønnerrassen, ofe kal Halenbanken. Dee område er de mes modne og kan i så henseende sammenlignes med modne områder i Uvinnbare ressurser (mill Sm 3 o.e.) Uvinnbare ressurser (mill Sm 3 o.e.) 7 6 5 4 3 1 5 4 3 1 Figur 6.4 Fordeling av gjenværende påvise gass og oljeressurser i Norskehave på fel og funn. Øvrige 64/11-1 646/-7 Erlend 646/-6 Ragnfrid 668/1-8 Sær 646/3- Tresakk 657/3-1 Alve 668/1-6 Svale 657/3-3 Idun 657/- 677/1-1 646/-1 Lavrans 647/1- Tyrihans sør 657/5-1 Skarv 656/6-1 "Vicoria" 635/5-1 Ormen Lange Fel - gass Beingede ressurser Gjenværende reserver 635/5-1 Ormen Lange Fel - væske Beingede ressurser Gjenværende reserver Funn - gass Funn - væske Nordsjøen. De øvrige områdene i Norskehave er relaiv lie uforske. Dee gjelder spesiel områdene på dyp vann, Mørebassenge og Vøringbassenge og områdene uenfor Lofoen (Nordland VI og VII). Gjennomsnilig anall undersøkelsesbrønner per år de sise re årene (, 1 og ) er rund seks brønner (figur 6.7). Seks il åe undersøkelsesbrønner er planlag bore i Norskehave i 3. Per 1.6.3 er o undersøkelsesbrønner avslue. Brønn 668/1-9 har gjor e funn nær Nornefele. Brønn 676/6-1 på Naglfardomen har gjor e eknisk gassfunn. Sore deler av Norskehave er åpne for leevirksomhe, men områdene langs kysen av Nordland, deler av Nordland VI og hele Nordland VII er ikke åpne. Soringe vedok å åpne områdene Vøring- og Mørebassenge og sore deler av områdene Nordland VI for leevirksomhe i 1994. De delene av Nordland VI som ble åpne, fikk særlige begrensninger knye il seg. I 15. ildelingsrunde i 1996 ble o uvinningsillaelser ildel i de åpnede område i Nordland VI. De ble i år bore en brønn, 671/1-1, i uvinningsillaelse nr i dee område. Peroleum ble ikke påvis. Evenuell videre akivie avhenger av den pågående behandlingen av Uredningen Lofoen-Barenshave. Halenbanken er inkluder i de forhåndsdefinere område som ble ulys i sluen av mai 3. Anall leebrønner påbegyn 1 1966 197 1975 198 Undersøkelsesbrønner Avgrensningsbrønner Figur 6.6 Leebrønner i Norskehave (påbegyne). Undersøkelsesbrønner 1 8 4 Undersøkelsesbrønner Teknisk funnsuksess Figur 6.7 Undersøkelsesbrønner i Norskehave. 1985 199 1995 8 6 4 % eknisk funnsuksess Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 1 3 4 Figur 6.5 Funn i Norskehave ranger eer sørrelse på gassressurser.

48 6 Norskehave 49 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 6.4 RESSURSUTVIKLING Fra førse undersøkelsesbrønn ble bore i 198 og fram il og med er de påvis 346 millioner Sm 3 o.e. i Norskehave (figur 6.8). De sore sprangene i figuren represenerer Midgardfunne i 1981 og Draugen i 1984. I perioden 1991 il 1996 ble de bore 7 undersøkelsesbrønner med svær lien ressursilveks som resula. Dereer fulge noen år med beydelig ressursilveks. Toalproduksjonen har øk jevn siden 1996, og vi vener a den vil øke i årene som kommer. Ressursilveksen og gjennomsnilig funnsørrelse har varier beydelig over id (figur 6.9). Oljefelene i Norskehave er Heidrun, Draugen, Njord og Norne. Åsgard er e fel som besår av de re forekomsene Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør. Smørbukk Sør er en oljeforekoms, Smørbukk og Midgard er henholdsvis en gass-/kondensaforekoms og en gassforekoms. Kondensa og NGL-produksjon ugjør dermed e vesenlig bidrag il produksjonen fra Åsgardfele. Figur 6.1 viser reserveilveksen av olje inkluder NGL og kondensa på dee fele. For de andre felene vises kun reserveilveksen av olje. Tre av felene har ha en beydelig neo ilveks av reserver sammenligne med esimaene i PUD. Spesiel har reservene øk i Draugenfele. Hovedforklaringen på dee er bedre reservoaregenskaper enn forusa ved PUD. For Njord er en vikig årsak il den negaive uviklingen a reservoare har dårligere produksjonsegenskaper enn de som ble lag il grunn for esimaene i PUD. Reservoare er mer segmener og kompliser enn opprinnelig ana. Volum (mill Sm 3 o.e.) Ressursilveks (mill Sm 3 o.e.) 35 3 5 15 1 5 7 6 5 4 3 1 1966 197 1978 1984 199 1996 8 14 Tilsedeværende ressurser (ilbakefør) Uvinnbare ressurser Akkumuler produksjon Figur 6.8 Ressursuvikling i Norskehave. 1991-1993 1994-1996 1997-1999 - Væske mill Sm 3 o.e. Gass mill Sm 3 o.e. Gjennomsnilig funnsørrelse Figur 6.9 Gjennomsnilig funnsørrelse i Norskehave de sise 1 årene. 6 5 4 3 1 Funnsørrelse (mill Sm 3 o.e. per funnbrønn) Uvinningsgraden for olje er i gjennomsni 45 prosen for de fire oljefelene i Norskehave. Draugen- og Nornefele har uvinningsgrad på henholdsvis 64 og 56 prosen, som er beydelig over gjennomsnie for oljefel på koninenalsokkelen. Uvinningsgraden for oljeforekomsen Smørbukk Sør på Åsgardfele er omlag 36 prosen. De er sore nok gjenværende ressurser i Norskehave il yerligere å øke uvinningsgraden og reservene (figur 6.11). 6.5 ØKT VERDISKAPING FOR FELT I PRODUKSJON De er idenifiser en rekke prosjeker med poensial for øk verdiskaping på alle felene som er i produksjon i Norskehave. Dee er il dels prosjeker for øk uvinning og prosjeker som foruseer bruk av ledig produksjonskapasie for å fase inn omkringliggende saellifel. Akuelle ilak for øk uvinning som blir vurder, er blan anne forbedre reservoarbeskrivelse og 4D-seismikk, opimalisering av dreneringssraegi og brønnløsninger, reservoarmoniorering, opimalisering av prosesskapasieer, implemenering av ny eknologi og injeksjon av gass og vann. I illegg il eksiserende fel er Krisinfele vikig når de gjelder øk verdiskaping. Fele kommer eer planen i produksjon i 5. Med en svær kor periode med plaåproduksjon er de vikig å planlegge innfasing av nye funn for å unye ledig kapasie på Krisinfele. Tilveksfakor 1,8,6,4, -, Heidrun Gjennomsnilig reserveilveks Draugen Heidrun Norne Åsgard * Njord Figur 6.1 Endring i oljereserver i forhold il reserver esimer i PUD for fel i Norskehave. * For Åsgardfele er reserveilveksen inkluder NGL og kondensa. Njord Draugen Norne -1 1 3 4 Volum (mill Sm 3 olje) Gjenværende ressurser eer planlag felavsluning i henhold il godkjene planer Reserver Produser Figur 6.11 Produser olje, reserver og gjenværende ressurser iflg godkjene planer. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3

5 6 Norskehave 51 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 6.6 GASSTRANSPORT Åsgard ranspor (ÅTS) ugjør sorparen av eksiserende ransporkapasie u fra område. I illegg kommer Halenpipe som går fra Heidrun il Tjeldbergodden. Med ransporrørledningen for 635/5-1 Ormen Lange vil yerligere kapasie være på plass. Mens ÅTS og Halenpipe benyes il ranspor av rikgass, planlegges 635/5-1 Ormen Lange-røre for ørrgass (figur 6.1). Kapasieen i Åsgard ranspor er ilnærme full unye av eksiserende fel i område (figur 6.13). Kapasiessiuasjonen yder på a de kan bli vanskelig å få nok plass i Åsgard ranspor il funn i Norskehave, med mindre gassen i disse funnene blir fase inn eer hver som de blir ledig kapasie. Kapasieen i ÅTS kan uvides, men neppe ilsrekkelig il å dekke behove full u. Planlag ransporkapasie for 635/5-1 Ormen Lange vil i begrense grad dekke ransporbehov uover feles ege behov. 6 6 58 56 54 8 6 4 S. Fergus Easingon/ Dimlingon NORPIPE Tjeldbergodden Nyhamna Snorre Safjord Gullfaks Visund Kviebjørn Florø 6 Oseberg Troll Mongsad Sura Frigg Kollsnes Heimdal Bergen Grane Brae Kårsø Oslo 6 Sleipner Savanger Draupner S/E Fories ZEEPIPE l FRANPIPE 635/5-1 Ormen Lange Ula Ekofisk Valhall STATPIPE ZEEPIPE ll A OTS STATPIPE ZEEPIPE ll B EUROPIPE l NORPIPE EUROPIPE ll 4 ÅSGARD TRANSPORT 6 Norne 66 Heidrun Åsgard Krisin Draugen HALTENPIPE 8 64 58 56 6.7 KOSTNADSBILDET De er inveser i al 151 milliarder kroner (fase kroner) i ubygging av fel i Norskehave fra saren i 1987. Felene Heidrun og Åsgard represenerer den dominerende andelen. For 3 er de forvenede inveseringsnivåe omkring 13 milliarder kroner, e nivå som forvenes også for perioden 4-5. De nærmese årene forvenes de a inveseringer knye il 635/5-1 Ormen Lange vil ugjøre en dominerende del. For øvrig vil inveseringsnivåe framover være avhengig av i hvilken grad ny ransporkapasie eableres (figur 6.14). Flere forhold gjør de mer krevende eknisk og økonomisk å bygge u og drive fel i Norskehave enn i Nordsjøen. De vil rolig bli flere ubygginger av reservoarer med høy rykk og høy emperaur (HPHT) i Norskehave. Konsekvensene er blan anne høyere borekosnader på grunn av behove for mer avansere boreinnreninger, høyere brønnkosnader og mer ekniske krevende ubyggingsløsninger (figur 6.15). Eksempler på reservoarer i denne kaegorien er Smørbukkreservoare på Åsgard, reservoare il Krisin og reservoarene i funn rund Krisin. Mrd NOK 5 15 1 5 1995 5 1 Figur 6.14 Hisoriske og prognosere inveseringer for fel og funn RK -4 i Norskehave. 3 Landanlegg Rørledninger Nye innreninger Modifikasjon av innreninger Nye brønner Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 4 Eksiserende gassrørledning Planlag gassrørledning Eksiserende olje/kondensarørledning 6 8 1 1 Sørre avsander il markedene innebærer beydelig sørre kosnader knye il gassranspor sammenligne med Nordsjøen. Mill NOK 1 Figur 6.1 Transporsysemer for gass. 1 8 Uvinning i område vil rolig også innebære høyere kosnader for å ivarea spesielle miljøhensyn. Dee kan blan anne være knye il resriksjoner for når boring kan foreas (borevindu) og srengere krav il ubyggings- og ransporløsning. Nordsjøen Norskehave Figur 6.15 Kosnader per brønn, RK -4, gjennomsni for perioden 1996-. Figur 6.13 Illusrasjon av kapasiessiuasjonen i Åsgard ranspor. Ikke besluede gassprosjeker i fel og funn inkluderer prosjeker der de er signaliser e ransporbehov uover dagens reservasjoner. Dee gjelder for felene Heidrun, Njord og Åsgard sam funnene 647/1- Tyrihans, 657/5-1 Skarv, 657/5-3, 657/3-3 Idun, 657/- og 677/1-1. Rikgass mill Sm 3 /d 6 4 5 1 15 Ikke besluede gassprosjeker i fel og funn Besluede gassprosjeker i fel Kapasiesspenn Ubygginger på dyp vann vil være mer ufordrende både som følge av vanndyp og komplisere havbunnsforhold.

Svalbard aja Nov Øslige Barenshav S e Nordlige Barenshav Shokmanovskoye Omsr id område Bjørnøya Sørlige Barenshav m Osrov Vaigaj lja Prirazlomnoye Pechorahave Kolguyevøya Narjan-Mar Snøhvi Hammerfes Vadsø NORGE Tromsø Harsad FINLAND Figur 7.1 Norsk og russisk del av Barenshave. P Murmansk Kandalaksja RUSSLAND a ol rs ir k e el n I perioden fra 1995 il ble de ikke bore brønner i Barenshave. Hovedårsaken il dee var skuffende leeresulaer. For å få opp akivieen i område ble de gjor endringer i rammebeingelsene for nye ildelinger i Barenshave. Tildelingene eer Barenshavprosjeke ble forea i 1997. I én av disse illaelsene (uvinningsillaelse 9) ble oljefunne 71/7-1 Golia påvis i. I årene og 1 ble de bore oal åe leebrønner. Ressursilveksen for gass har vær god, og i flere av uvinningsillaelsene er de gjor en rekke mindre og middels sore gassfunn (figur 7.3 og 7.4). 4 1 8 3 6 4 1 198-199 1991-1993 1994-1996 1997-1999 - Tørre undersøkelsesbrønner Funnbrønner Teknisk funnsuksess % Figur 7.3 Undersøkelsesbrønner og eknisk funnsuksess i Barenshave i perioden 198-. 3 5 5 15 15 1 1 5 5 198-199 1991-1993 1994-1996 1997-1999 - Væske mill Sm3 o.e. Gass mill Sm3 o.e. Gjennomsnilig funnsørrelse Figur 7.4 Gjennomsnilig funnsørrelse og uvinnbare ressurser påvis i Barenshave i perioden 198-. Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 1995 199 1985 198 Figur 7. Leebrønner i Barenshave (påbegyn). % eknisk funnsuksess LETING Siden 198 er de ildel i al 39 uvinningsillaelser og bore 61 leebrønner i Barenshave (figur 7.). De flese av brønnene har vær bore i eller like ved Hammerfesbassenge, som er den mes uforskede delen av Barenshave. Den førse brønnen i Hammerfesbassenge ble bore i 198, og de førse funne, 71/8-1 Askeladd, ble gjor i den fjerde brønnen i 1981. Fele Snøhvi, som inneholder gass, kondensa og olje, og oljefunne 71/7-1 Golia ligger i Hammerfesbassenge. Karahave Undersøkelsesbrønner Avgrensningsbrønner 1 7. Tildel areal Blokker planlag ulys i perioden 3-6 Funn Kviøya Funnsørrelse (mill Sm3 o.e. per funnbrønn) Transporløsningene for gass er en ufordring for peroleumsakivieen i Barenshave. I dag er ikke ranspor i rørledning hensiksmessig. Avsanden 5 1975 De ble ikke bore brønner i Barenshave i og de forvenes heller ikke boringer i 3. Evenuell videre leeakivie i område avhenger av konklusjonene fra videre behandling av den pågående uredningen av de miljømessige, fiskerimessige og samfunnsmessige konsekvenser av helårig peroleumsvirksomhe i område. Den ferdige uredningen vil foreligge før sommeren 3 og vil dereer bli send u på høring. 1 197 De er forsa sore muligheer for å gjøre både olje- og gass/kondensafunn i Barenshave. Resulaene fra de sise brønnene i Barenshave var oppmunrende, og område kan vise seg å gi e vesenlig ilskudd il allerede drivverdige ressurser. Barenshave vurderes, sammen med område i Norskehave på dyp vann og uenfor Lofoen, som en peroleumsprovins der de er mulig å gjøre sore funn i framiden. For akivieen i Barenshave er uviklingen i peroleumsvirksomheen på russisk side en vikig fakor (figur 7.1). Produksjonen fra de sore oljefunne Prirazlomnoye sarer eer planen ved sluen av 5, og russiske myndigheer planlegger ulysing og ildeling av flere uvinningsillaelser il havs de nærmese årene. Leeresulaer på russisk side vil kunne ha beydning for forsåelsen av geologien på norsk side. Flere fel på land er i produksjon, og fra 1 har oljen bli ransporer med oljeankere vesover il markede gjennom den norske delen av Barenshave. 1966 il dagens gassmarkeder er for sor. Snøhvifele ble i beslue bygd u med en ransporløsning for flyende gass med skip. Dee har lag grunnlage for mulig gassavsening også fra andre framidige ubygginger i område. Anall undersøkelsesbrønner UTFORDRINGER OG TRENDER Anall leebrønner påbegyn 53 Ressursilveks (mill Sm3 o.e.) 7.1 Barenshave isjøen 7 Kv Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 5

35 54 7 Barenshave 55 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 Tilgang il areal De sise uvinningsillaelsene i Barenshave ble ildel i 1997. Oljeselskapene har innil nylig vis relaiv lien ineresse for nye ildelinger i område. Posiive resulaer fra boringen i og 1 og godkjenning av Snøhviubyggingen har imidlerid før il øk ineresse for område. Sore deler av Barenshave sør for 74 o 3 ble åpne for leevirksomhe av Soringe i 1989. Videre ildeling og boreakivie må avvene den videre behandling av Uredningen Lofoen-Barenshave. 7.3 RESSURSGRUNNLAGET De oale peroleumsressursene i Barenshave per 31.5.3 er 1 millioner Sm 3 o.e. Av de oale væskeressursene på 45 millioner Sm 3 o.e, er om lag 9 prosen fremdeles uoppdage (figur 7.5). Væskereservene i Barenshave på seks prosen represenerer NGL og kondensa fra Snøhvifele, mens oljen i oljesonen er klassifiser som beingede ressurser i fel. VÆSKE Reserver Beingede ressurser i fel Beingede ressurser i funn Uoppdagede ressurser GASS Reserver Beingede ressurser i fel Beingede ressurser i funn Uoppdagede ressurser 89 % 76 % 6 % % 3 % 1 % 1 % % 18 millioner Sm 3 kondensa. Produksjonen fra Snøhvifele er planlag å sare i sluen av 5 og er vene å kunne vare fram il 35. Ubyggingen omfaer havbunnsinnreninger hvor gass og kondensa sendes i flerfase i en rørledning il e anlegg på Melkøya like uenfor Hammerfes (figur 7.6). På Melkøya vil gassen bli prosesser og nedkjøl il flyende form (LNG), og send il markede i spesialbygde skip. NGL og kondensa eksporeres separa i egne skip. CO - innholde i gassen fjernes i anlegge på Melkøya og sendes i egen rørledning i reur il Snøhvifele for injeksjon i en geologisk formasjon under oljen og gassen. Ubyggingen omfaer ikke oljesonen i fele. Esimae for de uvinnbare oljeressursene i Snøhvifele er om lag 7,9 millioner Sm 3. E evenuel uak av olje fra fele vil være idskriisk fordi oppsar av gassproduksjonen vil medføre ap av rykk og ap av olje dersom oljeproduksjon ikke kommer i gang idlig nok. 71 4 5 75 5 175 3 1/3 Snøhvi 1/4 4/1 4/ 71/7-1 Goliah 1 5 35 4/3 Figur 7.6 Karskisse over Snøhviubyggingen. 3 375 35 35 5 375 4 35 35 3 1 45 5 15 4 5 375 4/4 4/13 3 5 15 35 1 5 Hammerfes 4 71 Peroleumsressursene på norsk koninenalsokkel 3 Gassen i Snøhvifele ugjør nesen en firedel av de oale gassressursene i Barenshave på 77 milliarder Sm 3 gass (figur 7.6). De reserende re firedelene er uoppdagede gassressurser. Figur 7.5 Fordeling av de oale væske- og gassressursene i Barenshave, 45 millioner Sm 3 o.e væske og 77 milliarder Sm 3 gass. 7.4 UTBYGGING Plan for ubygging og drif (PUD) og plan for anlegg og drif (PAD) for Snøhvi LNG (Liquified Naural Gas) ble godkjen av Soringe i mars. Dee er den førse felubyggingen i Barenshave. Ubyggingen omfaer gassressursene i funnene 711/4-1 Snøhvi, 71/8-1 Askeladd og 71/9-1 Albaross. Uvinnbare ressurser ugjør 161 milliarder Sm 3 gass inkluder CO, 5 millioner onn NGL og