Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Like dokumenter
Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling

Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus


Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

En pasient to verdener

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Samarbeide med pårørende...?

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Pasient- og brukerombudet

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Omsorg ved livets slutt

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Palliativ plan Praktisk bruk

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Kompetanse alene er ikke nok

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Avansert hjemmesykehus

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Årsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

Refleksjonsoppgaver modul B

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

PMU Konflikter i et lite arbeidsmiljø

Multisenterstudie om barn som pårørende

Omsorg ved livets slutt

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Hanna Charlotte Pedersen

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Informasjonsbrosjyre til pårørende

kommunehelsetjenesten:

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Pårørendes rolle i sykehjem

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: Tlf.

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Den viktige hjemmetiden

Pårørendetilfredshet FS-ICU NIR 2015 basallinjemåling n=325. Familiemedlem som har besvart

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Fastlegen og individuelle planer

Helse i Utvikling 2011

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Transkript:

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø

HMV i Norge per 2010 Kilde: Nasjonal kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling

Doktorgradsprosjekt 2008-2011: Utforske konsekvensene av å gi intensivbehandling i hjemmet, det vil si når man tar i bruk høyteknologi, avansert og omfattende omsorg og store økonomiske ressurser til et lite antall pasienter med livstruende respirasjonssvikt: 1. Årsaker til store geografiske ulikheter i hjemmerespiratortilbudet 2. Utforske kommunehelsetjenestens utfordringer 3. Utforske pårørendes erfaringer 4. Etiske problemstillinger i hjemmeresp.behandlingen

Studiens begrensninger Fokus på de aller sykeste pasientene: Trakeostomert (mindre enn 10% av alle med HMV i Norge) Respiratoravhengig hele eller store deler av døgnet Svært ressurskrevende 1:1 pleie og omsorg (5-8 millioner/år) Pasienter ble ikke studert Små utvalg som ellers i kvalitativ forskning Resultater fra kvalitativ forskning er ikke ment å være fakta som gjelder for en hel populasjon og generalisering er derfor forbudt. Ulikheter innenfor behandlingstradisjoner, ansvarsdelegering, organisering av helsetjenestene og finansiering av HMV kan gi andre resultater

2. Kampen mot systemet : Familier som gir omsorg til ventilatoravhengige barn og voksne med komplekse omsorgsbehov i hjemmet Knut Dybwik, Terje Tollåli, Erik Waage Nielsen, Berit Støre Brinchmann BMC Health Serv Res 2011, 11:156 Metode: 10 dybdeintervju av 15 foreldre, ektefeller og barn til 11 pasienter (3 barn og 8 voksne, 8 til 78 år) Resultater: (1 hovedkategori og 3 underkategorier) Kampen mot systemet (enormt byråkrati, mangel på forståelse, mangel på medbestemmelse) Du møter de mest arrogante mennesker. Du må overbevise dem om at du virkelig har fortjent det. Da er man tilbake på om det er rett det vi gjør. Hvorfor gjør vi dette? (Far) Mangel på kompetanse og kontinuitet (ikke rom for feil, høy turn-over, mange ufaglærte) Men så var det litt for få folk for å få det til å gå rundt. Men så er det slik at de skal ikke ansette flere folk i kommunen. Men så fikk de tak i studenter og vi var veldig glade for det. Vi trodde det ble veldig bra. Men til nå har det vært 52 stykker på 2 år. (Kone) Uunnværlighet og verdt å kjempe for.

3. Hjemmerespiratorbehandling i kommunene - spesialisert omsorg mellom barken og veden. Knut Dybwik, Erik Waage Nielsen, Berit Støre Brinchmann BMC Health Serv Res 2011; 11: 115. Metode: Fokusgrupper med 34 helsepersonell (tverrfaglig, ledere, pers. direkte involvert i omsorgen) i 5 kommuner i Norge med lang erfaring med å gi omsorg til svært ressurskrevende HMV-pasienter (3 barn og 11 voksne) Resultater: (1 hovedkategori og 4 underkategorier) Mellom barken og veden (velge mellom flere utilfredsstillende alternativer uten mulighet til å tilfredsstille alle parter) Å være gjest i pasientens hjem (gjest, venn eller profesjonell?) Du kan aldri trekker deg tilbake. Uansett hva som skjer så er du der og skal gjøre jobben din og samtidig så skal du ikke legge deg opp i det som omhandler familien. Du skal være der, du hører og du ser alt, men det skal du ikke mene noe om. Du skal gjøre din jobb. (2/sykepleier)

Forts resultat: Å bli akseptert eller ikke. Helsepersonell testes/godkjennes av familien i tillegg til å motta formell opplæring fra helsepersonell Jeg tror ikke det er så mange som har jobbet på teamet som har sluttet på grunn av pasienten, at pasienten har opplevd dem som ikke brukbar. Det er pårørende som har definert dem som ikke brukbar. (sykepleier) Hvem bestemmer? Hun (kona) tok seg til rettigheter som hun ikke hadde. Det ble slik fordi det var hjemmet, så hadde hun en helt annen rolle enn de andre ansatte som kom utenfra. Og derfor ble det en slags uformell leder som tok beslutninger. (sykepleier)

4. Etiske utfordringer i hjemmerespiratorbehandlingen en sekundæraanalyse Knut Dybwik, Erik Waage Nielsen, Berit Støre Brinchmann Nurs Ethics. 2011 Dec 20. [Epub ahead of print] Metode: Kvalitativ innholdsanalyse av 21 intervjuer utført i de 3 første studiene der vi isolerte kategorier (tema) som handlet om etiske utfordringer Resultater: Vi fant at de etiske utfordringene var nært knyttet til de fire grunnleggende prinsippene for medisinsk etikk: pas.autonomi, velgjørenhet, ikke skade og rettferdighet

Autonomi : hvem bestemmer I sykehus: Opptatt av å ta hensyn til pasientens ønsker og dette var selvsagt vanskelig når pasienten var et barn Opplevde at sterke pårørende påvirket pasienten til å velge behandling Pårørende tar kommandoen. Jeg har vært med i situasjoner der du egentlig vet hva pasienten selv ønsker og hvor det ikke blir tatt hensyn til. Pasienten tør ikke å stå imot pårørende og familie for de er så sterke. Så de tar alle avgjørelser. Når du da sitter i samtale med pasienten på egen hånd, og du vet egentlig hva den pasienten står for..jeg må si du gjør deg noen tanker (sykepleier, fokusgruppe 2, studie 1

Velgjørenhet og ikke skade I sykehus: Er et liv med respirator til det beste for pasienten eller er døden et bedre alternativ? Velgjørenhet handlet ikke bare om pasienten, men også hensynet til pasientens friske familiemedlemmer. HMV vil dominere livene til hele familien og dette var viktige å ta hensyn i avgjørelser om den videre behandling: Familiemedlemmer: Etterpåklokskap: Var deres aktive påvirkning på avgjørelsen om å starte behandling rett overfor det ventilatoravhengige familiemedlemmet, spesielt hvis pasienten var et barn? Har jeg vært for egoistisk? Er det egoisme som har ført oss dit vi er i dag. At jeg ikke klarer å miste henne (datter). At det er derfor hun er i live i dag (mor, intervju 2, studie 2)

Velgjørenhet og ikke skade Felles for alle respondentene: På bakgrunn av sine erfaringer ga et flertall av dem uttrykk for at de ikke ville ha valgt HMV hvis de selv, eller noen av sine nærmeste, ble syke: Jeg ville ikke hatt et hull på halsen og ikke en respirator. Jeg vet hvordan det griper inn i familien. Familien blir lei seg for at jeg døde før jeg skulle, men ferdig med det. Det ville ødelegge familien og det ville ødelegge for oss alle andre. Og det ville være en kontinuerlig sorg hele tiden i stedet for at du på en måte tar den sorgen der og da, du er trist, men du er i større grad ferdig med det og så kan du gå videre (lege, fokusgruppe 6, studie 1)

Rettferdighet Kommunehelsetjenesten: Hvor store ressurser de kunne bruke på en eller noen få svært ressurskrevende pasienter i en kommune med trang økonomi uten at det fikk konsekvenser for andre pasientgrupper: I vår kommune forbruker disse 3 pasientene 30% av ressursene til hjemmetjenesten mens vi har nesten 800 pasienter. Nok personale er den store utfordringen. Det blir en prioritering ifht hvem får hjelp. Hvis mange trenger 24- timers behandling så går det ut over de som trenger mindre hjelp. Så det blir en prioritering som vi må gjøre i kommunen (spl/kommunaldir., fokusgruppe 3, studie 3).

Nye prioriteringer i helsetjenesten Pasienter med alvorlige og kroniske pusteproblemer får nei til å bli lagt i respirator hjemme selv når det er eneste mulighet til å opprettholde livet. Bjørn Inge Larsen, des.08

Grunnen til at jeg har hatt så lyst til å leve, er at jeg kan bo hjemme med familien. Hvis jeg hadde måttet bo i institusjon, vet jeg ikke om jeg hadde orket å leve. Knut Moskvil, lege, ALS, trakeostomi, hjemmerespirator.