MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Dato: 15.12.2015 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf 62 45 77 00, servicetorg@trysil.kommune.no. Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. 1

SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 15/97 Referatsaker RS 15/9 Protokoll fra møte i kommunestyret 19.11.2015 PS 15/98 Bosetting av flyktninger 2016-2017 PS 15/99 Septikrenovasjon, mulighet for flere leverandører - ny behandling PS 15/100 Eiendomsskatt 2016 - skattegrunnlag og skattesats PS 15/101 Irene Runningen - fritak fra vervet som lagrettemedlem ved Eidsivating lagmannsrett PS 15/102 Planendringssøknad for Raskiftet vindkraftverk - Høring PS 15/103 Detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for Raskiftet vindkraftverk - Høring PS 15/104 Investeringsbudsjett 2015 - budsjettjusteringer PS 15/105 Årsbudsjett 2016 - Trysil kommune PS 15/106 Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016-2019 PS 15/107 Budsjett 2016 - Trysil Kommuneskoger KF PS 15/108 Revidering av regulativ for godtgjørelse til folkevalgte fra 1.1.2016 PS 15/109 Møteplan for kommunestyre, formannskap og hovedutvalg i 2016 Underskrift leder: ---------------------- 2

PS 15/97 Referatsaker 3

RS 15/9 Protokoll fra møte i kommunestyret 19.11.2015 4

Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.12.2015 Referanse: 28281/2015 Arkiv: F31 Vår saksbehandler: Jon Arne Bye Bosetting av flyktninger 2016-2017 Saksnr Utvalg Møtedato 15/68 Formannskapet 15.12.2015 15/98 Kommunestyret 15.12.2015 Saksdokumenter vedlagt: 1 Svarfrist 31.12.2015: Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2016 og 2017 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 1. Trysil kommune øker den totale bosettingen av flyktninger fra 20 personer til 25 personer i 2016 (inkl 5 sent bosatte i 2015) og fra opprinnelig 20 personer til 30 personer i 2017. 2. Av den totale bosettingen utgjør ordinær flyktningebosetting 10 personer i 2016 og 20 personer i 2017. 3. Den resterende bosetting prioriteres til enslige mindreårige. I samme periode (2016 2017)øker derfor bosettingen for enslige mindreårige fra 7 plasser til 20 plasser. Dette ivaretar IMDIs bosettingsanmodning for perioden med 27 personer under 18 år. 4. Det forutsettes at det er tilgang til egnet bolig og hybler før bosetting av enslig mindreårige kan skje 5. Helsestasjon tilføres en stillingsressurs tilsvarende 0,3 årsverk fra 01.08.2016. 6. Barnevernet tilføres en stillingsressurs tilsvarende 0,4 årsverk fra 01.08.2016. 7. NAV kommune tilføres en stillingsressurs på 0,5 årsverk saksbehandler fra 01.05.2016. 8. Avdeling for enslige mindreårige tilføres stillingsressurser tilsvarende 8,0 årsverk fra 01.08.16. Behandling i Formannskapet - 15.12.2015: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 15.12.2015: 9. Trysil kommune øker den totale bosettingen av flyktninger fra 20 personer til 25 personer i 2016 (inkl 5 sent bosatte i 2015) og fra opprinnelig 20 personer til 30 personer i 2017. 10. Av den totale bosettingen utgjør ordinær flyktningebosetting 10 personer i 2016 og 20 personer i 2017. 11. Den resterende bosetting prioriteres til enslige mindreårige. I samme periode (2016 2017)øker derfor bosettingen for enslige mindreårige fra 7 plasser til 20 plasser. Dette ivaretar IMDIs bosettingsanmodning for perioden med 27 personer under 18 år. 12. Det forutsettes at det er tilgang til egnet bolig og hybler før bosetting av enslig mindreårige kan skje. 13. Helsestasjon tilføres en stillingsressurs tilsvarende 0,3 årsverk fra 01.08.2016. 14. Barnevernet tilføres en stillingsressurs tilsvarende 0,4 årsverk fra 01.08.2016. 15. NAV kommune tilføres en stillingsressurs på 0,5 årsverk saksbehandler fra 01.05.2016. 16. Avdeling for enslige mindreårige tilføres stillingsressurser tilsvarende 8,0 årsverk fra 01.08.16. 5

Trysil kommune Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 6

Bakgrunn Økt bosetting Trysil kommune har regelmessig hatt sak til kommunestyret om bosetting av flyktninger i Trysil kommune. Anmodning om bosetting kommer fra IMDi, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Kommunestyret hadde sist en sak til behandling i juni 2015, hvor det i forbindelse med Syriakrisen ble vedtatt å bosette 20 personer i 2015 og 2016, en økning med 10 per år. Behandling i Kommunestyret - 16.06.2015: Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 16.06.2015: 1. Trysil kommune bosetter ytterligere 10 flyktninger i 2015, inkludert i dette er en familie på 6 personer som kommunestyret sluttet seg til i møte 28.4.2015. 2. Trysil kommune bosetter totalt 20 flyktninger i 2016. 3. Helsestasjonen utvides med en stillingsressurs tilsvarende 20 % fra 1. september 2015. Utvidelse av stillingsressurs finansieres av integreringstilskudd I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet av 23.11.2015 er Trysil kommune gitt en tilleggsanmodning om å øke og samtidig endre sammensetningen av bosettingen av flyktninger. Endringene knytter seg særlig til økt bosetting av enslige mindreårige. Antall flyktninger Herav enslige mindreårige under 18 år Og av disse igjen enslige mindreårige under 15 år 2016 25 10 3 2017 30 10 5 Vurdering Ordinær Bosetting For 2015 har Trysil kommune vedtak om bosetting av 20 flyktninger og i tillegg har kommunen 7 plasser for enslige mindreårige. Når det gjelder ordinær bosetting så har Trysil kommune sent i 2015 allerede bosatt fem flyktninger ut over vedtaket om de 20. Disse fem bosettingene trekkes ut av bosettingsgrunnlaget for 2016, som nå foreslås til totalt 25 flyktninger. Etter dette og IMDis henstilling blir ordinær bosetting i 2016 nå 10 bosettinger. For 2017 vil den ordinære bosettingen under et nytt vedtak om totalt 30 flyktninger dreie seg om 20 bosettinger. Det foreligger allerede en boligplan for ordinær bosetting for 2016. Denne vil bli justert etter det nye anslaget. Det anses ikke som vanskelig å fremskaffe bolig til de 20 ordinære bosettingene i 2017 da det er god tid for planlegging av dette. 7

Enslige mindreårige Enslige mindreårige er en fellesbetegnelse på asylsøkere og flyktninger som ved ankomst til Norge er under 18 år og som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Bosettingen av personer fra denne gruppen skjer etter Barnevernloven 4-4, 4-6 og 4-12. Ankomster av enslige mindreårige er ikke noe nytt sett med norske øyne. De enslige mindreåriges flyktningebakgrunn har imidlertid endret seg. Mens enslige mindreårige på 1970 tallet hovedsakelig kom som overføringsflyktninger via FN systemet, kommer flertallet i dag som individuelle asylsøkere. Gruppen enslige mindreårige er en uensartet gruppe med ulik erfaringsbakgrunn, og de representerer et mangfold både når det gjelder kjønn, alder og etnisitet. Samtidig har enslige mindreårige til felles at de er en sårbar gruppe med behov for stabilitet, rutiner og kontinuitet, både når det gjelder nettverk, voksenkontakt, utdanning og bosituasjon. Sterk økning i ankomsttallene i 2015. I årets seks første måneder kom det 972 asylsøkere som oppga å være enslig mindreårige. Sammenlignet med samme periode i 2014 er dette en økning på 76 prosent. Den største økningen kom i mai da Norge mottok 378 søknader fra enslig mindreårige, sammenlignet med 157 i 2014. Figur 1: Antall søknader om beskyttelse fra enslige mindreårige fordelt på måned og år Andelen enslige mindreårige av det totale antallet asylsøkere har også vært vesentlig høyere første halvår sammenliknet med samme periode i fjor. Mens enslige mindreårige utgjorde 10 prosent av alle som hadde søkt om asyl ved utgangen av juni i fjor, utgjør de i år 21 prosent. Dette er en følge både av økningen i antall enslige mindreårige i år, og at det første halvår kom 14 prosent færre asylsøkere til Norge sammenlignet med samme periode i fjor. Per 27. oktober 2015, har 3 186 enslige mindreårige asylsøkere søkt beskyttelse i Norge. UDI anslår at totaltallet kan bli opp mot 5000 innen årsskiftet, og det kan bli enda høyere i 2016. Om lag 1000 enslige mindreårige vil i 2015 være under 15 år. Bare i september måned ble det registrert 747 søknader fra enslige mindreårige asylsøkere. Ukesantallene i oktober viser at det høye antallet ankomster fortsetter. I ukene 40-42 ble det registrert 616 søknader. De aller fleste enslige mindreårige asylsøkere kommer fra Afghanistan. I uke 40 til og med uke 42 kom 386 fra Afghanistan, 97 fra Syria, 69 fra Eritrea og 64 fra andre land. Per 18. oktober har 1867 enslige mindreårige fra Afghanistan søkt asyl i 2015 i Norge. Oversiktsstatestikken per. 27. oktober 2015 viser at av 3 186 som fremdeles er under 18, er 1 675 mellom 16 18 år, 1 502 mellom 7 15 år, 4 mellom 4 6 år og 5 mellom 0 3 år. Antall gutter fordeler seg på 2 947 og jenter 239. 8

Økt behov for bosetting i kommunene Økningen i antallet bosettingsklare enslige mindreårige det siste året har ført til at stadig flere kommuner er blitt forespurt om å bosette denne gruppen. Selv om enslige mindreårige utgjør en liten gruppe av alle barn og ungdom som totalt sett mottar tiltak fra barnevernet, kan gruppen gi spesielle utfordringer for hjelpeapparatet på grunn av svake sosiale nettverk, psykiske og fysiske problemer, lite eller ingen skolegang og utfordringer knyttet til et liv i et nytt land med ukjent språk og kultur. Kravet om individuelt tilpassede bo og omsorgsløsninger kan med andre ord i enda større grad bli en utfordring når det kommer til denne gruppen. Det er opp til den enkelte kommune å legge til rette for gode, individuelle bo og omsorgsløsninger for den enkelte enslige mindreårige. Samtidig er det en hovedmålsetting fra myndighetenes side at enslige mindreårige skal bosettes innen tre måneder etter at de har fått positivt vedtak. Dette doble kravet om gode og raske løsninger krever god organisering fra kommunens side. Dette gjelder enslige mindreåriges utdanningstilbud, helsetilbud, fritidstilbud og ikke minst botilbud. Refusjon og statlige tilskudd For å oppnå raskest mulig bosetting og gode bo og omsorgstiltak, får kommunen refundert deler av utgifter til kommunale barneverntiltak. Ordningen gjelder frem til barnet er 20 år. Refusjonsordningen gjelder bare for utgifter som overstiger kommunens egenandel for enslige mindreårige. Denne egenandelen utgjør halvparten av egenandelen i vanlige barnevernssaker. Refusjonen dekker bo og omsorgstiltak etter vedtak i barnevernloven 4-4, 4-6 og 4-12. Slike tiltak kan være bemannet bofellesskap, fosterhjem eller hybler med tilsyn. Forsterket fosterhjem og dobbelt tiltak dekkes dersom det er forhåndsavtalt med Bufetat sitt fagteam. Det blir også gitt integreringstilskudd og særskilt tilskudd for enslige mindreårige etter definerte satser. Satsene gis over en periode på fem år med gradvis nedtrapping. Trysil har prioritert målrettet bosetting/integrering over tre år for å skape best mulige økonomiske forutsetninger i dette botiltaket. Statsrefusjonen utgjør pt. 80 % av definerte utgifter etter at kommunens egenandel er trukket fra. I forbindelse med statsbudsjett 2016 (og det såkalte Tilleggsnummer) foreligger det et forslag om å øke særskilt tilskudd med kr 100.000,- pr enslig mindreårig/år. Dette er i diskusjonene av statsbudsjett 2016 blitt satt opp mot mulighetene for å øke den statlige refusjonen til 100 %. I dialog med IMDI 03.12.15 opplyses det at det ennå ikke foreligger endelig klarhet i størrelsen og sammensetningen på økte refusjoner for 2016. I samtale med statsministerens kontor 07.12.2015 opplyses det at Tilleggsnummeret blir behandlet i Stortinget først 18.12.2015. Det er ikke mulig å sette opp et detaljert og dermed realistisk budsjett for 2016, da det altså ikke er helt avklart hvilke inntektsordninger som vil gjelde fra 2016. Men uansett vil de økonomiske betingelsene være bedre for 2016 enn hva som har vært situasjonen for 2015. Utformingen av botilbudet for enslige mindreårige vil derfor foretas innen rammen for statstilskudd, integreringstilskudd og særskilt tilskudd. De nye stillingene som foreslås for å drive tilbudet i denne saken på en forsvarlig måte, både direkte og mer indirekte, vil søkes inkorporert i refusjonsgrunnlaget for driften av boligene. 9

Botiltak for Enslige mindreårige Når man regner med inntak og utskriving fra avdeling for enslige mindreårige, vil Trysil kommune bosette 27 enslige mindreårige under 18 år i perioden 2015 2017 for å imøtekomme IMDis anmodning. For å få dette til kreves 20 plasser. Disse kan etableres i tre forskjellige tiltaksformer: - En avdeling for enslig mindreårige med 5 plasser. Dette er avdelingen i Lundevegen 10 som ble etablert i 2011. - Det opprettes en tilsvarende bolig fra 01.10.16, med samme antall plasser. - I tillegg etableres det en hybeltjeneste. Avdeling for enslige mindreårige har i dag to hybler som benyttes i siste del av botiden i tiltaket for enslige mindreårige. Fra 01.10.16 utvides det til 8 hybler for enhetene. Administrasjonen vil foreta en gjennomgang av kommunal boligmasse til formålet. Eventuelt kan det være aktuelt å leie private boliger. Bosettinger av enslig mindreårige under 15 år Bosetting av enslige mindreårige under 15 år i kommunen er et ansvar som påhviler BUFETAT. De kommunale tiltakene handler om fosterhjemsplasseringer og/eller heldøgnsbemannede bofellesskap. Sistnevnte må etableres som et institusjonstilbud iht. kvalitetsforskriften for barneverninstitusjoner. En slik etablering stiller flere formelle krav forut for godkjenning. Dette er et omfattende arbeid som administrasjonen må ha tid til å utrede. Administrasjonen klarer derfor ikke på dette tidspunktet å tilrå hvorvidt Trysil kommune skal motta enslige mindreårige under 15 år. Det anbefales derfor at det på det nåværende tidspunkt vedtas økt bosetting under 18 år, og at det gjøres videre vurderinger om bosetting av flyktninger under 15 år. En eventuell bosetting av flyktninger under 15 år vil påvirke planleggingen av overgang til bofelleskap for dem over 15 år. Skoletilbud Ut over allerede beskrevne tilskudd følger et persontilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring. Dette gjelder dem som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar 2013. I 2015 er målgruppen for utbetaling av tilskudd personer som omfattes av rett og plikt (16-55 år) eller bare rett (55-67 år) til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til 17 i introduksjonsloven og som har fått oppholdstillatelse fra og med 1. januar 2013. Denne tabellen viser utelukkende satsene for 2015: TILSKUDDSÅR LAV SATS (3ÅR) HØY SATS (3 ÅR) ÅR 1 (2015) 12 800 31 900 ÅR 2 (2014) 22 000 57 800 ÅR 3 (2013) 12 900 35 900 I kolonnen Tilskuddsår er året personene som utløser tilskuddet kom inn i personkretsen, satt i parentes. 10

Skoleetaten har vurdert at det er mulig å øke bosettingen av enslige mindreårige innen den bemanningsrammen som er planlagt i budsjett 2016. For budsjettåret 2016 (vårsemesteret skoleåret 2015/2016 og høstsemesteret skoleåret 2016/2017), er det dessuten budsjettert med en 50% stilling med arbeidsbetegnelsen «alfabetisering» hos voksenopplæringen. Dette vil sikre skoletilbudet overfor de enslige mindreårige hvis en stor andel har lite eller ingen skolebakgrunn. Bemanning Innenfor den økonomiske rammen må det etableres bemanning overfor bo og hybeltiltakene for enslige mindreårige. Helseadministrasjonen opplever stor søkning av kompetent arbeidskraft til avdeling for enslige mindreårige, og mener derfor at det vil være tilgang til adekvat arbeidskraft ved utvidelse av et slikt tilbud. Det vil i tillegg ligge en oppgaveøkning hos barnevernet og helsestasjonen. Disse enhetene må derfor ha økt bemanning. Vedtak om bosetting av enslige mindreårige fattes av kommunens barnevernstjeneste, som har den formelle oppfølging av vedtak og tiltak. Helsestasjonen vil ha ansvar for helseundersøkelser og vaksinasjonsoppfølging, samt flere veiledningsoppgaver. For NAV kommune, som har det koordinerende ansvar for hele integreringstjenesten, vil det også bli økt trykk på ledelse, samhandling og koordinasjon. Her er det viktig å frigi ledelsestid ved å øke ressurs på saksbehandling. Konklusjon Trysil kommune imøtekommer IMDIs anmodning om økt bosetting av ordinære flyktninger og enslige mindreårige under 18 år. Administrasjonen må foreta videre vurderinger av bosettinger under 15 år. Trysil kommune øker den totale bosettingen av flyktninger fra 20 personer til 25 personer i 2016 og fra opprinnelig 20 personer til 30 personer i 2017. Av den totale bosettingen utgjør ordinær flyktningebosetting 10 personer i 2016 og 20 personer i 2017. Den resterende bosetting prioriteres til enslige mindreårige. I samme periode (2016 2017)øker derfor bosettingen for enslige mindreårige fra 7 plasser til 20 plasser. Dette ivaretar IMDIs bosettingsanmodning for perioden med 27 personer under 18 år. Helsestasjon tilføres en stillingsressurs tilsvarende 0,3 årsverk fra 01.08.2016. Barnevernet tilføres en stillingsressurs tilsvarende 0,4 årsverk fra 01.08.2016. NAV kommune tilføres en stillingsressurs på 0,5 årsverk saksbehandler fra 01.05.2016. Avdeling for enslige mindreårige tilføres stillingsressurser tilsvarende 8,0 årsverk fra 01.08.16. 11

Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.11.2015 Referanse: 27312/2015 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kristin Moe Septikrenovasjon, mulighet for flere leverandører - ny behandling Saksnr Utvalg Møtedato 15/26 Kontrollutvalget i Trysil 02.12.2015 15/99 Kommunestyret 15.12.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Avtale Arnkværn 2 Avtale vedlegg 1 - leverandørens tilbud 3 Avtale vedlegg 2 - konkurransegrunnlag 4 Avtale vedlegg 3 - beskrivelse og kravspesifikasjon 5 Avtale vedlegg 4 - tilleggsbilag avtale 6 Epost fra Karl Gleditsch 210915 7 Juridisk vurdering - septikrenovasjon 8 KS - septikrenovasjon - mulighet for flere leverandører 9 Svar på spørsmål fra A. Nyhuus 1 0 Referat fra møte 07.10.15 Langdalen/Gleditsch/Norderhaug/Nyhuus/Myhre/Aas I tillegg ble det delt ut en del saksdokumenter til saken i forrige møte. Disse blir lagt ved saken og sendt ut til de nye medlemmene. Sekretærens innstilling: Saken legges fram uten forslag til innstilling. Behandling i Kontrollutvalget i Trysil - 02.12.2015: Forslag fra kontrollutvalget: Kommunestyret er fornøyd med at det nå gjennom den nye abonnementsordningen etableres rutiner som sikrer større grad av fullstendighet av inntekter på området. Kommunestyret vedtar ny forskrift i god tid før nåværende kontrakt med firmaet Arnkværn utløper. Rådmannen bes om å forberede saken. Overordnet detter er forholdet til kommunens etterlevelse av lov om vern mot forurensninger og om avfall. Avstemming: Tilleggsforslag fra kontrollutvalget enstemmig vedtatt. Innstilling i Kontrollutvalget i Trysil - 02.12.2015: Kommunestyret er fornøyd med at det nå gjennom den nye abonnementsordningen etableres rutiner som sikrer større grad av fullstendighet av inntekter på området. Kommunestyret vedtar ny forskrift i god tid før nåværende kontrakt med firmaet Arnkværn utløper. Rådmannen bes om å forberede saken. 12

Overordnet detter er forholdet til kommunens etterlevelse av lov om vern mot forurensninger og om avfall. Trysil kommune Kristin Moe sekretær (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 13

Bakgrunn Saken var først opp til behandling i kontrollutvalget den 12.10.2015. Dette på bakgrunn av følgende vedtak fattet i kommunestyret i Trysil kommune 22.09.2015: 1. Juridisk sett kan bestillingstømming/ekstratømming foretas av flere leverandører. Det er en forutsetning at leverandørene har godkjenning fra kommunen. 2. Med virkning 01.01.2016 innføres det en ordning med løpende gebyrer for fast pålagt tømming. Avgiften følger kommunens terminer for fakturering for tiden to terminer per år. 3. Gebyr for mottatt slam på kommunens renseanlegg settes til kr 230,- pr kubikkmeter. 4. På bakgrunn av at det har kommet fram flere påstander og spørsmål i forbindelse med behandlingen av saken om septikrenovasjon i Trysil, ber kommunestyret kontrollutvalget vurdere dette og komme med en anbefaling til kommunestyret senest innen utgangen av november om en eventuell oppfølging. Vurdering Konstituert rådmann Bjørn Myhre og teknisk sjef Hans Martin Aas var i møtet og redegjorde for saken. Kontrollutvalget fattet vedtak om at de ville følge opp saken med et ekstraordinært møte i november. Det ble i ettertid bestemt å følge den opprinnelige møteplanen med møte 2. desember. 14

Trysil kommune Saksframlegg Dato: 05.11.2015 Referanse: 26066/2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ella Moren Eiendomsskatt 2016 - skattegrunnlag og skattesats Saksnr Utvalg Møtedato 15/62 Formannskapet 01.12.2015 15/100 Kommunestyret 15.12.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Fritak 2015 2 Eiendomsskatteloven 1. Oversikt over fritak etter eiendomsskatteloven 7 punkt a og b Øvrige saksdokumenter: 1 Lov om eigedomsskatt til kommunane (Esl) Rådmannens innstilling: 1. I hht eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret 2016. 2. Skattesatsen på 7 videreføres i 2016. 3. Skattegrunnlaget økes med 10 % i hht budsjettframlegg for 2016 som viser til økonomiplan for 2015 2018. 4. Eiendomsskatten betales i to terminer. 5. Eiendommer med fritak etter eiendomsskatteloven 7 punkt a og b godkjennes. Behandling i Formannskapet - 01.12.2015: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 01.12.2015: 1. I hht eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret 2016. 2. Skattesatsen på 7 videreføres i 2016. 3. Skattegrunnlaget økes med 10 % i hht budsjettframlegg for 2016 som viser til økonomiplan for 2015 2018. 4. Eiendomsskatten betales i to terminer. 5. Eiendommer med fritak etter eiendomsskatteloven 7 punkt a og b godkjennes. TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) 15

Bakgrunn Utskriving av eiendomsskatt er hjemlet i Lov om eigedomsskatt til kommunane (Esl) av1975-06-06 nr 29. Trysil kommune har fra og med 2007 skrevet ut eiendomsskatt for alle eiendommer i hht Esl 2 og 3. Forslag til økning av skattegrunnlaget med 10 % fra 2016 i hht økonomiplan for 2015 2018. Vurdering Kommunestyrets årlige vedtak om eiendomsskatt Kommunestyret skal hvert år vedta satser og regler for eiendomsskatt for neste år, jf Esl 10. Skattesatsen skal være fra 2 til 7 av takstgrunnlaget, jf Esl 13. Skattesatsen har fra 2014 vært 7 i hht vedtak i kommunestyret 17.12.2013. Takstgrunnlaget for beregnet skatt skal bestemmes etter m 2 -pris, standard og beliggenhet. For bolig, fritidsbolig og landbrukseiendom er m 2 -prisen kr 2.160. Garasje, uthus og anneks beskattes med en ¼- dels pris av dette, dvs kr 540. Standard settes etter skjønn av takstmann/befaringsperson til 0,7 (lav standard), 1,0 (normal standard) eller 1,2 (høy standard). Beliggenhet bestemmes etter sonefaktor fra 0,25 til 2,0. Bolig/våningshus på landbrukseiendommer beskattes bare på 120 m 2 av arealet. Næring og verk/bruk beskattes etter kapitalisering av antatt leiepris eller substansverdi (anskaffelseskost minus slit og elde). Tomter er ikke beskattet, selv om Esl 4 gir anledning til det. Trysil kommune er eneste kjente kommune med eiendomsskatt som ikke beskatter tomtene. Offentliggjøring og innkreving av eiendomsskatten Skattelister legges ut på kommunens hjemmeside og papir ved servicetorget i 3 uker fra 1. mars hvert år. Eiendomsskatten faktureres i to terminer pr år, 1. termin med forfall i mars og 2. termin med forfall i oktober. Fra 2013 sendes krav om innbetaling av eiendomsskatt og vann-/avløpsgebyr på felles faktura. For 2015 er det fakturert inntekt fra eiendomsskatt i overkant av 24 mill. Pr 2015 er det ca 9.800 skattepliktige eiendommer i kommunen. Disse fordeler seg på boliger (2.290), fritidsboliger (5.979), landbruk/skogbruk (1.309), næring (229), verk/bruk (32). I tillegg forventes ca 70 nye skatteobjekter i 2016. Verdisetting(taksering), omtaksering og kontorjustering Verdisetting og taksering/omtaksering dekkes av Esk 8 A-3 og kontorjustering 8 A-4. Trysil kommune innførte eiendomsskatt i 2000 på verk og bruk. Øvrige eiendommer på områder benevnt områder på byvis (tettbebyggelse) ble skattlagt fra 2001. Fra og med 2007 ble det bestemt at alle eiendommer i kommunen ble skattlagt i forbindelse med endring i eiendomsskatteloven. 2009 var det 10. året med utskriving av eiendomsskatt. Loven gir anledning til å utsette omtaksering med inntil 3 år og det ble i møte i kommunestyret i desember 2009 besluttet å benytte denne fristen av økonomiske årsaker. I kommunestyret desember 2010 ble det vedtatt å foreta en kontorjustering med økning av takstgrunnlaget med 8 % fra og med 2011. Dette takstgrunnlaget har siden vært uendret. Hittil har kommunene selv kunnet velge å ta i bruk eiendomsskatt som en anledning til å øke sine inntekter. 355 av 428 av landets kommuner har pr 2015 innført eiendomsskatt. Sentrale myndigheter har stilt spørsmål om eiendomsskatten skal inngå i den allmenne skatten, men det foreligger ennå ikke som et reelt forslag. 16

Nødvendig med omtaksering av alle eiendommer? Det har rent mye vann i Trysilelva siden eiendomsskatt ble innført i Trysil kommune. Regelverket for taksering og beregning av skattegrunnlag har vært de sammen fra 2001 da bolig, fritidsbolig, landbruk og næring ble tatt med i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsene i loven sier at det ikke kan foretas endringer i løpet av 10-årsperioden uten at det skjer ved en full omtaksering. Skattetaksten skal gjenspeile verdien av eiendommen. Det understrekes i esl 8 A-3 at hovedregelen er at det skal være en allmenn taksering hvert tiende år. Det understrekes i esl 8 A-4 at kontorjustering er unntak fra hovedregelen. Det skjer endringer i eiendomsmarkedet i løpet av 15 år. Hvilken betydning det har for verdien av eiendommer vet vi ikke nøyaktig, men det er grunn til å tro at det har betydning for at likhetsprinsippet skal være oppfylt. Finansdepartementet har foreslått endring i eiendomsskatteloven som gjelder for verk/bruk. Blir disse endringen innført betyr det et beregnet tap for Trysil kommune på ca 3 mill kroner. Ved en full omtaksering kan vi gjennomgå satser og regelverk og eventuelt foreta tilpasninger som bedre speiler eiendommenes verdi. Dette gjelder for prissetting på alle eiendommer, beliggenhet og standard for bolig, fritidsbolig og landbruk, verdisetting på bebygde og ubebygde tomter. Vår kommunen har nå høyeste skattesats, 7. For å kunne øke skattegrunnlaget enkelt og billig kan det vedtas å foreta en kontorjustering med inntil 10 %. Løsningen krever lite for- og etterarbeid og foretas med et enkelt dataprogram. En slik løsning gir oss ikke anledning til å endre prissetting og regelverk. Fordelen en full omtaksering gir oss er at vi da kan starte på en ny 10-årsperiode med skattegrunnlag tilpasset det tidspunkt nytt skattegrunnlag gjelder fra. Skattesatsen kan reguleres ett behov. Hva en omtaksering vil koste er ikke beregnet. Anslått kostnad beregnet i 2011 er ca 3,5 mill. Det må hentes inn anbud for taksering. Det kreves ekstra mannskap i prosjektperioden. Nye takstdata skal registreres. Det vil kreve omfattende testing og etterarbeid før oppdatert behandlingssystem kan tas i bruk. Anslått prosjektperiode er ett år. Økonomiplan 2015-2018 I saksframlegget for budsjett for 2016 henvises det til økonomiplan for 2015 2018: «Kommunestyret vedtok i Økonomiplan for 2015 2018 en kontortaksering innen eiendomsskatt. I rådmannens forslag til budsjett 2016 er det lagt til grunn en 10 % økning i takstgrunnlag og en økning av skatteinntekter med 1,75 MNOK.» Konklusjon 1. I hht eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret 2016. 2. Skattesatsen på 7 videreføres i 2016. 3. Skattegrunnlaget økes med 10 % i hht budsjettframlegg for 2016 som viser til økonomiplan for 2015 2018. 4. Eiendomsskatten betales i to terminer. 5. Eiendommer med fritak etter eiendomsskatteloven 7 punkt a og b godkjennes. 17

Trysil kommune Saksframlegg Dato: 12.11.2015 Referanse: 26693/2015 Arkiv: 033 Vår saksbehandler: Ramona Nordnes Irene Runningen - fritak fra vervet som lagrettemedlem ved Eidsivating lagmannsrett Saksnr Utvalg Møtedato 15/58 Formannskapet 01.12.2015 15/101 Kommunestyret 15.12.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Søknad om fritak fra meddommerutvalg Eidsivating lagmannsrett 2 Informasjon om arbeidstid Øvrige saksdokumenter: Domstolloven 74 og 76 Ot.pr. nr. 22 (2006 2007) Rådmannens innstilling: Irene Runningens søknad om varig fritak fra vervet som lagrettemedlem ved Eidsivating lagmannsrett innvilges. Totalbelastningen knyttet til yrkesmessige forhold og vervet det søkes fritak fra, utgjør i denne saken en særlig grunn og gir grunnlag for fritak. Behandling i Formannskapet - 01.12.2015: Protokolltilførsel fra Randi Sætre, Ap: Det undersøkes om det er behov for å oppnevne nye medlemmer. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 01.12.2015: Irene Runningens søknad om varig fritak fra vervet som lagrettemedlem ved Eidsivating lagmannsrett innvilges. Totalbelastningen knyttet til yrkesmessige forhold og vervet det søkes fritak fra, utgjør i denne saken en særlig grunn og gir grunnlag for fritak. TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) 18

Bakgrunn I møte 26.06.2012 valgte kommunestyret 14 meddommere/lagrettemedlemmer ved Eidsivating lagmannsrett for perioden 1.1.2013-31.12.2016. Irene Runningen søker i brev av 15.10.2015 om varig fritak fra vervet som lagrettemedlem ved Eidsivating lagmannsrett. Runningen opplyser at hun står i meddommerutvalget for jordskifteretten og jordskifteoverretten. Hun er også medlem av Innstillingsrådet for dommere. Bakgrunnen for søknaden om fritak er at hun opplever relativt hyppige innkallinger til møter i begge rettsinstansene, noe som igjen krever at hun må ta fri fra sitt ordinære arbeid. I tillegg hender det at det avholdes rettsmøter samtidig, noe som gjør det umulig for henne å møte i begge rettsinstansene. Som medlem av Innstillingsrådet for dommere får hun også regelmessig møteplikt der. Søker opplyser videre at hun har 80 % stilling i sin vanlige jobb hos Statskog. I tillegg driver hun og hennes mann gard, med blant annet overnatting for turister. Vervet i Innstillingsrådet for dommere har ni faste møter i året. To av møtene går over to dager. I tillegg kommer variabelt tidsforbruk, avhengig av antall ledige dommerstillinger, med intervjuer etc. Runningen har vært meddommer i en jordskiftesak. Dette tok totalt tre dager. Tilsammen i år opplyser Runningen at hun har vært innkalt til fire saker i lagmannsretten på Hamar, med varierende lengde på sakene. I den ene saken var det satt av åtte dager til hovedforhandling. I tillegg kommer domskonferanse. En annen sak tok en dag til hovedforhandling og en til domskonferanse, så tidsbruken opplyses å være varierende. Runningen opplyser videre at hun har søkt fritak fra flere av sakene, da hun ikke har hatt barnevakt til ungene. Hun presiserer at hun fortsatt ønsker å inneha vervet som jordskiftemeddommer. I Domstollovens 74 står det følgende: En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen. I forarbeidene til Domstollovens 74 Ot.pr. nr. 22 (2006 2007) står det følgende: Bestemmelsens første ledd avløser gjeldende 67. Den opphever ordningen med automatisk rett til fritak for visse yrkesgrupper og for alle som har fylt 65 år, og er en generell regel om rett til fritak «dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere». Yrkesmessige og økonomiske forhold vil kunne utgjøre en særlig grunn, og således fortsatt gi grunnlag for fritak. Bestemmelsen innebærer ikke i seg selv noen justering i forhold til dagens 67 nr. 4 av hvor mye som skal til for å oppnå fritak. Det er kommunen som selv avgjør slike saker. Kommunen må foreta en konkret vurdering av søknaden. Hvis kommunen ikke imøtekommer en søknad om fritak, kan avgjørelsen påklages til den domstolen hvor vedkommende er medlem av meddommerutvalget. Dersom kommunen innvilger en søknad, må domstolen underrettes. Vurdering Domstolloven 76 annet ledd sier at den som er kommet i en situasjon som nevnt i 74 første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget for meddommere, dvs. hvis helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det. Arbeidsforhold og belastning som følge av vervet kan være en særlig grunn, men det synes forutsatt at det i utgangspunktet skal en del til før det er en tilstrekkelig grunn for å bli fritatt. Spørsmålet i denne konkrete saken er om summen av belastningen av vervet og søkers arbeidsforhold utgjør en særlig grunn og som igjen kan gi grunnlag for fritak. Runningen vil fortsatt bidra i forhold til jordskifteretten og jordskifteoverretten. Rådmann vurderer denne saken slik at summen av belastningen i forhold til vanlig arbeid, drift av gardsbruk og vervet som meddommer i lagmannsretten, må anses å være en særlig grunn og igjen være grunnlag for fritak. Konklusjon Irene Runningens søknad om varig fritak fra vervet som lagrettemedlem ved Eidsivating lagmannsrett innvilges. Totalbelastningen knyttet til yrkesmessige forhold og vervet det søkes fritak fra, utgjør i denne saken en særlig grunn og gir grunnlag for fritak. 19

Trysil kommune Saksframlegg Dato: 12.11.2015 Referanse: 26690/2015 Arkiv: S82 Vår saksbehandler: Bjørn Tore Bækken Planendringssøknad for Raskiftet vindkraftverk - Høring Saksnr Utvalg Møtedato 15/60 Formannskapet 01.12.2015 15/102 Kommunestyret 15.12.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Frist 11.12.2015 - Høring av planendringssøknad - Raskiftet vindkraftverk 2 Planendringssøknad for Raskiftet vindkraftverk 3 Planendringssøknad for Raskiftet vindkraftverk - Utredning ny veg fra sør 4 Oppdatert anleggskonsesjon etter Olje- og energidepartementets vedtal 5 Utskrift av KS-vedtak 261113 - Høring konsesjonssøknad Raskiftet vindkraftverk Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune har følgende merknader til planendringssøknad for Raskiftet vindkraftverk, datert 16.10.15: Trysil kommune vil fraråde at Austri Raskiftet gis konsesjon for etablering av intern kraftlinje som luftstrekk mellom transformatorstasjon og Villbekkvegen. Det vises til at dette bryter med landskapsverdiene i den minst berørte delen av planområdet, og med de miljøtilpasninger som er beskrevet for anlegget for øvrig og internkraftnettet i resten av området. Trysil kommune har ingen merknader til planendringene som går på justering av planområdet i nordvest, og bruk og nødvendig utbedring av Villbekkvegen og Næringlivegen inkludert ny trasé som nye adkomstveger. Behandling i Formannskapet - 01.12.2015: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 01.12.2015: Trysil kommune har følgende merknader til planendringssøknad for Raskiftet vindkraftverk, datert 16.10.15: Trysil kommune vil fraråde at Austri Raskiftet gis konsesjon for etablering av intern kraftlinje som luftstrekk mellom transformatorstasjon og Villbekkvegen. Det vises til at dette bryter med landskapsverdiene i den minst berørte delen av planområdet, og med de miljøtilpasninger som er beskrevet for anlegget for øvrig og internkraftnettet i resten av området. Trysil kommune har ingen merknader til planendringene som går på justering av planområdet i nordvest, og bruk og nødvendig utbedring av Villbekkvegen og Næringlivegen inkludert ny trasé som nye adkomstveger. TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) 20

Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat har i brev datert 27.10.15 oversendt planendringssøknad fra Austri Raskiftet DA (heretter kalt Austri) på høring. Høringsfristen er satt til 11.12.15, men er etter søknad forlenget til umiddelbart etter kommunestyrets møte 15.12.15. Olje- og energidepartementet ga, etter klagebehandling og i brev datert 29.06.15, Austri Raskiftet DA endelig konsesjon for etablering og drift av Raskiftet vindkraftverk. Endelig anleggskonsesjon er vedlagt denne saken. Som følge av den mottatte planendringssøknaden er det fra Austri også fremmet søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for de endrede forholdene. Denne søknaden vil bli lagt fram for Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift etter å ha vært på høring hos berørte regionale og statlige myndigheter. Planendringene Austri har ovenfor NVE fremmet søknad om følgende endringer i gitt konsesjon for Raskiftet vindkraftverk: Justering av planområdet i nordvest Kraftlinjer i deler av internnettet Bruk og nødvendig utbedring av Villbekkvegen Bruk og nødvendig utbedring av Næringlivegen samt etablering av ny vei mellom Næringlivegen og planområdet For de tre tiltakene utenfor planområdet søkes det i tillegg, i tilfelle det ikke lykkes å oppnå minnelig avtale med alle grunneiere og rettighetshavere, etter oreigningsloven om: Erverv av nødvendig grunn og rettigheter Å ta i bruk areal og rettigheter før avtale er inngått med grunneiere og rettighetshavere eller skjønn er avholdt (forhåndstiltredelse) Austri skriver i sin søknad at de er i dialog med vei- og grunneiere for de aktuelle arealene utenfor planområdet med sikte på å inngå minnelig avtale om arealbruken. Austri begrunner sin søknad med at arbeidet med detaljplanleggingen av Raskiftet vindkraftverk har synliggjort behov for å endre deler av konsesjonen, og at endringene vil optimalisere produksjonen, redusere naturinngrep, gi økonomisk besparelse og gode praktiske løsninger under anleggsfasen. Vurdering av de ulike planendringene Justering av planområdet i nordvest Det søkes om en liten utvidelse av planområdet rett øst for Butjernet, og som berører et lite areal i både Åmot og Trysil. Endringen framgår av figur 1 i den vedlagte søknaden fra Austri datert 16.10.15. Endringen begrunnes med at oppstigningen mot høydedraget øst for Butjernet er den mest hensiktsmessige veilinjen over en strekning på ca. 180 meter utenfor dagens plangrense. Endringen vil gi kortere veitraseer enn alternativer innenfor planområdet, bedre stigningsforhold og dermed redusert terrenginngrep. Det er i følge Austri dialog med grunneierne om minnelig avtale om arealbruken. Det er utført kulturminneundersøkelser i henhold til 9 i kulturminneloven sommeren 2015, og det er ikke registrerte funn i området. Det er heller ikke noen nærliggende lokaliteter som krever spesielle hensyn. Rådmannen anser dette som helt marginal endring av konsesjonen og ser ingen negative konsekvenser av tiltaket. Det er positivt at endringen kan medføre reduserte terrenginngrep over en kort strekning. Intern kraftlinje i deler av planområdet Internlinjenettet i planområdet er i konsesjonssøknaden søkt ført i kabler i veiskuldrene mellom turbinene, slik at en på den måten unngår luftspenn. Austri søker nå om endret konsesjon for å legge en del av internnettet i luftspenn. Dette gjelder en strekning fra transformatorstasjonen øst for Skinnarsetra og sørover til Villbekkvegen rett nordvest for Sætersætershøgda, og med en liten forgrening mot Ulvsjøfjellet. I søknaden er strekningen oppgitt til å være 5,5 km. Jfr. inntegnet trasé på detaljkart i Miljø-, transport- og anleggsplanen er samlet trasé inkludert forgrening ca. 6,7 km. Kraftledningen vil ha en konstruksjonsspenning på 36 kv og en nominell spenning på 33 kv. Den vil bygges med impregnerte tremaster og ståltraverser, og i brun farge, jfr. anleggskonsesjonen. Mastene vil føre 3 tråder og bli ca. 11-16 meter høye, avhengig av terrenget. Det er oppgitt at for hovedledning og avgrening vil det til sammen måtte settes opp 52 master. 21

Konsesjonær begrunner søknaden med at det vil gi en betydelig økonomisk besparelse, og redusere tapsleddet sammenlignet med om det skulle legges kabler i bakken på samme strekningen. Traseen vil krysse dels åpne, dels spredt tresatte myrområder over lengre strekninger, og slik sett bli veldig eksponert. Linja vil ha et ryddebelte på 25 meter. Langs denne linjetraseen ligger det verken turbiner eller internveier for anlegget, og området vil derfor i utgangspunktet være den mest uberørte delen av planområdet. Kraftlinja vil passere 3-400 m øst for Ulvsjøen. Både vannfugl knyttet til Ulvsjøen, våtmarksfugl for øvrig knyttet til myrområder og småtjern i området og hønsefugl vil være utsatt for kollisjoner med kraftlinja. Det er i planleggingen av vindkraftanlegget lagt stor vekt på miljøtilpasning av veier og veiføringer, etablering og avslutning av massetak og utførelsen av turbinplassene. Selv om de store turbinene vil dominere synsinntrykket i hele området vil en rettlinjet kraftledning i åpent terreng her bryte med miljøtilpasningene ved de andre tiltakene. Det at det langs denne traseen vil være minimalt med inngrep fra vindkraftanlegget for øvrig forsterker behovet for å holde området tilnærmet inngrepsfritt, til forskjell fra de massivt utbygde områdene nord og sør i planområdet. Rådmannen vil også legge til at det er lagt opp til å legge internnettet i kabel i veiskuldrene i resten av planområdet. Rådmannen vil dermed foreslå at Trysil kommune fraråder NVE å gi tillatelse til denne kraftlinja. Bruk og nødvendig utbedring av Villbekkvegen Villbekkvegen tar av fra fylkesveg 562 mellom Svestad og Eggen og går gjennom planområdet nord for Halvorsberget og Sætersætershøgda og inn til Ulvsjøen fra sør. Austri planlegger å benytte denne vegen til lett transport som personbiltrafikk og tomme transporter på vei ned fra søndre og midtre deler av planområdet. Avkjørselen fra fylkesvegen ligger 7 km lenger sør enn Rubbholvegen (ved gamle Søre Osen snekkeri) som i konsesjonssøknaden var planlagt som eneste adkomstveg. Det er flere husstander på denne strekningen og Austri mener dermed å kunne redusere trafikkbelastningen på den nordre delen av fylkesvegen. Bruk av Villbekkvegen vil også gi bedre muligheter til å fordele trafikken på veinettet. Der Villbekkvegen vil krysse internveinettet i anlegget ønsker Austri å opparbeide en parkeringsplass som er egnet for utfart til fots eller med sykkel sommerstid. Det vil være behov for noen enkle tiltak for å oppgradere veien. Avkjørselen fra fylkesvegen og første vegstrekningen er bratt, og rådmannen antar det her må skje en betydelig oppgradering for å kunne benyttes av tyngre kjøretøyer. Rådmannen ser at det kan bidra til å redusere trafikken noe på den nordre delen av fylkesvegen, mellom Rubbholvegen og Villbekkvegen og at dette i anleggsfasen vil være positivt for beboerne på denne strekningen. Verken denne søknaden eller Miljø-, transport- og anleggsplanen har sagt noe om fordeling av trafikkmengder på de enkelte veier i anleggsfasen. Adkomstvei inn til planområdet fra sør via Næringslivegen Austri søker om å etablere en ny adkomst til planområdet fra sør, via Næringlivegen og med avkjørsel direkte fra riksveg 25. Den eksisterende vegen skal benyttes ca. 8,5 km innover fra riksvegen, og derfra skal det bygges en ny vei på ca. 1,6 km inn til det søndre turbinpunktet i planområdet. Fra Næringlivegen og inn til grensen for planområdet er det ca. 800 meter. Den eksisterende vegen vil måtte gjennom en betydelig opprusting, med bl.a. ny bru over Næringa, breddeutvidelse og noen strekninger med dobbel veibredde. Det er gjort en tilleggsutredning for denne nye adkomsten fra sør, og der framgår at ferdig kjørebane etter oppgradering vil ha en bredde på 4-5 m, med en økning opp til 6 m i bakker og svinger. Veien må trolig forsterkes flere steder, og ryddebeltet i veitraseene vil være opp mot 25 m. Det vil kunne bli anlagt 5-8 forbikjøringslommer på egnede steder, hver av dem flere hundre meter lange og med en bredde på 10-12 meter. Det er planlagt at de tunge transportene kan kjøres inn Næringlivegen, og at de tomme returbilene kan kjøre ned de to eksisterende veiene langs Osensjøen, Rubbholvegen og Villbekkvegen. Dette gir mulighet for å spre transporten over flere veier, enveisregulere anleggstransport og redusere risiko for uønskede hendelser. Det opplyses at transportbehovet kan komme opp i 120 lastebiler per turbin, derav 100 betongbiler, dersom turbinfundamentet skal støpes som gravitasjonsfundament. Det krysser både turstier og skiløyper over Næringlivegen, og som opplagt vil bli negativt berørt av den omfattende trafikken i anleggsfasen. Området vurderes å ha liten verdi for naturmiljø. Det er påvist flere kullgroper langs traseen for ny veg opp til planområdet. Disse er kartfestet og vil ikke bli berørt. Austri begrunner ønsket om å kunne benytte Næringlivegen med rundkjøringsmulighet, bedre logistikk og trafikksikkerhet ved anleggsarbeidet. Det at all tungtransport kjører inn Næringlivegen, og tomme transporter ut kan 22

fordeles mellom Rubbholvegen, Villbekkvegen og også Næringlivegen vil gi redusert trafikkbelastning på fylkesveg 562. Dette anses som et viktig avbøtende tiltak for beboerne langs Osensjøens vestside. Det er opplagt at mindre anleggstrafikk langs fylkesveg 562 under selve anleggsperioden vil være positivt for beboerne og øvrige brukere av denne veien. Vegen går i dag flere steder nærmest over gårdstun og tett innpå bolighus. Det bor også barn langs veien. Samtidig var det i planprosessen fram mot behandling av konsesjonssøknaden skapt en forventning om at det kunne være mulig å få til en samordnet standardheving av fylkesvegen, der konsesjonær sitt behov for å ruste opp vegen for å kunne takle anleggstrafikken skulle ligge i bunnen. I samarbeid med Hedmark fylkeskommune og Trysil kommune kunne det være mulig å få til en ytterligere standardheving. Denne forventningen bidro trolig til at flere i dette området var positive til en etablering av vindkraft på Raskiftet. Det synes ikke avklart i planleggingen av vindkraftverket på hvilken måte og av hvilket omfang fylkesveg 562 må forsterkes eller rustes opp for å kunne takle den anleggstrafikken som nå planlegges der. Det vil uansett være viktig at Trysil kommune fortsatt arbeider for å få til en synergieffekt ved at både konsesjonær, veieier og kommunen i fellesskap søker å få til en størst mulig standardheving. Rådmannen ser at å etablere Næringlivegen som ny adkomstvei for tungstranport inn i Raskiftet vil være et betydelig avbøtende tiltak for beboerne langs fylkesvegen under anleggsperioden, og vil derfor ikke foreslå spesielle merknader til denne endringen i konsesjonen. Konklusjon Rådmannen vil foreslå at Trysil kommune ikke har merknader til planendringene som går på justering av planområdet i nordvest, og bruk og nødvendig utbedring av Villbekkvegen og Næringlivegen med ny trasé inn til planområdet. Samtidig vil rådmannen foreslå at Trysil kommune fraråder NVE å gi konsesjon for etablering av intern kraftlinje som luftstrekk mellom transformatorstasjon og Villbekkvegen. 23

Trysil kommune Saksframlegg Dato: 12.11.2015 Referanse: 26692/2015 Arkiv: S82 Vår saksbehandler: Bjørn Tore Bækken Detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for Raskiftet vindkraftverk - Høring Saksnr Utvalg Møtedato 15/61 Formannskapet 01.12.2015 15/103 Kommunestyret 15.12.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Frist 25.11.2015 - Begrenset høring av detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for Raskiftet vindkraftverk 2 Oppdatert anleggskonsesjon etter Olje- og energidepartementets vedtak 29.06.2015 3 Søknad om godkjenning av detaljplan for Raskiftet vindkraftverk, datert 23.10.15 4 Detaljplan - vedlegg A 5 Detaljplan vedlegg A2 6 Detaljplan vedlegg B 7 Detaljplan vedlegg C 8 Detaljplan vedlegg D 9 Detaljplan vedlegg E 10 Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for Raskiftet vindkraftverk - Oktober 2015 11 MTA vedlegg 1.1 12 MTA vedlegg 1.2 13 MTA vedlegg 2.1 14 MTA vedlegg 2.2 15 MTA vedlegg 2.3 16 MTA vedlegg 2.4 17 MTA vedlegg 2.5 18 MTA vedlegg 2.6 19 MTA vedlegg 3.1 20 MTA vedlegg 3.2 21 MTA vedlegg 3.3 22 MTA vedlegg 3.4 23 MTA vedlegg 4.1 24 MTA vedlegg 4.2 25 MTA vedlegg 4.3 26 MTA vedlegg 5.1 27 MTA vedlegg 5.2 28 MTA vedlegg 5.3 29 MTA vedlegg 6.1 30 MTA vedlegg 6.2 31 MTA vedlegg 6.3 32 MTA vedlegg 6.4 33 MTA vedlegg 8 34 MTA vedlegg 9 35 Utskrift - Kommunestyrets høringsuttalelse 26.11.2013 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune mener at både detaljplan og MTA for Raskiftet vindkraftverk, jfr. høringsbrev fra NVE datert 30.10.15, på mange områder kan ivareta konsesjonsvilkårene på en god måte. Trysil kommune vil be om at NVE gir konsesjonær pålegg om følgende tillegg til detaljplan eller MTA: 24

o o o o Det alternative skiløypenettet som konsesjonær har vist til både i detaljplan og MTA skal avklares i forhold til egnethet, framkommelighet, tillatelse fra grunneiere og lokale ønsker og inngå som del av godkjent MTA. Dette skal skje i samråd med kommunene og de lokale aktørene. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge et løypenett som kan aksepteres lokalt må konsesjonær kunne revurdere plassering av enkelte turbiner. Konsesjonær skal utrede både støykonsekvenser, konsekvenser for trafikksikkerhet og eventuelle andre konsekvenser for beboerne langs fylkesveg 562 under anleggsfasen, både med adkomst via Rubbholvegen som lagt til grunn i konsesjonssøknaden og med alternativ adkomst fra sør via Næringlivegen. Dette skal inngå som del av godkjent MTA. Konsesjonær skal som del av godkjent detaljplan og MTA beskrive og illustrere lysmerking av vindturbinene som følge av standardkravene i de gjeldende forskriftene for merking av luftfartshinder, og med den turbinløsning som framgår av detaljplan. Konsesjonær skal i samråd med vegmyndighetene utrede og beskrive, og som del av godkjent MTA, behovet for oppgraderingstiltak på fylkesveg 562 som følge av anleggsfasen, både med adkomst via Rubbholvegen som lagt til grunn i konsesjonssøknaden og med alternativ adkomst fra sør via Næringlivegen. Behandling i Formannskapet - 01.12.2015: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 01.12.2015: Trysil kommune mener at både detaljplan og MTA for Raskiftet vindkraftverk, jfr. høringsbrev fra NVE datert 30.10.15, på mange områder kan ivareta konsesjonsvilkårene på en god måte. Trysil kommune vil be om at NVE gir konsesjonær pålegg om følgende tillegg til detaljplan eller MTA: o o o o Det alternative skiløypenettet som konsesjonær har vist til både i detaljplan og MTA skal avklares i forhold til egnethet, framkommelighet, tillatelse fra grunneiere og lokale ønsker og inngå som del av godkjent MTA. Dette skal skje i samråd med kommunene og de lokale aktørene. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge et løypenett som kan aksepteres lokalt må konsesjonær kunne revurdere plassering av enkelte turbiner. Konsesjonær skal utrede både støykonsekvenser, konsekvenser for trafikksikkerhet og eventuelle andre konsekvenser for beboerne langs fylkesveg 562 under anleggsfasen, både med adkomst via Rubbholvegen som lagt til grunn i konsesjonssøknaden og med alternativ adkomst fra sør via Næringlivegen. Dette skal inngå som del av godkjent MTA. Konsesjonær skal som del av godkjent detaljplan og MTA beskrive og illustrere lysmerking av vindturbinene som følge av standardkravene i de gjeldende forskriftene for merking av luftfartshinder, og med den turbinløsning som framgår av detaljplan. Konsesjonær skal i samråd med vegmyndighetene utrede og beskrive, og som del av godkjent MTA, behovet for oppgraderingstiltak på fylkesveg 562 som følge av anleggsfasen, både med adkomst via Rubbholvegen som lagt til grunn i konsesjonssøknaden og med alternativ adkomst fra sør via Næringlivegen. TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) 25