KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 13.04.2012 Registreringsstatistikken for 2011 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 2011/12. Videre behandles nyregistreringer og bruktimport av slike kjøretøy i løpet av 2011, sammenlignet med tidligere år. Statistikken viser miljøegenskaper ol ved dagens taxikjøretøy. Sammen med data om alder, gjennomsnittlig utskiftningstakt o l kan dette gi grunnlag for indikasjon på utviklingen i markedet for taxikjøretøy de kommende år. Det gis en kortfattet oversikt over avgiftsbestemmelsene for drosjekjøretøyer.
Kjøretøy i Taxinæringen R E G I S T R E R I N G S S T A T I S T I K K E N F O R 2 0 1 1 Innhold BESTANDEN AV DROSJEBILER... 2 Antall kjøretøy pr 31.12.2011... 2 Vekst med økt dieselandel... 2 En ung bilpark... 3 Mange merker - noen få dominerer... 5 ANSKAFFELSER AV KJØRETØY TIL TAXIVIRKSOMHET... 8 Færre taxikjøretøy i trafikk... 8 Utviklingen i nyregistrerte taxikjøretøy... 8 Bruktimporten... 9 Merkefordelte anskaffelser i 2011... 9 Tre modeller representerer halvparten av anskaffelsene... 10 Nybilsalg og bruktimport... 11 Alternative energiformer... 11 CO 2-utslipp nye taxibiler... 12 Karosseritype og setekapasitet... 12 OM DATAGRUNNLAGET... 14 1
BESTANDEN AV DROSJEBILER Antall kjøretøy pr 31.12.2011 I alt var 8837 kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 2011/12. Av disse var 8100 (91,9 %) av personbilklasse, mens 737 var minibusser (dvs fra 10-17 seter). Sammenlignet med året før økte antall personbiler med 1,5 %, mens antall minibusser minket med 10,4 %. Taxier Personbil Minibuss Personbilklasse Minibusser ialt ialt ialt Bensin Diesel Bensin Diesel Totalt 8837 8100 737 914 7186 3 734 Diesel% 89,6 % 88,7 % 99,6 % Samlet utgjorde andelen dieselkjøretøy 89,6 %. For minibusser er dieselandelen 99,6 %. Det er også grunn til å merke seg at de bensindrevne kjøretøy i næringen er betydelig eldre enn de dieseldrevne. I kjøretøyregisteret er det en usikkerhet ved at andre drivstoffsformer enn bensin og diesel er mangelfullt registrert. Vi har ingen direkteoversikt over antall hybrider i taxinæringen, utover at det er en økende andel. Det er kun registrert 1 el-bil i personbilklasse inæringen, 1 plug-in-hybrid og 3 gassdrevne kjøretøy ved årsskiftet. Her er de medregnet, sammen med hybridene, som rene bensinbiler. For minvusser har vi registrert i alt 5 biogassdrevne kjøretøy, Disse er behandlet som dieseldrevne i notatet. Når antallet kjøretøy med alternativ energibruk øker, bør det skilles klarere i statistikken. Vekst med økt dieselandel Den samlede taxiflåte har vokst jevnt siden århundreskiftet, fra 7714 kjøretøy i 2001 til 8961 i 2009. Siste år sank antallet til 8801og steg igjen siste år til 8837 kjøretøy. Veksten fram til 2009 er i hovedsak knyttet til løyveutvidelser og etablering av nye sentraler i de større byer. Nedgangen i 2010 må knyttes opp mot en uavklart situasjon med tildeling av nye løyver mm i Oslo, men noe må tilskrives nedgang i løyvetall andre steder i landet (f eks i form av ubesatte distriktsløyver). Veksten siste år viser at disse problemstillingene nå er endret (i Oslo er tildeling av ubesatte løyver kommet i gang). 9000 Taxi i alt 8500 8000 7500 7000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Veksten i næringener knyttet til dieseldrevne kjøretøy i personbilklasse. Dieselandelen her er vokst fra ca 65 prosent i 2001 til ca 90 prosent. Økt antall bensinhybrider modifiserer dette bildet noe siste år.. Antallet minibusser er i 2010 734, 31,4 % færre enn i 2005. 8000 6000 Persbil diesel Persbil bensin Minibusser 4000 2000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2
En ung bilpark Taxiene i Norge hadde ved årsskiftet 2011/12 en gjennomsnittsalder på 3,24 år. Taxi i personbilklasse hadde en snittalder på 3,07 år, mens minibussene var 5,14 år i gjennomsnitt. I 2009 var gjennomsnittet for personbilklassen 3,02 år og for minibussene 4,91 år. Taxier Personbil Minibuss Personbilklasse Minibusser ialt ialt ialt Bensin Diesel Bensin Diesel Totalt 3,24 3,07 5,14 3,79 2,98 14,17 5,19 En lav gjennomsnittsalder på kjøretøyene blir ofte assosiert med moderne teknologi og dermed bedre trafikksikkerhet og god miljøteknologi. Drosjene har imidlertid langt større utnyttelse i form av kjørelengder opp mot 120.000 eller mer pr år. Det betyr at de eldes teknisk sett raskere enn en vanlig privatbil. For å møte forringelsen som ligger i intensiv bruk, er det økonomisk med større og kraftigere kjøretøy som er mer robuste i bruk. Også av hensyn til bruksområde (høy baksetefaktor, bagasje med mer), er det naturlig med kjøretøyvalg som leder til tyngre kjøretøy. Gjennomsnittsalderen for drosjer svinger noe i takt med antallet nyregistreringer, hvor man har et sykluspreget mønster på noe over tre år mellom salgstoppene. I 2004 ble det innført utgående merverdiavgift på taxitjenester. Det ble åpnet for fradrag for inngående avgift. Samtidig var man inne i et år med forventet stor utskiftning ut fra bestandens aldersfordeling. Resultatet ble en ekstra stor salgstopp det året, og etter tre års refusjonstid var disse klare for utskiftning i 2007. Innføringen av merverdiavgift i 2004 medførte en markant senkning i personbilenes gjennomsnittsalder i flere år. Effekten av dette synes nå å opphøre, målt ved at gjennomsnittsalderen viser en svakt stigende tendens. For 2010-11 må dette også tolkes i lys av økende forsiktighet i bransjen pga finanskrisen, økt kjøpsavgift og usikkerhet knyttet til konkurransen i næringen. Dette måles også med økning i gjennomsnittlig utrangeringsalder nedenfor. 6,00 5,00 4,00 Personbil Minibuss Gjennomsnittsalder 3,00 2,00 1,00 0,00 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Noen reduksjon i alder kan ikke merkes i flåten av minibusser, hvor man har hatt en jevnt stigende tendens, både før og etter 2004. Det skyldes at man for minibusser ikke har samme bruktmarked for avhending av utrangerte kjøretøy, som man har for kjøretøy av personbilklasse. Minibusser har dessuten en annen form for bruksområde, noe som slår ut i andre kjørelengder og teknisk levealder. Derfor har denne kjøretøytype også lenger økonomisk levetid som taxikjøretøy. 3
1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16-20 år over 20 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16-20 år over 20 år 76,5 prosent av taxikjøretøyene er 5 år eller yngre. For personbilklassen er andelen 80,1 prosent og for minibusser 28,9 prosent. Avgiftspolitikken er medvirkende til at man har en såpass ung drosjepark, og er en forutsetning for et tilbud som kan tilfredsstille høye krav til trafikksikkerhet og etter hvert også til kjøretøyenes miljøegenskaper. Den sykluspregede utskiftning for taxi i personbilklasse finner også sted innenfor de første fem år, og fremgår bl a ved å se endringene i bestandens aldersammensetning de siste år, hvor andelen eldre kjøretøy er relativt konstant. For minibusser strekker syklusene seg over noe lengre tid. Det skyldes høyere utskiftningsalder for denne type kjøretøy. 2500 2000 1500 1000 Bestand - personbilklasse 2009 2010 2011 500 0 140 120 100 80 60 40 20 0 Bestand - minibusser 2009 2010 2011 Som en indikasjon på hvor gamle kjøretøyene er når de skiftes ut fra taxivirksomhet, har vi sammenlignet bestanden de to seneste år. For å få en indikasjon på utskiftning i de yngste aldersgrupper har vi foruten tall for nyregistrerte kjøretøy, tatt noen forutsetninger om aldersfordelingen blant bruktimporterte biler. Vi antar at bruktimporten i taxinæringen er konsentrert om 1-2 år gamle kjøretøy. I følge denne analysen ble i alt 1989 taxier av personbilklasse utrangert i 2011. Det er 24,9 prosent av bestanden 31.12.2010. Gjennomsnittsalderen for disse var 4,47 år. 80 prosent av utskiftningene var biler inntil 5 år. 15prosent var mellom 5 og 10 år, mens 5 prosent var over 10 år gamle. 4
1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16år og mer 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16år og mer 800 700 600 500 Utrangert i 2011 Personbil 2011 4,47 400 300 200 100 0-100 Dieseldrevne taxier hadde en utskiftningsgrad på 26 prosent, mens de bensindrevne fikk registrert 18 prosent i forhold til bestand 31.12.2009. Tallgrunnlaget for utrangerte minibusser er mye mindre enn for taxier av personbilklasse. I gjennomsnitt var utrangerte taxier i minibussklasse 7,74 år gamle, en reduksjon på 2,2 % fra året før. I følge beregningene ble 152 minibusser utrangert i 2011, dvs 18,5 prosent av bestanden 31.12.2010. Når antallet nye minibusser var kun 46, er nettoeffekten en nedgang på 106 kjøretøy. Halvparten av de utrangerte minibusser var 7 år eller yngre. 25 20 15 10 5 0-5 Utrangert i 2011 Minibuss 2011 7,74 Mange merker - noen få dominerer Mercedes er det dominerende taximerke. De senere år har Toyota vært nærmeste konkurrent i markedet for personbilklasse. Disse to merkene har, sammen med Volvo og Volkswagen, nær 84 prosent av bestanden av taxi-personbiler. 5
Andre 28 % Taxibestand personbil 2001 Mercedes 47 % Volksw 10 % Taxibestand personbil 2011 Andre 16 % Mercedes 47 % Peugot 6 % Volvo 13 % Volvo 7 % Toyota 12 % Toyota 14 % Mercedes har samlet sett samme andel av taxibestanden som i 2001. Bak skjer det endringer i rangeringen fra år til annet. Mange merker er representert i taxibestanden, men hver for seg er deres innslag beskjedent. Merkefordelt bestand pr. 31.12.2011 A. Personbiler Pers.bil ialt Bensindrevne Dieseldrevne Diesel- Snalder Sn- Merke Andel Antall Sn-alder Antall Antall alder andel Mercedes 42,5 % 3443 3,41 91 7,13 3352 3,31 97,4 % Toyota 13,1 % 1064 2,48 631 2,17 433 2,92 40,7 % Volvo 12,0 % 971 3,03 32 14,13 939 2,65 96,7 % Volkswagen 8,6 % 699 2,92 2 22,50 697 2,87 99,7 % Ford 5,8 % 471 2,36 6 9,00 465 2,27 98,7 % Skoda 3,8 % 310 1,75 2 2,50 308 1,74 99,4 % Opel 2,6 % 210 3,26 5 7,90 205 3,15 97,6 % Peugot 1,9 % 151 2,98 2 14,50 149 2,82 98,7 % BMW 1,6 % 129 3,18 3 15,50 126 2,89 97,7 % Subaru 1,0 % 85 3,05 50 3,92 35 1,81 41,2 % Hyundai 1,0 % 81 3,40 2 7,00 79 3,31 97,5 % Mitsubishi 0,9 % 74 2,61 14 6,64 60 1,67 81,1 % Nissan 0,9 % 72 4,28 20 6,82 52 3,31 72,2 % Audi 0,8 % 62 4,23 1 9,50 61 4,14 98,4 % Citröen 0,7 % 59 3,09 2 11,00 57 2,82 96,6 % Honda 0,5 % 39 3,24 19 5,18 20 1,40 51,3 % Mazda 0,4 % 33 2,68 4 4,75 29 2,40 87,9 % SAAB 0,4 % 31 3,40 2 4,00 29 3,36 93,5 % Kia 0,3 % 26 2,38 3 4,83 23 2,07 88,5 % Chrysler 0,2 % 13 6,88 3 15,17 10 4,40 76,9 % Chevrolet 0,1 % 9 3,72 1 10,50 8 2,88 88,9 % Renault 0,1 % 8 5,25 0 0,00 8 5,25 100 % Suzuki 0,1 % 6 4,33 2 2,00 4 5,50 66,7 % Rover 0,1 % 6 5,50 0 0,00 6 5,50 100 % Andre 0,6 % 48 4,63 17 7,32 31 3,15 64,6 % 6
Blant minibussene i taxinæringen dominerer Mercedes, og har alene 78 prosent av det markedet. Deres nærmeste konkurrenter er Volkswagen, Ford og Iveco. Mercedes dominansen har økt betydelig de senere år, bl a fordi det anskaffes svært få av de minste minibusser (10-12 seter). Ford 9 % Andre 11 % Toyota 7 % Minibuss 2001 Mercedes 42 % Ford 5 % Volksw 6 % Iveco 5 % Andre 6 % Minibuss 2011 Mercedes 78 % Volksw 31 % Merkefordelt bestand pr. 31.12.2011 B. Minibusser Minibuss ialt Bensindrevne Dieseldrevne Diesel- Snalder Sn- Merke Andel Antall Sn-alder Antall Antall alder andel Mercedes 77,6 % 572 4,69 1 13,5 571 4,68 99,8 % Volkswagen 5,6 % 41 9,13 1 11,5 40 9,08 97,6 % Ford 5,3 % 39 6,12 0 0 39 6,12 100 % Iveco 5,2 % 38 5,24 0 0 38 5,24 100 % Peugot 3,1 % 23 5,33 0 0 23 5,33 100 % Toyota 0,8 % 6 9,00 0 0 6 9,00 100 % Opel 1,1 % 8 5,88 0 0 8 5,88 100 % Chevrolet 0,1 % 1 22,50 0 0 1 22,50 100 % Renault 0,9 % 7 3,79 0 0 7 3,79 100 % Ford US 0,3 % 2 17,50 1 17,5 1 17,50 50,0 % 7
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 ANSKAFFELSER AV KJØRETØY TIL TAXIVIRKSOMHET Nyanskaffelser av kjøretøy til taxivirksomhet skjer ved nybilkjøp eller bruktimport. Dessuten skjer det overdragelse av kjøretøy fra en løyvehaver til en annen, f eks ved innlevering av løyve. Erfaringsmessig er det flest overganger rundt nyttårsskiftet, slik at tall for samlet bestand kan påvirkes av tiden som tar før en ny løyvehaver er klar for drift. Uten endring i løyvetallet, er imidlertid dette en stabil faktor fra år til år. Færre taxikjøretøy i trafikk Anskaffelsesstatistikken viser, sammen med tallene for utrangeringer foran, om endringer i den samlede taxiflåten og hvordan disse er kommet i stand. Ved utgangen av 2011 registrerer vi en tilvekst i det samlede antall taxikjøretøy på 36 i forhold til forrige årsskifte. Av tabellen nedenfor ser vi at i 2011 hadde næringen en netto økning i kjøretøy av personbilklasse på 142 biler). Samtidig skjedde det en netto avgang på 106 kjøretøy av minibussklasse. Personbil Minibuss Alle kjøretøy Anskaffelse Anvendelse Anskaffelse Anvendelse Anskaffelse Anvendelse Nyregistrering 1879 45 1924 Bruktimport 252 1 253 Utrangert 1989 152 2141 Tilvekst 142-106 36 Det er beregnet netto avgang på 106 minibusser i 2011. Det utrangeres mer enn tre ganger så mange minibusser enn det anskaffes i 2011.. Gjennomsnittsalderen for disse kjøretøy øker fra 5,00 til 5,14 år. Avgangen er knyttet til yngre (og mindre) minibusser. Det er minibusser i størrelsen inntil 12 seter som forsvinner, bl a fordi disse ble rammet av nye krav senere år (ferdsskriver med mer). Utviklingen i nyregistrerte taxikjøretøy Samlet ble det nyregistrert 1879 kjøretøy på taxiløyve i 2011. Året før ble det registrert 1680 kjøretøy, dvs en økning på 11,8 prosent. Registreringstoppene har fulgt regelmessige tre-årssykluser, som bl a kan knyttes til regelverket for engangsavgift for drosjer. Det at 2011 snudde en nedgang i perioden 2008-2010, kan dels forklares med at finanskrisen ikke lenger er like merkbar, at løyveutskiftningene i Oslo igjen er kommet i gang og dels at bilene utrangeres noe senere enn tidligere. 2500 Ny persbil Ny Maxi BruktImp 2000 1500 1000 500 0 8
Prosent Med den store salgstoppen som kom i 2004, forventes den sykluspregede karakter i bilkjøpene å fortsette i mange år framover. Det skjer en utjevning mot mindre markerte topper etter hvert, bl a fordi de fleste kjøretøy som skiftes ut er eldre enn tre år (gjennomsnittlig 4,47 år for utrangerte personbiler i taxidrift). Av ytre forhold som påvirker salgstallene er store endringer i løyvetallet og eventuelle krav til fornyelser i taxiflåten gjennom kontrakter for offentlig betalt transport. Bruktimporten 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel bruktimport 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Bruktimporten viser en stabil andel av de samlede anskaffelser, dog slik at det vises en liten nedgang fra århundreskiftet. Andelen var i 2011 11,6 prosent mot 18-20 prosent i perioden 2001-2003. Det er kjøretøy av personbilklasse som importeres. Av i alt 253 bruktimporter i 2011, var det kun 1 minibuss. Mercedes er det klart mest bruktimporterte bilmerke, med 185 personbilimporter. Dvs at ca tre fjerdedeler av bruktimporten, gjelder Mercedes. Den øvrige importen spres på de fleste bilmerker, slik at ingen andre kan påvise import av mer enn 12 biler i 2011. Merkefordelte anskaffelser i 2011 Mercedes topper salgsstatistikken i 2010, både for personbilklasse og minibussene. Mercedes har alene en markedsandel på ca 37 prosent av alle nyregistrerte taxier i 2011. Mercedes har markedsandel på 35,3 prosent av nybilsalget av personbilklasse, mens Toyota hadde en andel på 15,8 prosent og Volvo 11,2 prosent. Etter de tre dominerende merker, følger Volkswagen med 10,7 prosent. Dvs at 4 merker har samlet nær 3/4 av nybilsalget. Personbilklasse Bruktimport Nyregistrert som taxi Nr Bilmerke Imp 11 Imp 10 Endring 2011 Diesel Bensin Endr 10-11 Andel 11 Andel10 1 Mercedes Benz 185 168 10,1 % 663 652 11 10,5 % 35,3 % 37,5 % 2 Toyota 12 6 100,0 % 297 74 223 7,6 % 15,8 % 17,3 % 3 Volvo 18 8 125,0 % 210 210 0 20,7 % 11,2 % 10,9 % 4 Volkswagen 15 8 87,5 % 201 201 0 47,8 % 10,7 % 8,5 % 5 Skoda 1 3-66,7 % 130 130 0 52,9 % 6,9 % 5,3 % 6 Ford 6 2 200,0 % 127 127 0 5,8 % 6,8 % 7,5 % 7 Opel 1 2-50,0 % 53 53 0 89,3 % 2,8 % 1,8 % 8 Peugot 0 0 51 51 0 18,6 % 2,7 % 2,7 % 9 BMW 10 9 11,1 % 29 29 0 222,2 % 1,5 % 0,6 % 10 Subaru 0 0 23 12 11 27,8 % 1,2 % 1,1 % Andre 4 8-50,0 % 758 743 4 582,9 % 5,1 % 6,9 % Totalt 252 214 17,8 % 1879 1630 249-6,4 % 100,0 % 100,0 % Dieseldrevne 99,0/% 143,9 % 86,7 % 86,7 % 86,4 % 9
Dieselandelen blant nye personbiler var 86,7 prosent. Det skyldes ikke en økning i rene bensindrevne biler, men at det nå er introdusert hybrider med kombinasjon av el- og bensin som kan anvendes i taximarkedet. Disse hybridene (først og fremst Toyota Prius) registreres som bensindrevne biler. Anskaffelser Personbilklasse Anskaffelser Minibusser Ford 6 % Andre 19 % Merced es Benz 40 % Mercede s 96 % Volksw 10 % Toyota 14 % Volvo 11 % Andre 4 % Anskaffelsene utgjør summen av nybilsalg og bruktimport. Figurene over gjelder 2011. Tre modeller representerer halvparten av anskaffelsene På personbilmarkedet representerer ( i rekkefølge) Mercedes E-klasse, Toyota Prius og Volvo V70 overt halvparten av anskaffelsene. Hybriden Toyota Prius på 2. plass har fått stort innpass i taximarkedetetter introduksjonen i Norge oktober 2009. E-klassen endret sin markedsandel på nyregistrerte fra 31,9 prosent i 2010 til 28,6 prosent i 2011, men er fremdeles den suverent mest kjøpte taximodell i Norge. For modeller med minst 40 registrerte anskaffelser var det følgende rangering i 2011: Antall 2011 Prosentandeler 2011 Rang Modell Nyregistrert Import Anskaffet Nyreg Import Anskaff 1 Mercedes-Benz E-klasse 538 151 689 28,6 % 59,7 % 32,3 % 2 Toyota Prius 197 9 206 10,5 % 3,6 % 9,7 % 3 Volvo V70 169 10 179 9,0 % 4,0 % 8,4 % 4 Skoda Superb 86 86 4,6 % 0,0 % 4,0 % 5 Volkswagen Touran 84 1 85 4,5 % 0,4 % 4,0 % 6 Ford Mondeo 68 1 69 3,6 % 0,4 % 3,2 % 7 Toyota Avensis 66 2 68 3,5 % 0,8 % 3,2 % 8 Opel Insignia 44 44 2,3 % 2,1 % 8 Mercedes-Benz C-klasse 37 7 44 2,0 % 2,8 % 2,1 % 10 Skoda Octavia 39 1 40 2,1 % 0,4 % 1,9 % 10 Volkswagen Passat 37 3 40 2,0 % 1,2 % 1,9 % 10
Nybilsalg og bruktimport De merker som har mest nybilsalg, er også godt representert i bruktimporten. Dog er det klare forskjeller mellom merker med hensyn til importens relative betydning. Importandel personbiler 2010-11 Mercedes Benz 27,9 % Toyota Volvo Volkswagen Skoda Ford Opel 4,0 % 8,6 % 7,5 % 0,8 % 4,7 % 1,9 % 2010 2011 BMW Audi 34,5 % 33,3 % Andre 40,0 % Av alle anskaffelser av Mercedes personbilklasse ble 28 prosent anskaffet ved direkteimport i 2011. Året før var andelen 22 prosent. Figuren over viser at importandelen varierer betydelig fra et år til et annet for alle merker. Ved siden av Mercedes er det BMW og Audi som har høyest importandel. Alternative energiformer En aktuell problemstilling er knyttet til alternative energiformer. Kjøretøyregisteret opererer ikke med andre drivstofftyper enn bensin og diesel, slik at vi har ikke oversikt over såkalte hybrider og kjøretøy klargjort for alternative drivstoffsformer. Imidlertid vet man at utbredelsen av alternativ drivstoff er relativt begrenset i norsk taxinæring. Dette har sammenheng med at det er begrenset tilbud mht fylling og at importørene ikke gir samme garanti ved bruk av alternativ drivstoff som ved bruk av diesel. Situasjonen i Sverige er imidlertid noe annerledes. Der har man et godt utbygget nett av fyllestasjoner for alternative drivstoffsformer særlig i større byregioner, samt at kjøretøy tilpasset dette er markedsført i større grad enn i Norge. En stor del av miljøtilpasningen i Sverige er knyttet til E85-drivstoff, som er 15 prosent innblanding av etanol i bensinen. I norsk taxinæring finner vi mange kjøretøy som kan benytte E85, men man savner tilbud på dette. Det gir tilsynelatende høyere innslag av miljøvennlige kjøretøy i taxibestanden enn tilfellet er i Norge hvor dieselandelen har vært stabil på rundt 90 prosent. Denne sank til 86,7 prosent i 2011 ved at den nye Toyota Prius, med kombinasjonen bensin/el-batteri, kom i større skala på taximarkedet. Ved årskiftet ble en ren el-bil introdusert i taxi-markedet (Nissan Leaf). I bestanden pr 31.12.2011 er kun en av disse medregnet, men noen flere er kommet i trafikk etter nyttår. Det er aktuelt å skille el-biler ut som egen gruppe i kommende års statistikker. 11
CO2-utslipp nye taxibiler Biler solgt i Norge er typegodkjent med registrert gjennomsnittlig CO 2-utslipp i form av g pr km. Med utgangspunkt i statistikken for nyregistrerte biler av personbilklasse, har Opplysningsrådet for veitrafikken beregnet gjennomsnittlig CO 2 for nyregistrerte taxibiler. Nye taxier (personbilklasse) etter CO 2 -utslipp i g/km 2007 (193) 2008 (191) 2009 (176) 2010 (159) 2011 (152) 0-100 101-120 121-140 141-160 161-180 181-200 201-220 221-240 over 240 Mens privatbiler tidlig viste synkende tendens, var gjennomsnittsutslippet for nye drosjer relativt stabilt på rundt 190 g pr km fram til 2008. Men i 2009 viste drosjenæringen en nedgang i CO 2 utslippene til 176 g/km. I 2010 sank dette ytterligere til 159 og i 2011 152 g CO 2 pr km. Når vi ser på fordelingen av nye drosjer i forhold til det observerte gjennomsnitt, viser det seg at kjøretøy med lave utslippsverdier er lavt representert i drosjeparken. I 2009 skjer endringer i retning mot lavere utslippsnivå, spesielt i intervallet mellom 140 og 160 g CO 2 pr km. Gjennom avgiftsendringer for 2010, ble denne utvikling ytterligere styrket. Ved siden av hybriden Toyota Prius økte innslag i drosjemarkedet, har det medvirket til en betydelig nedgang i næringens utslipp. Karosseritype og setekapasitet Karosseri Persbil Minibuss I alt Prosent Combi-Coupe 214 214 11,1 % Kassevogn 99 99 5,1 % MPV 222 222 11,5 % SUV/OFF 102 102 5,3 % Sedan 244 244 12,7 % Stasjonsvogn 998 998 51,9 % Minibuss 45 45 2,3 % Totalt 1879 45 1924 1 12 51,9 prosent av alle nyregistrerte taxier er av stasjonsvogntypen. Stasjonsvognene utgjør 53% av alle nyregistrerte drosjer på ordinært løyve (dvs personbilklasse). Andelen SUV og MPV (Multi Purpose Vehicle) er samlet større enn andelen av vanlig sedan-type. Andelen combi coupe er kun ca 11 %, fordi mange slike modeller er små og har begrenset funksjon i drosjetrafikk. Toyota Prius er definert som Combi Coupe, og eksempel på at disse har et potensiiale i næringen.
Valget av kjøretøy- (karosseri-)type reflekterer funksjonelle krav som stilles til kjøretøy i taxitrafikk. Blant kravene er god plass i baksete og lasteevne som også inkluderer større mengde bagasje. Stasjonsvogner og MPV er de kjøretøytypene som peker seg spesielt ut for taxidrift. Kjøretøytype nye taxier 2011 Stasjonsvogn; 51,9 % Minibuss; 2,3 % Combi-Coupe; 11,1 % Sedan; 12,7 % Kassevogn; 5,1 % SUV/OFF; 5,3 % MPV; 11,5 % De langt fleste drosjeoppdrag er turer med 1 og 2 passasjerer. Men drosjene gir tilbud til grupper med flere personer enn det som kan fraktes i en vanlig personbil ( dvs med 4 passasjerplasser). Det er tilbud for grupper opp til 16 passasjerer, noe som gjenspeiles i sammensetningen av taxiflåten mht setekapasitet. 79,3 % av nye taxier har maksimalt plass til 4 passasjerer. Det er påfallende at det ikke er noe etterspørsel etter busser med 10-14 seter lenger. Setetall Antall Prosent Inntil 5 seter 1525 79,3 % 6-7seter 264 13,7 % 8-9 seter 90 4,7 % 10-11 seter 1 0,1 % 12-13 seter 1 0,1 % 14-15 seter 2 0,1 % 16-17 seter 41 2,1 % Totalt 1924 Kapasitet nyregistrerte taxier 2011 8-9 seter 5 % Minibusser 2 % 6-7seter 14 % Inntil 5 seter 79 %
OM DATAGRUNNLAGET Norges Taxiforbund har i flere år presentert statistikk for bestand og nyregistreringer av taxikjøretøy. Statistikken er utarbeidet av Opplysningsrådet for Veitrafikken AS, på grunnlag av registreringer i kjøretøyregisteret (AUTOSYS). Grunnlaget for å skille ut taxi fra andre kjøretøy, er at registreringen er knyttet opp mot løyvetypen (bl a av hensyn til avgiftsberegningen). Statistikken vi har benyttet skiller mellom kjøretøy i personbilklasse og minibusser. Skillet mellom de to klassene går på antall seter i kjøretøyet (denne grensen på 10 seter følger internasjonal standardisering for kjøretøyklassifisering). Minibusser (opp til 17 seter) i drosjevirksomhet er knyttet opp til det Yrkestransportloven betegner som utvidet drosjeløyve. I daglig tale benyttes begrepet MaxiTaxi. Yrkestransportloven skiller mellom ordinære og reserve drosjeløyver. Reserveløyveordningen er ment å representere en ekstrakapasitet som skal bidra til avvikling av trafikktopper. Noen reserveløyver har også fått et tilknyttet løyvevilkår om at kjøretøyet skal være tilpasset for transport av funksjonshemmede (dette som alternativ til handikappløyve). For reserveløyver er det hjemmel til å sette begrensninger på driftstiden. Løyvetypen er underlagt andre avgiftsmessige bestemmelser enn de ordinære løyvene. Kjøretøyregisteret skiller ikke mellom ordinære eller reserveløyver. I praksis fokuseres det på den avgiftsmessige siden, og nyregistreringer av reserveløyver vil derfor knyttes mot andre løyvetyper ( f eks handikappløyver eller som vanlig privatbil). Reserveløyver er imidlertid gjerne bil nr 2 for en løyvehaver. Den vanlige praksis er at når det anskaffes ny bil på det ordinære løyvet, lar man den gamle gå over på reserveløyvet. I registeret blir da kjøretøyet fortsatt registrert som taxi, og kommer således med i oversikten over bestanden av drosjer. Kjøretøystatistikken for drosjer vil ikke samsvare med statistikken for løyver. Det skyldes dels en form for periodiseringsfeil ved bytte av løyver, når kjøretøy anskaffes / skiftes og lignende. Men det skyldes også de registreringsfeil som er knyttet til registrering av reserveløyvene som er nevnt foran. Hvor stor denne feilkilden er, vet vi ikke eksakt. Men i noen sammenhenger bør man være oppmerksom på dette i sin fortolkning av statistikken. I kjøretøyregisteret er kjøretøyene registrert på eiers bostedsadresse, mens løyver er knyttet opp mot løyvenes trafikkområde i løyveregistrene. Det er ikke her gjort noe forsøk på geografisk fordeling av drosjeparken ut fra kjøretøyregisteret. 14