N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1011/06 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 38 Prosjekt nr: 1043 Prosjekt tittel: Scenarier for Løkta Oppdragsgiver: Løkta Bygdekvinnelag Pris : kr. 50,- Scenarier for Løkta - utvikling av samfunn og næring av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.
FORORD Prosjektet Scenarier for Løkta er et oppdrag fra Løkta Bygdekvinnelag der Nordlandsforskning er engasjert for å analysere resultater fra en spørreundersøkelse bygdekvinnelaget har gjennomført som ledd i et utviklingsprosjekt for Løkta. På grunnlag av data fra spørreundersøkelsen har Nordlandsforskning utarbeidet noen framtidsscenarier for Løkta som presenteres på en utviklingskonferanse på Løkta 19. 20. oktober 2006. Prosjektet er gjennomført av Lars Rønning med faglig støtte fra Gry Alsos. Bodø, oktober 2006. 1
INNHOLD FORORD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. UTGANGSPUNKTET FOR UTVIKLINGEN AV LØKTA... 4 2.1. Ressurser i Løkta samfunnet... 4 2.1.1. Naturressurser... 4 2.1.2. Det sosiale samfunnet... 4 2.1.3. Næringsliv og kompetanse... 5 2.2. Muligheter og hindringer for Løkta... 5 2.2.1. Et samfunn for tilflyttere og gründere... 6 2.2.2. Kompetansearbeidsplasser... 7 2.2.3. Naturbasert reiseliv... 7 2.2.4. Muligheter på gårdsbruket... 8 2.2.5. Næringssamarbeid... 9 3. SCENARIER FOR LØKTA... 10 3.1. Scenario 1: Løkta brenner sakte ut... 12 3.2. Scenario 2: Fritidssamfunnet... 15 3.3. Scenario 3: Pendlersamfunnet... 16 3.4. Scenario 4: Nyskaping tenner Løkta på nytt... 17 4. DETALJERTE RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN... 20 2
1. INNLEDNING Løkta er et lite øysamfunn i Dønna kommune i Nordland som opplever det som en stor utfordring å opprettholde folketallet. En forholdsvis stor nedgang i folketallet de siste åra gjør at det blir en utfordring å beholde viktige samfunnsfunksjoner som gjør det mulig og attraktivt å bo på øya. Dette kan betraktes som en negativ spiral som leder til tap av trivselsfaktorer, flere tapte arbeidsplasser og ytterligere fraflytting. Gjennom Løkta utviklingsprosjekt (LUP) ønsker Løkta bygdekvinnelag å gjøre noe med denne utviklinga. De har satt i gang ei mobilisering for å snu en negativ trend. Gjennom prosjektet vil de fokusere på hva som er positivt og mindre positivt med Løktasamfunnet og på muligheter framover. Dette ønsket de å dokumentere gjennom en spørreundersøkelse rettet til alle som bor på øya og til personer som har flyttet fra Løkta de siste ti årene. For å skape interesse rundt prosjektet, kom også ideen om å lage en konferanse som kan fungere som diskusjonsforum og idédugnad for videre mobilisering til utvikling av Løkta. Løkta utviklingsprosjekt har engasjert Nordlandsforskning i et prosjekt for å vise mulige framtidsscenarier for samfunnet på Løkta. Formålet med et slikt prosjekt er å skape større bevissthet om at utviklinga av Løktasamfunnet kan ta ulike retninger i framtida, og om at det i stor grad er opp til aktører i samfunnet, både enkeltvis og i fellesskap, å påvirke retningen samfunnet utvikles i. På bakgrunn av data som er samlet inn, diskuterer dette notatet hvilke ressurser samfunnet har å bygge på og hvilke muligheter som kan utvikles og bidra til ei positiv samfunnsutvikling. Samtidig diskuteres faktorer som kan true ei ønsket utvikling. Målet med et framtidsscenario er ikke å treffe blink med hensyn til hvordan framtida vil se ut. Målet er å bli bevisst på hva som kan lede til et tenkt situasjonsbilde om eksempelvis ti år, eller hva som må gjøres om situasjonen skal bli en annen. Derfor lages ikke bare ett scenario, men flere. Forskjellen mellom scenariene ligger i at det på sikt skjer endringer eller tas grep som bidrar til en kursendring. I noen tilfeller kan scenarier brukes for å forutse virkningen av eksterne endringer som en ikke kan gjøre noe med, men som en kan forsøke å tilpasse seg best mulig i forhold til. Løkta vil også være påvirket av generelle samfunnsendringer som et lite samfunn ikke kan påvirke. Hensikten med framtidsscenarier for Løkta blir derfor først og fremst å fokusere på endringer som folk på Løkta, enkeltvis og som samfunn, kan påvirke. I dette notatet brukes data fra en spørreundersøkelse gjennomført av LUP som er rettet til alle voksne mennesker som bor på Løkta, samt de som har flyttet fra Løkta de siste ti årene. I tillegg brukes sekundærdata som blant annet er samlet av LUP for å få oversikt over folketallsutvikling, viktige samfunnsfunksjoner, næringsvirksomhet, arbeidsplasser, kommunikasjon, fritidstilbud, lag og foreninger. 3
2. UTGANGSPUNKTET FOR UTVIKLINGEN AV LØKTA Hvis en med et utviklingsprosjekt som LUP ønsker å ta tak i utviklinga av lokalsamfunnet og påvirke den i ønsket retning, kan det være et godt utgangspunkt å skaffe en oversikt over ressurser som finnes i lokalsamfunnet og som det kan bygges videre på. Naturressurser er en kategori ressurser det ofte fokuseres på, men ressurser er også i stor grad knyttet til folket som bor på stedet. Gjennom næringsvirksomhet, lønnsarbeid, frivillig arbeid og fritidsaktiviteter har hver enkelt erfaring og kompetanse på en rekke områder. Samlet utgjør dette en stor menneskelig ressurs i lokalsamfunnet. Videre er fellesskapet i lokalsamfunnet en viktig sosial ressurs. Nettverkene som oppstår, og den samhandling som skjer både gjennom arbeid og fritid, bidrar til å skape et felles samfunn. Dette blir en felles ressurs som dermed også er viktig for den enkelte. Etter en kartlegging av ulike ressurser kan en se nærmere på hvilke muligheter som ligger i å utnytte disse ressursene, kanskje på nye måter enn det som har vært gjort hittil. 2.1. RESSURSER I LØKTASAMFUNNET 2.1.1. Naturressurser Utnyttelse av naturressursene gjennom jordbruk og fiske er et naturlig utgangspunkt for at det bor folk på Løkta, og jordbruket er også i dag viktigste næring. Noen nærmere kartlegging av naturressurser har ikke vært gjort i dette prosjektet. Derimot har det vært fokusert på hva de naturlige omgivelsene betyr for folk som bor og har tilknytning til Løkta. Dette er også en naturressurs. Undersøkelsen viser at Løkta har naturomgivelser som mange verdsetter høyt. Et vakkert landskap oppleves som betydningsfullt og bidrar til trivsel. Også mulighetene for friluftsliv har stor betydning for mange, spesielt for de mellom 30 og 50 år. Naturen bidrar til stedstilhørighet. For de som har etablert seg på Løkta, og for unge mennesker som velger å flytte tilbake, for eksempel etter utdanning, er dette en viktig ressurs som gir drivkraft til utvikling av samfunnet. Når ønsket om å bo et bestemt sted er stort, vil folk finne arbeid eller skape sin egen arbeidsplass slik at dette er mulig, i stedet for å flytte etter arbeidsmarkedet. 2.1.2. Det sosiale samfunnet I tillegg til naturomgivelser beskrives de sosiale omgivelsene som en viktig trivselsfaktor. Løkta framheves som et lite og godt samfunn å leve i. Oppvekstvilkår for barn er en viktig trivselsfaktor for mange. Et samfunn der alle kjenner hverandre og det er et godt samhold er også samfunnskvaliteter som settes pris på. Likedan at det oppleves som trygt. Et annet kjennetegn ved Løkta er stort mangfold av lag og foreninger som engasjerer mange. En oversikt viser 15 lag og foreninger på Løkta i 2006. Til sammen har disse 285 medlemmer. Det betyr at de fleste på Løkta er medlem av to eller flere lag og foreninger. Til sammen er det også like mange medlemmer i lag og foreninger i dag som for ti år siden til tross for at folketallet er redusert med en fjerdedel. Det er flere foreninger som har hatt økning i medlemstallet enn som har opplevd en reduksjon. Dette viser at engasjementet er stort, og at folk ser verdien av et aktivt lag og foreningsliv. Også dugnadsånden er stor. Det er forholdsvis lett å engasjere folk til å gjøre en dugnadsinnsats når det trengs. 4
2.1.3. Næringsliv og kompetanse Undersøkelsen viser at en stor andel av de som er i arbeid er selvstendig næringsdrivende. At mange har erfaring med næringsvirksomhet kan betraktes som en viktig kompetanseressurs for lokalsamfunnet både med tanke på utvikling av det næringslivet som finnes, og etablering av ny næringsvirksomhet. En oversikt over næringer og arbeidsplasser på Løkta viser at primærnæringene er dominerende som privat næringsvirksomhet, der landbruk er den største næringa. I tillegg kommer noe maskinarbeid transport og verkstedvirksomhet. I etablert virksomhet ligger det fysiske investeringer, kompetanse og et etablert nettverk av leverandører, mottakere og støttefunksjoner. Alt dette er ting som det tar tid å bygge opp når det skal startes ny næringsvirksomhet. Det eksisterende næringslivet er derfor en viktig ressurs å bygge videre på. Landbruket betyr mye på Løkta. Ifølge statistikk fra Landbruksregisteret (oppdatert 2005) er det registrert drift på 25 gårdsbruk. Opplysninger fra LUP viser at antall bruk med drift i dag er 23. Av disse er 17 melkeproduksjonsbruk, fire driver med kjøttfe, ett med sau og ett med kombinasjonen sau og gris. Tabell 1 viser noen tall for areal, samt alder på eieren av gårdsbruket og sammenligner dette med Dønna kommune og Nordland fylke. Tabell 1: Noen tall for landbruket på Løkta sammenlignet med Dønna kommune og Nordland fylke. Løkta Dønna Nordland Antall landbrukseiendommer* 45 314 17311 Antall gårdsbruk i drift** 25 76 3040 Andel gårdsbruk i drift 56 % 24 % 18 % Jordbruksareal i dekar pr bruk (gjennomsnitt) 135 72 50 Areal pr driftsenhet (gjennomsnitt) 227 237 210 Alder på eier (gjennomsnitt) 55,8 61,0 Alder på aktive brukere (gjennomsnitt) 54,3 53,5 52,7 * Antall landbrukseiendommer registrert i Landbruksregisteret. ** Oppdatert i Landbruksregisteret i 2005. Sammenlignet med resten av fylket er det i utgangspunktet få og store gårdsbruk på Løkta. Dette medfører en stor andel gårdsbruk i drift og forholdsvis få gårdsbruk uten produksjon. Størrelsen på driftsenhetene er derimot på linje med resten av fylket. 2.2. MULIGHETER OG HINDRINGER FOR LØKTA Muligheter medfører at det i framtida kan skapes noe ut av tilgjengelige ressurser ut over det som finnes i dag. Muligheter og nyskaping henger derfor nært sammen. Samtidig er det usikkerhet knyttet til nyskaping fordi muligheter til å utnytte tilgjengelige ressurser kan være betinget av mange andre faktorer samt tilgangen på andre nødvendige ressurser. Å analysere nye muligheter medfører derfor at en samtidig vurderer hvilke hindringer som må forseres for å utnytte mulighetene. Med bakgrunn i oversikten over tilgjengelige ressurser og resultater fra spørreundersøkelsen er det nedenfor kort diskutert noen mulighetsområder og hindringer for utvikling på disse 5
områdene. Lista over områder og muligheter er på ingen måte uttømmende, men begrenses bare av evnen til å se nye muligheter. Dette omfatter både samfunnsutvikling og næringsutvikling. Begge deler er viktig og henger sammen. Undersøkelsen viser at folk ser mangel på arbeidsplasser som et stort problem, og at næringsvirksomhet og arbeidsplasser er noe av det viktigste som må skapes på Løkta. Samtidig, og til tross for at samfunnskvaliteten oppleves som høy, etterlyses et større og mer mangfoldig sosialt miljø. 2.2.1. Et samfunn for tilflyttere og gründere Undersøkelsen viser tydelig at Løkta oppleves som et godt samfunn med mange kvaliteter, blant annet godt samhold, stort engasjement innefor frivillig sektor og stor dugnadsånd. En fare er likevel at miljøet for noen kan oppleves å bli for smalt og begrensende. En tredjedel av de spurte pekte på behov for et større og mer mangfoldig sosialt miljø som viktig. Det betyr flere folk og mer forskjellige folk. Hvordan er da miljøet for tilflyttere og folk som vil gjøre noe utradisjonelt? Og hvilke muligheter ligger det i å skape et mer mangfoldig samfunn? Av de spurte i undersøkelsens som bor på Løkta er det 57 prosent som er oppvokst på Løkta, mens 90 prosent har familie på Løkta. I siste tiårsperiode har det flyttet 16 personer til Løkta. Sju av disse har også flyttet ut igjen i samme periode. Denne statistikken gir ikke noe sikkert svar på familietilhørigheten til Løkta, men tyder på at de aller fleste enten har vokst opp på Løkta eller har stiftet familie sammen med noen som har gjort det. Dette gir en strek stedstilhørighet og samhold basert på en forholdsvis enhetlig kultur. En enhetlig kultur er ikke alltid det beste utgangspunktet for nyskaping. Årsaken er at gode og unike ideer i større grad oppstår i møte mellom personer med ulik bakgrunn og ståsted, enn mellom personer med samme ståsted. Det vil si at impulser utenfra kan være opphav til nye ideer når dette sees i sammenheng med egne ressurser. En gårdbruker på Løkta kan for eksempel få helt nye ideer gjennom bekjentskap med en turist som bor i ei utleiehytte ei uke på sommeren, ideer som ikke ville oppstått i den daglige praten med naboen. Naboen kan likevel være viktigst om det er behov for en samarbeidspartner for å utnytte en ny idé. Dette viser nytten av både og. Tette nettverk er viktig for samhold, det å ha et sosialt miljø, og for muligheter til samarbeid. Kontakter med andre utenfor dette nettverket kan gi tilgang til riker informasjon, nye impulser og kanskje nye ideer. Kilden til kontakter med folk utenfor det nære nettverket, og som gjør at en blir koblet til et større nettverk av informasjon kan skje på ulike måter. Turister som nevnt i eksempelet kan være en kilde til eksterne kontakter. Studenter som har vært ute og studert kommer gjerne hjem med nye ideer. Innflyttere til lokalsamfunnet utgjør også en kobling til andre miljøer og kan være en slik kilde. Likedan kan pendling til et arbeidsmarked utenfor lokalmiljøet skape koblinger til eksterne nettverk. At det er positivt å få nye impulser gjennom eksterne kontakter betyr ikke at en skal adoptere andres ideer til fordel for egen praksis, men det kan bidra til et kritisk blikk på tilvendt praksis, og dermed til mulig utvikling. Det er heller ikke slik at nye ideer gjennom eksterne kontakter er andres ideer. Ofte er det ny informasjon koblet med kunnskap om egne ressurser som gir nye ideer og muligheter. 6
Et annet moment i forhold til å skape et samfunn for gründere er holdningen til nyskapende prosjekter og til de gründerne som står bak. I undersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere lokalsamfunnet med hensyn til om det å starte ny virksomhet blir sett på som positivt og som kilde til suksess, og om gründere er vel ansett og blir sett opp til. Dette er ulike nyanser av samme tema, og gjennomsnittet for disse spørsmålene er beregnet for de ulike aldergruppene. Samlet er vurderingen at holdningene på Løkta er litt over middels positive til nyskaping. Det er imidlertid en aldersforskjell som viser at de over 50 år mener lokalsamfunnet er mer positiv til nyskaping sammenlignet med hva de under 50 år mener. Dette kan være uheldig i forhold til næringsutvikling hvis yngre personer i mindre grad opplever at de har lokalsamfunnets støtte hvis de skal starte ny virksomhet. 2.2.2. Kompetansearbeidsplasser Med kompetansearbeidsplasser menes arbeidsplasser hvor kompetanse fra høyere utdanning er den viktigste innsatsfaktoren. Vi finner i undersøkelsen at utdanninga stadig blir høyere og at stadig flere når et høyt utdanningsnivå. Dette er en kompetanseressurs som skaper muligheter samtidig som det reiser flere utfordringer for at denne kompetansen skal bidra til ei positiv utvikling for Løktasamfunnet. Faren er at høy utdanning bidrar til å ekskludere Løkta som mulig arbeidsplass og dermed bosted. Aldersgruppa under 30 år er for eksempel godt fornøyd med mulighetene for utdanning, og muligheten for faglig utvikling og å ha en faglig interessant jobb betyr mye. Samtidig er disse, og spesielt de som bor på Løkta, dels misfornøyd med mulighetene for å utvikle ny næring eller skaffe en jobb. Betyr dette at de unge forlater Løkta til fordel for bedre karrieremuligheter andre steder? Fraflyttingsstatistikken viser at dette kan være én årsak til fraflytting. Bedre betalte jobber andre steder kan det være vanskelig å konkurrere mot, men muligheten ligger i bedre tilrettelegging for kompetansearbeidsplasser også på Løkta. I undersøkelsen var det 10 prosent som pekte på ulike typer kompetansearbeidsplasser som konkrete forslag til arbeidsplasser på Løkta. Tilgang til bredbånd og høyhastighets Internet som Løkta nylig har fått, er viktig i den sammenheng. Likedan kan det å bygge et faglig miljø eller arbeidsfellesskap bidra til et mer attraktivt arbeidsmiljø. Slike miljø kan samle personer med ulike arbeidssituasjoner. Det kan være folk som er ansatt i større firma men som har hjemmekontor på Løkta, det kan være enmannsforetak, gründere og småbedrifter. Et fellesskap kan bidra til større tilgang på informasjon, idéskaping og utvikling av et sosialt arbeidsmiljø som gir bedre trivsel. Sammen med andre kvaliteter ved lokalsamfunnet kan det gjøre at flere med høyere utdanning velger å bosette seg på Løkta. 2.2.3. Naturbasert reiseliv Folk som bor på Løkta er stort sett enig om at de lever i et vakkert variert landskap som gir gode muligheter til aktivitet og opplevelse. Dette betyr mye for trivselen. Dette er åpenbart en ressurs som kan gi grunnlag for turisme som næring. 27 prosent av de som svarte på spørreundersøkelsen nevnte turisme som mulig næringsvei som burde utvikles på Løkta. Dette viser at mange har tanker om dette som en mulighet, mens det foreløpig er et lite utviklet område. Viktige hindringer for ei satsing på reiseliv kan være kompetanse, samt holdninger til turisme som næringsvei. Selv om mange har erfaring med næringsvirksomhet og dette er nyttig også ved oppstart av ny næring, er det mye kompetanse som er spesifikk for den aktuelle næringa. Primærproduksjon innen landbruk og fiske er for eksempel svært forskjellig fra ei markedsorientert næring som reiseliv. Det er også stort tilbud og stor 7
konkurranse på reiselivsprodukter. Dette krever god kompetanse for å utvikle reiselivskonsepter som når fram i markedet. Skepsis og negative holdninger til turisme generelt kan også være et hinder. Turister som kommer til et lite sted møter ikke bare den ene bedriften de har kjøpt konkrete tjenester fra, men opplever hele lokalsamfunnet som et produkt. Samarbeid mellom flere aktører som til sammen kan gi et mangfoldig tilbud, samt en kultur som sier at turister er velkomne kan derfor utgjøre forskjellen på ei vellykket og feilslått reiselivssatsing. 2.2.4. Muligheter på gårdsbruket Vi har fokusert på at landbruket er viktig på Løkta, og særlig melkeproduksjon. Dette representerer ressurser i form av etablert næringsvirksomhet med store fysiske investeringer, kompetanse og et nettverk av produsenter. Alt dette er ressurser som også kan gi muligheter for nyskaping. Spesielt er den generelle erfaringen med å være næringsdrivende nyttig både for å utvikle eksisterende virksomhet og for å starte noe nytt. I tillegg kan det i et godt produsentmiljø ligge muligheter for samarbeid om utvikling og nyskaping. Mange gårdbrukere opplever økonomien som utilfredsstillende med dagens driftsform og omfang. Mens det før var rom for to arbeidsplasser på gården, er det i dag mest vanlig, der husholdet består av gifte/samboere, at den ene har jobb utenom gården, eller at det drives en annen næringsvirksomhet i tillegg til gårdsdrifta. Å utnytte gården som utgangspunkt for annen næringsvirksomhet relatert til landbruk er en mulighet. I undersøkelsen var det mange som pekte på ulike former for private helse og omsorgstilbud som forslag til ny næring og arbeidsplasser på Løkta. Grønn omsorg på gårdsbruk er et eksempel på dette. Når det gjelder den tradisjonelle landbruksproduksjonen, står også den overfor endringer på grunn av den økonomiske situasjonen mange opplever. En undersøkelse blant gårdbrukere i Nordland 1 som Nordlandsforskning nylig har gjennomført, viser at flertallet av gårdbrukere som vil satse på landbruk framover, planlegger å utvide og intensivere produksjonen. Samdrift er en løsning for effektivisering av produksjonen som kan gi reduserte kostnader og bedre økonomi. Dette skaper derimot ikke flere men færre arbeidsplasser i primærproduksjonen. For at dette skal være en vekststrategi med hensyn til arbeidsplasser for lokalsamfunnet, må frigjort arbeidskraft utnyttes til å skape ny næringsvirksomhet. Alternativet til kostnadseffektivisering er kjent som nisjeproduksjon der en forsøker å forsvare høyere kostnader med småskala produksjon ved å utvikle produkter som kan gi en høyere pris i markedet. I undersøkelsen har 6 respondenter nevnt former for nisjeproduksjon som framtidig mulighetsområde. Hindringene for at gårdsbrukene i større grad skal bli arena for nyskaping er flere. Dårligere økonomi i den tradisjonelle produksjonen betyr ikke at det er mindre å gjøre. Det betyr at for å frigjøre arbeidskraft til nye satsinger må det samtidig gjøres investeringer for å rasjonalisere arbeidsforbruket i den tradisjonelle produksjonen. Dette er ofte ikke lønnsomt uten gjennom samdrift eller utvidelse av produksjonen. Kapitalbehovet blir også stort hvis det skal investeres på flere områder samtidig. Et annet hinder kan være gårdbrukernes 1 Gårdsbruk i Nordland utvikling av landbruk og annen næringsvirksomhet i gårdshusholdet. Nordlandsforskning: NF-rapport nr. 13/2006. 8
målsettinger. Mange gårdbrukere ser seg først og fremst som primærprodusenter og ønsker verken å utvikle egen foredling eller starte annen virksomhet. Dermed er man heller ikke åpen for å muligheter det kan ligge til rette for på gården. Et tredje hinder kan være samarbeidsmuligheter. Samdrift krever at det finnes naturlige samarbeidspartnere. Både nisjeproduksjon og annen næringsvirksomhet kan ofte være enklere å utvikle gjennom samarbeid. Hvis det ikke finnes naturlige samarbeidspartnere som står i en lignende situasjon, kan det være vanskelig å utnytte muligheter til nyskaping. 2.2.5. Næringssamarbeid Foruten utvikling av ulike næringer, kan det ligge muligheter i samarbeid mellom næringer og aktiviteter. Landbruk og turisme er næringer som i stadig større grad blir oppmerksom på felles interesser og muligheter. For både norske og utenlandske turister er kombinasjonen av et storslått naturlandskap og et velholdt kulturlandskap en av de store attraksjonene. Turister etterspør også opplevelser som godt kan inkludere matopplevelser. Dette gir markedsmuligheter for det lokale landbruket. Dette illustrerer hvordan ulike næringer kan samarbeide til felles nytte, og er bare en av mange muligheter til å se flere næringer i sammenheng. Det som hindrer slikt samarbeid kan være segmentering i spesialiserte næringer der nettverkene av næringsdrivende i liten grad går på tvers av næringer. Dette hindrer informasjonsutveksling, tilgang på nye ideer, og etablering av tillitsforhold mellom aktuelle samarbeidspartnere. Det kan også være veletablerte verdikjeder med faste leverandører og mottakere som gjør det vanskelig å bryte med etablert praksis for å utnytte nye muligheter. 9
3. SCENARIER FOR LØKTA At framtida er beheftet med usikkerhet, er de fleste enig om. Samtidig ønsker vi gjerne å redusere denne usikkerheten, og vi ønsker å kunne påvirke utviklinga. Usikkerhet om framtida må vi leve med, men samtidig går det til en viss grad an å forberede seg på ulike utviklingsretninger. Til en viss grad går det også an å påvirke utviklinga. Begge deler krever en evne til å forutse litt av variasjonen når det gjelder retninger framtidsutviklinga kan ta. Å påvirke denne utviklinga krever samtidig kunnskap om faktorer som leder til den ene eller andre utviklingsretningen. Å lage scenarier for framtida er en teknikk som tar sikte på å håndtere denne usikkerheten på en bedre måte. Målet er ikke å finne ut nøyaktig hva som vil skje i framtida, men å være bedre forberedt på mulige utviklingsretninger. Figur 1 illustrerer hvordan utviklinga kan ta ulike retninger fra der vi står i dag. Figuren illustrerer to retninger, men i virkeligheten er det jo mange flere. Samtidig vil utviklinga fra et hvert framtidig tidspunkt også kunne gå i ulike retninger. Variasjonsbredden øker dermed med tida, og det blir større og større usikkerhet knyttet til hvor vi vil ende opp jo lenger fram i tid vi ser. Ser vi tilbake, går det ofte an å finne et mønster i hvordan utviklinga har vært. Et alternativ er å forutsette at det samme utviklingsmønsteret vil fortsette også i framtida. Det kalles en trendframskriving og er illustrert med den røde (tjukke) linja. Som figuren viser, blir dette bare en av mange mulige utfall. En trendframskriving forutsetter indirekte at faktorer som påvirker utviklinga er stabile, og at ingenting uventet skjer som endrer utviklinga i en annen retning. 10
Figur 1: Tilfeldig illustrasjon på ei usikker utvikling der framskriving av en historisk trend bare er en av mange mulige utviklingsretninger. Fortid Nå Framtid Framtidsscenarier tar sikte på å beskrive flere alternative utviklingstrender og veien dit. Det er bare mulig å beskrive noen av de utviklingsmulighetene som finnes. I figur 1 er dette illustrert med ei grønn og ei blå stiplet linje for to alternative scenarier. Nedenfor beskrives fire ulike scenarier for Løkta. Dette gjøres ved å fortelle en historie om hva som skjer på ulike områder i samfunnet, og beskrive hvordan samfunnet ser ut om eksempelvis ti år. Hvert enkelt scenario beskriver bare én mulig utviking som illustrert i figur 1. For hvert scenario beskrives noen forutsetninger, tiltak og aktører som spiller en viktig rolle for at utviklingen kan bli slik som scenariet beskriver. Avslutningsvis reises noen spørsmål og diskusjonstema rundt forutsetningene for scenariet. 11
3.1. SCENARIO 1: LØKTA BRENNER SAKTE UT Forutsetninger: Utviklinga fortsetter med nedgang i folketall og tap av arbeidsplasser. Viktige tiltak: Det skjer små endringer og ingen viktige tiltak settes inn for å snu utviklinga. Viktige aktører: De sentrale aktørene mangler som evner å mobilisere til en ny giv. Befolkningsutviklingen på Løkta har bekymret mange i lang tid. Tall som er samlet inn i LUP vises i figur 2 som antall personer i ulike aldersgrupper for tre tidspunkt siste 10 år. Figur 2: Befolkningsutvikling. Antall personer fordelt på alderskategorier fra 1996 til 2006. 35 1996 2001 2006 30 25 20 15 10 5 0 0-9 10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Det blir født stadig færre barn på Løkta. Dette bekreftes av at antall ungdommer er høyere enn antall barn. Blant de mellom 20 og 30 år har mange flyttet ut for å ta utdanning, men regnes ofte ikke som fraflyttet før de melder flytting etter endt utdanning. Etter utdanning kommer noen tilbake, ofte sammen med partner, og gir et høyere folketall blant aldersgruppene over 30 år inntil naturlig avgang ved død reduserer folketallet i de eldste kategoriene. Denne trenden er tilnærmet lik for alle de tre årstallene, men antallet blir mindre ettersom det fødes færre barn. Selv om denne utviklinga er bekymringsfull, er det vanskelig å snu den. I tiårsperioden fra 1996 til 2006 har 16 personer flyttet til Løkta, mens 49 har flyttet fra Løkta. De som flytter til Løkta er i gjennomsnitt 29 år, mens de som flytter ut i gjennomsnitt er 26 år. Dette bekrefter at det er etter endt utdanning de fleste velger hvor de skal bo, og mange flere flytter da fra Løkta sammenlignet med de som får en partner med seg tilbake til Løkta. 12
I samme tiårsperiode er det født 19 barn, mens 34 har gått bort ved død. Når det er færre fødte barn og tilflyttede personer sammenlignet med antall fraflyttede og antall døde, blir det nedgang i folketallet. Folketallet har gått ned fra 190 til 142 i siste tiårsperiode. Hvis den samme trenden fortsetter blir det uunngåelig fortsatt nedgang i folketallet. Figur 3 illustrerer dette ved å forutsette at antall som blir født i framtida er like stort i forhold til antall personer mellom 20 og 40 år som i foregående tiårsperiode. Antallet som dør er på samme måte anslått i forhold til antall personer over 60 år. Antall som flytter til og fra Løkta er anslått i forhold til det totale folketallet. Figur 3: Befolkningsutvikling fra 1996 til 2006, og prognose fram til 2016 hvis samme trend fortsetter. 165 190 181 142 115 115 65 90 15 11 10 8 6 7 5 5 4-35 1996 Født Til-flyttet -17-22 Fra-flyttet Død 2001 Født -32 Til-flyttet Fra-flyttet Død -12 2006 Født Til-flyttet Fra-flyttet -25-13 Død 2011 Født -20-13 Til-flyttet Fra-flyttet Død 2016 En framskriving av folketallet til 2016 basert på disse forutsetningene anslår at det er 90 innbyggere tilbake på Løkta om ti år. En trend med negativ folketallsutvikling fører til at en på ulike områder når kritisk lave tall med hensyn til å opprettholde ulike samfunnsfunksjoner. Det er mange tilbud som i dag ikke finnes på Løkta nettopp fordi befolkningsgrunnlaget ikke er stort nok. På samme måte er de tilbud som finnes avhengig av et visst folketall. Prognosen i figur 3 anslår at det blir født 7 og 5 barn for hver av de to neste femårsperiodene, det vil si ned mot ett barn i året. Dette gjør at grunnlaget for skolen på Løkta blir borte. Kommunepolitikerne som også skal ta hensyn til mange andre formål på budsjettet, ser seg nødt til å nedlegge skolen. En slik dominerende forandring gjør at det som til da har vært en jevn trend blir brutt. Nedleggelse av skolen kan føre til en akselererende fraflytting. Uten et skoletilbud blir det mindre attraktivt for unge familier å flytte til Løkta. De som etter endt utdanning hadde planer om å flytte til Løkta med familie, velger å bosette seg andre steder. Når noen viktige tilbud, som skolen, forsvinner, drar dette lett med seg andre tilbud som også blir borte. Barnehagen og butikken er andre 13
viktige funksjoner for samfunnet som også mister grunnlaget for videre drift med ei slik utvikling. En akselererende nedgang i folketallet, særlig blant den yngste delen av befolkningen, skaper også mindre aktivitet i lag og foreninger. Aktivitetene i den frivillige sektoren sovner etter hvert inn når det blir færre til å delta, færre til å dele på oppgavene og lederne etter hvert brenner ut. En generell pessimisme som brer seg på grunn av fraflytting og nedlegging av tilbud og aktiviteter som har holdt samfunnet i gang, brer seg også til næringslivet. Ingen nye prosjekter settes i gang. Ofte er det slik at de som starter ny virksomhet, gjør det ut fra at de vil bo på stedet. Når Løkta blir mindre attraktivt som bosted, tiltrekkes heller ikke ny virksomhet gjennom folk som ønsker å bo på stedet. I landbruket fører ei slik samfunnsutvikling til at det blir vanskelig å rekruttere neste generasjon til å overta gårdene. På grunn av at det lenge ikke har vært økonomisk grunnlag for to generasjoner på gårdene, har de yngre etablert seg med annet arbeid. Dette gjør rekruttering ekstra vanskelig. Gjennomsnittsalderen blant de som driver er i utgangspunktet høy. Med små utsikter til at noen vil overta blir det ikke gjort nødvendige investeringer med tanke på framtida. Alternativene blir å selge melkekvota og legge ned drifta, eller å gå inn i samdrift med noen som er villig til å satse framover på mer effektiv produksjon. Ved nedleggelse av drifta uten at noen overtar, forsvinner det arbeidsplasser. Også ved samdriftsløsninger der flere bruk rasjonaliseres til en effektiv enhet, blir behovet for arbeidskraft mindre. Hvis dette skjer uten at frigjort arbeidskraft bidrar til å skape ny næringsvirksomhet, forsvinner det også arbeidsplasser gjennom ei slik effektivisering. Med færre produsenter forsvinner også produsentmiljøet som gjør det faglig interessant å drive. Mindre samlet produksjon i et øysamfunn med relativt kostbar melketransport, setter også samvirkets vilje til å hente melka på prøve. Resultatet er at landbrukets betydning som næring og arbeidsplass blir mindre. Dette bidrar ytterligere til fraflytting og redusert aktivitet. Færre fastboende og mindre næringsaktivitet på Løkta gjør at kommunikasjonstilbudene blir redusert og dels forsvinner. Antall anløp med ferge reduseres til et minimum, eksempelvis to anløp hver dag, eller kanskje bare tre dager i uka i takt med melketransporten. De som har satset på pendling mister dermed denne muligheten og tvinges til å flytte. Redusert kommunikasjonstilbud gjør også at mange eldre opplever det som utrygt å bo på Løkta ved at tilgangen til helse og omsorgstilbud blir for dårlig og usikkert. Mange vurderer derfor å flytte til nærmeste tettsted med bedre tilbud. I en negativ spiral som dette scenariet viser, er det flere faktorer som gjør at den negative utviklingen i folketall blir brattere og brattere. Etter hvert som et kritisk lite befolkningstall nås for tilbud som skole, butikk, foreningsliv, kommunikasjonstilbud osv. dras flere og flere med i flyttestrømmen. Det blir også vanskeligere å snu utviklinga for aktive ildsjeler som arbeider for samfunnet når sterke krefter virker imot. Faren er at et lite lokalsamfunn mister evnen til å overleve som samfunn, og at løkta i dette tilfellet sakte brenner ut. Spørsmål og diskusjonstema: Hva er de kritiske befolkningstallene for opprettholdelse av skole, barnehage, butikk og kommunikasjonstilbud? Vil folk bo på Løkta hvis en eller flere av disse tilbudene forsvinner eller reduseres? 14
Hva skal til for å få økt rekruttering i landbruket? 3.2. SCENARIO 2: FRITIDSSAMFUNNET Forutsetninger: Mange fraflyttede Løktaværinger som samles på Løkta i ferier og helger. Positive holdninger til turisme. Økende kompetanse om reiseliv. Grunneiere som vil utnytte eiendom og muligheter for turisme. Viktige tiltak: Tilrettelegging for turisme. Samarbeidsfora for læring og utvikling av reiselivskonsepter. Samarbeid for å skape et helhetlig tilbud Viktige aktører: Engasjerte grunneiere og fraflyttede Løktaværinger som ønsker å skape et samfunn basert på ferie og fritidsaktiviteter i deler av året. Etter lengre tids negativ spiral med fraflytting, tap av samfunnsfunksjoner som skole og butikk, tap av arbeidsplasser og ytterligere fraflytting, har det blitt svært få fastboende tilbake på Løkta. De fleste har flyttet til tettsteder i nærheten, mens noen har flyttet til andre regioner avhengig av arbeid og tidligere tilhørighet. I helger og ferier er det imidlertid mange som vender tilbake for å ta seg av hus og eiendom, og for å oppleve naturen og omgivelsene på Løkta. Dette gjør at mange også treffer den tidligere naboen og andre som er i samme situasjon. Dermed oppstår det et sosialt miljø på tider av året da mange kommer tilbake til Løkta. For det meste er dette uorganisert sosialt samvær, men også noen spesielle tilstelninger som for eksempel Heimkommerdager blir arrangert og trekker mye folk. Folk som har etablert seg andre steder, tar gjerne med seg nye venner på tur til Løkta, dermed samles mye folk med ulik bakgrunn. Folk som ikke har vært på Løkta før, kan bli slått av de storslagne omgivelsene og mulighetene dette gir for mer satsing på turisme. De som har røtter på Løkta har nok også sett at stedet gir muligheter, men samtidig begrenses de av tanker om at ting skal være som før. Likevel modnes etter hvert ideer om hvordan nytt og gammelt kan forenes i ulike konsept som gjør Løkta til et attraktivt feriemål både for fraflyttede Løktaværinger og andre. Noen aktører tar tak i disse ideene og skjønner at samarbeid er nødvendig for å styre utviklingen og skape et helhetlig tilbud. Ingen ønsker at det skal poppe opp vidt forskjellige prosjekter som kanskje er uforenelig med hverandre og skaper konflikter. Reiseliv er også nytt for de fleste. Behovet er derfor tilstede for en arena hvor ting kan diskuteres og alle kan lære mer om denne formen for næringsutvikling. Gjennom å bygge opp et reiselivstilbud i samarbeid, sikres det at mange allmenne hensyn kan ivaretas. Dette er betryggende og bidrar til positive holdninger også blant de som i utgangspunktet har vært negativ til Løkta skal bli et ferieparadis. Med satsing på reiseliv og utvikling av Løkta som et sted for avkobling og opplevelser følger det også ei ny samfunnsutvikling. Dette er basert på arbeidsplasser og aktiviteter som bidrar til å bygge opp under Løkta som et fritidssamfunn. For eksempel blir det igjen behov og grunnlag for en butikk i sommerhalvåret. Likedan blir samfunnshuset holdt ved like for å kunne brukes til ulike arrangementer. For de få som bor hele året på Løkta, gir dette arbeid 15
med vedlikehold, tilsyn og tilrettelegging. Løkta kan med ei slik utvikling beskrives som et fritidssamfunn preget av et yrende liv om sommeren og noen få vaktmestere om vinteren. Spørsmål og diskusjonstema: Ønsker de som har flyttet fra Løkta å bruke Løkta som feriested? Er det positivt med mange tilreisende turister? Er det mulig å få til samarbeid om ei helhetlig satsing på reiseliv som ivaretar mange hensyn? Hvordan kan en unngå konflikter mellom fastboende, ferierende fraflytta Løktaværinger og turister? Finnes det kompetanse på reiseliv, og hvordan kan slik kompetanse eventuelt utvikles? 3.3. SCENARIO 3: PENDLERSAMFUNNET Forutsetninger: Økende interesse og verdsetting av små lokalsamfunn som oppvekst og bomiljø. Holdning til at pendling er akseptabelt. Viktige tiltak: Beholde og videreutvikle Løkta som et godt bomiljø for folk i alle aldre. Skape gode kommunikasjonsmuligheter som gjør pendling mulig. Tiltak for å få flere innflyttere. Tilrettelegging for tomter og boliger. Viktige aktører: Ildsjeler som arbeider for lokalsamfunnet. Personer som engasjerer seg for å opprettholde barnehage, skole, butikk. Engasjerte ledere i lag og foreninger. Folk som kan profilere Løkta utad som et samfunn det er verdt å flytte til. Utgangspunktet i 2006 er et godt bomiljø, men for lite næringsvirksomhet og for få arbeidsplasser. Det er for lite engasjement rundt næringsutvikling og det lykkes ikke å skape nye og interessante arbeidsplasser på Løkta. Folk blir imidlertid stadig mer bevisst på kvaliteten ved et lite lokalsamfunn som oppvekstmiljø for barn og som et godt bomiljø for folk i alle aldre. Dette gjør at de som bor på Løkta har en høy terskel for å flytte selv om det er mangel på arbeidsplasser lokalt. Pendling blir da alternativet. Nye interessante arbeidsplasser innenfor pendleravstand, blant annet innen oljeindustrien, gjør pendling til et mulig alternativ for mange. Kommunikasjonstilbudet er i utgangspunktet ganske bra og flere arbeider for at tilbudet skal bli enda bedre tilpasset pendlere. Ved at stadig flere blir pendlere og benytter ulike rutetilbud, utvides også grunnlaget for et slikt tilbud. Det som skjer når stadig flere pendler til arbeid utenfor Løkta, er at vurderingen om man også skal flytte stadig er tilstede. Folk som pendler utvider sitt nettverk utenfor Løkta, noe som skaper reelle alternativer for å slå seg ned andre steder. Dette øker samtidig bevisstheten om hvor viktig det er å beholde samfunnsfunksjoner som barnehage, skole, butikk osv. på Løkta fordi trusselen om at dette kan forsvinne i seg selv kan bidra til fraflytting. Engasjerte personer jobber derfor iherdig for å opprettholde disse viktige samfunnsfunksjonene. Pendlerstatusen gjør at bygdefolk får mindre daglig kontakt gjennom arbeid. Dette øker behovet for kontakt med sambygdinger på fritida og folk blir enda mer bevisst på betydningen frivillige lag og foreninger som arena for å bygge et slikt fellesskap. Engasjerte 16
ildsjeler i ulike lag og foreninger bidrar til større engasjement slik at foreningslivet blomstrer opp enda mer. Dette inkluderer også skoleungdom og studenter. Et aktivt idrettslag skaper tilbud som gjør det attraktivt for studenter å komme tilbake fra ulike studiesteder i helger for å være med på trening, konkurranser og andre aktiviteter sammen med venner og familie på Løkta. Dette gjør at flere unge utvikler sterkere bånd til Løkta og i større grad vurderer å flytte tilbake etter endt utdanning. Et aktivt lokalsamfunn som er i utvikling, gjør at mange som startet pendling og vurderte om de skulle flytte venner seg til en slik hverdag og verdsetter Løkta som bosted enda mer. Faren for fraflytting er derfor liten blant de som har etablert seg på stedet. Befolkningen er likevel liten, noe som gjør samfunnet sårbart. Enkeltpersoner som har engasjert seg i en årrekke i samfunnsnyttig frivillig arbeid, kan også miste gnisten. Da er det få personer å gå på som kan videreføre og opprettholde den høye aktiviteten som skaper et godt lokalsamfunn. Noen ildsjeler ser imidlertid muligheten for at Løkta kan være attraktivt også for folk som ikke har røtter på stedet. Gjennom aktivt å profilere Løkta som et godt og åpent samfunn, ønsker de å trekke til seg folk og familier som vil bosette seg i lite lokalsamfunn med naturskjønne omgivelser. Dette kan være folk fra urbane områder, også utlandet, som vil ut av trengselen. At mange pendler til arbeid andre steder bidrar til kontakter og relasjoner som kan være med på å gjøre Løkta til et alternativt bosted for folk utenfra. Gjennom slike kontakter kommer flere på besøk til Løkta og blir kjent med lokalsamfunnet og mulighetene omgivelsene gir. Etter hvert fører dette til økt tilflytting, noe som styrker lokalsamfunnet, gir nye impulser og skaper et mer mangfoldig sosialt miljø. Spørsmål og diskusjonstema: Er det greit å pendle? Er det greit for kvinner, eller for begge i familien? Finnes det jobbmulighet i pendleravstand eller drives man lenger unna til utfordrende jobber? Er natur, stedstilhørighet og samfunnstilbud nok for de som bor der i dag hvis en må pendle til arbeid? Er det noen som vil etablere seg som pendlerfamilie? Vil ungdom flytte tilbake til en pendlertilværelse? Vil andre innflyttere etablere seg som pendlere? 3.4. SCENARIO 4: NYSKAPING TENNER LØKTA PÅ NYTT Forutsetninger: Et bomiljø og et samfunn hvor folk ønsker å bo. En positiv holdning til nyskaping og endring av etablert praksis. Positiv holdning til innflyttere med nye ideer. Viktige tiltak: Tilrettelegging for næringsutvikling. Tilrettelegging for flere kompetansearbeidsplasser. Stimulering til nyskaping innen mange næringer. Tiltak for å stimulere til næringsutvikling som en del av ei helhetlig samfunnsutvikling, for eksempel gjennom næringssamarbeid. Viktige aktører: Ildsjeler som arbeider på et samfunnsnivå for å legge til rette for mer næringsutvikling. Gründere som ser forretningsmuligheter og starter ny næringsvirksomhet. Innovative gårdbrukere som utvikler landbruksproduksjonen og annen næringsvirksomhet med utgangspunkt i gården. 17
Vakker natur og et godt bomiljø er noen av de viktigste tingene som gjør at folk vil satse på Løkta. De som er etablert, vil bygge videre på de verdiene samfunnet har og legge grunnlaget for nye generasjoner. Unge mennesker vil imidlertid ut for å ta utdanning og få opplevelser og erfaring fra andre deler av samfunnet. Mange beholder likevel en sterk stedstilknytning til Løkta gjennom familie og deltakelse på aktiviteter i Løktasamfunnet. Disse er i stor grad bestemt på å flytte tilbake til Løkta. Imidlertid har unge folk i stadig større grad høyere utdanning og de ønsker å bruke utdanning i aktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver. Slike kompetansearbeidsplasser finnes i liten grad på Løkta. For noen er derfor pendling aktuelt. Det gir tilgang til et større arbeidsmarked samtidig som de kan bo på Løkta og ta del i samfunnslivet der. Pendling er imidlertid ikke greit for alle. Spesielt kvinner med små barn opplever det som problematisk å pendle, og i hvert fall kan ikke begge i en familie med barn pendle med lange dager som det medfører. En samfunnsgründer, en person som ønsker å tilrettelegge for mer nyskaping, har imidlertid forutsett ei slik utvikling. For at Løkta skal bli attraktivt for folk med høy utdanning og spesielt kvinner som er mer negativ til pendling, er det etablert en næringshage/ kontorfellesskap hvor folk med ulik arbeidssituasjon kan oppleve et sosialt arbeidsfellesskap. God datakapasitet åpner muligheter for folk som i perioder kan jobbe eksternt i forhold til den faste arbeidsplassen. Et slikt arbeidsfellesskap bidrar også til et sosialt fellesskap som kan være attraktivt for personer som vil starte egen virksomhet basert på høyere utdanning. Et større tilbud av arbeidsplasser på Løkta og muligheter for pendling bidrar til tilflytting også av folk uten opprinnelse på Løkta. Sammen med at folk har et større nettverk av arbeidskolleger og samarbeidspartnere utenfor Løkta, bidrar til et større og mer mangfoldig sosialt miljø. Med dette følger også nye ideer til næringsutvikling, deriblant turisme. Gründere setter i gang ulike reiselivsprosjekter. Dette skaper virksomhet og arbeidsplasser både direkte og indirekte. I ei slik satsing på utvikling av ei ny næring blir samholdet på Løkta og alle fellesskapsarenaene gjennom lag og foreninger viktig for å utvikle samarbeid om næringsutvikling. Dette tjener både enkeltaktørene som gjennom ei helhetlig satsing får økt verdien av sitt produkt. Samtidig kan det sikre at viktige fellesskapshensyn blir ivaretatt på en god måte. Dette bidrar til enighet og positive holdninger til den utviklinga som skjer. Landbruket som har vært ei viktig næring på Løkta, utvikles i takt med mulighetene som endringene i samfunnet rundt åpner for. Turistsatsing i tilknytning til gårdsdrift sees på som aktuelt for noen. Andre oppdager gjennom kontakt med tilreisende som verdsetter omgivelsene og roen på Løkta høyt, at det ligger god til rette for ulike tilbud om grønn omsorg og rehabilitering knyttet til gårdsbruk. For å frigjøre arbeidskraft til å satse på ny virksomhet, er det noen som går sammen og etablerer samdrift i melkeproduksjonen. Dette bidrar til bedre økonomi i landbruksproduksjonen, samtidig som ledig tid brukes til å utvikle annen virksomhet med gården som utgangspunkt. Andre gårdbrukere ser markedsmuligheter i den økte tilstrømmingen av turister til Løkta. Turistene etterspør i økende grad lokale landbruksprodukter og matopplevelser. Dette gir muligheter for å satse på lokal foredling av egen landbruksproduksjon. Slik satsing er imidlertid både tidkrevende, kapitalkrevende og kunnskapskrevende. Samarbeid mellom flere 18
gårdbrukere gjør imidlertid dette mulig. I tillegg gir det rom for rekruttering til landbruket. Vanlige familiebruk med tradisjonell produksjon kan normalt ikke brødfø to generasjoner. Dette har skapt en situasjon der den som skal overta må ha annet arbeid i en lengre perioder før foreldrene når pensjonsalder og kan overdra bruket. Dette medfører en høy gjennomsnittsalder i jordbruket, samtidig som faren er stor for at neste generasjon takker nei til å overta når de er vell etablert i annet arbeid. Med satsing på videreforedling åpner det for at den yngre generasjonen kan komme med i gårdsdrifta på et tidligere tidspunkt. For å få mest mulig ut av satsing på videreforedling rettet mot reiselivsnæringa skapes det samarbeid på tvers av næringene. Gjennom et slikt samarbeid kan reiselivet tilby et mer komplett reiselivsprodukt samtidig som det åpner et marked for lokale landbruksprodukter. Dette er ikke det eneste eksempelet på hvordan ulike næringsutøvere kan samarbeide lokalt. Personer med høy kompetanse på spesialiserte områder som driver sin virksomhet fra Løkta, men stort sett retter seg mot et eksternt marked, kan også ha noe å tilføre det lokale næringslivet, for eksempel innen reiseliv og landbruk. I et lite lokalsamfunn etableres det lett kontakter som gjør at slikt samarbeid kan oppstå der dette er nyttig for begge parter. Gjennom ei slik utvikling har Løkta fått en økende befolkning. Færre ser seg nødt til å flytte på grunn av jobbmuligheter, flere unge finner det mulig og attraktivt å bosette seg på Løkta, og nyskaping av næringsvirksomhet og arbeidsplasser gjør at stedet har fått flere innflyttere også uten tilknytning til Løkta. Utviklinga har skapt et større mangfold av næringsvirksomhet og arbeidsplasser, og et mer mangfoldig sosialt miljø. Lag og foreninger får økt antall medlemmer, og slike arenaer bidrar til å inkludere folk som har flyttet til Løkta på en god måte. Dette bidrar til samhold og hindrer fragmentering og konflikter mellom ulike grupper til tross for de samfunnsendringene som har skjedd. Spørsmål og diskusjonstema: Finnes det ildsjeler (samfunnsentreprenører) som arbeider med å tilrettelegge for ny næringsvirksomhet? Er det grunnlag for kompetansearbeidsplasser på Løkta? Er det grunnlag for en næringshage/kontorfellesskap? Er det mange som har konkrete ideer til ny næringsvirksomhet? Hva er de største hindringene for etablering av ny næringsvirksomhet? Hvordan kan disse løses? Hvordan er holdningene til nyskaping og folk som tenker nytt? Kan holdningene bli mer positiv? Hva skal til får å få til ei helhetlig nærings- og samfunnsutvikling? 19
4. DETALJERTE RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN Her presenteres resultater fra spørreskjemaet i form av tabeller og figurer. Dette inkluderer de fleste spørsmål i del 1 og 3 av spørreskjemaet. Del 2 oppnådde svært liten svarprosent og er derfor utelatt. Tabeller og figurer viser beskrivende statistikk. Noen viktige og interessante funn er kommentert i punkter under tabellen eller figuren. Totalt har 89 personer svart på spørreundersøkelsen. Dette er 74 prosent av de 120 personene som ble tilsendt spørreskjema. Målgruppa for undersøkelsen var alle personer over 16 år som er bosatt på Løkta og i tillegg de som har flyttet fra øya de siste ti årene. Resultatene fra undersøkelsen presenteres ved å kategorisere dataene i forhold til bosted og alder 2. Dette kan vise om det er forskjeller mellom de som bor på Løkta eller er fraflyttet, og mellom ulike aldersgrupper, for de ulike spørsmål undersøkelsen har tatt opp. I tabellene der antallet som har svart er oppgitt, er dette vist i fem alderskategorier. I figurene der søylene viser gjennomsnittstall er alder slått sammen til tre kategorier for at antallet bak gjennomsnittstallene ikke skal bli for lite. Resultatene må vurderes i forhold til antallet som har svart og som tilhører de ulike kategoriene. Tabell 1 er en krysstabell som viser hvor mange i de ulike aldersgruppene som er bosatt på Løkta og fraflyttet. Tabell 2: Oversikt over de som har svart med hensyn til alderskategori og om de er bosatt på Løkta eller fraflyttet. Aldersgruppe Bosatt på Fraflyttet Totalt Løkta 16-19 år 3 4 7 20-29 år 7 10 17 30-49 år 22 7 29 50-65 år 16 6 22 over 65 år 13 1 14 Totalt 61 28 89 Tabellen viser at det er en skjev aldersfordeling mellom de som er bosatt på Løkta og de som er fraflyttet. Halvparten av de som er fraflyttet er i alderen 16 til 29 år. De fleste av disse er studenter som har tilhørighet på Løkta, men som har flyttet ut for å ta utdanning. Når senere figurer viser forskjeller mellom de som er bosatt på Løkta og fraflyttede må en derfor ta hensyn til at dette også medfører en aldersforskjell. 2 Det kan etterlyses en kategorisering i forhold til kjønn som kunne vist om det er forskjeller mellom kvinner og menn. Opplysninger om kjønn er ikke tilgjengelig fordi det ikke ble spurt om dette i spørreskjemaet, og fordi undersøkelsen ble gjennomført fullstendig anonymt. 20