Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune. - utfordringer, muligheter og samarbeid. En oppsummering

Transkript

1 Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune - utfordringer, muligheter og samarbeid En oppsummering 1

2 Innledning Denne undersøkelsen om frivilligheten i Fusa kommune ble gjennomført i mai og juni Undersøkelsen er et samarbeid mellom Frivillighet Norge og Fusa kommune, og bygger på felles erfaringer fra informasjonsmøter med organisasjonene og politisk ledelse i kommunen. Undersøkelsen var åpen for besvarelser fra alle frivillige lag og foreninger i kommunen. Hensikten med undersøkelsen er å bistå kommunen med å utvikle en frivillighetspolitikk og å samle erfaringer til Frivillighet Norge om kommunal frivillighetspolitikk. For at et samarbeid skal lykkes er det viktig at kommunen og de frivillige organisasjonene blir kjent med hverandre. Kommunen må bli kjent med utfordringene og mulighetene til de frivillige organisasjonene, og organisasjonene må kjenne til mulighetene for samarbeid med kommunen. Totalt 113 organisasjoner fikk tilsendt det elektroniske spørreskjemaet. Lenke til skjemaet ble i tillegg lagt ut på kommunen nettside og Facebook-side. Undersøkelsen ble besvart av 53 organisasjoner. Dette gir en svarprosent på 47 %. Foreningene og lagene som har svart, representerer til sammen et bredt spekter av frivilligheten i Fusa kommune. Frivillighet Norge håper at undersøkelsen kan bidra til at Fusa, i dialog med frivilligheten, utvikler konkrete tiltak i sin frivillighetspolitikk som skaper vekst og utvikling for lag og foreninger i kommunen. Hovedfunn Denne undersøkelsen har kartlagt frivillige organisasjoner i Fusa kommunes; deres ressurser, muligheter, utfordringer og deres forutsetninger for samarbeid. Alle lag og foreninger i Fusa kommune hadde mulighet til å delta, og undersøkelsen ble besvart av 53 organisasjoner. 31 % av respondentene er lokalmiljøorganisasjoner, og utgjør dermed den største gruppen i undersøkelsen. Kulturorganisasjonene utgjør 24 % av deltakerne, idrettsorganisasjonene utgjør 18 % og rekreasjon eller sosiale foreninger utgjør 16 % av foreningene som har deltatt. Utover dette finner vi tros- og livssynsorganisasjoner, en politisk/interesseorganisasjon, en internasjonal organisasjon og en frivillighetssentral. 47 % av respondentene er tilknyttet en regional eller nasjonal organisasjon. Sammenlignet med de andre kommunene Frivillighet Norge har kartlagt, har foreningene litt lavere aktivitetsfrekvens. 6 % av foreningene har daglig aktivitet; 24 % har aktivitet på ukentlig basis; 22 % på månedlig basis mens 47 % har aktivitet 2-4 ganger i året. 84 % av foreningene har aktiviteter som folk som ikke er aktive i organisasjonen kan delta på, og 84 % av respondentene oppgir at medlemskap er mulig for alle som ønsker å delta. Det gjennomsnittlige medlemstallet er på 74 medlemmer, mens medianen er på 35,5. Noen foreninger opererer med en nokså løs medlemsform. De fleste møter utfordringer knyttet til rekruttering. Dette gjelder både rekruttering av medlemmer, av tillitsvalgte og av frivillige, selv om det er lettest å rekruttere frivillige. Foreningene mener at hovedutfordringen i rekrutteringsarbeidet er at medlemmene har dårlig tid, og at de ofte vegrer seg for langvarige og 2

3 særlig for administrative forpliktelser. Dette fører også til noe konkurranse mellom foreningene om (potensielle) medlemmers fritid. De som lykkes med rekrutteringen satser på god planlegging, sosiale tilstelninger, god organisering innad i foreningen og nedsetter valgkomiteer i god tid før nye verv skal på valg. Samlet sett er det gjennomgående noen flere menn enn kvinner i foreningene, både når det kommer til medlemmer, tillitsvalgte og frivillige variasjonen er på det største 56 % menn og 44 % kvinner. Foreningenes totale frivillige innsats telt i timer per år varierer, men de fleste foreningene jobber frivillig 500 timer i året eller mindre: 29 % jobber mellom 100 og 500 timer; 36 % jobber mellom 50 og 100 timer. 14 % jobber mellom 500 og 1000 timer i året, mens 12 % jobber under 50 timer i året. Kun en av foreningene har faste, lønnede ansatte for å drifte organisasjonen. I snitt koster det 320 kr for et medlemskap på ett år for barn, 500 kr for voksne, 161 kr for støttemedlemmer, 292 kr for pensjonister, 227 kr for familiemedlemmer og 266 kr for andre. På spørsmål om hvilke inntektskilder foreningene har for å dekke kostnader til lokaler, anlegg, utstyr, aktiviteter o.l. oppgir 69 % av lagene medlemskontingenten som inntektskilde. Deretter mottar 55 % av respondentene gaver eller sponsing fra næringslivet. 48 % skaffer inntekter via billettsalg til arrangement; 36 % fra lotterier og 33 % fra matsalg. Dette er viktige inntektskilder for foreningene. Blant de viktigste utgiftene finner vi utgifter til utstyr og honorering av instruktører. Kun 21 % av foreningene skriver at de mottar økonomisk støtte fra kommunen. Foreningene har delte meninger om mulighetene for finansering av nye aktiviteter. De fleste mener at de er gode eller tilfredsstillende. 27 % mener imidlertid at de er dårlige, og 7 % mener de er «svært dårlige». Det respondentene mest gjennomgående etterlyser mer av her er stabilitet og penger til ordinær foreningsdrift. Respondentene skriver at det er tidkrevende å søke om penger særlig når man må gjøre det ofte, og for mindre beløp. 6 foreninger skriver at de ikke trenger lokaler i forbindelse med aktivitetene sine. 27 % oppgir at de leier lokalene sine, 27 % skriver at de eier sine egne lokaler. Hele 44 % låner lokalene sine gratis. 80 % av respondenter mener at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne er tilfredsstillende eller bedre. Et flertall av foreningene (71 %) samarbeider med andre lag/foreninger, og 86 % vil samarbeide mer. 28 % av lagene opplever at det er konkurranse mellom de ulike frivillige organisasjonene i kommunen. 43 % av foreningene oppgir at de har samarbeid/kontakt med næringslivet. 72 % av respondentene ønsker å samarbeide (mer) med næringslivet i fremtiden. Kun én respondent opplever at foreningen og næringslivet er i konkurranse med hverandre. Selv om få av respondentene mottar økonomisk støtte, har hele 70% av lokallagene samarbeid med kommunen i dag. De fleste mener at dette samarbeidet er vellykket; 54 % mener det er meget vellykket. De fleste samarbeider med Kulturkontoret i kommunen, og mener i hovedsak at dette samarbeidet fungerer veldig bra. Så godt som alle - 98 % av respondentene - ønsker å samarbeide (mer) med kommunen i fremtiden. Ingen av respondentene samarbeider med legetjenesten, barnevernet, PPT eller rådmannens ledergruppe. Mye av dette tyder på et positivt 3

4 forhold til kommunen. Likevel finnes noen utfordringer, der treig kommunikasjon og saksbehandling nevnes som de største utfordringene for samarbeid med kommunen. Flere av foreningene ønsker å bidra mer innen folkehelse, arbeid med flyktninger, utvikling av nærmiljø og næringsliv i kommunen, men noen presiserer at dette bør legges opp mot deres eksisterende kjerneaktiviteter og foregå på dere premisser. Flere av respondentene har allerede aktiviteter som er rettet mot disse områdene særlig flyktninger. Foreningene ønsker å samarbeide mer: 81 % av foreningene ønsker at kommunen skal tilrettelegge for faste møtearenaer for frivilligheten i kommunen. Foreningene har flere forslag til hvordan slike møteplasser kan organiseres, og mener at de bør være både digitale, i form av nettsider eller Facebook-grupper, men også fysiske møteplasser med foredrag, og møter der frivillige får mulighet til å melde inn saker. Foreningene i Fusa ønsker å gjøre mer, og særlig å gjennomføre flere arrangementer i kommunen. De ønsker å kunne utvide aktivitetstilbudet sitt, og å opprettholde de aktivitetene de har i dag. Foreningene ønsker å bidra til en inkluderende kommune og til et trygt og godt nærmiljø både for tilflyttere og for de som allerede bor i Fusa. Konklusjon Denne kartleggingen har undersøkt forholdene til et bredt spekter av frivilligheten i Fusa kommune. For en oppsummering av de viktigste funnene vises til hovedfunn på side 8. Foreningenes svar tyder på et sterkt engasjement for kommunen, dens innbyggere og for sitt nærmiljø ikke minst sine nylig tilflyttede innbyggere. Flere foreninger har allerede et tilbud for flyktninger, og mange ønsker å gjøre mer. Et viktig rekrutteringstiltak for foreningene er dessuten å ta kontakt med nylig tilflyttede innbyggere. Dette gjelder også felt som generell utvikling av nærmiljø og å bidra til bedre folkehelse. Mange av foreningene skriver at de er presset på økonomiske ressurser, at de har lav kapasitet og at det kan være utfordrende å rekruttere nye medlemmer, tillitsvalgte og frivillige. Likevel mener flertallet at det viktigste de kan gjøre for å utvikle seg og sine aktiviteter er gjennom å arrangere flere aktiviteter i kommunen. I det hele tatt samarbeider foreningene mye også med hverandre og med næringslivet. Undersøkelsen viser at næringslivet er en viktig samarbeidspartner for frivilligheten i Fusa 43 % samarbeider med næringslivet, og 55 % mottar økonomisk støtte fra næringslivet. Foreningene opplever både utfordringer og noe konkurranse fra hverandre, men er gjennomgående positive til økt kontakt med andre deler av frivilligheten og med næringslivet. Det fremgår av undersøkelsen at frivilligheten i kommunen til stor dels er fornøyde med kommunens innsats overfor frivilligheten. Selv om relativt få respondenter mottar økonomisk støtte fra kommunen, vitner likevel det sterke ønsket om å samarbeide med kommunen i fremtiden fra hele 98 % av foreningene om en positiv relasjon, noe som understøttes av at hele 70 % har samarbeid med kommunen i dag. Et flertall av respondentene er fornøyde med 4

5 samarbeidet sitt med de ulike avdelingene i kommunen. At så mange ønsker mer samarbeid kan imidlertid også tolkes som et ønske om mer økonomisk støtte fra kommunen. 81 % ønsker at det dannes møteplasser for frivilligheten i kommunen, og mange av foreningene har konkrete forslag til hvordan en eventuell møteplass skal se ut. Anbefalinger til videre arbeid Undersøkelsen har avdekket flere forhold knyttet til utfordringer og ressurser blant frivillige organisasjoner i Fusa. Kartleggingen kan dermed både brukes som et verktøy i videreutvikling av den konkrete frivillighetspolitikken og, i et større perspektiv, som en del av den generelle samfunnsplanleggingen i kommunen. Anbefalingene under er ment å være innspill på et strukturelt nivå innenfor områder som allerede er i positiv bevegelse. For konkrete problemstillinger vises det til hovedfunnene i undersøkelsen foran i rapporten. Ta vare på, og styrk frivilligheten i kommunen Det fremgår av undersøkelsen at foreningene i Fusa er svært engasjerte i kommunen og i sitt nærmiljø. De ønsker å gjøre mer, de ønsker å bidra til et trygt og inkluderende nærmiljø til kommunens innbyggere, å kunne gi et tilbud til alle som ønsker det, å samarbeide med hverandre, næringsliv og kommune. Dette engasjementet bør kommunen gå inn for å ivareta og styrke. Etablering av et frivillighetsforum Ved etablering av en frivillighetspolitikk bør hele frivilligheten inkluderes. Hele organisasjonsspekteret bør ha muligheten til å inngå dialog og samarbeid med kommunen dersom de ønsker det. Ved siden av de lovpålagte rådene, der blant annet frivillige organisasjoner er representert, bør også andre typer lag og foreninger få muligheten til å styrke sin kontakt med kommunen. 81 % av foreningene i undersøkelsen ønsker seg møteplasser for frivilligheten i kommunen både fysiske og digitale. Foreningene har kommet med konkrete forslag til hvordan et slikt forum kan organiseres. Dette gjengis i rapporten på side 35. Det anbefales at kommunen ser nærmere på hvordan dette kan organiseres i Fusa, og at kommunen lytter til frivillighetens forslag til hvordan et slikt forum organiseres. Her bør foreningene få mulighet til å utveksle erfaringer og lære av hverandre. Etabler en helhetlig frivillighetspolitikk Foreningene ønsker å være mer aktive og å gi et større aktivitetstilbud til innbyggerne sine. Frivillighet Norge anbefaler kommunen å tilrettelegge for dialog med frivilligheten om hva de ønsker å gjøre, og støtte opp om dette engasjementet på frivillighetens premisser. For eksempel ønsker flere foreninger å samarbeide (mer) med kommunen på flere felt. Kommunen må både anerkjenne og støtte opp under de eksisterende aktivitetene. Samarbeid bør skje med utgangspunkt i foreningenes engasjement og aktiviteter. Så å si ingen av respondentene har ansatte i foreningene sine. Kommunen må ta høyde for at administrasjonsarbeid legger press på foreningene, spesielt foreningenes styremedlemmer. 5

6 Dette kan tappe foreningene for tid og kapasitet. Det vil derfor være naturlig at kommunen påtar seg ansvar for å initiere og lede samarbeidene. Frivillighetspolitikken bør avklare hvordan samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor skal fungere; det bør oppleves som en ressurs for frivilligheten. Intensjonen bør være å sette frivillighetspolitikken i kommunen i system, gjennom en plan eller erklæring for å skape vekst og utvikling i frivilligheten i Fusa. Viktige nøkkelord her er ledelse, partnere, kommunikasjon, struktur, roller og økonomi. Kommunen bør utvikle et enkelt regelverk for tilskuddsordninger som skaper forutsigbarhet og mulighet til å tenke langsiktig for alle typer foreninger. Frivillighet Norge anbefaler at kommunen iverksetter følgende tiltak: 1) Tilby opplæring for økonomiansvarlige og styreverv i frivillige foreninger, og 2) letter søknadsprosessen ved å a) samle relevant informasjon om hvor og hvordan foreningene kan søke om støtte; b) gi forutsigbare avtaler om driftsstøtte til foreningene som gjør at de kan planlegge aktivitetene sine. For å gjøre det enkelt å være frivillig i Fusa bør det også legges til rette for at foreningene har "én dør inn" i kontakten med kommunen for å få bistand om søknader, leieavtaler og støtte til å tilrettelegge for sine aktiviteter, og i spørsmål om samarbeid med en offentlig instans. Opplæring av ansatte i kommunen Undersøkelsen viser at samarbeidet med kommunen oppleves som vellykket for respondentene, og at foreningene samarbeider med mange ulike avdelinger i kommunen. Det anbefales at avdelingene kommuniserer med hverandre, utveksler erfaringer og lærer av hvordan de ulike avdelingene samarbeider. Kommunen bør bygge opp kompetanse i å samarbeide med frivilligheten på tvers av de ulike kommunale sektorene slik at samarbeidet med frivilligheten blir en naturlig del av hverdagen for alle aktuelle kommunalt ansatte. Denne rapporten kan betraktes som en ressurs for å bli mer kjent med frivillighetens utfordringer. Frivillig.no Frivillighet Norge lanserte rekrutteringsportalen frivillig.no i Nettsiden fungerer som en digital oppslagstavle på både nasjonalt og lokalt nivå, der organisasjonene kan legge ut oppdrag der de trenger frivillige. Det er gratis å bruke siden. Tallene så langt viser at omtrent 60% av de som melder seg på oppdrag på Frivillig.no i liten eller ingen grad har vært frivillig tidligere. Det betyr at frivillig.no er med på å dra nye hender inn i frivilligheten, og øker således sektorens synlighet. Vi anbefaler kommunen å informere organisasjonslivet i Fusa om denne muligheten. De ti frivillighetspolitiske bud På Frivillighet Norges årsmøte 2015 vedtok en samlet frivillighet ti frivillighetspolitiske bud for samarbeid mellom frivillig sektor og kommune. Vi anbefaler at kommunene bruker disse i utvikling av sin frivillighetspolitikk. Disse er lagt ved under. 6

7 7

8 8