Aleksander Bergan Fantombildet Roman
2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2013 ISBN 978-82-03-35448-9 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
Til Frk. V
Fantasi (grek. fantasifa, af fantafzein, göra synbar). 1. Psyk., inbillningskraft eller den enskilda yttringen af denna, fantasiföreställningen. Fantasien i förstnämnda bemärkelse är själens förmåga att bilda konkreta föreställningar utan nödvändig motsvarighet i erfarenheten. 2. Inbillning, drömsyn, hjärnspöke, feberdröm; infall, nyck, hugskott. (Nordisk Familjebok Konversationslexikon och Realencyklopedi, 1907)
Prolog: Tikk, takk, tikk, takk. Du ligger der i mørket og føler deg lysvåken. Du kan like gjerne stå opp. Ta oppvasken, husvasken, gå ned med søpla. Du kan se repriser på Discovery Channel eller lese en bok. Men du vet du må sove. Syv timer i døgnet, 365 dager i året. Du vet du må sove, men hjertet slår fortere enn det noen gang har gjort, og alt under ribbeina føles oppblåst og ømt. Du legger deg på ryggen og stirrer i taket. Følger lyset gjennom vinduet når bilene kjører forbi. Ser bildene på veggen komme til syne. Ett om gangen. Bildet av faren din. Av moren din hun du aldri lenger besøker. Det gamle klassebildet hvor alle gikk i flanellsskjorter og hadde halvlangt hår. Du ser potteplantene i bokhylla. Dracena, en eføy og en slyngplante du ikke husker navnet på, men som du har hatt i flere år. Du følger lyset når det passerer den innrammede plakaten av Bob Dylan og ender et det sted i det åpne klesskapet. Du ligger musestille og samler svette under korsryggen. Merker du er kvalm, tenker over ting du har spist, og alt du har gjort den siste uka. Pilsen, junken, røyken. Så kommer du på faren til han perifere kompisen din som døde av magekreft for tre år tilbake. Eller han gutten i det gamle nabolaget ditt, han du aldri snakket med, men som du hørte at døde av hjernesvulst en gang i militæret.
Eller var det på videregående? Det er nå du begynner å irritere deg over dyna. Den er akkurat for kort til å dekke føttene, så du snur deg på siden, trekker opp beina og stirrer rett i vekkeklokken. Tikk, takk, tikk, takk. En time har gått siden sist du sjekket. Følger sekundviseren et par runder før du snur deg mot veggen. Tenker over dagen som kommer, og alt du skal gjøre på jobben. Som om det skulle være en allergisk reaksjon, begynner du å klø. Du klør overalt. Du klør, men det er verken skabb, lus eller lopper. Det ser ikke ut som om du har elveblest, og det er heller ikke atopisk eksem, kontakteksem, seboreisk eksem eller lichen planus. Det vet du, du har vært hos doktoren og sjekket. Men det er klart det kan dreie seg om sukkersyke, høyt stoffskifte, lavt stoffskifte, leversykdommer, nyresykdommer, lymfomer, leukemi eller andre krefttyper. Tikk, takk, tikk, takk. Du vurderer å ta deg en runk for å løse opp muskelspenningene. Du vurderer push-ups og en lang dusj. Varm melk, sprit og hodepinetabletter. Hvor lenge hadde han faren hatt kreft før det ble oppdaget? Det er med disse tankene du får den fikse ideen om at du skal slutte å røyke, kanskje drikke litt mindre. Du trenger ikke fyre opp en sigarett før frokost, tenker du, men det er nettopp det du kommer til å gjøre når du våkner, hvis du våkner, hvis du sovner. Tikk, takk, tikk, takk. Du husker hvordan det var da du var liten du kunne sovne hvor som helst. Faren din bar deg i seng. Opp trappen, og inn på rommet. Det lå legoklosser overalt, og små biler. Du sov godt i den senga. Du sov godt overalt.
Du kunne sovne i barnehagen, på hemsen, på koserommet, i sandkassa. Du sovnet i sandkassa! Det var den våren du var syk. Du hadde 39 og en halv i feber, men ingen fikk kjenne på pannen din. En time senere fant de deg sovende med en grønn plastspade i hånden. Da du kom hjem den ettermiddagen, kastet du opp blod. På sykehuset sa de at du hadde fått tuberkulose, og du ble værende der i to uker. Du sov godt der også. Tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk. Hvert tikk og hvert takk blir høyere. Du skvetter litt hver gang. Og den durelyden har du aldri hørt før. Armen i ferd med å bli nummen, så du snur deg på ryggen igjen, strekker ut føttene, kjenner den kjølige luften fra vinduet kile over tærne. Hva er det du har glemt? Det må være noe du har glemt? På et tidspunkt, uten at du merker det, begynner du å sige. Øynene lukkes, og du flyter av gårde. Halvdrømmer. Roter deg bort i fantasien. Alt vel til det kommer som elektronisk støt gjennom hele kroppen. Du bråvåkner. Hjertet slår hardt og raskt nå. Raskere enn hva et hjerte kan tåle. Så du blir redd, igjen, og lys våken. Tikk, takk, tikk, takk tikk, takk, tikk, takk Snart ringer klokken. Antagelig har du sovet, men aldri nok.
Del 1
1. Venner er viktig. Forskning viser at folk med venner lever gjennomsnittlig lenger enn folk uten. Forskning viser at venner er viktigere enn familie. Viktigere dersom en vil leve lenge. Jeg vet dette, fordi jeg har lest det et eller annet sted, og noen forskere hevder at denne forlengede levetiden skyldes at man velger sine venner, mens familie det er noe man får utdelt, noe man blir født inn i, og som følger deg hele veien ut. Jeg har tre venner. Maria er kanskje den beste av dem. Det er vi, Maria og jeg, som har de fineste samtalene og som tilbringer mest tid sammen. Utenom den tiden jeg er på jobb da, hvor jeg blir nødt til å forholde meg til Kenneth. Han vil jeg påstå er min dårligste venn. Kenneth prøver å påtvinge meg en livsvisdom som han ikke selv har opparbeidet seg, og det kan være slitsomt. Til slutt så har jeg Jacob. Han er en slags drikkekompis. Jeg kjenner egentlig ikke Jacob, men han mener han kjenner meg. Jacob er litt tvilsom, men underholdende på sitt vis. Dessuten spanderer han alltid. Men dette er ikke en historie om vennskap. Og det er ikke en historie om familie. Ikke egentlig. Dette er historien om å stå på badet med beina plantet i en sementblanding av gammelt vaskepulver og dusjvann en fredag morgen. Det er historien om å ha en radio i vinduskarmen som spiller et eller annet som du har hørt tusen ganger før, men som du aldri egentlig har bitt deg merke i. Dette er historien om konturene av den 27 år