OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER"

Sandra Gjerde
9 år siden
Visninger:

3 OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

4 Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring Birøkt Blod Lyn Tyggegummi Kalk Hoggormer Munn Daguerreotypi

5 Brev til en ufødt datter 29. SEPTEMBER OKTOBER Feber Gummistøvler Maneter Krig Kjønnslepper Senger Fingre Løv Flasker Stubbmark Grevlinger Spedbarn Biler Ensomhet Erfaring Lus Van Gogh Fugletrekk Tankskip Jord

6 Brev til en ufødt datter 22. OKTOBER NOVEMBER Hermetikkbokser Ansikter Smerte Demring Telefoner Flaubert Oppkast Fluer Tilgivelse Knapper Termoser Pilen Toalettskåler Ambulanser August Sander Piper Rovfuglen Stillhet Trommer Øyne

8 Brev til en ufødt datter

9 28. AUGUST. Nå, når jeg skriver dette, vet du ingenting om noe, hva som venter deg, hvilken verden du blir til i. Og jeg vet ingenting om deg. Jeg har sett et ultralydbilde, og lagt hånden på magen du ligger i, det er alt. Det er seks måneder til du skal bli født, og hva som helst kan hende på den tiden, men jeg tror at livet er sterkt og ubendig, jeg tror at det kommer til å gå bra med deg, og at du vil bli født sunn og frisk og sterk. Se dagens lys, heter det. Da den eldste søsteren din, Vanja, ble født, var det natt ute, mørket fylt av virvlende snø. Like før hun var ute, dro en av jordmødrene i meg, du tar imot, sa hun, og det gjorde jeg, en liten unge gled ut i hendene mine, glatt som en sel. Jeg var så glad at jeg gråt. Da Heidi ble født halvannet år senere, var det høst og overskyet, kaldt og fuktig som det kan være i oktober, hun kom ut på formiddagen, fødselen gikk fort, og da hodet var ute, men ikke resten av kroppen, laget hun en liten lyd med leppene, det var et så frydefullt øyeblikk. John, som storebroren din heter, kom ut i en kaskade av vann og blod, rommet var uten vinduer, likesom inne i en bunkers, føltes det som, og da jeg gikk ut en tur etterpå for å ringe til de to besteforeldrene deres, ble jeg overrasket over lyset der ute, og at livet forløp som om ingenting spesielt hadde hendt. Det var den femtende august 2007, klokken kan ha vært fem eller seks, det var i Malmö, som vi hadde flyttet til sommeren før. Senere den kvelden kjørte vi til et pasienthotell, og dagen etter hentet jeg søstrene dine, som hadde mye moro av å sette en grønn gummifirfisle på hodet hans. Tre og et halvt og snart to år var de den gangen. Jeg tok bilder av det, du skal få se dem en dag. Slik så de dagens lys. Nå er de store, nå er de vant til verden, og det merkelige er at de er så ulike, så helt og fullt sine egne personer, og at de alltid har vært det, helt fra første stund. Jeg går ut ifra at det vil bli slik

Det er seks måneder til du skal bli født, og hva som helst kan hende på den tiden, men jeg tror at livet er sterkt og ubendig, jeg tror at det kommer til å gå bra med deg, og at du vil bli født sunn

10 med deg også, at du allerede er den du vil bli. Tre søsken, en mor og en far, det er oss. Det er familien din. At jeg nevner det først, er fordi det er det viktigste. Bra eller dårlig, varmt eller kaldt, strengt eller snilt, det spiller ingen rolle, det er det viktigste, dette er relasjonene du kommer til å se verden gjennom, og som kommer til å forme din oppfatning om nesten alt, direkte eller indirekte, både i form av motstand og medgang. Akkurat nå, disse dagene her, har vi det bra. Mens barna var på skolen i dag, dro din mor og jeg til Limhamn, og på en kafé der, i sensommervarmen det har vært en helt fantastisk dag i dag, sol, blå himmel, med et ørlite drag av høst i luften, og alle farger likesom dype, men samtidig klare diskuterte vi hva du skulle hete. Jeg hadde foreslått Anne, dersom du er jente, og nå sa Linda at hun likte det navnet så godt, det har noe lett og lyst over seg, og det vil vi skal være forbundet med deg. Dersom du er gutt, skal du, foreslo vi, hete Eirik. Da har du den samme lyden i navnet som dine tre søsken j for sier du navnene høyt, har alle den Vanja, Heidi, John. De sover nå, alle fire. Jeg sitter på arbeidsværelset mitt, det er egentlig et lite hus med to rom og et loft, og ser over plenen mot huset de ligger i, de mørke vinduene som ville ha vært usynlige hadde det ikke vært for gatelyktene på den andre siden, og lyset fra dem som fyller kjøkkenet med et svakt, spøkelsesaktig skinn. Det huset er egentlig tre hus som ligger etter hverandre, bygd sammen til ett. To av dem er av rødmalt tre, ett av hvitkalket mur. En gang i tiden var det familier som arbeidet på en av de store gårdene her, som bodde der. Mellom disse to husene ligger et gjestehus, som vi kaller sommerhuset. Inne i hesteskoen de utgjør, ligger hagen, som strekker seg kanskje tretti meter bortover til en hvit mur. To plommetrær står der, ett gammelt hvor den ene grenen har vokst så langt bortover og samtidig blitt så tung at den må støttes opp av to krykker, og et ungt, jeg plantet det i fjor sommer, det bærer frukt for

oppfatning om nesten alt, direkte eller indirekte, både i form av motstand og medgang. Akkurat nå, disse dagene her, har vi det bra.

Like dokumenter

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot