Charlie og sjokoladefabrikken

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Charlie og sjokoladefabrikken"

Odd Borge
8 år siden
Visninger:

2 Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone

3 Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre VIOLET BEAUREGARDE en pike som tygger tyggegummi dagen lang MIKE TEVE en gutt som ikke gjør annet enn å se på TV og CHARLIE BUCKET vår helt

BEAUREGARDE en pike som tygger tyggegummi dagen lang MIKE TEVE

4 Kapittel 1 Her kommer Charlie Disse to veldig gamle menneskene er herr Buckets far og mor. De heter bestefar Joe og bestemor Josefine.

5 Og disse to veldig gamle menneskene er fru Buckets far og mor. De heter bestefar Georg og bestemor Georgine. Dette er herr Bucket.Dette er fru Bucket. Herr og fru Bucket har en liten sønn som heter Charlie Bucket.

6 Dette er Charlie. God dag, hvordan står det til? Hvordan står det til med deg? Han er veldig glad for å hilse på deg.

7 Hele denne familien de seks voksne (tell dem!) og vesle Charlie bodde i et lite trehus like i utkanten av en stor by. Huset var på langt nær stort nok til så mange mennesker, så de bodde skrekkelig trangt. I alt var det bare to rom, og bare en eneste seng. Sengen måtte de fire besteforeldrene ha fordi de var så gamle og trette. De var så trette at de aldri orket å stå opp. Bestefar Joe og bestemor Josefine i den ene enden, bestefar Georg og bestemor Georgine i den andre enden. I det andre rommet sov herr og fru Bucket og vesle

I alt var det bare to rom, og bare en eneste seng. Sengen måtte de fire besteforeldrene ha fordi de var så gamle og trette.

8 Charlie på en madrass på gulvet. Om sommeren var det ikke så ille, men om vinteren sto det alltid en iskald trekk tvers over gulvet hele natten, og det var fælt. Det var heller ikke noen utsikt til at de kunne kjøpe seg et bedre hus, ja, ikke engang en seng til. De var altfor fattige til det. Herr Bucket var den eneste i familien som hadde arbeid. Han arbeidet i en tannpastafabrikk, der satt han dagen lang ved et bord og skrudde de små hettene fast på enden av tannpastatubene etter at tubene var blitt fylt. Men en tannpastatubehettepåskruer får ikke særlig god betaling, så samme hvor hardt den stakkars herr Bucket arbeidet, så klarte han aldri å tjene nok til å kjøpe så mye som halvparten av det en så stor familie trengte. Det var ikke engang nok penger til å kjøpe skikkelig mat til alle sammen. Den eneste maten de hadde råd til, var brød og margarin til frokost, kokte poteter og kål til middag, og kålsuppe til kvelds. Om søndagene var det litt bedre. Derfor så de alltid fram til søndagen, for selv om maten var den samme da som ellers, fikk de alle sammen lov til å forsyne seg to ganger. Familien Bucket sultet egentlig ikke, men alle sammen de to gamle bestefedrene, de to gamle bestemødrene, Charlies far, Charlies mor og særlig vesle Charlie selv gikk hele dagen fra morgen til kveld med en forferdelig tom følelse i magen. Charlie kjente den enda bedre enn de andre. Selv om hans far og mor ofte gikk uten sin del av middagsmaten eller kveldsmaten for at han skulle få den, var det likevel på langt nær nok for en gutt som skulle vokse. Fortvilet lengtet han etter noe som fylte mer i magen og mettet mer enn kål og kålsuppe. Og det han lengtet aller mest

Han arbeidet i en tannpastafabrikk, der satt han dagen lang ved et bord og skrudde de små hettene fast på enden av tannpastatubene etter at tubene var blitt fylt.

9 etter, var SJOKOLADE. Når han gikk til skolen om morgenen, kunne Charlie se store hauger av sjokolader som var stablet opp i butikkvinduene, og da stanset han og trykket nesen mot vindusruten og kjente at munnen ble full av vann. Mange ganger om dagen så han at de andre barna på skolen tok pakker med fløtesjokolade opp av lommene og tygget grådig på dem. Det gjorde de naturligvis bare for å pine vesle Charlie. Bare en eneste gang i året, på fødselsdagen sin, fikk Charlie Bucket smake en sjokoladebit. Hele familien sparte pengene sine til denne spesielle anledningen, og da den store dagen kom, fikk Charlie alltid en liten sjokolade som han skulle ha helt for seg selv. Og hver gang den vidunderlige dagen opprant og han fikk sjokoladen sin, la han den forsiktig ned i en liten treeske som han hadde, og passet like omhyggelig på den som om den skulle ha vært laget av gull. De neste dagene unte han seg bare å se på den, men ikke røre den. Men da han omsider ikke kunne holde ut lenger, pillet han av et bitte lite stykke papir i det ene hjørnet, bare så han kunne se en bitte liten bit av sjokoladen, og så tok han en bitte liten bit av den, akkurat nok til at han kjente at den vidunderlige sjokoladesmaken spredte seg på tungen hans. Dagen etter tok han enda en bitte liten bit og dagen etter der enda en bitte liten bit, og så videre. På den måten fikk Charlie den femtiøres sjokoladen til å vare mer enn en hel måned. Men ennå har jeg ikke fortalt om det som enda mer enn noe annet plaget vesle Charlie, som var så skrekkelig glad i sjokolade. Og det var mye, mye verre enn å se sjokoladepakkene i vinduene eller se de andre barna som gumlet i seg fløtesjokolade like foran ham. Det var det

av vann. Mange ganger om dagen så han at de andre barna på skolen tok pakker med fløtesjokolade opp av lommene og tygget grådig på dem. Det gjorde de naturligvis bare for å pine vesle Charlie.

10 aller, aller frykteligste du kan tenke deg, og nå skal jeg si deg hva det var for noe: I den samme byen som Charlie bodde, ja, så nær at han kunne se den fra huset han bodde i, var det en VELDIG SJOKOLADEFABRIKK! Tenk deg det! Og det var slett ingen alminnelig sjokoladefabrikk heller. Det var den største og mest berømte sjokoladefabrikken i hele verden! Den het WONKAS FABRIKK og ble eid av Willy Wonka, den største sjokolade-oppfinner og sjokoladefabrikant som noen gang har vært. Og for et enormt og vidunderlig sted det var! En bred jernport førte gjennom den høye muren som omga den, opp av de veldige skorsteinene veltet det røyk, og inne fra bygningene kunne han høre underlige, hvislende lyder. Og utenfor muren, nesten en hel kilometer i alle retninger, var luften fylt av den tunge, søte duften av smeltet sjokolade! To ganger om dagen, både når han var på vei til skolen og når han kom fra den, måtte vesle Charlie gå like forbi porten til fabrikken. Og hver gang han gikk forbi, begynte han å gå veldig, veldig sakte mens han løftet nesen i været og suget i seg den vidunderlige sjokoladeduften som omga ham. Å, som han elsket den duften! Og som han ønsket han en gang kunne få komme inn i fabrikken og se hvordan den så ut inni!

Den het WONKAS FABRIKK og ble eid av Willy Wonka, den største sjokolade-oppfinner og sjokoladefabrikant som noen gang har vært. Og for et enormt og vidunderlig sted det var!

Like dokumenter

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,