Tom Egeland Trollspeilet

Transkript

1

2 Tom Egeland Trollspeilet

3 Om forfatteren: TOM EGELAND (f. 1959) har høstet hjemlig og internasjonal anerkjennelse for sine bestselgende romaner, som er oversatt til 24 språk. Forfatteren ble tildelt Rivertonprisen for Lucifers evangelium i I 2014 ble han tildelt Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap.

4 Om boken: En seriemorder tråler Oslos gater med videokamera. Han filmer sine kvinnelige ofre i skjul før han kidnapper dem. Han filmer dem i cellen i kjelleren. Han filmer når han dreper dem. De rystende videoopptakene sender han til tv-journalisten Kristin Bye. Motvillig blir hun tv-kanalens frontfigur i jakten på den fryktede drapsmannen.

5 Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til 1997, 2015 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2015 ISBN

6 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

7 Javel, nå begynner vi! Når vi kommer til enden på historien, vet vi mer enn vi vet nå, for det var et fælt troll, det var et av de aller verste, for det var selve «djevelen». En dag var han i riktig godt humør, for han hadde laget et speil, og det hadde den egenskapen at alt godt og vakkert som speilte seg i det, skrumpet sammen til nesten ingenting. Men det som ikke var noe tess og så stygt ut, det trådte tydelig fram og ble enda verre. H. C. ANDERSEN Hvorfor kaller de det nyheter? Det er jo det samme hele tiden. THE NEW YORKER

8 OPPTAKTEN

9 AMMERUD, OSLO JULI 1976 Hun løy: «Det gjør ingenting.» Natten var trykkende og klam. I skogholtet nedenfor høyblokken laget froskene og småfuglene et svare leven. Da de flyttet hit for et halvt år siden, hadde hun synes sangen fra bekkefaret var eksotisk og sjarmerende. Som i en jungel. Men nå savnet hun alle de kjente lydene fra sentrum: hviningen og skramlingen fra trikken, trippingen av damehæler mot brostein, bassdunkene fra et fjernt diskotek, sirenene. Hun satt naken i sengen. Forlegent hadde hun trukket dynen rundt seg. Han sto med ryggen til henne. Musklene tegnet skygger i skjæret fra lampen på nattbordet. Luften føltes tett og stofflig. Som fløyel, tenkte hun, akkurat som huden hans. Hun fniste: «Jeg hadde aldri trodd at Ann-Reidun skulle klare å lure med seg Rune på den dumme seansen.» Hun sa det mest for å bryte stillheten. Men han svarte ikke. «De vokser visst aldri fra de greiene,» drev hun på. Hun skuttet på seg. Gjennom vindusglipen glødet månen som en japansk papirlykt. Han kremtet; lavt, nesten ikke hørbart. Ansiktet skimret i vindusglasset. Hun skulle til å si noe, men tok seg i det. Så sa hun det

10 likevel: «Du... Det gjør ikke noe. Virkelig» Hun var flink til å lyve. Det hørtes ut som om hun mente det. Endelig snudde han seg. De lyseblå øynene var bare til å drukne seg i. En søt strøm sildret gjennom henne. Da hun svelget, lød det som et klikk. Hun brettet dynen til side, strakte seg og gløttet spørrende på ham. Kan du ikke prøve ihvertfall, vær så snill! «Kom,» sa han omsider. Han hvisket nesten. «Kom, så tar vi et bad.» Hun kniste. «Et bad?» «Du er jo så glad i å bade,» sa han. Han gikk i forveien og tappet i vann. Da hun nærmet seg, nølende, med armene i kors over brystene, trakk han henne til seg og kysset henne. Hardt, krevende. Hun kjente hvordan alt løsnet inni henne, myknet. Hun presset maven sin mot ham. Fortsatt... ingenting. Han skjøv henne mot vannet. «Du først,» sa han. Hun nølte, visste ikke riktig hvordan han ville at hun skulle plassere seg. Hun satte seg midt i badekaret med armene rundt knærne. «Vent!» sa han og ble borte. Da han kom tilbake, skjønte hun ikke hva han holdt foran ansiktet. Noe som surret. Han skrudde på et kraftig lys. Hun myste. Et smalfilmkamera? Med et lattermildt skrik skjermet hun ansiktet mot det blendende lyset. Sprutet vann på ham. Trakk for det halvveis gjennomsiktige dusjforhenget. Gjennom dampen på plasten skimtet hun konturene av ham. «Smil!» hoiet han.