Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Like dokumenter
En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Det korte tidsspennet- og de store sammenhengene

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis

Elevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring

Last ned Strategier for læring - Therese Nerheim Hopfenbeck. Last ned

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Innhold. Vedlegg

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING Sentrale forskningsfunn Forskningsfunn fra norsk skole 5

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

v/ Line Tyrdal

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

Vurdering og selvregulert læring

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Fag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

4. Utviklingsplan

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

v/ Line Tyrdal

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING

Planlegge for læring

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Hva, hvorfor, hvordan

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Skolens strategiske plan

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Fire overordnede mål:

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Nye læreplaner og læringsfremmende vurdering. Multiaden 2019

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Gratulerer med dagen

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Transkript:

Læring og kompetanse Line Tyrdal

Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring Line Tyrdal 2014

Hva er læring? En aktivitet der en person tilegner seg ny eller endrer og forsterker eksisterende kunnskap, atferd, ferdigheter, verdier eller preferanser og kan involvere og kombinere ulike typer informasjon. (NOU 2014:7, basert på Schacter mfl)

Hva kjennetegner undervisning som blir til læring? Elevene deltar aktivt og forstår læringsprosesser Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid Elevene utvikler dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger Undervisningen tilpasses forkunnskaper og erfaringer Elevene og lærerne er orientert mot mål og progresjon i læringen Læringsmiljøet tar hensyn til elevers relasjoner, motivasjon og følelser (NOU 2014:7)

Hva kjennetegner undervisning som blir til læring? Elevene deltar aktivt og forstår læringsprosesser Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid Elevene utvikler dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger Undervisningen tilpasses forkunnskaper og erfaringer Elevene og lærerne er orientert mot mål og progresjon i læringen Læringsmiljøet tar hensyn til elevers relasjoner, motivasjon og følelser

Et utvidet vurderingsbegrep.. handler om god undervisning vektlegger gode læringsprosesser lager gode rammer og god støtte for elevene gjør læringsprosessene mer synlige og gjennomsiktige bidrar til metakognisjon og selvregulering Line Tyrdal 2015

Hvorfor læringsstrategier og selvregulert læring? Dagens skolebarn skal finne løsninger på problemer som foreløpig ikke finnes De 10 vanligste jobbene i 2010 fantes ikke i 2004 Det ble generert like mye informasjon fra 1999 til 2002 som fram til 1999 (Varian and Lyman, 2003) Det forventes at mengden informasjon vil doble seg hver 72. time innen 2010 ( Jukes and McCain 2003) Kilde: Therese Hopfenbeck i foredrag på udir.no Line Tyrdal 2014

Selvregulert læring Evnen til å planlegge, velge strategier, overvåke og vurdere....new wrapping? 23.03.2015 8

Evalueringen av Kunnskapsløftet et av de klareste funnene er den økte målorientering lærerne snakker i økende grad med elevene om hva de ønsker å oppnå med undervisningen målene fokuserer i stor grad på innhold, men i liten grad på grunnleggende ferdigheter og lære-å-lære ferdigheter mye vekt på overflatelæring, få spor av opplæring som fremmer dybdeforståelse det lokale læreplanarbeidet har i stor tatt utgangspunkt i kompetansemål, mindre vekt på generell del og formål Line Tyrdal 2015

Mål som kjennetegn på god praksis Læreren som har en detaljert plan både for den enkelte timen, den enkelte perioden og det overordnede kursforløpet, og med dette har oppstilt klare og eksplisitte mål for undervisningen, oppnår økt elevlæring. (Dansk Clearinghouse) Clarifying, understanding and sharing learning intensions (Black/Wiliam, 1998) Del læringsmål med elevene slik at de forstår dem og vet hvordan suksess ser ut (Hattie, 2013) Tydelige mål for timen gir elevene tro på at de kan nå dem (Shunk, 1996) Timer med henvisning til læringsmål hadde et sterkt og vedvarende fokus på elevenes læringsarbeid (NIFU,2012) Line Tyrdal 2015

Samtidig er mål muligens et av de mest misforståtte undervisningsprinsippene de siste årene? «En for sterkt målstyrt undervisning står altså i fare for å overforenkle utfordringer tilknyttet pedagogisk praksis, og kan også bidra til å redusere elevenes læringsutbytte» (Nordahl, 2012) Line Tyrdal 2015

Viktige begreper Målrettet eller målstyrt Målbart eller vurderbart

Viktige begreper Målrettet eller målstyrt Målbart eller vurderbart utføre grunnleggjande førstehjelp drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa bruke rette arbeidsteknikkar og gode arbeidsstillingar drøfte og prøve ut ulike modellar for konflikthandtering

Kompetanse Et sentralt trekk ved Kunnskapsløftet er utvikling av elevenes kompetanse Kompetanse defineres som: Evne til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet/oppgave. Å anvende kunnskaper og ferdigheter for å løse en gitt oppgave. (Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner, udir.no) Line Tyrdal 2015

Et bredere kompetansebegrep Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger og omfatter både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring, inkludert holdninger og etiske vurderinger. Kan utvikles og læres. (NOU 2014:7)

21st Century Skills http://www.p21.org/about-us/p21-framework Line Tyrdal 2014

Dybde- og overflatelæring

Dybdelæring Overfladisk dekning av alle emnene i et fagområde må bli erstattet av en dyptgående behandling av færre emner som tillater at nøkkelbegreper i faget blir forstått Det må være et tilstrekkelig antall dybdestudier for at elevene skal gripe de definerende begrepene innenfor et spesifikt område i en disiplin. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press Line Tyrdal 2014

utføre grunnleggjande førstehjelp bruke rette arbeidsteknikkar og gode arbeidsstillingar drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa drøfte og prøve ut ulike modellar for konflikthandtering

L: Hvilket år stod slaget med den spanske armada? S: 1588 L: Hva kan du fortelle meg om hva dette betydde? S: Ikke mye, det var et av årstallene jeg pugget for eksamen. Har du lyst til å høre de andre? Line Tyrdal 2014

L: Hvilket år stod slaget med den spanske armada? S: Det må ha vært rundt 1600. L: Hvorfor sier du det? S: Jeg vet at engelskmennene begynte å bosette seg i Virginia rett etter 1600, selv om jeg ikke er helt sikker på det. De ville nok aldri ha valgt å utforske landet dersom Spania fremdeles hadde kontrollen på havet. Det må ha tatt litt tid å organisere ekspedisjonene, så England må ha fått overtaket på slutten av 1500-tallet. (Pellegrino et al, 2001: Knowing what Students Know: The Science and Design of Educational Assessment) Line Tyrdal 2014

Tenkning på tvers av fag Observere og beskrive nøye Bygge opp forklaringer og tolkninger Resonnere ved hjelp av evidens Finne sammenhenger Vurdere ulike ståsteder og perspektiver Finne kjernen og formulere en konklusjon Undre seg og stille spørsmål Avdekke kompleksitet og gå under overflaten (fritt oversatt fra «Making thinking visible»)

Observasjon i klasserom viser at lærerne snakker 80 % av tida det gis ofte mindre enn ett sekund til å tenke 60 % av spørsmålene som stilles er faktaspørsmål 70 % av svarene varer kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord lærerne svarer ofte på egne spørsmål mange elever sitter passive uten å svare (Gordon Stobart i foredrag på udir.no)

Observasjon av muntlig aktivitet Line Tyrdal 2015

det er nødvendig å endre forholdet mellom snakk og lytting til langt mindre snakk og mye mer lytting mesteparten av undervisningen foregår ved at lærerne snakker og elevene lytter jo høyere opp på trinnene, jo mer snakker lærerne klasserom preges av et overveldende nærvær av lærere som snakker og elever som lytter (Hattie, 2013) Line Tyrdal 2015

Selvregulering i praksis: http://www.youtube.com/watch?v=qx_oy9614hq Takk for meg! line.tyrdal@norconsult.no 23. mars 2015

Kilder: Den gode timen, NIFU 3/2013 Synlig læring, John Hattie 2013 Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole, Dansk Clearinghouse, 2008 Inside the Black Box, Paul Black og Dylan Wiliam, 2008 Elevenes læring i framtidens skole, NOU 2014:17 http://www.udir.no/vurdering-for-laring/videoforedrag/vurderingspraksis-iskolen1/videoforedrag-therese-n-hopfenbeck/ Dette vet vi om vurderingspraksis (Thomas Nordahl, 2012) Making thinking visible (Ritchhart, Church, Morrison, 2011) http://www.udir.no/vurdering-forlaring/videoforedrag/?expid=74835#vurderingspraksis-i-skolen1 23. mars 2015