Ugrasbekjemping i grasmark

Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key words: Weed control, grassland, herbicides, hay yield, dicotyledonous weeds. 285 Sammendrag Resultatene fra ugrasforsøkene i grasmark i perioden 1992 til 2002 er presentert. Preparat eller preparatkombinasjoner inneholdende fenoksisyrer ga mer allsidig og langvarig virkning en sulfonylureapreparat. Mot høymole var det imidlertid liten forskjell mellom disse to gruppene. Harmony Plus viste samme selektivitet men et bredere virkeområde enn Harmony. Summary Results from weed control experiments in grassland in the period 1992-2002 are presented. Herbicides and herbicide mixtures containing phenoxyherbicides gave a broader and more sustaining effect than the sulfonylurea herbicides. Against Common Dock there was however no difference between these groups. Harmony Plus had the same selectivety but a better effect against several weeds than Harmony. Innledning Resultatene fra utprøvingen av ugrasmidler i grasmark er i det senere blant annet summert opp i i fortrykkene til Informasjonsmøte i plantevern i 1993 og 1997 (Skuterud og Haugland). I det følgende blir resultatene fra forsøk med gamle og nye preparater de siste 10 år lagt fram. Sulfonylureapreparatene Gratil og Harmony er godkjente og en del brukt i dag, først og fremst mot høymole. Virkningen mot andre engugras er imidlertid sterkt varierende. Derfor var det av interesse å prøve Harmony

286 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) 285-297 Plus i grasmark for å undersøke om virkeområdet for dette var bredere enn for bruk av Harmony alene. Harmony Plus inneholder i tillegg til tifensulfuron også litt tribenuron-metyl. En viktig hensikt med denne sammenstillingen var å gjøre det store forsøksmaterialet som foreligger tilgjengelig for de veiledere som ønsker detaljinformasjon om bekjemping av ugras i grasmark. Materiale og metoder Forsøkene ble gjennomført i forsøksringer i grasdyrkingsområder etter to ulike forsøksplaner. De prøvde preparatene går fram av tabellene. Feltene ble lagt ut som blokkforsøk med 3 gjentak på areal med allsidig ugrasflora. Anleggsruta var som oftest 3 m x 8 m og høsteruta ca. 10 m 2. Forsøkene ble sprøytet med ei trykkluftdrevet ryggsprøyte (Norsprøyta) som ga 25 l væske pr. dekar. Sprøytingen skulle etter forsøksplanen foretas når ugraset hadde utviklet store rosetter. De siste årene ble det også satt et krav om at det måtte gå minst 3 uker fra sprøyting til høsting/beiting. Forruten ugraset ble avlingen registrert på de fleste feltene. Plantesammensetningen på ruta ble gradert ved at den totale biomassen på ruta ble delt opp i de ulike forekommende arter slik at sum ugras + kløver + grasarter tilsammen ble 100 %. Høstetiden svarte oftest til siloslått. Grasavlingen ble veid direkte, og tørrstoffprosenten bestemt. Høyavlingen angitt i tabellene er i de fleste tilfelle identisk med tørrstoffavlingen. Der det er registreringer på 2 felt eller mer er det foretatt variansanalyse. For ugras inngår bare de sprøyta ledd i testen, mens for kulturplanter og deres avling ble alle ledd tatt med. Der det var sikre utslag på 5 % nivået er LSDverdien angitt. Ikke sikre utslag er betegnet med ns. Der observasjoner mangler eller test ikke er foretatt er dette markert med strek (-). Resultater Tabell 1 viser et sammendrag av 4 forsøk sprøytet før første slått og 4 forsøk sprøytet i håa. Resultatene i denne og i de påfølgende tabellene er angitt ved å nevnte nummeret av slått etter sprøyting. Med unntak for Harmony Plus er alle preparatene godkjent for bruk i grasmark. For summen av alle tofrøblada ugras ga preparater med fenoksisyrer bedre virkning enn sulfonylureapreparatene ved alle slåttetider. Det var ingen sikker forskjell på ledd inneholdende fenoksisyrer. Harmony Plus ga litt bedre virkning enn Gratil og Harmony. Alle preparater reduserte høymola mye, og sulfonylureapreparatene var minst

287 like gode som ledd med fenoksisyrer ved alle slåttetider. FK Optica Combi viste dårligere virkning enn flere av de øvrige preparater i 1. og 2. slått. Ledd inneholdende fenoksisyrer ga best virkning både på krypsoleie, løvetann engsyre og dikesvineblom. Det var ingen sikker forskjell mellom sulfonylureapreparatene i virkning på krypsoleie. På løvetann virket imidlertid Harmony Plus litt bedre enn Harmony og Gratil. Biomassen av de enkelte kulturvekstene på ruta og avlinga er vist i tabell 2. Summen av biomassen av kulturgras er på mange måter et speilbilde av ugrasvirkningen. Der ugrasvirkningen var god utgjorde grasartene en større andel. Innholdet av kløver i enga gikk ned ved sprøyting med alle preparater. Ledd inneholdende Starane 180 skadet kløveren mest. Av de enkelte grasartene var det ingen som fikk sikkert midre andel i biomassen etter sprøyting enn før. I de fleste tilfelle var det en sikker økning. Avlinga av grønnmasse gikk sterkt og sikkert ned på alle sprøyta ledd, mest i første slått etter sprøyting, tabell 2. Når en fjerner mye av det tofrøblada ugraset, som utgjorde ca. 30 % av plantemassen, er dette som forventet. Reduksjonen var ubetydelig i 2.-4. slått. Grasartene har da tatt over mye av den ledige plassen. Samtidig med at andelen av de tofrøblada artene ble redusert så økte tørrrstoffprosenten. Reduksjonen i høyavlinga var derfor ikke så stor som for grasavlinga. I sum for alle slåtter var det likevel for alle preparater en tendens til reduksjon. Reduksjonen var sikker bare for Duplosan Super. I 1992 startet vi undersøkelser hvor noen av de samme preparatene som er behandlet ovenfor også var med. Dette gjelder preparatene FK Optica Combi, tankblandingen Starane 180 + MCPA, Gratil og Harmony, alle mye brukte preparater i grasmark i dag. Et sammendrag av alle feltene (18) hvor disse preparatene inngår er vist i tabell 3, 4 og 5. Til å velge mellom disse preparatene er disse tabellene det beste beslutningsgrunnlag. Det var ingen forskjell i virkningen på de viste ugrasarter mellom FK Optica Combi og tankblandingen Starane 180 + MCPA, tabell 3. Med unntak for høymole ga disse bedre virkning enn sulfonylureapreparatene. I første slått etter sprøyting ga Gratil og Harmony dårligere virkning på høymole enn de andre sprøyta ledd. Men i 2. slått var bildet motsatt, og ved 3. og 4. slått var det ingen sikker forskjell selv om tallene viser en tendens til at virkningen ikke er så langvarig for sulfonylureapreparatene.

288 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) 285-297 Tabell 1. Virkning på tofrøblada ugras av gamle og nye preparater prøvd i forsøk i grasmark i perioden 2000-2002. Ugraset ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Preparat Uspr- FK Duplosan Starane Gratil Har- Harmony LSD Ant. øyta Optica Super 180 + mony Plus 5% for- Combi Weedex + * + * + * mell- søk 750 om spr ledd Ugrasmiddel 0 MCPA + mekoprop-p fluroksypy amido tilfen- tifensulfuron meko- + diklorprop- r + MCPA -sulf- sulf- + prop-p p+mcpa uron uron tribenuron metyl g v.s./daa 0 300 300 35 6 2 1,5 2 150 + * + * +* + * Sum tofrøbl. ugr. 1. slått e. spr. 35 10 12 10 16 17 15 15 4 8 2. slått e. spr. 27 3 2 5 13 12 8 8 4 3 3. slått e. spr. 39 13 14 11 28 22 18 16 8 8 4. slått e. spr. 23 5 5 5 11 10 8 6 5 2 Høymole 1. slått e. spr. 5 2 1 1 1 1 1 1 1 6 2. slått e. spr. 8 3 1 1 0 2 2 1 2 3 3. slått e. spr. 4 1 1 1 1 1 1 1 ns 7 4. slått e. spr. 6 2 2 2 1 1 2 1 ns 2 Krypsoleie 1. slått e. spr. 21 1 2 2 5 5 6 6 5 6 2. slått e. spr. 9 1 0 3 8 6 5 5 5 3 3. slått e. spr. 22 1 2 2 9 6 6 5 5 5 4. slått e. spr. 22 0 0 0 9 2 1 1-1 Løvetann 1. slått e. spr. 4 1 1 1 4 4 1 2 ns 2 2. slått e. spr. 3 0 0 0 4 2 1 1 3 3 3. slått e. spr. 3 1 1 1 2 3 2 2 1 4 4. slått e. spr. 1 0 0 0 0 1 0 0-1 Engsyre 1. slått e. spr. - - - - - - - - - 0 2. slått e. spr. 5 0 0 0 0 1 1 1 ns 2 3. slått e. spr. 1 0 0 0 0 1 0 1 1 3 4. slått e. spr. 2 1 1 0 1 2 2 2 1 2 Dikesvineblom 1. slått e. spr. 8 0 0 0 2 9 4 4-1 2. slått e. spr. - - - - - - - - - 0 3. slått e. spr. 5 1 1 1 2 7 6 4-1 4. slått e. spr. 2 2 2 2 1 4 3 3-1

289 Tabell 2. Virkning av gamle og nye ugraspreparater på kulturvekstene og avlingen i forsøk i grasmark utført i perioden 2000-2002. Kulturvekstene ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Preparat Uspr- FK Duplosan Starane Gratil Har- Harmony LSD Ant. øyta Optica Super 180 + mony Plus 5% for- Combi Weedex + * + * + * mell- søk 750 om alle ledd Ugrasmiddel 0 MCPA + mekoprop-p fluroksypy amido tilfen- tifensulfuron meko- + diklorprop- r + MCPA -sulf- sulf- + prop-p p+mcpa uron uron tribenuron metyl g v.s./daa 0 300 300 35 6 2 1,5 2 150 + * + * +* + * Sum kulturgras 1. slått e. spr. 63 90 88 90 84 82 85 84 5 8 2. slått e. spr. 70 96 98 95 86 88 92 92 4 3 3. slått e. spr. 58 87 86 89 71 77 81 84 8 8 4. slått e. spr. 77 95 95 95 89 90 92 94 5 2 Kløver 1. slått e. spr. 8 3 2 1 3 6 2 2 ns 2 2. slått e. spr. 10 3 1 0 2 3 1 1-1 3. slått e. spr. 7 1 1 0 2 2 1 1 1 3 4. slått e. spr. - - - - - - - - - 0 Engrapp 1. slått e. spr. 24 30 29 33 28 27 29 31 7 5 2. slått e. spr. 19 20 21 23 23 20 24 21 ns 2 3. slått e. spr. 11 24 23 22 14 14 17 20 10 4 4. slått e. spr. 11 11 13 14 11 11 13 12-1 Engsvingel 1. slått e. spr. 16 21 18 13 17 19 18 17 5 3 2. slått e. spr. 10 13 13 17 16 17 18 16 7 2 3. slått e. spr. 13 21 20 15 15 17 17 17 8 2 4. slått e. spr. - - - - - - - - - 0 Timotei 1. slått e. spr. 46 51 52 53 52 50 48 44 8 4 2. slått e. spr. 10 15 15 16 14 13 14 17 3 2 3. slått e. spr. 29 35 37 36 34 33 36 36 3 3 4. slått e. spr. 55 83 80 79 77 81 82 84-1 Grønnmasse kg/daa og rel.tall 1. slått e. spr. 2150 63 62 65 77 75 67 67 11 7 2. slått e. spr. 1157 96 85 96 105 105 97 100 ns 3 3. slått e. spr. 2512 87 91 96 99 95 99 97 11 6 4. slått e. spr. 788 108 107 102 121 100 106 95-1 Tørrstoffprosent 1. slått e. spr. 20 25 25 24 23 22 24 23 2 7 2. slått e. spr. 17 18 18 20 17 17 18 18 ns 3 3. slått e. spr. 18 22 21 21 18 19 19 20 2 6 4. slått e. spr. 30 30 29 39 31 25 25 30-1 Høy kg/daa og rel.tall 1. slått e. spr. 440 80 77 79 89 85 81 79 10 7 2. slått e. spr. 197 99 87 110 102 104 103 104 ns 3 3. slått e. spr. 430 110 108 116 100 101 107 110 16 6 4. slått e. spr. 235 109 102 129 124 85 89 95-1 Sum alle slåtter 927 94 91 98 96 93 93 94 8 7

290 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) 285-297 Tabell 3. Virkning av ulike ugraspreparater på tofrøblada ugras i grasmark. Ugraset ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Sammendrag av forsøk utført i perioden 1992-2002. Preparat U- FK Optica Starane Gratil Harmony LSD 5% Ant. sprøyta Combi 180 + 75 DF mellom forsøk Weedex + * + * sprøyta 750 ledd Ugrasmiddel 0 MCPA + fluroksypyr amido- tifenmekoprop- + MCPA sulfuro- sulfuron P n g v.s./daa 0 150 + 150 35 + 150 6 + * 2 + * Sum tofrøblada ugras 1. slått e. spr. 31 6 7 12 16 10 18 2. slått e. spr. 31 6 6 7 10 ns 12 3. slått e. spr. 37 10 11 19 16 ns 19 4. slått e. spr. 30 7 6 17 14 9 6 Høymole 1. slått e. spr. 13 2 2 5 5 3 17 2. slått e. spr. 19 6 4 1 2 3 13 3. slått e. spr. 18 5 5 6 4 ns 18 4. slått e. spr. 18 5 4 11 7 ns 6 Krypsoleie 1. slått e. spr. 11 1 1 3 3 2 16 2. slått e. spr. 7 0 1 3 2 2 11 3. slått e. spr. 13 1 1 5 3 4 13 4. slått e. spr. 13 0 1 4 1 4 3 Løvetann 1. slått e. spr. 14 2 2 4 12 ns 6 2. slått e. spr. 9 1 1 6 10 7 7 3. slått e. spr. 5 1 1 3 7 4 9 4. slått e. spr. 6 3 2 5 7 ns 3 Marikåpe 1. slått e. spr. 7 5 7 4 2 ns 6 2. slått e. spr. 9 0 0 2 2 ns 2 3. slått e. spr. 12 4 4 9 6 5 5 4. slått e. spr. 1 0 0 1 0-1 Engsyre 1. slått e. spr. 2 0 0 1 1-1 2. slått e. spr. 2 0 0 0 1 1 5 3. slått e. spr. 1 0 0 0 1 1 4 4. slått e. spr. 1 0 0 1 1 1 3 Med unntak for kløver var det ingen skade på noen av de andre kulturvekstene etter sprøyting (tabell 4). I kløver utryddet tankblandingen Starane 180 + MCPA alt av kløver, mens de øvrige preparatene reduserte den til ca. halvdelen i forhold til usprøyta. Avlinga av grønnmassen gikk mest ned i 1. slått etter sprøyting, men det var ingen forskjell mellom de prøvde ledd. Tørrstoffprosenten økte ved sprøyting, og høyavlingene ble derfor mindre redusert enn grønnmassen. I sum høyavling var det ingen sikker forskjell mellom preparatene. Selv om det var en tendens til reduksjon i sum høyavling for alle ledd, var det bare Harmony som ga en sikker reduksjon i forhold til usprøyta.

291 Tabell 4. Virkning av ulike ugraspreparater på kulturvekstene og avlingen i grasmark. Kulturvekstene ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Sammendrag av forsøk utført i perioden 1992-2002. Preparat U- FK Optica Starane Gratil Harmony LSD 5% Ant. sprøyta Combi 180 + 75 DF mellom forsøk Weedex + * + * alle 750 ledd Ugrasmiddel 0 MCPA + fluroksypyr amido- tifenmekoprop- + MCPA sulfuro- sulfuron P n g v.s./daa 0 150 + 150 35 + 150 6 + * 2 + * Sum kulturgras 1. slått e. spr. 64 92 93 86 83 10 19 2. slått e. spr. 63 92 94 90 86 7 13 3. slått e. spr. 59 88 89 79 82 10 19 4. slått e. spr. 68 91 94 81 85 9 6 Kløver 1. slått e. spr. 5 2 0 2 2 2 9 2. slått e. spr. 6 3 0 3 3 3 6 3. slått e. spr. 6 3 0 3 2 3 8 4. slått e. spr. 4 3 0 4 2 ns 2 Engrapp 1. slått e. spr. 21 26 30 25 23 5 6 2. slått e. spr. 15 18 18 18 16 ns 3 3. slått e. spr. 12 26 26 18 23 10 8 4. slått e. spr. 33 49 54 33 47 ns 2 Engsvingel 1. slått e. spr. 24 30 27 26 26 ns 7 2. slått e. spr. 13 18 21 17 18 4 6 3. slått e. spr. 22 31 31 30 29 5 7 4. slått e. spr. 30 38 37 36 37-1 Timotei 1. slått e. spr. 38 47 48 48 45 9 7 2. slått e. spr. 29 37 37 40 36 8 5 3. slått e. spr. 33 44 42 42 43 5 9 4. slått e. spr. 53 66 67 64 66 9 2 Grønnmasse kg/daa og rel.tall 1. slått e. spr. 2377 71 71 79 71 18 18 2. slått e. spr. 2284 89 89 93 93 7 12 3. slått e. spr. 2780 87 88 93 89 10 15 4. slått e. spr. 1481 106 102 110 100 ns 5 Tørrstoffprosent 1. slått e. spr. 19 23 22 22 21 4 18 2. slått e. spr. 17 19 19 18 19 2 12 3. slått e. spr. 18 20 21 19 20 3 15 4. slått e. spr. 20 22 26 21 22 4 5 Høy kg/daa og rel. tall 1. slått e. spr. 445 81 80 90 79 ns 18 2. slått e. spr. 373 102 101 104 105 ns 12 3. slått e. spr. 489 99 103 100 99 ns 15 4. slått e. spr. 264 123 125 116 113 17 5 Sum alle slåtter 1175 94 95 98 93 7 18 Det er stadig spørsmål om en får best virkning av å sprøyte i enga før første slått eller i håa. De forsøkene som inngår i tabell 3 og 4 ble gruppert etter sprøytetid i tabell 5. Resultatene er presentert som relative tall i forhold til biomassen på usprøyta ruter som ble satt til 100 % ved begge sprøytetider.

292 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) 285-297 Ved en slik sammenligning ser en at virkningen på sum tofrøblada ugras, høymole og til dels krypsoleie i 1. slått etter sprøyting var best etter håsprøyting. Men dette bildet snudde seg når en vurderte ugraset før 2. og 3. slått. Da var virkningen best for sprøyting om våren før første slått. En mulig forklaring på disse resultatene kan være at det vanligvis går lengre tid fra sprøyting til høsting når en sprøyter i håa enn fra sprøyting og til høsting når en sprøyter før første slått på forsommeren. Dermed visner ugraset bedre ned og utgjør en mindre andel av plantemassen. For løvetann var bildet noe mer komplisert. Dette kan henge sammen med at det er få forsøk bak. FK Optica Combi og tankblandingen Starane + Weedex ga god bekjemping av løvetann ved begge sprøytetider, mens Harmony ikke ga virkning i det heletatt ved noen av sprøytetidene. Gratil ga noe, men dårlig virkning ved sprøyting før første slått om forsommeren, men ingen virkning ved sprøyting i håa. På høyavlingen var det heller ingen klare forskjeller på de ulike sprøytetidene, tabell 5. Ut ifra disse resultatene er det naturlig å trekke den konklusjon at beste sprøytetid trolig er før første slått for alle de undersøkte preparatene. Tabell 5. Virkning på ugras og avling ved sprøyting før første slått eller i håa før andre slått. Virkningen er angitt som relative tall i forhold til biomassen på usprøyta ruter som ble satt til 100 % ved begge sprøytetider. Sammendrag av forsøk utført i perioden 1992-2002. Sprøytetid Før første slått om forsommeren I håa før andre slått Preparat * FK Starane + Gratil Harmony FK Starane + Gratil Harmony n Optica Weedex + * + * n Optica Weedex + * + * Combi Combi g v.s./daa 300 35 6 2 300 35 6 2 150 + * + * 150 + * + * Sum tofrøblada ugras 1. slått e. spr. 27 27 48 67 11 11 11 29 25 8 2. slått e. spr. 13 15 15 36 5 24 20 32 32 7 3. slått e. spr. 18 26 46 44 10 34 31 57 46 9 Høymole 1. slått e. spr. 20 13 47 47 9 17 8 17 17 8 2. slått e. spr. 30 17 4 4 6 38 25 13 19 7 3. slått e. spr. 22 11 22 11 10 44 44 44 39 8 Krypsoleie 1. slått e. spr. 0 13 38 38 8 7 13 27 20 8 2. slått e. spr. 0 0 10 0 4 20 20 80 60 7 3. slått e. spr. 0 10 30 20 6 7 13 47 33 7 Løvetann 1. slått e. spr. 15 15 20 80 4 25 25 100 100 2 2. slått e. spr. 6 6 56 100 3 0 0 100 100 4 3. slått e. spr. 14 29 57 100 5 0 0 100 100 4 Høyavl. Rel. tall 1. slått e. spr. 82 82 87 81 10 78 77 95 75 8 2. slått e. spr. 104 102 110 114 5 100 100 100 100 7 3. slått e. spr. 99 101 98 95 9 100 109 107 108 6

293 Som det går fram av foranstående har Harmony god virkning mot høymole, men dårlig virkning mot mange andre ugras. Harmony Plus innholder i tillegg til tifensulfuron også litt tribenuron-metyl. Dette sistnevnte virksomme stoffet har i tidligere forsøk vist dårligere virkning på høymole enn Harmony (Skuterud og Haugland 1993), men bedre virkning på andre tofrøblada arter. Derfor var det interessant å se om Harmony Plus kunne kontrollere et videre ugrasspekter enn Harmony. Et sammendrag av alle felt hvor disse to preparater inngår er vist i tabell 6 og 7. Virkningen av de to preparatene var ikke svært forskjellig. Det var likevel en tendens til at Harmony Plus ga litt bedre virkning enn Harmony på summen av tofrøblada ugras, tabell 6. Mot høymole og krypsoleie var virkningen identisk. Mot løvetann og marikåpe var det generelt dårlig virkning. Men med unntak for registrering i første slått etter sprøyting var det en tendens til at Harmony Plus ga best virkning. Mot hundekjeks var virkningen overraskende god av begge preparat. Mot engsyre var det en usikker tendens til at Harmony Plus var best. Begge preparater økte innholdet av grasarter i avlingen, tabell 7. Det var også en tendens til at Harmony Plus ga mer gras i avlinga enn Harmony, noe som skyldes den litt bedre ugrasvirkningen. Ikke for noen av grasartene var det sikker forskjell i prosentandel av total biomasse mellom de to preparatene. Men for kløver viste Harmony Plus seg å være tøffere enn Harmony. Siden ugrasvirkningen var litt dårligere var grønnmasseavlingen en tendens større etter Harmony. Det var imidlertid ingen sikker forskjell på preparatene verken i grønnmasseavling, tørrstoffprosent eller høyavling. Mye taler derfor for at Harmony Plus har et potensiale som et mer allsidig virkende ugraspreparat enn Harmony i grasmark. I 2001 ble det utført 3 forsøk for å skaffe restanalysedata slik at en kan vurdere om det ville være problemer med kjemikalierester etter bruk av Harmony Plus. Resultatene er oversendt Landbrukstilsynet. Utfallet av denne vurdering vil trolig være avgjørende for om Harmony Plus vil bli godkjent til formålet. Firmaet har søkt godkjenning bare i beitemark.

294 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) 285-297 Tabell 6. Sammenligning av virkningen av Harmony 75 DF med Harmony Plus 50 T mot viktige tofrøblada ugras i grasmark. Ugraset ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Sammendrag av forsøk utført i perioden 1998-2002. Preparat U- Harmony Harmony LSD 5% Ant. sprøyta 75 DF Pluss mellom forsøk + * 50 T + * sprøyta ledd Ugrasmiddel 0 tifensulfuron tifensulfuron + tribenuron-m g v.s./daa 0 2 + * 1,33+0,67 + * Sum tofrøblada ugras 1. slått e. spr. 33 17 16 ns 17 2. slått e. spr. 30 10 7 ns 11 3. slått e. spr. 37 20 13 ns 15 4. slått e. spr. 32 22 14 ns 7 Høymole 1. slått e. spr. 10 2 2 ns 14 2. slått e. spr. 10 1 1 ns 10 3. slått e. spr. 9 1 1 ns 14 4. slått e. spr. 8 3 2 ns 7 Krypsoleie 1. slått e. spr. 13 3 3 ns 12 2. slått e. spr. 11 3 3 ns 7 3. slått e. spr. 14 4 3 ns 10 4. slått e. spr. 15 2 1 ns 5 Løvetann 1. slått e. spr. 2 2 2 ns 8 2. slått e. spr. 3 3 1 ns 7 3. slått e. spr. 2 3 2 1 8 4. slått e. spr. 2 2 1 ns 4 Marikåpe 1. slått e. spr. 13 11 13 ns 6 2. slått e. spr. 22 6 3 ns 3 3. slått e. spr. 21 15 10 ns 6 4. slått e. spr. 18 27 18 ns 3 Hundekjeks 1. slått e. spr. 11 0 0 ns 4 2. slått e. spr. 3 0 0 ns 4 3. slått e. spr. 5 1 1 ns 5 4. slått e. spr. 1 1 0 1 4 Engsyre 1. slått e. spr. 5 2 1 ns 2 2. slått e. spr. 5 3 3 ns 4 3. slått e. spr. 2 2 2 ns 5 4. slått e. spr. 3 4 3 ns 4

295 Tabell 7. Sammenligning av virkningen av Harmony 75 DF med Harmony Plus 50 T på kulturvekstene og avling. Kulturvekstene ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Sammendrag av forsøk utført i peioden 1998-2002. Preparat U- Harmony Harmony LSD 5% Ant. sprøyta 75 DF Pluss mellom forsøk + * 50 T + * alle ledd Ugrasmiddel 0 tifensulfuron tifensulfuron + tribenuron-m g v.s./daa 0 2 + * 1,33+0,67 + * Sum kulturgras 1. slått e. spr. 66 83 85 10 18 2. slått e. spr. 68 89 93 5 11 3. slått e. spr. 62 80 87 12 16 4. slått e. spr. 67 77 85 12 7 Kløver 1. slått e. spr. 5 4 1 ns 5 2. slått e. spr. 5 2 1 1 4 3. slått e. spr. 6 2 2 1 5 4. slått e. spr. 2 2 1 ns 3 Engrapp 1. slått e. spr. 22 29 32 ns 8 2. slått e. spr. 14 20 22 ns 4 3. slått e. spr. 17 20 29 ns 5 4. slått e. spr. 15 21 21 ns 2 Engsvingel 1. slått e. spr. 16 16 15 ns 8 2. slått e. spr. 15 17 15 ns 6 3. slått e. spr. 11 11 10 ns 5 4. slått e. spr. 5 15 4 ns 2 Timotei 1. slått e. spr. 43 41 38 ns 9 2. slått e. spr. 25 27 28 ns 6 3. slått e. spr. 30 35 37 ns 6 4. slått e. spr. 45 44 43 ns 3 Grønnmasse, kg/daa og rel. tall 1. slått e. spr. 2820 76 71 20 17 2. slått e. spr. 1910 96 89 ns 11 3. slått e. spr. 2522 93 91 ns 13 4. slått e. spr. 1819 95 91 ns 6 Tørrstoffprosent 1. slått e. spr. 19 21 22 3 17 2. slått e. spr. 19 20 21 ns 11 3. slått e. spr. 19 20 21 ns 13 4. slått e. spr. 19 19 21 ns 6 Høy, kg/daa og rel. tall 1. slått e. spr. 521 84 81 19 17 2. slått e. spr. 332 102 99 ns 11 3. slått e. spr. 450 100 104 ns 13 4. slått e. spr. 309 97 97 ns 6 Sum alle slåtter 1188 93 92 4 17

296 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) 285-297 Diskusjon Foranstående resultater kan være en bakgrunn for å velge preparat når en har bestemt seg for å sprøyte i grasmarka. Et viktig men vanskelig spørsmål er imidlertid i hvilken situasjon det lønner seg å sprøyte grasmarka mot såkalte tofrøblada ugras. I våre forsøk gikk det fram at det blir et avlingstap etter sprøyting. Dette er størst i den første slåtten etter sprøyting. Etter hvert tar grasartene over for de tofrøblada artene, og etter 2 år er tapet ubetydelig. Men i løpet av denne perioden har en endret dietten til dyra fra allsidig sammensatt til mer ensidig gras. Er dette ønskelig? Svaret vil avhenge av i hvilken grad dyra kan utnytte de tofrøblada artene. Haugland (1993) undersøkte både avlingene og fôrverdien ved ulikt innhold av høymole, krypsoleie og løvetann i enga. Han konkluderte med at det skal mye ugras til før det går ut over avlingen, spesielt i førsteslåtten. Dersom avlingen høstes tidlig og legges i silo vil mange av de såkalte ugrasene ha en klar fôrverdi, i flere tilfelle minst like god som grasartene. Ved høsting til høy må en vurdere behovet for sprøyting annerledes enn ved høsting til silo. Høsting til høy skjer vanligvis på et seinere utviklingsstadium enn ved høsting til silo. Da vil for eks. høymole bli trena og få liten fôrverdi, og bladene av arter som for eks. løvetann vil smuldre bort. Under slike forhold vil behovet for sprøyting øke. I beite har en igjen en helt annen situasjon. Hvis dyra vraker enkelte arter, så er de i hvert fall kvalifisert til å kalles ugras. Hvis en mener det er så mye av disse artene at det går ut over den totale avlinga, så bør en sprøyte. En mangler imidlertid klare terskler for hvor mye ugras en kan tolerere. Behovet for sprøyting er trolig større og sprøyting mer berettiget i langvarig beitemark enn i kortvarig eng som legges om med jevne mellomrom. Tidligere forsøk med sulfonylureapreparater har vist at dersom en sprøyter så seint som ei uke før høsting vil en fortsatt få en god ugrasvirkning (Skuterud & Haugland 1997). Samtidig vil restene av preparatene i avlinga fortsatt være akseptable slik at en kan utnytte avlinga av de tofrøblada artene som på det tidspunkt ikke har visnet ned. Ved en slik metode vil ikke avlingstapet i første slått etter sprøyting bli så stort, men samlet over alle slåtter i to år vil det bli liten avlingsforskjell om det går ei, to eller tre uker fra sprøyting og til høsting.

297 I kortvarig eng er det viktig å drive en aktiv ugraskamp i forbindelse med omleggingen til ny eng. Selv om en pløyer bør en sprøyte den gamle enga med et glyfosatpreparat først. Videre bør en sprøyte gjenlegget mot ugras. Hvis dette gjennomføres vil det som oftest være lite behov for å sprøyte mot ugras i ei kortvarig eng. Referanser Haugland, E. 1993. Rumex longifolius DC., Ranunculus repens L. and Taraxacum officinale (Web.) Mars s. in grassland: Establishment, effect on crop yield and nutritive value. Dr. scientiarium theses 1993:10, Norges Landbrukshøgskole. Skuterud, R.& E. Haugland, 1993. Nye middel mot ugras i grasmark. Informasjonsmøte i plantevern. Faginfo nr. 3, 105-114. Skuterud, R.& E. Haugland, 1997. Lavdosemiddel i grasmark. Virkning på ugras, avling og kvalitet. Informasjonsmøte i plantevern. Grønn forskning 2/97, 152-164.