Noregs vassdrags- og energidirektorat
Auka nedbør og planlegging langs små og store vassdrag flaum og skred Gunnstein Brakestad NVE
NVE er høyringspart for arealplanar som omfattar eller berører Flaum- og erosjonsutsette område Skredutsette område (alle typar skred) Vassdragas fleirbruksverdi/ allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg/kraftleidningar 3
NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimautsleppa 4
St.meld 15 (2011-2012) Hvordan leve med farene om flom og skred 7.4 Sikkerhetsnivå og klimatilpasning NVE har i sin klimastrategi forutsatt at framskrevne flomdata legges til grunn for arealplanleggingen når klimaframskrivningene viser en økning av flommene på mer enn 20 prosent de neste 100 år i forhold til flommer beregnet på grunnlag av historiske data. En slik bestemmelse kan innarbeides i TEK10. Inntil krav eventuelt er spesifisert i lov eller forskrift, vil dette bli lagt til grunn som anbefalt praksis. Miljøverndepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Oljeog energidepartementet tar sikte på å utarbeide anbefalinger, eventuelt retningslinjer, for hvordan effektene av framtidige klimaendringer på flom, skred og stormflo/havnivåstigning skal innarbeides i kommunal planlegging. Regjeringen planlegger en stortingsmelding om klimatilpasning som oppfølging av NOU 2010: 10, Tilpassing til eit klima i endring, som vil se på slike anbefalinger i en generell sammenheng. 5
Kva skal vi tilpasse oss? Auka nedbør vår, haust og vinter i heile landet, mindre nedbør sommarstid på Aust- og Sørlandet Auka flaumtoppar i område som i dag vert dominert av regnflaumar som på Vestlandet og langs kysten Reduksjon i flaumtoppen i store vassdrag som i dag vert dominert av snøsmelteflaumar som på Austlandet og i innlandet i Midt- og Nord-Noreg 6
Kva skal vi tilpasse oss? Fleire og større lokale intense nedbørepisodar til alle årstider, dvs. små, bratte vassdrag og urbane område meir utsett Fleire hendingar med isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren Auka fare for at jord- og snøskred råkar andre stader enn tidlegare Auke i havnivå (klimamodellar) gir auka stormfloverdiar i utløpsområda. 7
Korleis skal vi tilpasse oss? Flaum & arealplanlegging Trong for auka aktsemd i høve til flaumfare og masseføring i bekker og mindre elvar, særleg i bratte område Trong for betre handtering av overvatn i arealplanar for byar og tettstader. Nødvendig med justering av flaumsonekart (og omsynssoner for flaum) for vassdrag i regioner der flaumane vil auke betydeleg 8
Korleis skal vi tilpasse oss? Flaumsonekart I regionar/vassdrag der klimaframskrivingar tyder på meir enn 20 % auke av 200- årsflaum, skal klimafremskrivne data leggast til grunn for flaumsonekart (og omsynssoner for flaumfare). I regionar/vassdrag der klimafremskrivingar tyder på mindre enn 20 % auke i 200-års flaumvassføring, skal historiske data leggast til grunn (som i dag) 9
10
Korleis skal vi tilpasse oss? Identifisering av + 20 og +40 % vassdrag NVE har vurdert kva vassdrag som vil få auka 200 års-flaum, med høvesvis 20 40 % auke Over 40% auke For desse vassdraga må det ved arealplanlegging takast omsyn til auka flaumfare framover 11
Berekna endring i 200-årsflaum fra 1961-1990 til 2071-2100, median av 325 framskrivingar Kilde: Deborah Lawrence, NVE 12
Hydrologiske framskrivingar mot 2100 for Vestlandet Ved vurdering av 200-års flaumstorleik fram mot år 2100 bør leggast til grunn: 20% auke for alle nedbørfelt Vurdere effekten av 40% auke i flaumstorleik for felt som syner slik auke og for grensefelt mot desse 13
Korleis skal vi tilpasse oss? Styrtregnflaumar Unngå utbygging nær bekker og i område som vert overfløymt av overvatn Redusere den raske avrenninga infiltrere, samle, seinke og fordrøye vatnet. Grøne tak, regnbedd (dammar/ våtmarker), permeable flater, fordrøyingsmagasin Foto: Arnold Tengelstad 14
Korleis skal vi tilpasse oss? Styrtregnflaumar Syte for sikker bortleiing av flaumvatn Redusere bruken av røyr. Sette av areal og forme overflata for sikker bortleiing av flaumvatn Syte for at bekkeløp har tilstrekkeleg kapasitet Ha orden på kulvertar, overvasssrøyr og rister 15
Skredtypar Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje H. Bargel Foto: Andrea Taurisano Foto: Scanpix 06.03.2012 Foto: Vg.no Foto: NGI Foto: NGI Foto: NRK
Korleis skal vi tilpasse oss? Skred & arealplanlegging Truleg auke i nokre typar skred i delar av landet (flaumskred, jordskred og snøskred) Dei store, sjeldne skredene vil neppe få større utstrekning Store fjellskred og kvikkleireskred vil neppe verte nemneverdig påverka av klimautviklingen. 17
18
19
Berge Høyanger sørpe/flaumskred 20
21
Kartleggingsplan skred Ambisjonsnivå: Nasjonal dekning av aktsemdkart Fare- og risikokartlegging i prioriterte område med høg risiko Prioritere: Skredtypar, geografiske område, eksisterande busetnad Prosess: Undersøke: Behov i alle kommunar - er gjennomført Kriterie, vekting, utvalg høgrisiko område Plan for skredfarekartlegging i statlig regi 2011 Men kan vi kartlegge alt?? 22
Flaum- og skredfare i arealplanar Kommuneplan og kommunedelplan Identifisere område med potensiell fare ved bruk av aktsemdkart og tommelfingerreglar. Synleggjere farane med omsynssoner og bestemmelsar Reguleringsplan (områdeplan og detaljplan) Identifisere og avgrense reell fare i høve til sikkerheitsnivåa i byggteknisk forskrift (TEK10). Ev. utgreie risikoreduserande tiltak Avmerke farane som omsynssoner med bestemmelsar Byggesak Tilstrekkeleg sikkerheit skal vere dokumentert 23
En vår blev alting revet bort af flommen. De slap derfra med livet. Arm og nøgen han tok på rydningsværket fat påny, og inden høsten kom, steg atter røgen ifra en fjeldgård, lagt i bedre ly. I ly? For flommen, ja - men ej for bræen; to år derefter lå den under sneen. Dog, mandens mod fik skreden ikke krøget. Han grov, han rensed, førsled, rydded grus,- og før den næste vintersne var føget, stod rejst for tredje gang hans ringe hus. Frå Henrik Ibsens Peer Gynt, der Peer er vitne til ein prest sin tale om ein mann som gjennom heile livet har kjempa mot naturkreftene