Overlevingsstrategiar for landbruket i utkantane På tide å tenkje nytt? Innlegg på Aksjon Bygde-Noreg si temasamling 27. januar 2007 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Kva er framtida til denne grenda? 1
Stortingsmelding nr 19 (1999-2000): Om norsk landbruk og matproduksjon > Produsere helsemessig trygg mat av høg kvalitet med bakgrunn i forbrukarane sine preferansar > Produsere andre varer og tenester med utgangspunkt i næringas samla ressursar > Produsere fellesgode som livskraftige bygder, eit breit spekter av miljø- og kulturgode og sikre langsiktig matforsyning Stortingsmelding nr 19 (1999-2000): Om norsk landbruk og matproduksjon > Ingen klare mål, men oppgåvebeskrivelse > For at landbruket skal fylle oppgåvene er det knytt mål til >Forbrukarretting, marknadsorientering >Miljø >Busetting >Matsikkerheit >Landbrukets rolle som kulturbærar Vi vil ha eit (småskala)-landbruk i heile landet 180.000 landbrukseigedomar 50.000 støtteverdige 8.000 lever av det 200? profesjonelle 2
Vi vil ha eit (småskala)-landbruk i heile landet Då må vi betale for det Det er nødvendig å jamne ut skilnader Produksjonar Distrikt Produksjonsmåtar Styring og utjamning > Den nasjonale politikken skal sikre eit landbruk over heile landet ved å jamne ut skilnader > Men verkemidla er knytt til produksjon: > Skilnadene mellom ulike distrikt og produksjonar aukar > Skilnadene mellom periferi og sentrum aukar > Taparane rår ikkje over verkemiddel som kan styrke dei i konkurransen mot vinnarane Nokre sentrale utviklingstrekk > Dårlegare økonomi i råvareproduksjon > Strukturrasjonalisering > Produksjon av fellesgode forsvarar landbruket og bygdene > Aukande etterspurnad etter oppleving, mangfald, kvalitet > Survival of the fattest? > Survival of the fittest? > 2-deling eller samla strategi? 3
Avtaleprisar prisar ein kan ta ut ved marknadsballanse Muligheit for styring Budsjettstøtte Produksjonsavhengige verkemiddel Grunntilskot, distriktstilskot Produksjonsuavhengige verkemiddel AK-tilskot, dyretilskot, driftstillegg Tiltak utan direkte inntektsverknad velferdsordn, investeringsstøtte, FoU... Inntekt og inntektsfordeling Matvareberedskap Busetting og distriktsutvikling Kulturlandskap Stadig færre Tal bruk Totalt (mill) Per bruk 1994 73 960 4895 66 185 2004 56 032 6550 116 901 2006 50 000 125 000 Utbetalt produksjonstilskot etter bruksstorleik 1994 8 % 31 % 19 % av bruka Snitt 110 21 % av bruka Snitt 24 20 % 27 % av bruka Snitt 48 0-49 dekar 50-99 " 100-199 " 200 og meir 41 % 33 % av bruka Snitt 82 4
Utbetalt produksjonstilskot etter bruksstorleik 2004 12 % av bruka Snitt 44 57 % 34 % av bruka Snitt 194 5 % 8 % 21 % av bruka Snitt 48 30 % 33 % av bruka Snitt 106 0-49 dekar 50-99 " 100-199 " 200 og meir Produksjonstilskot etter distrikt Endring 1994-2004 600 500 400 300 200 100 0 Sentrale Austland Agder og Telemark Resten av Austlandet Rogaland Vestlandet Trændelag Nord-Noreg Landet -100-200 Utbetaling til ulike produksjonar Endring 1994-2004 600 500 400 300 200 100 0-100 -200 Mjølk Mjølk / svin Mjølk / sau Korn Korn / svin Korn / egg Korn / mjølk Sau Geit Ikkje spesifisert -300 5
Humankapital Landbrukseigedomane (180 ) Dei støtteverdige (50 ) Dei som lever av det (8?) Dei profesjonelle (200?) Pengar Mange bekkar små.. > Statleg finansiert nybygging verkar konkurransevridande > 188 ferdige lausdriftfjøs, finansiert av IN 2000-2005 > 49 båsplassar i snitt (Snitt for landet: 17 kyr / bruk) > Aukande tal samdrifter > 100 i 1992, 1500 i 2006 > Kvotestorleik > Gjennomsnittskvote samdrift: 219 000 kg > Andre: 91 000 kg > Konsesjonsgrenser Omfordeling av verkemiddel > Fjerning av tak areal > Heving tak husdyr > Svakare strukturprofil > Sau til ku > Små til større > Periferi til sentrum 6
Landbruket står sterkt > 3 av 4 støttar eit landbruk på dagens nivå > Stabil støtte over lang tid > Støtta er i aukande grad knytt til landbrukets produksjon av fellesgode > Kulturlandskap > Bygdeutvikling (MMI sine årlege målingar) Landbruket treng legitimitet > WTO > Tollsatsar, gul, blå, grønn støtte > EU og CAP > Frikopling > Landbrukslandskapet er meir enn jordbruk > 2 av 3 landbrukseigedomar fell utanfor jordbruksavtalen Det kulturøkonomiske perspektivet: > Identifikasjon av viktige lokale / regionale kjerneverdiar og symbol > Utløyser engasjement, nyskaping, løysinger til beste for fellesskapet > Legg grunnlag for ny utvikling som ikkje kan kopierast av andre 7
Globalisering Opplevingsøkonomien Individualisering Vi må skape lengslar etter og rom for draumane Kva skal landbruksstøtta vere betaling for? > Produksjon av mat > Produksjonsavhengig > Produksjonsuavhengig > Matvaresikkerheit > Produksjon av landskap, levande bygder > Private gode > Fellesgode Verkemiddel på ulike forvaltingsnivå Direkte tilskot Pristilskot Markn.- reg BU Miljø Velferd Utvikl.- tiltak Stat Storregion Regional stat Kulturregion N-G.dal, Valdres Kommune 8
Dagens ordning + Marknadsregulering og produksjonsfordeling + Matvaresikkerheit og produksjon i heile landet + Systemet kan jamne ut skilnader (avhengig av politisk vilje) og sikre jordbruk over heile landet - Liten muligheit til strategiar basert på lokale særpreg - Stor makt til sentrale aktørar (organisasjonar og dep) - Stort byrårati på mange nivå - Liten muligheit til å betale for produksjon av fellesgode, svekker landbrukets legitimitet Flytting av verkemiddel til kulturregion Direkte tilskot Pristilskot Markn.- reg BU Miljø Velferd Utvikl.- tiltak Stat Storregion Regional stat Kulturregion Kommune Miljøkrav Velferd Kulturregion + Stor muligheit til strategiar basert på lokale særpreg + Større engasjement, meir verdiskaping, meir bulyst + Mindre byråkrati + Betre legitimitet Krev regional tilpassing av lovverk (plan) - Marknadsregulering - Klarare 2-deling - Matvaresikkerheit, produksjon i heile landet - Look to Telemark... 9
Private gode (marknaden betalar) Lokal foredling Mjølk, ost, smør... Kjøt og foredla kjøt Skinn, Lokale produkt skapar lokal identitet og stoltheit Biologisk mangfald Miljøvenleg produksjonsmåte Etisk dyrehald Fellesgode (fellesskapet betalar) Marknadsverdi = produkt + historie (historie er formidla verdi av fellesgoda) Formidling Sosialt liv Landskapet Telemark og historia om Telemark Regionalt (kjerne)symbol Kulturarv Folkekultur og folkeliv Realkompetanse og personlege røynsler Telemarkskua: fellesgode med marknadspotensiale Kan ikkje kopierast av andre Telemarksforsking-Bø 2005 Regionalisering vil kunne løyse ut radikale endringar? > Jordbruksforhandlingane > Forenkling av verkemidla Jordbruksforhandlingane Norsk Bonde- og Småbrukarlag Jordbruket Norges Bondelag Avtale Staten Stortinget 10
Jordbruksforhandlingane > Det er Stortinget som har ansvaret for landbrukspolitikken og for å sørge for at måla blir nådd > Jordbruksforhandlingane lever sitt eige liv utan vesentleg innblanding frå Stortinget > Jordbruksforhandlingane minner lite om andre tariffoppgjer, svært ujamn maktballanse > Stortinget aksepterer framforhandla avtale > Oppsiktsvekkande at Stortinget er så passive til eit så stort politikkområde (11 mrd) > Stortingets manglande innblanding og styring svekker legitimiteten til landbrukspolitikken Radikale forenklingar > Støtte per bruk for produksjon av fellesgode >Krav om produksjon og produksjonsmåte >Velferdsordningar blir bondens ansvar > Differensiering knytt til kultur-, miljø og landskapsproduksjon > Bygdeutvikling >Utviklingstiltak knytt til strategiar i kulturregionar >Samling av landbrukets verkemiddel med andre >Mindre til investeringar, meir til utviklingstiltak > Statlege utviklingstiltak og marknadstiltak >Forsking, overvåkingsprogram, >RÅK, Oppsummering: Særpreg vil vinne over standardisering > Flytting av verkemiddel frå stat nærmast mogleg kommune kan gi muligheiter for vitalisering av landbruket > La Stortinget få ansvaret for landbrukspolitikken att > Avvikling av jordbruksforhandlingane > Rammer til kulturelle regionar basert på regionale utviklingsstrategiar > La fellesskapet betale for fellesgode > La marknaden betale for private gode 11
Oppsummering: Særpreg vil vinne over standardisering > Radikale forenklingar av verkemidla bør utprøvast > Støtte per bruk, med krav knytt til produksjon av fellesgode > Differensiering knytt til kultur-, miljø og landskapsproduksjon > Bygdeutvikling > Avvikling av pristilskot > Statlege oppgåver knytt til overvåking av miljø, marknad, smittevern > Føringar for overføringar til regionane Oppsummering: Særpreg vil vinne over standardisering > Nye modellar for lokal deltaking (kulturregionnivå) > Landbruks-, forbrukar- og miljøinteresser må få innverknad på definisjon av fellesgode og dermed på korleis dei regionale tilskota per bruk skal differensierast / fordelast Frå landbrukspolitikk til landskapspolitikk > Jordbruksavtalens verkemiddel undergravar kollektiv legitimitet > Meir pengar til færre, utan at det har gitt betre lønsemd > Pengane renn ut av distrikta og inn til sentrale strok > Ille for dei som fell ut, men verst er sumeffekten: > Attgroing utfordrar legitimiteten > Identitet og lokalsamfunnsutvikling > Turisme > Svekka busetting > Familiebruket er ein myte, vi er eit land av kombinasjonsbrukarar > VI MANGLAR VERKEMIDDEL som kan endre landbruket i ei retning som gir auka legitimitet 12
Frå landbrukspolitikk til landskapspolitikk > Vi treng ei radikal omlegging frå volumproduksjon til marknaden til betaling for produksjon av fellesgode Private gode (marknaden betalar) Lokal foredling Mat Overnatting Handverk Kulturelle uttrykk Opplevingsprodukt Marknadsverdi = produkt + historie (historie er formidla verdi av fellesgoda) Formidling Lokale produkt skapar lokal identitet og stoltheit Regionalt (kjerne)symbol Biologisk mangfald Kan ikkje kopierast av andre Sosialt liv Fellesgode (fellesskapet betalar) Landskapet og historia om landskapet Kulturarv Folkekultur og folkeliv Realkompetanse og personlege røynsler Landskapspolitikk: fellesgode med marknadspotensiale Telemarksforsking-Bø 2005 senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Deltakande forsking for utvikling 13
Husdyrkonsesjonsgrensene aukar Dyreslag Konsesjonsgrense 1975 1987 2006 Slaktekylling Kalkun Høner 35 000 innsette 2 000 35 000 6 000 2 000 120 000 omsette/slakta dyr 30 000 omsette/slakta dyr 7 500 innsette dyr Avlspurker 25 105 innsette dyr Slaktegris Svin, kombinert 500 500 SE 2 100 omsette/slakta dyr 950 SE SE = slaktegriseining 14