Attraktivitet og særpreg

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Attraktivitet og særpreg"

Anders Ask
7 år siden
Visninger:

1 Attraktivitet og særpreg Solveig Svardal Snåsa,

2 Det verdiskapande landskapet Eit aksjonsorientert kurs i natur- og kulturbasert nyskaping

3 Attraktivitet? Særpreg? attraktivitet m1 det å vere attraktiv attraktiv a1 tiltrekkjande, freistande, tillokkande eit a-t tilbod / a-e omgjevnader særpreg karakteristisk preg; særmerke stadkjensle korleis folk opplever ein stad, eit landskap

5 Kulturøkonomi

6 Kulturøkonomi Sæpreg gir fortrinn Skilnader løner seg Internt Eksternt

7 Ikkje nok å berre vere vakker

8 det må vere innhald og Turisme Bustad Næring

9 Globalisering Individualisering Opplevingsøkonomien Vi må skape lengslar etter og rom for draumane

10 Kva seier forskarane? Særpreg Levekår Kreativt miljø Folk flyttar dit det er attraktivt

11 Draumesamfunnet Før var det om å gjere å ha det beste produktet, no er det om å gjere å ha den beste historia Dess meir spesiell og unik ein stad er dess meir interessant som reisemål (Rolf Jensen, The Dream Society)

12 nordmenn ønsker seg småbruk Bulyst blir viktigare flyttefaktor

13 Draumen om det gode liv gode oppvekstvilkår for barn og vaksne nærheit til natur landskap og byggjeskikk hobbybruk... og kanskje litt meir små oversiktlege lokalsamfunn (-Bø/ Henry Mæland, 2005)

14 Her er Norges 10 beste kommunar å bu i: (SSB og Dagens Næringsliv) 29 ulike indikatorar, fordelt på tre hovudkategoriar: Levestandard Tenestetilbod Sosiale tilhøve 1.Luster, Sogn og Fjordane 2. Leikanger, Sogn og Fjordane 3. Forsand, Rogaland 4. Suldal, Rogaland 5. Masfjorden, Hordaland 6. Sirdal, Vest-Agder 7. Hjelmeland, Rogaland 8. Siljan, Telemark 9. Tydal, Sør-Trøndelag 10. Lærdal, Sogn og Fjordane

15 . men kvifor er det ingen som vil bu her?

16 Kvifor er nokon stader betre enn andre til å tiltrekke seg og halde på folk? Teknologi Talent Teknologisk infrastruktur, kompetanseinst. Toleranse (Richard Florida) Openheit, toleranse, diversitet Den kreative klassen buset seg der dei vil, så blir det skapt verdiar og vekst der

17 Attraktivitetsbarometeret Regional utvikling Arbeidsplassar Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stadleg attraktivitet Tre tesar: 1: Befolkningsutvikling er den viktigaste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestraumane ut og inn av regionen er avgjerende for befolkningsutviklinga på lang sikt (Knut Vareide, ) 3: Flyttestraumane blir påverka av endring i tal arbeidsplassar og staden sin attraktivitet

18 Dei mest attraktive regionane er på Austlandet og ved Bergen og Trondheim Nærheit til storby! (Knut Vareide, )

19 På kommunenivå er det større variasjon. Kommunar i distrikta kan gå mot straumen, mange enkeltdøme på slike. Stadutvikling kan bidra til å få små kommunar til å slå statistikken. (Knut Vareide, )

20 Korleis auke attraktiviteten? Vareide oppsummerer: Betre kommunikasjonar som lettar pendling Arbeidsplassvekst i regionen og naboregionar Stimulere til bustadbygging Sosiale møteplassar og kultur

21 Det natur- og kulturøkonomiske perspektivet Sæpreg gir fortrinn Skilnader løner seg Internt Eksternt

22 Korleis skal vi få auge på ressursane i landskapet?

23 Fysisk

24 Fysisk Kulturelt

25 Opplevingslandskapet

26 Korleis opplever brukarane landskapet?

27 Landskap som entreprenøriell ressurs Farmers market Handverk Lokale (husdyr)rasar Lokal mat Landskap som entreprenøriell ressurs Opplevingsgard Mystikk Musikk Byggeskikk Arbeid Kunst Fortellande landskap

28 Vi får det landskapet vi produserer - sats på Ryggjasauen

29 Frå tradisjon til.

30 fornying og foredling Prøvebustader i Øyfjell

31 «Eg e frå Bø ska me sless?»

32 Odda styrkar bygda gjennom ord og bilete

33 Kåfjord: "Eit distriktspolitisk laboratorium"

34 Telespinn

35 Økoturisme

36 Telemarkskua

37 Musikkvideo som omdømmebygging KeSera med Ordførern - De Nære Ting

38 Takk for meg!

Like dokumenter

Det verdiskapande landskapet

02-11- 10 Det verdiskapande landskapet Solveig Svardal Fagleg introduksjon Lampeland, 2. november 2010 Landskap som arena for natur - og kulturbasert nyskaping Natur- og kulturøkonomi Kva er det spesielle