Verkar dei landbrukspolitiske verkemidla i distriktspolitisk samanheng. Agnar Hegrenes Workshop Forskningsrådet

Transkript

1 Verkar dei landbrukspolitiske verkemidla i distriktspolitisk samanheng Agnar Hegrenes Workshop Forskningsrådet

2 Disposisjon Landbrukspoltiske mål Landbrukspolitiske verkemiddel Regional differensiering i distrikts- og landbrukspoltikk Forsking om effekt av landbrukspolitikk Utviklingstrekk, indikasjonar på effekt Målkonfliktar Konklusjonar

3 Landbrukspolitiske hovudmål (Prop. 1S ( ) Hovudmål Halde ved lag eit levande landbruk over heile landet. Politikken skal gje grunnlag for auke verdiskaping og livskvalitet basert på berekraftig og klimariktig forvaltning av landbruket og bygdene sine ressursar. 8 delmål 3 strategiar

4 Landbrukspolitiske delmål (kortversjon) Trygg mat Mangfald og andre forbrukaromsyn God dyre- og plantehelse, god dyrevelferd Berekraftig og klimariktig ressursforvaltning (jordvern, kulturlandskap, biologisk mangfald) Berekraftig skogbruk Eit aktivt landbruk som medverkar til sysselsetjing og busetjing over heile landet og som gir grunnlag for auka verdiskaping gjennom ny næringsverksemd Nasjonal matforsyning, konkurransedyktig matvarindustri, nyskapande og berekraftig produksjon av varer og tenester Livskraftig reindriftsnæring

5 Forskning på landbruk og distriktspolitikk (ufullstendig) Landbruk og distriktspolitikk, Hegrenes m fl. NILF-rapport (del av REGUT) Rural development and multifunctionality in a region with unlimited demand for labour - The Norwegian case study (Hordaland), Refsgaard og Spissøy Analysar av distriktsstøtte med Jordmod

6 Annan relevant litteratur Riksrevisjonenes undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Diverse utgreiingar og evalueringar Effektutvalet (NOU 2004:2, NOU 2004:19) Arbeid til for LMD til arbeid med Melding til Stortinget Jordbruk (t.d. BU-midlar) Analysar av verdiskaping i fylke og kommunar Tilleggsnæringar

7 Landbrukspolitiske verkemiddel (1) Økonomiske Generelle Toll Grunntilskot Kulturlandskapstilskot (likt for alt tilskotsberettiga areal) Differensierte, differensiering etter Produksjon Struktur innan produksjon Geografi Marknadsordningar Prisutjamning, PU mjølk, fraktordningar Kvoteordning på mjølk

8 Landbrukspolitiske verkemiddel (2) Økonomiske verkemiddel Drift - investering Juridiske Forsking, utvikling, innovasjon

9 Forskingsmetode Politikkanalyse Mål verkemiddel Klassifisering av verkemiddel Statistikk og statistisk analyse Tid mellom tiltak og effekt Modellering Komparativ statikk Dynamisk Effekt av andre endringar i samfunnet

10 Klassifisering av virkemidlar 1) Verkemiddel der distriktsomsyn er einaste formål, t.d. distriktstilskot 2) Verkemiddel der distriktsomsyn er eit av fleire formål, AK-tilskot (delvis), frakttilskot, LuF, m.m. 3) Verkemiddel der distriktsomsyn ikkje er nemnt som formål, men som likevel kan ha distriktsmessig effekt, t.d. grunntilskot, husdyrtilskot, AK, m.m. 4) Andre landbrukspolitiske tiltak

11 Fordeling av budsjettmidler etter distriktspolitiske grupper. Totalkalkylen, 2001 og Mill. kroner % Mill. kroner % Gruppe Gruppe 2 delsum Gruppe 2 delsum Gruppe Sum Solberg, 2010, tabell 1.2

12 Kriterium for geografisk differensiering av landbrukspolitikk Utjamne skilnader i produksjonsvilkår og transportavstand/-kostnader Stimulere til aktivitet i visse område Fordeling av av BU-midlar

13 Geografisk inndeling i landbrukspolitikken Kommune Fylke (BU-midlar) Landsdel? AK-soner Soner for distriktstilskot på mjølk Soner for distriktstilskot på kjøt Ingen etter distriktspolitiske kriterium? Skatt?

14 Geografisk inndeling i distriktspolitikk Soner for arbeidsgjevaravgift Distriktspolitisk verkeområde Kommueklassifisering Sentralitet Kommune Fylke Landsdel

15

16 Distriktspolitisk verkeområde (KRD)

17 Mangler data

18 Sone: AK-tilskott

19 Antall jordbruksbedrifter i alt. Kommuneklasser 250 % 200 % 150 % Primærnæringskomm. Landbruks- og industrikomm. Industrikomm. 100 % 50 % Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm. Sentrale tjenesteytings- og industrikomm. Mindre sentr. tjenesteytingskomm. Sentrale tjenesteytingskomm. 0 % Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

20 Jordbruksareal i alt. Kommuneklasser 120 % 100 % 80 % Primærnæringskomm. 60 % 40 % 20 % Landbruks- og industrikomm. Industrikomm. Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm. Sentrale tjenesteytings- og industrikomm. Mindre sentr. tjenesteytingskomm. Sentrale tjenesteytingskomm. 0 % Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

21

22 Antall sysselsatte, jordbruk. Kommuneklasser 120 % 100 % 80 % Primærnæringskomm. 60 % 40 % 20 % Landbruks- og industrikomm. Industrikomm. Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm. Sentrale tjenesteytings- og industrikomm. Mindre sentr. tjenesteytingskomm. Sentrale tjenesteytingskomm. 0 % Kilde: SSB, NIBR

23 Kommunar med <15 søkjarar om produksjonstilskot Utan søkjarar Fem eller færre Værøy 1874 Moskenes 1929 Berg 2014 Loppa 2018 Måsøy 2019 Nordkapp 2028 Båtsfjord 0217 Oppegård 1151 Utsira 1265 Fedje 1531 Sula 1835 Træna 1856 Røst 1928 Torsken 1941 Skjervøy 2002 Vardø 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 0104 Moss 0121 Rømskog 0723 Tjøme 0901 Risør 0941 Bykle 1144 Kvitsøy 1252 Modalen 1424 Årdal 1504 Ålesund 1546 Sandøy 1845 Sørfold 1850 Tysfjord 1927 Tranøy 1943 Kvænangen 2004 Hammerfest 2011 Kautokeino 2022 Lebesby 2027 Unjarga Nesseby

24 Kommunar med mange søkjarar Ringsaker Steinkjer Levanger Hå Vindafjord Voss 415

25 Næringsaktivitet i tillegg til jord- og skogbruk Yrkesmessig drivne bruk (driftsgr.) 81 % Mindre bruk 61 % Landbrukseiendommer uten landbruksstøtte Med næringsinntekt 71 % Uten næringsinntekt 47 % Omsetning ca. 3 mrd. kr Kjelde: Knutsen m.fl. Notat NILF SSB: Tilleggsnæring på 40 % av aktive eiged. Bruttoinntekt 2,2 mrd. kr

26 Målkonflikter?? Distrikt Jordvern Distrikt Produktivitet Distrikt Miljø/Klima Osb.

27 Konklusjonar og spørsmål Mykje deskriptiv statistikk Dei politiske måla treng operasjonalisering for nærare analyse Kva skal ein samanlikne med? Lite endring i regional fordeling av produksjon, men avhengig av analysenivå Dei landbrukspolitiske verkemidla verkar, men kunne dei hatt større effekt, og kva ville det gått på kostnad av? Aukande målkonfliktar dersom sterkare vekt på distriktsomsyn?