Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms

Fra overfiske til underfiske. Hvorfor haster det med økosystembaserte forvaltningsregler i europeisk fiskeri? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver

ØKOSYSTEMBASERT FORVALTNING

Foredraget Bakgrunn Økologisk utvikling i Norskehavet i senere år Hypotesetesting Hva gikk galt på veien Hvorfor må vi handle nå? Oppsummering

Bakgrunn Foreligger hypotese om at Norskehavet s dyreplankton er overbeitet av for store pelagiske bestander og at det er økende naturlig dødelighet på grunn av sult i alle fall i NVG bestanden (også i makrell men for dårlige målinger) Har gjennomgående og storskala økologiske konsekvenser som best sees hos sjøfuglene av menigmann Er publisert at det er konkurranse mellom de pelagiske artene i Norskehavet (Huse et al., 2012).

Bakgrunn Meget kontroversielt fordi tankegangen bryter med dagens forvaltningsrådgivning Som forsker ved Havforskningsinstituttet var jeg av lojalitetshensyn avskåret fra å uttale meg fritt Jeg mener saken er av så stor betydning ikke bare for fiskerne men også nasjonalt at den må tas alvorlig nå

Sterkt forkortet gjennomgang av det empiriske grunnlaget for hypotesen: Økologisk utvikling i Norskehavet

Atlantic multidekadisk ossilasjon AMO Det generelle temperaturregimet i nord Atlanteren har en syklus på ca 60 år, AMO Siste bunn tidlig på 1970-tallet, siste topp rundt 2007-2008, ca 5 år inne i 30 års nedkjøling nå Menneskeskapte klimaendringer vil løftet syklene men vil fremdeles ha varme og kalde perioder. På vei inn en kald nå, ca 25 år til det snur.

ICES Advice 2012 Eksplosjon i de pelagiske bestandene Sterk temperaturøkning fra 1995 resulterte i en eksplosjon i de pelagiske fiskebestandene

Og parallell kollaps i planktonet

Hvordan så planktonet ut? 2000 2012

Hvordan reagerte fiskene? Vekst

Hvordan reagerte fiskene?

Hvordan reagerte fiskene? 38 Lengde ved alder 7 NVG: -4.5 cm på 30 år 33.5-4.5 cm tilsvarer ca 31.5 % vektreduksjon hos gytesild, dvs at nærmere 1/3 av gytebestanden er vekk pga dårligere vekst

Hvordan reagerte fiskene? Kondisjon i mai

Sammenligning historisk og nå

Hvordan reagerte fiskene Sultende sild observert utover Norskehavet etter 2010 Jan Mayen august 2011 K=0.9 K=0.6

Men fiskerne er godt fornøyd! For disse ser de aldri i fangstene, de kommer ikke inn til kysten

Hvordan reagerte fiskene? Endringer i vandring

2009 og 2012

Normal lengdefordeling i havet i mai

Endret lengdefordeling fra 2011 Ny utvikling: Stor sild ved Norskekysten som skulle vært ved Island UNORMAL LENGDEUTBREDELSE I 2011 33.3 snittlengde 28 mai

Og i 2012 Vi observer store stimer av stor sild i dårlig kondisjon nede i dypet i mai, uten mat i magene. Modellering viste at de ved Island hadde spist ca 400 gram mer enn de ved Norskekysten siden endt gyting

230 000 tonn NVG i mai 2012, 0 tonn i 2009. Det er blant annet denne silden s død jeg mener har vært medvirkende til NVG bestandens sterke nedgang etter 2009, kombinert med svak rekruttering

SANNSYNLIG MEKANISME: Etter gyting er silden på bunn energetisk og trenger desperat mat for å vandre 7-800 km nordvest. Spesielt den største silden finner ikke nok mat på vestvandringen og blir stående igjen i vandringsruten og dør ut. Hvorfor den store silden? Kanskje fordi den eldste gir alt i gytingen under magre matregimer, vet ikke om det blir flere sjanser. De svakeste finner ganske enkelt ikke nok mat etter gyting under dagens økologiske regime?

Utvikling plankton og fiskespisende sjøfugl Lunde Krykkje Havsule Relativ bestandsstørrelse Relative population size 3x 2x 1x 0.8x 0.6x 0.4x Røst Sklinna Runde (c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Relative population size 1980 1990 2000 2010 4x 3x 2x 1x 0.8x 0.6x 0.5x 0.4x 0.3x 0.2x 0.1x 0.01x 0.05x (c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Runde Sklinna Vedøy, Røst 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Antall hekkende par 3000 2500 2000 1500 1000 500 (c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 Diametralt forskjellig utvikling hos de som er avhengig av plankton og små fisk (Lunde og krykkje) og de som er avhengig av stor fisk (Havsule) År Runde Lofoten/Vesterålen

Ytterlige empirisk grunnlag Store og unaturlige endringer i både NVG og makrell vandringene Nå i stor grad energidrevne endringer Kollaps i plankton avhengige sjøfugl som krykkje Stor økning i fiskespisende sjøfugl som havsule og storjo Fiskemåke er blitt by- og fjellfugl Kollaps i brisling- og tobisbestandene på norskekysten Kollaps i unglaks vekst og i laksebestandene Storskala endringer i diet hos pelagisk fisk, mer arts og energifattig +++++

Er det mulig å si noe om hvor mye naturlig dødelighet har økt?

Dødelighet hos fisk Total dødelighet (Z) = Naturlig dødelighet (M) + Fiskedødelighet (F) Z = M + F

NVG måles årlig i mai i Norskehavet

Beregning av total dødelighet, Z ÅR ALDER 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1 32073 0 0 0 0 0 0 81 0 0 2 8115 13735 1293 19 411 1193 410 364 1094 1480 3 6561 1543 19679 306 2889 587 2316 1195 2588 2132 4 9985 5227 1353 14560 5877 8332 2314 3329 1845 575 5 9961 12571 1765 1396 20292 8270 13545 2156 3856 1160 6 1499 10710 6205 2011 1260 16345 8937 8282 2460 2192 7 732 1075 5371 6521 1992 1381 12025 4146 8407 2379 8 146 580 651 6978 6780 1920 1335 4519 2879 4400 9 228 76 388 679 5582 3958 1334 390 4813 1810 10 1865 313 139 713 647 2500 2696 513 613 2148 11 2359 362 262 173 488 416 1488 804 963 363 12 1769 1294 526 407 372 242 208 331 794 521 13 0 1120 1003 921 403 159 175 45 293 319 14 287 10 364 618 1048 217 65 17 15 92 15 0 88 115 243 1010 408 232 25 41 49 2002 årsklassen 5-6 år: Z = ln (16345 / 20292) = 0,22

Økning i total dødelighet etter 2010 Gjennomsnittlig Z pr alder for perioden før og etter NVG bestandens nedgang begynte 2010-2012 Ratio = 3 2004-2009

Fiskedødelighet 0.15 trekkes fra 2010-2012 Ratio = 6-9 2004-2009

Senere års bestandsutvikling

Bestandsutvikling på 60-tallet og i dag

Hypotesetesting Har lagt fem en meget kontroversiell hypotese fordi den bryter diametralt med dagens fiskeriforvaltning og 50 års forvaltningstradisjon Det er andre gang forvaltningsmiljøet blir utfordret direkte på denne måten. Første gang var i Barentshavet i 1983 av Johannes Hamre. I mine øyne står hypotesen godt på de eksisternede empiriske data. Mye annet kan graves frem fra eksisterende kilder eller frembringes gjennom kommende forskning Det er opp til andre å legge frem data som fører til at den forkastes, slike data er ennå ikke kommet på bordet, hypotesen og det empiriske grunnlaget er ikke blitt utfordret så langt

Hva gikk galt på veien? Sildekollapsen på sekstitallet lærte oss at dette skal aldri skje igjen, medisinen ble ordinert, men for sterkt og beinmargsrefleksen ble (for) lave fiskedødeligheter (F) ved høye bestandsnivåer Det ble for stort fokus på lave bestander for å unngå overfiske og for lite fokus på store bestander for å unngå underfiske i forvaltningsreglene Egg metoden som brukes for å beregne makrellbestanden har innbakte og økende svakheter knyttet til bestandsstørrelses avhengig gytedynamikk. Dette bidro i tillegg til oppbyggingen. Kombinert med enbestandsforvaltning uten nødvendig økologisk innsikt bygget vi opp et for stort pelagisk kompleks som nå har overbeitet sine ressurser

Hva gikk galt på veien? En annen viktig faktor mener jeg er en lite helhetlig norsk naturforvaltning med fragmentert ansvar, kamp om ressurser og dårlig samarbeid. Sist men ikke minst et for lite ydmykt forskerkorps med for stor tro på metodene og datamaskinene, og for liten vilje til endring og å tenke nytt, og for liten evne til å legge økologi inn i modellapparatet. Dette er i høyeste grad også selvkritikk!

Hvorfor skal vi handle nå? Fordi at jo lengre vi venter desto lengre ned vil systemet synke Det er spesielt de langlivede artene det vil ta lang tid å bygge opp igjen Vi trenger ikke å vite nøyaktig hvor mange makrell det er i havet for å starte tynningsfiske. Alle de andre bestandene som kan brukes som indikatorer vil fortelle oss når vi er over kneiken. Parallelt må vi utvikle fremtidens økosystembaserte samarbeidsmodeller, forskningsmetoder og forvaltningsmodeller Uansett hvilke regjering vi får etter valget mener jeg det ligger en stor og viktig oppgave og venter. Denne oppgaven vil ikke forsknings- og forvaltningsmiljøet kunne ta alene

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN