NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK INDIKATORER FOR OVERVÅKING

Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) i 2013. Forvaltningsplanen skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan, er det utarbeidet seks sammenstillingsrapporter. Sammenstillingsrapportene knytter sammen eksisterende kunnskap om miljø og ressurser, næringsaktivitet, miljø- og samfunnskonsekvenser i Nordsjøen og Skagerrak. Arbeidet med sammenstillingsrapportene utføres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Denne rapporten inneholder forslag til indikatorer, referanseverdier, tiltaksgrenser og stasjonsnett som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand i forvaltningsområdet. Forslaget til indikatorer er relatert til nasjonale og internasjonale miljømål. Oslo, 11. mai 2012

Innholdsfortegnelse Sammendrag for rapport om forslag til indikatorer for overvåking... 6 1 Bakgrunn og metodikk... 13 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak... 13 Forvaltningsplaner for alle norske havområder... 13 Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak... 13 Mandat... 15 Organisering av arbeidet... 15 2 Oversikt over forslag for måleparametre og indikatorer... 17 Tiltaksgrenser og referanseverdier... 24 3 Norske og internasjonale miljømål... 26 Norske miljømål... 26 Forvaltningsplanene for Barentshavet Lofoten og Norskehavet... 26 Norske bærekraftindikatorer og nasjonale miljømål... 27 Vannforskriften... 27 Internasjonale miljømål... 27 Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR)... 27 Konvensjon for biologisk mangfold (CBD)... 28 Havstrategidirektivet (MSFD)... 28 Det internasjonale havforskerrådet (ICES)... 28 Forslag til utvalg av parametre og indikatorer... 28 Sammenhengen mellom indikatorforslagene og sektorutredningene.... 29 4 Bakgrunn for utvalget av indikatorer... 32 Utvalgskriterier og stasjonsnett... 32 Utvelgelse av indikatorer for forurensning og trygg sjømat... 32 Forklaring av faktaark... 36 Indikatorer med utviklingspotensial... 36 Fysisk miljø og biologisk mangfold... 36 Forurensning og menneskelig påvirkning... 37 5 Veien videre... 39 Overvåking av måleparametre og indikatorer... 39 Valg og prioriteringer av indikatorer... 39 Forbedringspotensial for tidsserier og stasjonsnett... 39 Kunnskapshull... 39 Eksisterende metoder for samlet vurdering av økosystemet... 40 6 Referanser... 41 Vedlegg 1 Faktaark... 45 FYSISK-KJEMISK MILJØTILSTAND (PARAMETRE 1-4)... 45

1 a) Månedsmiddel i partikkelmengde samlet for i) Torungen, Lista og Utsira Fyr og ii) havsnittet Utsira-Start-Point, Shetland... 46 1 b) Organisk belastning målt som oksygen i bunnvannet i) Torungen-Hirtshals... 47 1 c) Temperatur i i) Kyststrømmen fra Torungen til Stadthavet, ii) Torungen-Hirtshals og iii) Utsira-Start Point, Orkenøyene... 49 2 a) Transport av vannmasser i snittet Utsira-StartPoint... 51 2 b) Transport av vannmasser ved Torungen og Utsira... 51 2 c) Transport av innstrømmende sørlige Nordsjø-vannmasser i Torungen-Hirtshals-snittet... 51 3 a) Havforsuring: ph... 53 3 b) Partialtrykk av CO 2... 53 3 c) Metningsgrad for kalkmineralet kalsitt,... 53 3 d) Metningsgrad for kalkmineralet aragonitt... 53 4 a) Næringssaltkonsentrasjonen ved i) faste stasjoner ved kysten og i ii) havsnittet Utsira Start Point, Shetland, og iii) havsnittet Torungen Hirtshals... 55 4 b) Tilførsler av næringssalter i) N og ii) P... 58 PLANKTON (INDIKATORER 5 TIL 8)... 60 5 a) Planteplankton biomasse, uttrykt som Chl-a i i) snittet Utsira Start Point og i ii) snittet Torungen-Hirtshals... 60 5 b) Artssammensetning av planteplankton i snittet Utsira Start Point... 62 5 c) Mengde av planteplankton (tall og vekt) i snittet Torungen Hirtshals... 62 6 a) Tidspunkt for våroppblomstring... 65 6 b) Frekvens av større oppblomstringer... 65 7 a) Dyreplanktonbiomasse i i) Utsira-StartPointsnittet, og ved ii) Arendal st. 2... 66 7 b) Artsmangfold i dyreplanktonsamfunnet i Utsira-Start Pointsnittet... 68 8) Bestandsforhold mellom Calanus finmarchicus og Calanus helgolandicus... 70 BUNNDYR OG BUNNSAMFUNN (INDIKATORER 9 TIL 11)... 72 9) Artssammensetning, bløtbunn... 73 10 a) Total biomasse dypvannsreke (Pandalus borealis) tilgjengelig for trål... 75 10 b) Rekerekruttering (Pandalus borealis) i Norskerenna/Skagerrak... 77 11 a) Hardbunnsfauna - forekomst av ødelagt korall og svamp... 79 11 b) Tetthet av fastsittende megafaun... 81 FISK (INDIKATORER 12 TIL 15)... 82 12 a) Total biomasse av tobis (havsil) (Ammodytes marinus)... 83 12 b) Mengdeindeks brisling (Sprattus sprattus)... 85 13 a-f) Gytebestander (kommersielle fiskebestander)... 86 13 g) Bestandstabellen... 90 14) Rekruttering ( R )... 94 15 a) Geografisk fordeling av tobis (havsil) (Ammodytes marinus)... 95 15 b) Gegrafisk utbredelse av nise (Phocoena phocoena)... 95 SJØPATTEDYR (INDIKATOR 16)... 97

16 a) Bestandsstørrelse for vågehval (Balaenoptera acutorostrata)... 98 16 b) Bestandsstørrelse for nise (Phocoena phocoena)... 100 SJØFUGL (INDIKATORER 17 TIL 21)... 102 17) Diett hos sjøfugl... 103 18) Overlevelse hos sjøfugl... 105 19) Reproduksjon hos sjøfugl... 106 20) Bestandsutvikling for utvalgte sjøfuglarter... 107 21) Populasjonstrender for sjøfugl i OSPAR region II... 108 TRUEDE OG FREMMEDE ARTER (INDIKATORER 22-23)... 109 22) Endringer i Rødlistestatus... 110 23) Fremmede arter / rapportering fra fiskefunn... 110 AREALBESLAG (INDIKATOR 24)... 114 24) Arealbeslag... 114 FORURENSNING (INDIKATORER 25 29)... 115 25 a) Atmosfæriske tilførsler av forurensninger til Nordsjøen og Skagerrak... 116 25 b) Tilførsler fra land av N og P (norske kilder)... 117 25 c) Tilførsler av tungmetaller fra land (Cd, Hg, Cu, Zn, Pb, As, Cr, Ni)... 119 26 a) Miljøgiftforurensning i sediment... 120 26 b) Radioaktivitet i sjøvann... 122 27 a) Blæretang (Fucus vesiculosus)... 124 27 b) Blåskjell (Mytilus edulis)... 125 27 c) Reke (Pandalus borealis)... 127 27 d) Brosme (Brosme brosme) (filet og lever)... 128 27 e) Rødspette (Pleuronectes platessa) (lever/filet)... 129 27 f) Tobis (Ammodytes marinus )... 130 27 g) Torsk (Gadus morhua) (filet og lever)... 132 27 h) Sild (Clupea harengus) (filet og lever)... 134 27 i) Makrellterne (Sterna hirundo)... 135 27 j) Sildemåke (Larus fuscus)... 136 27 k) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) (egg)... 137 27 l) Nise (Phocoena phocoena)... 138 27 m) Steinkobbe (Phoca vitulina)... 140 28) Imposex hos purpursnegl (Nucella lapillus)... 141 29 a) Strandsøppel... 143 29 b) Flytende søppel... 143 29 c) Søppel på bunnen... 143 29 d) Andel oljetilsølt lomvi (Uria aalge)... 145 29 e) Observerte oljestriper på vann... 146 29 f) Plast i havhestmager (Fulmarus glacialis)... 147

PETROLEUMSRELATERTE INDIKATORER (30-33)... 149 30) Forurensning av sedimenter som følge av utslipp fra petroleumsaktivitet... 150 31 a) DNA-addukter i lever fra torsk (Gadus morhua) og hyse (Melanogrammus aeglefinus)... 152 31 b) CYP1A i lever fra torsk... 152 31 c) PAH-metabolitter i galle fra torsk og hyse... 152 32 a) Tilførsler av olje til sjø fra offshore installasjoner (regulære - og uhellsutslipp)... 156 32 b) Utslipp av produsert vann (radioaktivitet fra petroleumsaktivitet)... 157 33) Undervannsstøy fra seismikk... 158 FISKERIRELATERTE INDIKATORER (34-37)... 159 34) Beskatningsgrad (Fiskedødelighet F)... 160 35) Elektronisk fangstdagbok: Brunntrålaktivitet... 162 36) Størrelsesindeks... 164 37 a) Bifangst av sjøfugl... 165 37 b) Bifangst av sjøpattedyr... 165 37 c) Bifangst: Fiskebestander det ikke fiskes på... 166 SKIPSTRAFIKKRELATERTE INDIKATORER (38-40)... 167 38 a) Beregning av regulære utslipp av olje... 169 38 b) Beregning av produsert mengde søppel... 169 38 c) Beregning av utslipp av kloakk (svartvann og gråvann)... 169 38 d) Beregning av utslipp til luft... 169 39 Støy fra skipstrafikk... 169 40 Trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over 5000 bruttotonn... 169 ANDRE SEKTORER (INDIKATORER 41-42)... 171 41 a) Utslipp fra nukleær industri til Nordsjøen og Skagerrak... 172 41 b) Utslipp fra ikke nukleær industri til Nordsjøen og Skagerrak... 173 42) Undervannsstøy fra bruk av sonar og detonasjoner... 174 Vedlegg 2 Indikatorsettet relatert til norske miljømål... 175 Vedlegg 3 Tabeller over overvåkede forurensningsstoffer... 185 Vedlegg 4 Foreslåtte indikatorer, referanseverdier, og tiltaksgrenser... 189

Sammendrag for rapport om forslag til indikatorer for overvåking Rapport om forslag til indikatorer for overvåking I denne rapporten er det utarbeidet forslag til indikatorer som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand for Nordsjøen og Skagerrak. Rapporten gir også en oversikt over tiltaksgrenser og referanseverdier, og det er utarbeidet et forslag til et hensiktsmessig stasjonsnett for samordnet overvåking av forurensning og biologisk mangfold, som ivaretar eksisterende tidsserier. Rapporten gir i tillegg en oversikt over referanseverdier, tiltaksgrenser, stasjonsnett og tokt som knytter seg til de foreslåtte indikatorene. Indikatorenes relevans til nasjonale og internasjonale miljømål, er oppsummert. Forslagene til indikatorer settes i rapporten i sammenheng med målene i nasjonal- og internasjonal miljøpolitikk innenfor forvaltningsplanområdet og arbeid som utføres innenfor konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), Det internasjonale havforskerrådet (ICES), Oslo- Paris-konvensjonen (OSPAR) og EUs havstrategidirektiv. I tillegg er nasjonale miljømål og indikatorer brukt i andre norske havområder, trukket inn i arbeidet. For at Norge skal forvalte sine havområder på en bærekraftig måte, er det viktig å følge med på utviklingen i havets miljøtilstand. Når miljøtilstanden måles i arbeidet med de marine forvaltningsplanene, brukes utvalgte "målepunkter" i økosystemet, såkalte indikatorer. Denne rapporten gir forslag til et indikatorsett som er helhetlig tilpasset for å uttrykke tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg fra Barentshavet Lofoten og Norskehavet ved at det i mye større grad er preget av menneskelig aktivitet som blant annet petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipstrafikk, inkludert turisme. I tillegg er havområdet omkranset av tett befolkede og høyt industrialiserte land, som gir en større påvirkning på havområdet i form av utslipp og tilførsler av ulike typer av miljøgifter, næringssalter og søppel. Gjennom arbeidet med indikatorene er det gjort et forsøk på å fange opp kompleksiteten i økosystemet, samtidig som det har vært en gjennomgang av eksisterende miljømål og foreslåtte indikatorer både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet er lagt til grunn for gruppens forslag til indikatorer og forslaget til stasjonsnett for en samordnet overvåking i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. En beskrivelse av de biologiske elementene i økosystemet og naturtyper i forvaltningsområdet for Nordsjøen og Skagerrak, er gitt i Arealrapporten, og er ikke gjengitt her. Indikatorenes relevans til miljømål Nordsjøen og Skagerrak er regulert gjennom internasjonale avtaler som regulerer ulike former for menneskelige aktiviteter. Internasjonalt arbeid som omhandler miljømål og bruk av indikatorer for å se på miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak, foregår blant annet i regi av ulike fora som CBD, ICES, OSPAR og EUs havstrategidirektiv.

Figur 1 Oversikt over økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak med utvalgte arter som inngår som indikatorer, og fire menneskelige aktiviteter (petroleum, atmosfærisk tilførsel av miljøgifter, fiskeri og skipstrafikk). Illustrasjon: nyhetsgrafikk.no

Forslagene til indikatorer i denne rapporten er relatert til norske miljømål og bærekraftindikatorer i nasjonalbudsjettet, vannforskriften og eksisterende forvaltningsplaner i Barentshavet Lofoten og Norskehavet. De er i tillegg relatert til internasjonale miljømål i CBD, ICES, OSPAR samt kvalitetsdeskriptorer i EUs havstrategidirektiv. Overensstemmelsen mellom de ulike miljømålene og vedlagte forslag til indikatorer, vil kunne bidra til å fylle behovet for overvåking i henhold til både nasjonale og internasjonale avtaler og forpliktelser. Forslag til indikatorer De foreslåtte indikatorene dekker de fleste trofiske nivå, fra primærprodusenter til toppredatorer, men er ufullstendige i forhold til livssykluser, omløpet av energi og næringsstoffer i naturen. Manglene er særlig store innenfor mikrobielle samfunn, patogener og parasitter, pelagiske virvelløse organismer og organiske nedbrytere. Det er ingen etablert eller planlagt overvåking av dette på grunn av mangler ved teknologi og kunnskap. Det er behov for en utvikling for å bedre forstå prosessene i økosystemet. I arbeidet med indikatorer for å beskrive tilstand i økosystemet, er følgende indikatorer foreslått: Fysisk miljø og parametere (oseanografiske måleparametre, næringssalter, havforsuring, transport av vannmasser) Plankton (Planteplankton, arter og biomasse, lanteplankton, oppblomstring, Dyreplankton, arter og biomasse, dyreplankton, artssammensetning) Bunndyr (bløtbunn, dyp bløtbunn (reker), hardbunn (korall)) Fiskebestander (mengdeindeks, gytebestand, rekruttering, geografisk fordeling av tobis) Sjøpattedyr (bestandsstørrelse hos nise og vågehval) Sjøfugl (diett, overlevelse, hekkesuksess, bestandsutvikling, utvalgte arter, populasjonstrender) Sårbare, verdifulle arter (endring i rødlistestatus) Fremmede arter Arealbeslag Forurensning (tilførsler, miljøgifter i miljø, miljøgifter i biota og trygg sjømat, effekter av miljøgifter, overflateforurensning, marint søppel) Indikatorene og parameterne må kunne si noe om tilstand, påvirkning og effekt av påvirkning. Arbeidet har derfor inkludert både tilstands-, påvirknings- og effektindikatorer, etter anbefalinger gitt i Melding til Stortinget nr. 10 (2010 2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Antallet indikatorer er noe høyere enn i Barentshavet Lofoten og Norskehavet, men samtidig er flere påvirkningsindikatorer og to effektindikatorer inkludert. De foreslåtte indikatorene vil gi et bilde av økosystemet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak, som vil kunne bidra til en god forvaltning av økosystemet. Det er i dette arbeidet foreslått flere sektorspesifikke indikatorer innenfor fiskeri, skipstrafikk, petroleum og kjernekraft, som er klassifisert som påvirkningsindikatorer. Indikatorene viser i stor grad aktivitet som påvirker havområdet innenfor de ulike sektorene og er beskrevet i faktaarkene vedlagt i rapporten, samt i tabell 2 i sammendraget. I forhold til tidligere forvaltningsplaner, kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter: Petroleumssektoren (bunnkvalitet, produsert vann, utslipp av olje, støy (seismikk)) Fiskerisektoren (beskatningsgrad (fiskedødelighet F), bunnkvalitet, størrelsesindeks, bifangst)

Skipstrafikk (AIS-data til utslippsberegninger (tabell over grenseverdier, relateres til skipstrafikk), støy fra skipstrafikk, trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over 5 000 bruttotonn) Andre sektorer (utslipp fra nukleær og ikke-nukleær virksomhet, støy fra undervannsdetonasjoner og sonar) To effektindikatorer er foreslått, og det er imposex hos purpursnegl som direkte kan kobles til eksponeringen for miljøgiften TBT, og beskatningsgrad av fiskebestander. Det er på sikt ønskelig å utvikle og ta i bruk flere effektindikatorer i forvaltningsplanområdet. Stasjonsnettet for overvåkingen som indikatorforslagene skal bidra til, er i stor grad basert på eksisterende tidsserier og overvåkingsprogrammer. Unntaket er indikatorer hvor man har identifisert svakheter, mangelfull overvåking eller behov for videreutvikling. Stasjonsnettet for overvåking av klima, næringssalter, plankton og bløtbunnsamfunn er vurdert som bra, mens for hardbunnsamfunn (koraller og svamp) finnes det i dag ingen overvåking i forvaltningsplanområdet. Det samme gjelder for fremmede arter samt for sårbare og truede arter og naturtyper. Overvåkingen av ulike arter av fisk er vurdert som bra med unntak for sei og reker. Overvåking av sjøpattedyr og sjøfugl er tilknyttet internasjonale overvåkings- og rapporteringsrutiner. Tiltaksgrensene for indikatorene er nivåer hvor forvaltningstiltak bør iverksettes, mens referanseverdier oppfattes som verdier for tilstand som hver indikator kan refereres til. Referanseverdier for mange ikke høstede bestander, er definert som gjennomsnittet fra de siste ti årene. I tillegg er det i arbeidet med å definere referanseverdier, også brukt grenseverdier og tiltaksgrenser for blant annet kommersielle bestander under biologisk føre-var-grense, bestandsutvikling, sjømattrygghet og forurensning. Oversikt over hvilke stoffer som det finnes overvåkingsdata på i de ulike delene av økosystemet, er oppsummert i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over foreslåtte forurensningsindikatorer og hvilke stoffer som overvåkes i dag, og/eller som ønskes overvåket Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Tungmetaller Hg f f f f f u u f f f m u u Pb f f f f f u u f f f m Cd f f f f f u u f f f m u u Cu f f f f f m m u f f Ni u f f u As f f f f u u f f f Zn u

Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Ba Ag Cr m u m Se m m m m m m u m m m m TBT f f u u TBT effekt imposex Organiske miljøgifter PAH f f THC f u f PCB f f f f u u u f f m u u HCB f f f f u u f f f m u u BFH u f m f u m u f f m u u PFC u f f m m m f m m Forurensning Dioksinlignende PCB Dioksiner og furaner TBBA, Bisfenol A Klorparafi ner (kortog mellomkj.) Pesticider m u f u u u f u m u u u f u u u f u m u u m m m m m m m DDT f f f f u m f f f m u u Toxafen u f u m m f m m u u Chlordan f f u m m f m m u u HCH Radionuklider f * f f f u m u f f m u u Cs-137 f f f u f m u u u u m m m m m

Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Sr-90 Tc-99 f f f Andre f f u u u m m m m m m m m Nitrogenholdige forbindelser NO x NH x HNO 3 f f f m = ikke overvåket, men overvåking er ønsket f = finnes måledataserier fra flere år (minimum tre år) og et eller flere steder/områder u = finnes enkelte måledata (under utvikling), inkluderer blant annet kartleggingsundersøkelser

Utvalg av indikatorarter i Nordsjøen og Skagerrak, som kan brukes til å vurdere miljøtilstand. Ærfugl, foto: Jo Anders Aulan. Vågehval, foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt. Nise, foto: Kjell Arne Fagerheim, Havforskningsinstituttet. Torskeyngel og makrell, foto: Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet. Sei, foto: Irene Huse, Havforskningsinstituttet. Blæretang og steinkobbe, foto: Havforskningsinstituttet. Toppskarv, foto: Lars Løfaldli, Direktoratet for naturforvaltning

1 Bakgrunn og metodikk 1.1. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1.1.1 Forvaltningsplaner for alle norske havområder Regjeringen ønsker en økosystembasert forvaltning av norske havområder. Det innebærer at forvaltningen av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for å opprettholde strukturen, virkemåten, produksjonen og naturmangfoldet. Økosystembasert forvaltning skal også sikre at ny aktivitet og nye påvirkninger underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem vil bli utsatt for. I Norge skal dette oppnås gjennom utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene er verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Forvaltningsplanene skal derfor gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som basis for forvaltningsplanene ligger sentrale prinsipper knyttet til kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og samlet belastning. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Barentshavet-Lofoten (2006 oppdatert i 2010) og Norskehavet (2009). Regjeringen skal legge fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i 2013. 1.1.2 Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak vil geografisk dekke områdene utenfor grunnlinja under norsk jurisdiksjon nord til 62 N (se Figur 1.1). Der det er relevant, dekker utredningsarbeidet også områder og problemstillinger innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone. I den grad det har vært relevant er det faglige arbeidet samkjørt med pågående internasjonalt samarbeid og knyttes til relevante EU-direktiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet.

Figur 1.1 Kart over forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak Arbeidet er koordinert av den interdepartementale styringsgruppa for helhetlig forvaltning av norske havområder. Gruppa er ledet av Miljøverndepartementet og består i tillegg av Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet.

Det forberedende arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen koordineres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerak og arbeidsgrupper nedsatt av denne gruppen. Faggruppen består av Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. 1.2 Mandat Faggruppen har opprettet en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til parametre og indikatorer som kan brukes for å si noe om tilstanden og utviklingen til miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Arbeidsgruppens oppgave er gitt i punkt 6. 3 i Faggruppens mandat av 19.mai 2010: Det skal utarbeides forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand i forvaltningsområdet. Som del av dette skal det utarbeides et forslag til et hensiktsmessig stasjonsnett for samordnet overvåking av forurensning og biologisk mangfold som også ivaretar eksisterende tidsserier. Dette bør sees i sammenheng med internasjonalt arbeid med Nordsjøen, der arbeid innenfor OSPAR, EUs havstrategidirektiv og ICES vil være sentralt. Det er viktig i denne sammenheng at overvåkingsgruppen som koordinerer overvåkingen i Barentshavet og Norskehavet trekkes inn i arbeidet. Faggruppen skal levere endelige rapporter til styringsgruppen innen 1. juni 2012. Utkast til rapport forelegges styringsgruppen innen 1. april 2012. Denne rapporten må ses i sammenheng med Arealrapporten når det gjelder å beskrive karakteristiske trekk ved økosystemet, status og utviklingstrekk, og til kunnskapsrapporten når det gjelder eksisterende overvåkingsprogram og stasjonsnett. Nordsjøen er i forhold til andre norske forvaltningsområder et sørligere, mer temperert område, med store og relativt grunne areal, i tillegg ril en dyprenne. Skagerrak og nordlige Nordsjøen påvirkes av vann fra Østersjøen og fra sørlige Nordsjøen, i tillegg til vann fra Atlanterhavet. Havområdet er mer artsrikt enn Norskehavet og Barentshavet-Lofoten. Det er høy menneskelig aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak. De foreslåtte indikatorene har forsøkt å fange opp dette aspektet. Noen indikatorer erdirekte knyttet til aktiviteten innen særlig tre sektorer: oljevirksomhet, fiskerier og skipstrafikk. De sektorrelaterte indikatorene er listet opp i tabell 2.5. For oppfølging av de ulike indikatorene er det behov for både et fast stasjonsnett og en mer fleksibel overvåking som gjør det mulig å følge med på miljøets tilstand og utvikling i tid og rom.. Forslaget til indikatorer for fysisk-kjemiske parametre, biologisk mangfold og forurensning stemmer i stor grad over ens med indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og for Norskehavet. Fysisk-kjemiske parametre og indikatorer for biologisk mangfold og forurensning er listet opp i tabellene 2.1-2.4. Indikatorene er beskrevet nærmere i egne faktaark i vedlegg 1. Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak er underlagt en rekke departementer og følges opp av en rekke forvaltningssektorer som, hver for seg, har ansvar for å følge opp forskifter og lovverk som regulerer de ulike aktivitetene i havområdet. 1.3 Organisering av arbeidet Det er hentet inn forslag til parametre og indikatorer for Nordsjøen og Skagerrak fra en rekke etater og faginsitusjoner. Disse forslagene har blitt gjennomgått i en tverrfaglig workshop, der de ble vurdert i forhold til faglig kvalitet og forvaltningsrelevans, og i forhold til norske

miljømål for 2012 (Vedlegg til St. prop 1, 2012). Dette var i praksis basert på eksisterende og etablert overvåking og rapportering (se Rapport fra indikatorarbeidsmøte, TA-2932/2012). I november 2011 deltok ca. 40 personer med en bred faglig kompetanse på en egen indikatorworkshop for Nordsjøen og Skagerrak. Resultatene fra dette to dagers arbeidsmøtet er beskrevet i denne arbeidsmøterapporten. Alle foreslåtte indikatorer ble sortert etter datakvalitet, forvaltningsrelevans og samhørighet med norske miljømål. I løpet av denne prosessen ble listen med forseslåtte indikatorer redusert til nesten to tredjedeler av den opprinnelige. I etterkant av arbeidsmøtet er likevel et fåtall av forslagene tatt inn igjen for å dekke opp for nasjonale og internasjonale miljømål, der det ikke forelå relevante indikatorer. Dette innebærer at det foreliggende forslaget inneholder noen indikatorer som per i dag ikke er optimale eller operasjonelle, og som kan utvikles ut fra eksisterende data og teknologi. Behovet for videreutvikling er markert i tabellene 2.1 til 2.5. Disse indikatorene er også inkludert i rapporten Prioriterte kunnskapsbehov 2012. Indikatorene er samlet sett vurdert til å gi et balansert tilstandsbilde over hele økosystemet for Nordsjøen og Skagerak, inkludert menneskelige påvirkninger og effekter av disse. De forslagene som kom opp på workshopen men som ikke er innlemmet i utvalget, ble utelatt fordi de: Ikke gir informasjon ut over det som allerede blir dekket av andre foreslåtte indikatorer Mangler eller har uferdige metoder eller teknologi til overvåking og analyser Ikke bygger på norske datakilder Den foreliggende rapporten med indikatorforslag er utarbeidet av en arbeidsgruppe med følgende deltakere: Anne Britt Storeng Ingvild Riisberg Trond Havelin Jens Henning Koefoed Tor Fadnes Amund Måge Anne Lene Brungot (red.) Gro I.van der Meeren (red.) Camilla F. Pettersen (red.) Direktoratet for naturforvaltning Klima- og forurensningsdirektoratet Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet Oljedirektoratet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Statens strålevern Havforskningsinstituttet Klima- og forurensningsdirektoratet

2 Oversikt over forslag for måleparametre og indikatorer De de forelåtte indikatorene skal samlet sett gi et forenklet, men så riktig bilde som mulig av miljøtilstanden og den menneskelige aktiviteten i havområdet. Grundig overvåking og tilstandsanalyser (assessment) er grunnleggende for forvaltning, og som basis for indikatorer. Bruk av indikatorer er først og fremst en måte for å formidle utviklingen i sammensatte system. En styrke ved helhetlige forvaltningsplaner er at det samles et bredt utvalg av informasjon fra ulike sektorer. Gjennom indikatorene kan tilstanden presenteres på en samlet og oversiktlig måte. Det er foreslått i alt 42 indikatorer. Hver av de foreslåtte indikatorene er næremere presentert med egne faktaark (vedlegg 1). Av de foreslåtte indikatorene er 24 tilstandsindikatorer, 16 påvirkningsindikatorer og to effektindikatorer (tabell 2.1 2.5). Indikatorene er organisert i samme grupper som for overvåkingsgruppene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet. Sammenliknet med tidligere forvaltningsplaner kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter. Basert på innspill fra sektorer og forskningsinstitusjoner er det her foreslått et sett med måleparametre og indikatorer som skal kunne gi et godt bilde av tilstand og mennesklige påvirkninger som økosystemet utsettes for (tabell 2.1 og 2.5). Måleparametre i økosystemet beskriver viktige, naturlige drivkrefter i økosystemet, fra de fysiske forhold til primær- og sekundærproduksjonen. Den fysiske delen av økosystemet påvirkes i liten grad gjennom sektorvise forvaltningstiltak (tabell 2.1). Slike måleparametre er grunnleggende drivkrefter i øksosystemet og varsler om endringer. Indikatorer bør karakterisere en tilstand, påvirkning eller effekt som følge av påvirkninger i økosystemet. Ideelt skal hver indikator gi informasjon om tilstanden for denne delen av økosystemet ved et gitt tidspunkt. En indikator kan være bygd opp av en eller flere parametre og helst på bakgrunn av eksisterende tidsserier. Tilstandsindikatorer beskriver tilstanden eller endringen i tilstand i en del av økosystemet. For at indikatoren skal gi klar og tydelig informasjon må det også være ett eller flere referansenivåer knyttet til indikatoren som gjør det mulig å skille mellom gode og dårlige tilstander. Indikatoren skal være direkte knyttet til tilstander som kan endres gjennom forvaltningstiltak. Det er viktig å få med indikatorer som beskriver tilstanden for arter som blir høstet, tilstanden hos arter som er avhengige av disse og hos arter som blir tatt som bifangst. Det er sannsynlig at målbare endringer i tilstanden for slike arter er forårsaket av menneskelige aktiviteter. En tilstandsindikator som ofte brukes i fiskeriforvaltningen er vekten av gytebestanden ( gytebiomassen ) for kommersielle fiskearter, med grenseverdier som er satt slik at det under dette nivået kan forventes økt risiko for lav rekruttering. Påvirkningsindikatorer beskriver tilstander og endringer av menneskelige aktiviteter som i større eller mindre grad kan påvirke det marine økosystemet. Menneskelige aktiviteter kan styres gjennom forvaltningstiltak. Eksempler på menneskelige aktiviteter er skipstrafikk, petroleum, fiskeri og andre mindre sektorers aktiviteter. Påvirkningsindikatorene kan varsle om mulige negative endringer i økosystemet på et tidlig stadium, før effektene kan påvises. Påvirkningsindikatorer gir mål på aktivitet som på en eller annen måte kan sette spor i miljø eller biota. Effektindikatorer beskriver en eller flere målbar(e) effekt(er) på organismer, som endret rekrutteringsevne, helsetilstand eller livslengde. Effekten kan kobles direkte til en bestemt type påvirkning.

Basert på innspill fra sektorer og forskningsinstitusjoner er det her foreslått et sett med måleparametre og indikatorer som skal kunne gi et godt bilde av tilstand og mennesklige påvirkninger som økosystemet utsettes for (tabell 2.1 og 2.5). De foreslåtte sektorspesifikke indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak er presentert i tabell 2.5. I de tidligere forvaltningsplanene er påvirkningen fra de ulike sektorene ikke inkludert i forslagene. Tabell 2.1 Oversikt over foreslåtte måleparametre som gir et bilde av tilstanden i det fysiske miljøet. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Indikator nummer Fysisk-kjemiske parametere Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Måleparametere Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Vannkvalitet: Fysiskkjemisk miljøtilstand Transport av vannmasser Havforsuring Næringssalter 1 Månedsmiddel fra havsnitt: a) Partikkelmengde b) Organisk belastning målt som O 2 i bunnvann c) Temperatur 2 a) Snitt Utsira-Start Point, Orkenøyene b) Ved Torungen og Utsira c) Snitt Torungen- Hirtshals 3 a) ph b) pco 2 c) Metningsgrad for kalkmineralet: Kalsitt d) Metningsgrad for kalkmineralet aragonitt 4 a) Faste stasjoner kyst og havsnitt Utsira-Start Point og Torungen- Hirtshals b) Tilførsler av næringssalter N og P T T I I T I Behov for lengre tidsserier for regionale vurde-ringer T I Målefrekvens må vurderes

Tabell 2.2 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for biologisk mangfold representert ved plankton, bunndyr og bunnsamfunn. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Biologisk mangfold Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Plankton Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Planteplankton arter og biomasse Planteplan ktonoppbl omstring Dyreplank ton arter og biomasse Bunndyr, bløtbunn Bunndyr, dypvann Dyreplankton artssamme nsetning hoppekreps Bunndyrsamfunn, hardbunn 5 a) Planteplankton biomasse, uttrykt som Chl-a i snittene Utsira-StartPoint og Torungen-Hirtshals b) Artssammensetning i snittet Utsira-StartPoint c) Mengde (tall og vekt) i snittet Torungen-Hirtshals 6 a) Tidspunkt for våroppblomstring b) Frekvens av større oppblomstringer 7 a) Dyreplankton biomasse i snittet Utsira-StartPoint og ved Arendal stasjon 2 b) Artsmangfold i dyreplanktonsamfunn i snittet Utsira-StartPoint 8 Bestandsforhold mellom Calanus finmarchicus og Calanus helgolandicus Bunndyr og bunnsamfunn T I c) U c) Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale T U Lengre tidsserier for regionale vurderinger T I b) U b) Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale T U Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale 9 Artssammensetning bløtbunn T I Stasjonsnett kan utbedres 10 a) Total biomasse dypvannsreke tilgjengelig for trål b) Beregnet rekerekruttering i Norskerenna/Skagerrak 11 a) Hardbunnsfauna forekomst av ødelagt korall og svamp b) Tetthet av fastsittende megafauna T I Trenger lengre tidsserier T M Metodikk er tilgjengelig

Tabell 2.3 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for biologisk mangfold hosfisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Biologisk mangfold Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Fisk Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Mengdeindeks 12 a) Total biomasse tobis (havsil) b) Total biomasse brisling T I I b) Begrenset, pga lav frekvens i overvåking og liten geografisk dekning Gytebestand (komersielle fiskebestander) 13 a) Nordsjøsild b) Torsk c) Sei d) Hyse e) Øyepål f) Tobis (havsil) g) Bestandstabell Rekruttering 14 a) Nordsjøsild b) Makrell c) Torsk d) Sei e) Hyse f) Øyepål g) Tobis T T I c) U c) Mangler overvåkings strategi I d) I d) Mangler overvåkings strategi Geografisk utbredelse 15 a) Tobis (havsil) b) Nise T I

Tabell 2.3, forts. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Biologisk mangfold Sjøpattedyr 16 a) Vågehval b) Nise T I a)svekket med redusert overvåking Sjøpattedyr bestandstørrelse Sjøfugldiett Sjøfugloverlevelse Sjøfuglreproduksjon Bestandsutvikling for utvalgte sjøfuglarter Sjøfuglbestandsutvikling Sårbare og truede arter Fremmede arter Sjøfugl 17 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv 18 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 19 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 20 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 21 Populasjonstrender hos sjøfugl - OSPAR region II Sårbare og truede arter T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T U Må revideres for regional relevans 22 Endring i Rødlistestatus T U Må revideres for regional relevans Fremmede arter 23 Rapportering fra Fiskefunn T U Må revideres for regional relevans

Tabell 2.4 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for arealbeslag og forurensing av miljøgifter i abiotisk miljø og i biota. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind.nr Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Arealbeslag Arealbeslag Forurensning 24 Geografiske data (fiskeri, petroleum og skipstrafikk) Tilførsler 25 Miljøgifter: a) Atmosfæriske tilførsler av forurensning til Norsdjøen og Skagerrak b) Tilførsler fra land av N og P (norske kilder) c) Tilførsler av tungmetaller fra land Miljøgifter i miljø Miljøgifter i biota og trygg sjømat Effekter av miljøgifter Overflatefo rurensning 26 a) Miljøgiftforurensning i sediment b) Radioaktivitet i sjøvann 27 a) Blæretang b) Blåskjell c) Reke d) Brosme e) Rødspette f) Tobis g) Torsk h) Sild i) Makrellterne j) Sildemåke k) Toppskarv l) Nise m) Steinkobbe Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering egnethet P U Metode må utvikles P P P I a) I a) Bare en målestasjon (Birkenes) I b) I b) bare radioaktivitet I l-m) U l-m) ingen prøvetagning 28 Imposex hos purpursnegl E U Avtagende problem 29 a) Strandsøppel b) Flytende søppel c) Søppel på bunnen d) Oljesølt sjøfugl (lomvi) e) Oljestriper på vann f) Plastpartikler i havhestmager T I a-c), f) U a- c), f) Begrenset mengde data av

Tabell 2.5 Sektorspesifikke påvirkningsindikatorer. Informasjon om hver enkelt indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Indikator nummer Sektor Petroleum Sektor Fiskeri Fiskeri Offshore bunnkvalitet Påvirkning er av produsert vann Utslipp av olje Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre 30 Forurensning av sedimenter som følge av utslipp fra petroleumsaktivitet 31 a) DNA-addukter i lever fra torsk og hyse b) CYP1A i lever fra torsk c) PAH-metabolitter i galle fra torsk og hyse 32 a) Tilførsler av olje til sjø fra offshoreintsallasjoner (regulære og uhellsutslipp) b) Utslipp av produsert vann (radioaktivitet fra petroleumsaktivitet) Støy 33 Undervannsstøy fra seismikk Beskatningsgrad (Fiskedødlighet: F) c) Mangler overvåkingsstrategi Bunnkvalitet Størrelsesindeks 34 a) Nordsjøsild b) Torsk c) Sei d) Hyse e) Øyepål f) Tobis 35 Elektronisk fangstdagbok (bunntrålaktivitet) Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) P I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) I Vurdering av egnethet P U Stasjonsnett et er ikke tilstrekkelig P P E I I I U P U Begrenset, trenger minst et tiår for å bli god 36 Stor-fisk-indeks P U Må utvikles fra eksisterende data

Tema Indikator Indikator nummer Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Bifangst 37 a) Sjøfugl b) Sjøpattedyr c) Fiskebestander det ikke fiskes på Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet P U Begrenset, trenger minst et tiår for å bli god Sektor Skipsfart Andre sektorer Skipsaktivitet Kjernekraft Regulære utslipp fra skip 38 AIS-data til utslippsberegninger P U Kan utvikle tidsserie fra eksisterende data Støy 39 Støy fra skipstrafikk P U Kan utvikle tidsserier fra eksisterende data 40 Trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over 5000 bruttotonn Utslipp 41 a) Utslipp fra kjernekraftindustri en til Nordsjøen og Skagerrak b) Utslipp fra ikkenukleærindustri til Nordsjøen og Skagerrak Forsvaret Støy 42 Undervannsstøy fra sonar og detonasjoner 2.1 Tiltaksgrenser og referanseverdier P U Kan utvikle tidsserie fra eksisterende data P I P U Kan utvikle tidsserier fra eksisterende data Tiltaksgrenser er nivåer hvor forvaltningstiltak bør iverksettes, mens referanseverdier oppfattes som verdier for tilstand som hver indikator kan refereres til. I Nordsjøen og Skagerak har vi grenseverdier for sjømat og tiltaksgrenser for kommersielle fiskebestander. Indikatorer for fysisk-kjemiske parametere, biologisk mangfold, forurensning og marint søppel har referanseverdier. Det er ikke foreslått nye tiltaksgrenser eller referanseverdier i denne rapporten. Grense- og referanseverdier for de respektive indikatorer er beskrevet i faktaarkene i vedlegg 1 og 4.

2.1.1 Sjømat Høsting av sjømatsressurser er en av de viktige tjenestene Nordsjøen bidrar med for den norske befolkningen. De høstede sjømatsressursene blir enten brukt direkte til humant konsum eller, for noen arter av industrifisk, til produksjon av fiskemel- og olje. Disse blir i stor grad benyttet som fôr-ingredienser i oppdrett og bidrar således indirekte til produksjon av sjømat. For fisk til humant konsum er det fastsatt øvre grenseverdier for innhold av en rekke miljøgifter, både for lever og filet. Disse grenseverdiene er gjeldende både i Norge og EU. De øvre grenseverdiene blir kontinuerlig revidert på bakgrunn av ny kunnskap, og direktivene må ved bruk sjekkes opp mot siste gjeldende versjon. I tillegg finnes grenseverdier for radioaktive stoffer i næringsmidler både innenfor og utenfor EU. 2.1.2 Biologisk mangfold Referanseverdier for mange ikke høstede bestander er definert som "Gjennomsnitt gjennom de siste 10 år". Disse har ikke definerte tiltaksgrenseverdier. Dette gjelder for eksempel for plankton og for noen sjøfuglarter. Tiltaksgrenser definert i Vannforskriften kan brukes for bløtbunnssamfunn. Referanseverdier og tiltaksgrenser mangler for reke, brisling og tobis. Tiltaksgrenseverdiene for kommersielle bestander er definert slik "Bestanden under biologisk føre-var grense (B pa ). For sjøfugl er det ikke definert noen tiltaksgrense for diett. Men OSPARs miljøkvalitetsvurdering (EcoQO'er) har definert referansverdier og tiltaksgrenser med hensyn på bestandsutvikling. Endringer i rødslistestatus har ikke definert noen referanseverdi eller tiltaksgrense for artene. 2.1.3 Forurensning av miljøgifter For de foreslåtte forurensningsindikatorene, er det etablert referanseverdier for atmosfæriske tilførsler (konsentrasjoner målt i luft) og sedimenter. Tiltaksgrenser i forhold til innholdet av forurensende stoffer i de foreslåtte indikatorene som representerer biota, er foreslått som "En jevn økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år eller en plutselig større økning fra en prøvetaking til den neste i et område." For forurensning i sjøfugl, har OSPAR satt konsentrasjonsgrenseverdier for enkelte stoffgrupper. OSPAR har også definert grenseverdier knyttet til imposex hos purpursnegl. Gjennom implementeringen av Vannforskriften pågår det et nasjonalt arbeid (Klima- og forurensningsdirektoratet) på å fastsette nye grenseverdier for en rekke stoffer. Mye av arbeidet med å fastsette grenseverdier for stoffer vil være under kontinuerlig utvikling. Dette fordi nye stoffer kommer til, gamle stoffer utgjør etter hvert et mindre miljøproblem på grunn av utfasing og nedbrytning, og på grunn av økt kunnskap om stoffenes miljøkonsekvenser. Det vil være nødvendig å undersøke de siste oppdateringene på kjemikalielistene for hver revisjon av indikatorsettet som til slutt blir gjeldende for Nordsjøen og Skagerrak. Klima- og forurensningsdirektoratet sine eksisterende tiltaksgrenseverdier for sedimenter er gitt i Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann ( TA-2229/2007) og Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/2004). Klassifiseringsveilederen til Vannforskriften er også tatt i bruk, og vil bli mer og mer viktig i tiden fremover. 2.1.4 Marint søppel Utslipp av søppel til Nordsjøen er forbudt, både fra skip, oljevirksomhet og fiskerier, samt fra land. Tilstedeværelse av søppel på overflaten indikerer derfor ulovlige utslipp. Slik sett er søppel på overflaten en indikator.

3 Norske og internasjonale miljømål Miljømålene for Nordsjøen og Skagerrak er ikke definert ved nåværende tidspunkt. Det er derfor hensiktsmessig å se på andre systemer av miljømål og indikatorer som er i bruk eller under utarbeidelse for andre havområder. Arbeidsgruppen har hatt en gjennomgang av i hvilken grad de foreslåtte indikatorene overlapper med et utvalg av indikatorer og miljømål som allerede eksisterer nasjonalt og internasjonalt. Indikatorforslaget er sett i sammenheng med norske miljømål (St.Prop. 1,2012), norske bærekraftindikatorer brukt i Nasjonalbudsjettet for 2012 (kap.6), indikatorer og miljømål brukt i forvaltningsplanene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, samt økologiske og kjemiske kvalitetselementer brukt i Vannforskriften. Selv om ikke Norge har ratifisert Havstrategidirektivet (MSFD, EC, 2008), har arbeidsgruppen undersøkt hvordan de foreslåtte indikatorene kan relateres til mål, deskriptorer og indikatorer som inngår i dette direktivet. Et samarbeid med nabolandene Sverige og Danmark er startet opp for å finne felles indikatorer for Skagerrak. Sverige og Danmark har ratifisert Havstrategidirektivet. Norge har internasjonale forpliktelser og rapporterer om miljøtilstanden til OSPAR. Indikatorforslaget er derfor sett i sammenheng med temaene som rapporteres til OSPAR og hvordan de overlapper med de definerte økologiske kvalitetsobjektene (EcoQO). De foreslåtte indikatorene er også sett i sammenheng med temaene som Norge rapporterer i henhold til konvensjon for biologisk mangfold (CBD) og til det internasjonale havforskerrådet (ICES). 3.1 Norske miljømål 3.1.1 Forvaltningsplanene for Barentshavet Lofoten og Norskehavet Det er mange likhetstrekk mellom de etablerte indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet med det foreslåtte indikatorsettet for Nordsjøen og Skagerrak (vedlegg 2, tabell V2.1). Siden Nordsjøen og Skagerrak er mer tempererte havområder, med et stort biologisk mangfold og samtidig en stor menneskelig aktivitet, vil et bredt utvalg av indikatorer være nødvendig for å gi en god dekning av situasjonen i økosystemet (jmf. Arealrapporten (TA-2681/2010), Rapport for samlet påvirkning og konsekvens, og rapportene fra sektorutredningene). Sammenlignet med de operative indikatorsettene for forvaltningsplanområdene Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, er det for Nordsjøen og Skagerrak foreslått 13 indikatorer som knytter seg til sektorspesifikke aktiviteter. Nytt for Nordsjøen-Skagerrak, sammenlignet med Barentshavet-Lofoten og Norskehavet er også at det er foreslått indikatorer som beskriver utviklingen i rekebestanden, mengde av brisling og geografisk fordeling av tobis. Tobis er i all hovedsak arten havsil, og har en plass i økosystemet som i stor grad tilsvarer lodde i Barentshavet og kolmule i Norskehavet. Havforsuring foreslås inn i indikatorsettet. Arealbeslag er foreslått, men vil trenge en grundig vurdering. Sett i sammenheng med indikatorer knyttet til forurensning i forvaltningsplanene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, er de godt samsvar mellom de foreslåtte forurensningsindikatorene for Nordsjøen og Skagerrak. Endringer i graden av imposex hos snegler som følge av eksponering av TBT (tributyltinn) er en effektindikator foreslått for Nordsjøen-Skagerrak, som ikke er inkludert i indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet. Når det gjelder sjømattrygghet er det store likhetstrekk mellom indikatorer i dette forslaget og indikatorer i de etablerte forvaltningsplanene.