NORDSJØEN OG SKAGERRAK
|
|
- Oddgeir Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING
2
3 Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking I denne rapporten er det utarbeidet orslag til indikatorer som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem or økosystemets tilstand or Nordsjøen og Skagerrak. Rapporten gir også en oversikt over tiltaksgrenser og reeranseverdier, og det er utarbeidet et orslag til et hensiktsmessig stasjonsnett or samordnet overvåking av orurensning og biologisk mangold, som ivaretar eksisterende tidsserier. Rapporten gir i tillegg en oversikt over reeranseverdier, tiltaksgrenser, stasjonsnett og tokt som knytter seg til de oreslåtte indikatorene. Indikatorenes relevans til nasjonale og internasjonale miljømål, er oppsummert. Forslagene til indikatorer settes i rapporten i sammenheng med målene i nasjonal- og internasjonal miljøpolitikk innenor orvaltningsplanområdet og arbeid som utøres innenor konvensjonen or biologisk mangold (CBD), Det internasjonale havorskerrådet (ICES), Oslo- Paris-konvensjonen (OSPAR) og EUs havstrategidirektiv. I tillegg er nasjonale miljømål og indikatorer brukt i andre norske havområder, trukket inn i arbeidet. For at Norge skal orvalte sine havområder på en bærekratig måte, er det viktig å ølge med på utviklingen i havets miljøtilstand. Når miljøtilstanden måles i arbeidet med de marine orvaltningsplanene, brukes utvalgte "målepunkter" i økosystemet, såkalte indikatorer. Denne rapporten gir orslag til et indikatorsett som er helhetlig tilpasset or å uttrykke tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg ra Barentshavet Looten og Norskehavet ved at det i mye større grad er preget av menneskelig aktivitet som blant annet petroleumsvirksomhet, iskeri og skipstraikk, inkludert turisme. I tillegg er havområdet omkranset av tett beolkede og høyt industrialiserte land, som gir en større påvirkning på havområdet i orm av utslipp og tilørsler av ulike typer av miljøgiter, næringssalter og søppel. Gjennom arbeidet med indikatorene er det gjort et orsøk på å ange opp kompleksiteten i økosystemet, samtidig som det har vært en gjennomgang av eksisterende miljømål og oreslåtte indikatorer både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet er lagt til grunn or gruppens orslag til indikatorer og orslaget til stasjonsnett or en samordnet overvåking i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. En beskrivelse av de biologiske elementene i økosystemet og naturtyper i orvaltningsområdet or Nordsjøen og Skagerrak, er gitt i Arealrapporten, og er ikke gjengitt her. Indikatorenes relevans til miljømål Nordsjøen og Skagerrak er regulert gjennom internasjonale avtaler som regulerer ulike ormer or menneskelige aktiviteter. Internasjonalt arbeid som omhandler miljømål og bruk av indikatorer or å se på miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak, oregår blant annet i regi av ulike ora som CBD, ICES, OSPAR og EUs havstrategidirektiv.
4 Figur 1 Oversikt over økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak med utvalgte arter som inngår som indikatorer, og ire menneskelige aktiviteter (petroleum, atmosærisk tilørsel av miljøgiter, iskeri og skipstraikk). Illustrasjon: nyhetsgraikk.no
5 Forslagene til indikatorer i denne rapporten er relatert til norske miljømål og bærekratindikatorer i nasjonalbudsjettet, vannorskriten og eksisterende orvaltningsplaner i Barentshavet Looten og Norskehavet. De er i tillegg relatert til internasjonale miljømål i CBD, ICES, OSPAR samt kvalitetsdeskriptorer i EUs havstrategidirektiv. Overensstemmelsen mellom de ulike miljømålene og vedlagte orslag til indikatorer, vil kunne bidra til å ylle behovet or overvåking i henhold til både nasjonale og internasjonale avtaler og orpliktelser. Forslag til indikatorer De oreslåtte indikatorene dekker de leste troiske nivå, ra primærprodusenter til toppredatorer, men er uullstendige i orhold til livssykluser, omløpet av energi og næringsstoer i naturen. Manglene er særlig store innenor mikrobielle samunn, patogener og parasitter, pelagiske virvelløse organismer og organiske nedbrytere. Det er ingen etablert eller planlagt overvåking av dette på grunn av mangler ved teknologi og kunnskap. Det er behov or en utvikling or å bedre orstå prosessene i økosystemet. I arbeidet med indikatorer or å beskrive tilstand i økosystemet, er ølgende indikatorer oreslått: Fysisk miljø og parametere (oseanograiske måleparametre, næringssalter, havorsuring, transport av vannmasser) Plankton (Planteplankton, arter og biomasse, lanteplankton, oppblomstring, Dyreplankton, arter og biomasse, dyreplankton, artssammensetning) Bunndyr (bløtbunn, dyp bløtbunn (reker), hardbunn (korall)) Fiskebestander (mengdeindeks, gytebestand, rekruttering, geograisk ordeling av tobis) Sjøpattedyr (bestandsstørrelse hos nise og vågehval) Sjøugl (diett, overlevelse, hekkesuksess, bestandsutvikling, utvalgte arter, populasjonstrender) Sårbare, verdiulle arter (endring i rødlistestatus) Fremmede arter Arealbeslag Forurensning (tilørsler, miljøgiter i miljø, miljøgiter i biota og trygg sjømat, eekter av miljøgiter, overlateorurensning, marint søppel) Indikatorene og parameterne må kunne si noe om tilstand, påvirkning og eekt av påvirkning. Arbeidet har deror inkludert både tilstands-, påvirknings- og eektindikatorer, etter anbealinger gitt i Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av orvaltningsplanen or det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenor Looten. Antallet indikatorer er noe høyere enn i Barentshavet Looten og Norskehavet, men samtidig er lere påvirkningsindikatorer og to eektindikatorer inkludert. De oreslåtte indikatorene vil gi et bilde av økosystemet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak, som vil kunne bidra til en god orvaltning av økosystemet. Det er i dette arbeidet oreslått lere sektorspesiikke indikatorer innenor iskeri, skipstraikk, petroleum og kjernekrat, som er klassiisert som påvirkningsindikatorer. Indikatorene viser i stor grad aktivitet som påvirker havområdet innenor de ulike sektorene og er beskrevet i aktaarkene vedlagt i rapporten, samt i tabell 2 i sammendraget. I orhold til tidligere orvaltningsplaner, kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter: Petroleumssektoren (bunnkvalitet, produsert vann, utslipp av olje, støy (seismikk)) Fiskerisektoren (beskatningsgrad (iskedødelighet F), bunnkvalitet, størrelsesindeks, biangst)
6 Skipstraikk (AIS-data til utslippsberegninger (tabell over grenseverdier, relateres til skipstraikk), støy ra skipstraikk, traikk (AIS) med tankskip og andre skip over bruttotonn) Andre sektorer (utslipp ra nukleær og ikke-nukleær virksomhet, støy ra undervannsdetonasjoner og sonar) To eektindikatorer er oreslått, og det er imposex hos purpursnegl som direkte kan kobles til eksponeringen or miljøgiten TBT, og beskatningsgrad av iskebestander. Det er på sikt ønskelig å utvikle og ta i bruk lere eektindikatorer i orvaltningsplanområdet. Stasjonsnettet or overvåkingen som indikatororslagene skal bidra til, er i stor grad basert på eksisterende tidsserier og overvåkingsprogrammer. Unntaket er indikatorer hvor man har identiisert svakheter, mangelull overvåking eller behov or videreutvikling. Stasjonsnettet or overvåking av klima, næringssalter, plankton og bløtbunnsamunn er vurdert som bra, mens or hardbunnsamunn (koraller og svamp) innes det i dag ingen overvåking i orvaltningsplanområdet. Det samme gjelder or remmede arter samt or sårbare og truede arter og naturtyper. Overvåkingen av ulike arter av isk er vurdert som bra med unntak or sei og reker. Overvåking av sjøpattedyr og sjøugl er tilknyttet internasjonale overvåkings- og rapporteringsrutiner. Tiltaksgrensene or indikatorene er nivåer hvor orvaltningstiltak bør iverksettes, mens reeranseverdier oppattes som verdier or tilstand som hver indikator kan reereres til. Reeranseverdier or mange ikke høstede bestander, er deinert som gjennomsnittet ra de siste ti årene. I tillegg er det i arbeidet med å deinere reeranseverdier, også brukt grenseverdier og tiltaksgrenser or blant annet kommersielle bestander under biologisk øre-var-grense, bestandsutvikling, sjømattrygghet og orurensning. Oversikt over hvilke stoer som det innes overvåkingsdata på i de ulike delene av økosystemet, er oppsummert i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over oreslåtte orurensningsindikatorer og hvilke stoer som overvåkes i dag, og/eller som ønskes overvåket Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Tungmetaller Hg u u m u u Pb u u m Cd u u m u u Cu m m u Ni u u As u u Zn u
7 Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Ba Ag Cr m u m Se m m m m m m u m m m m TBT u u TBT eekt imposex Organiske miljøgiter PAH THC u PCB u u u m u u HCB u u m u u BFH u m u m u m u u PFC u m m m m m Forurensning Dioksinlignende PCB Dioksiner og uraner TBBA, Bisenol A Klorparai ner (kortog mellomkj.) Pesticider m u u u u u m u u u u u u u m u u m m m m m m m DDT u m m u u Toxaen u u m m m m u u Chlordan u m m m m u u HCH Radionuklider * u m u m u u Cs-137 u m u u u u m m m m m
8 Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Sr-90 Tc-99 Andre u u u m m m m m m m m Nitrogenholdige orbindelser NO x NH x HNO 3 m = ikke overvåket, men overvåking er ønsket = innes måledataserier ra lere år (minimum tre år) og et eller lere steder/områder u = innes enkelte måledata (under utvikling), inkluderer blant annet kartleggingsundersøkelser
9 Tabell med oversikt over oreslåtte indikatorgrupper or et samlet indikatorsett or overvåking av tilstand i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak Tema Fysiskkjemiske parametere Biologisk mangold Miljøtilstand Indikatorgrupper Vannkvalitet: Fysiskkjemisk miljøtilstand Indikator nummer Oseanograiske måleparametre 1 Transport av vannmasser 2 Havorsuring 3 Næringssalter 4 Plankton Planteplankton, arter og biomasse 5 Planteplankton, oppblomstring 6 Dyreplankton, arter og biomasse 7 Dyreplankton, artssammensetning, hoppekreps 8 Bunndyr og -samunn Artssammensetning Bløtbunn 9 Bunndyr, dypvann (reker) 10 Bunndyrsamunn, hardbunn (korall) 11 Fisk Mengdeindeks 12 Gytebestand 13 Rekruttering 14 Geograisk utbredelse 15 Sjøpattedyr Bestandsstørrelse 16 Sjøugl Diett 17 Overlevelse 18 Hekkesuksess 19 Bestandsutvikling, utvalgte arter 20 Populasjonstrender (OSPAR) 21 Sårbare, truede arter og naturtyper Endring i rødlistestatus, 22 arter og naturtyper Fremmede arter Fremmede arter 23 Tema Menneskelig påvirkning Sektor Påvirkninger og eekt Indikatorgrupper Arealbeslag Indikator nummer Arealbeslag 24 Forurensing Tilørsler 25 Miljøgiter i miljø 26 Miljøgiter i biota og trygg sjømat 27 Eekter av miljøgiter 28 Overlateorurensing 29 Petroleum Oshore, bunnkvalitet 30 Påvirkninger av produsert vann 31 Utslipp av olje 32 Støy (seismikk) 33 Fiskeri Beskatningsgrad (iskedødelighet F) 34 Bunnkvalitet 35 Størrelsesindeks 36 Biangst 37 Skipsart Regulære utslipp ra skip 38 Støy (Propellslag-maskin) 39 Skipsaktivitet, tankskip og andre skip over bruttotonn Andre aktører Utslipp ra kjernekratindustri og ikke-nukleær industri til 41 Nordsjøen Støy (sonar og detonasjoner) 42
10 Utvalg av indikatorarter i Nordsjøen og Skagerrak, som kan brukes til å vurdere miljøtilstand. Ærugl, oto: Jo Anders Aulan. Vågehval, oto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt. Nise, oto: Kjell Arne Fagerheim, Havorskningsinstituttet. Torskeyngel og makrell, oto: Øystein Paulsen, Havorskningsinstituttet. Sei, oto: Irene Huse, Havorskningsinstituttet. Blæretang og steinkobbe, oto: Havorskningsinstituttet. Toppskarv, oto: Lars Løaldli, Direktoratet or naturorvaltning
11 DET FAGLIGE GRUNNLAGET TIL FORVALTNINGS- PLANEN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK TA 2920/2012 Regjeringen skal etter planen legge ram en stortingsmelding om orvaltningen av den norske delen av havområdene Nordsjøen og Skagerrak i Den helhetlige orvaltningsplanen skal være et styringsverktøy or å balansere og prioritere ulike interesser i disse havområdene. En aggruppe koordinerer arbeidet med det aglige grunnlaget til orvaltningsplanen. Faggruppen har gjennomørt en bred kunnskapsinnhenting om miljø- og samunnskonsekvenser or dagens og ramtidig aktivitet. Utredningene gis ut i seks rapporter. FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK BESTÅR AV: Klima- og orurensningsdirektoratet (leder) Direktoratet or naturorvaltning Fiskeridirektoratet Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Sjøartsdirektoratet Statens strålevern Havorskningsinstituttet Nasjonalt institutt or ernærings- og sjømatorskning Norsk institutt or lutorskning Norsk institutt or naturorskning Norsk institutt or vannorskning Les mer om arbeidet på ANSVARLIGE REDAKTØRER
NORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK INDIKATORER FOR OVERVÅKING Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerMandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak
Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.
DetaljerBarentshavet eksempel på integrert assessment
Barentshavet eksempel på integrert assessment Gro I. van der Meeren Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning I regi av Overvåkingsgruppa, Oslo 29. januar 2015
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerEr det mest miljøgifter i sør eller i nord?
Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Et blikk på data fra MILKYS (Miljøgifter i norske kystområder), et overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet, utført av NIVA «Hvordan står det til med
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerOvervåkingsgruppens statusrappporter
Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare
DetaljerArbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak
Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak Kort orientering om arbeidet Eksempler på utredninger Liv-Marit Hansen, Klif koordinator forvaltningsplan Nordsjøen/Skagerrak Helhetlig forvaltning av
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerMANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)
MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerLand- og kystbasert aktivitet
Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerRapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015
Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet
Detaljer~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..
s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.
Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast
Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerHva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
DetaljerHelhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerTilførselsprogrammet
Tilførselsprogrammet Et program finansiert av Klima- og forurensningsdirektoratet Klif, ledet av NIVA med partnere IMR, NIFES, NILU, NRPA, BCCR Koordinering og gjennomføring av programmet Norman Green
DetaljerRadioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?
ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn
DetaljerStatus for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré
Status for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré Organisering Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kartverket Kystverket Miljødirektoratet
DetaljerForvaltningsplaner for norske havområder
OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Årsrapport fra overvåkingsgruppen til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder 2012 15.02.2012
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Norskehavet
Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerKoordinering og samordning av overvåking
6.1 Koordinering og samordning av overvåking Overvåkingsgruppen har prioritert å fremskaffe informasjon til å dekke indikatorene som er skissert i forvaltningsplanen. Dette innebærer et aktivt arbeid fra
DetaljerEr fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton
DetaljerAtomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerRAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr.12-2014 Vurdering av eksisterende indikatorer for økosystemenes tilstand og utvikling - Lofoten/Barentshavet og Norskehavet Mars 2014 www.imr.no ISSN 1893-4536 (online) Vurdering
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen
DetaljerMatkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen
Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerBærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver
Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerHar programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra
DetaljerVeileder - søknader om mudring og utfylling
2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring
DetaljerTilførselsprogrammet
Tilførselsprogrammet 2009-2013 Viktig ny kunnskap og erfaringer fra programmet Presentasjon for Workshop, Miljødirektoratet, 18.november 2013 Norman Green på vegne av partnere: 1 Innhold Liten introduksjon
DetaljerForvaltningsplaner for norske havområder
OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Rapport til den Interdepartementale styringsgruppen fra Overvåkingsgruppen 2013 15.02.2013 Forord Overvåkingsgruppen har i 2012 arbeidet etter
DetaljerIngolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen
Ingolf Røttingen Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen 13.10.2005 1 1 Forvaltningsplan Barentshavet skal foreligge som en Stortingsmelding våren 2006
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerRadioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
DetaljerSedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
DetaljerProgram for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger
Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Endelig program 1
DetaljerHøringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER
Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet
Detaljer1. Fiskeriforvaltningen
13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for
DetaljerMareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerSteinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden
Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerBehov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
DetaljerSt.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerCecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012
Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerForskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.
Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref 16/2807-20 Dato 13. mars 2019 Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerKunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene
Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km
DetaljerSedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013
Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerFiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk
Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %
DetaljerMAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerNæringssalter i Skagerrak
Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerFisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008
Fisken og havet, særnummer 1b 28 Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 28 Fisken og havet, særnummer 1-25 ISSN 82 62 Fisken og havet, særnummer 1 b 28 Forvaltningsplan Barentshavet
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton
DetaljerUtfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.
Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir
DetaljerLivet på kysten - vårt felles ansvar
Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere
DetaljerOvervåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann
Oslo kommune Fornebubanen Dok.nr.: PF-U-070-RA-0030 Side: 2 av 11 Dokumentet er utarbeidet av Prosjekteringsgruppen Fornebubanen et COWI og Multiconsult Joint Venture 01G 01.03.2019 Første utgave L. Henninge/
DetaljerBunndyr i Barentshavet
Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet
DetaljerHva påvirker fiskens levekår i kystområdene?
Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre
DetaljerRAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN Kapittel 6. Vurdering av arbeid
RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 95 Kapittel 6 Vurdering av arbeid 6.0 Vurdering av arbeidet Kongsfjorden. Foto: Padmini Dalpadado Overvåkingsgruppen skal løpende koordinere gjennomføringen av overvåking
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Detaljer