Kommunale forebyggende

Like dokumenter
Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Risør Frisklivssentral

Kunnskapsbasert folkehelse

Systematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Fra kunnskap til handling

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Friskliv Ung år

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

HELSESTASJONER I BERGEN

hva virker, hvorfor og hvordan?

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

Frisklivssentralen i Sogndal

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.

Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus. Rigmor C Berg 29.

Nasjonale faglige retningslinjer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Frisklivssentralen Levanger kommune

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011

3-årig Frisklivsprosjekt

Samleskjema for artikler

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Forskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak

FRIDA. Livstilsamtale med gravide

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Hva er evidens? Eva Denison

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Innspill elevråd/ungdomsråd

Tiltakskatalog helsestasjon

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016

Førde, 9.november 2011

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Frisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

FYSAK - en nødvendig mulighet

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE3001 Helsefremmende arbeid. Sist redigert 13/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Frisklivssentral hva, hvorfor, muligheter. Knut R Skulberg Kommunelege Elverum kommune

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Regional frisklivsmodell

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Helseatlas- Hva forteller variasjon om grunnlaget for våre behandlingsvalg? Atle Moen Nyfødtavdelingen OUS

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Presentasjon av prosjektet:

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Strategi for folkehelse i Buskerud

Transkript:

Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunale forebyggende helsetjenester virker de? Eva Denison, Forsker

Oversikt Litt om Kunnskapssenteret Litt om meg Mest om kommunale forebyggende helsetjenester Kunnskapsbasert praksis virker det? Oppsummering September 18, 2012 2

Litt om Kunnskapssenteret www.kunnskapssenteret.no 9/18/2012 3

Litt om meg Forsker, Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Professor i fysioterapi rettet mot adferdsmedisin, Mälardalens högskola, Sverige Planlagt og startet fysioterapiutdanning med adferdsmedisinsk profil ved Mälardalens högskola 9/18/2012 4

Forebyggende helsetjenester i kommunen Helsestasjon Skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Svangerskapsomsorg Forebyggende fysioterapi Forebyggende tiltak for utfall/resultat sammenlignet med blant populasjon 9/18/2012 5

PICO-spørsmål P Population I Intervention C Control/Comparison O - Outcome 9/18/2012 6

Hvilke temaer er aktuelle? Nasjonal helse- og omsorgsplan, kapittel 5 (2011-2015) Forebygge uønskede svangerskap og abort Øke andelen spedbarn som ammes Forebygge fallulykker blant eldre Etablere tilbud til personer som har økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til uheldige levevaner Tiltak for personer som har utviklet sykdom Skolehelsetjeneste og helsestasjon generelt 9/18/2012 7

Hva er systematisk kunnskap? Besvarer et spesifikt spørsmål om Forekomst Årsak Diagnostikk Effekt av tiltak Kunnskapssenterets oppgave Prognose Er basert på all tilgjengelig forskning som svarer mot spørsmålet Viser hvilken grad av usikkerhet som er knyttet til svaret

Husk: No evidence of effect vs. Evidence of no effect 9/18/2012 10

2010 41 studier (7 studier, 4007 deltakere) P ungdommer 10 19 år I tiltak for å redusere utilsiktede graviditeter C vanlig oppfølging/annet tiltak O utilsiktet graviditet Tiltak: Undervisning Prevensjon Kombinasjon av undervisning og prevensjon 9/18/2012 11

Konklusjon: Det ser ut til at undervisning eller rådgivning for å øke ungdommers kunnskaper om og holdninger til risiko for utilsiktet graviditet reduserer antall utilsiktede graviditeter Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om hvilke tiltak som er mest effektive 9/18/2012 12

2008 11 studier (8 studier, 1553 deltakere) P gravide kvinner, mødre til nyfødte barn I tiltak for å fremme amming C vanlig oppfølging O antall kvinner som begynner å amme Konklusjoner: Undervisning og støtte fra likestilte kan øke antall kvinner som begynner å amme Uformel, gjentatt informasjon etter behov er bedre enn allmenn og formel undervisning Alle studier fra USA 9/18/2012 13

2009 111 studier, 55,303 deltakere P personer > 60 år som bor hjemme I tiltak for å redusere fall C vanlig oppfølging O hyppighet av fall antall fall antall personer som falt i det minste én gang i oppfølgingstiden Konklusjon: Treningsprogrammer som inkluderer to eller flere av komponentene muskelstyrke balanse fleksibilitet utholdenhet reduserer hyppighet av fall og antall personer som faller, uansett treningsform (gruppe, hjemme). 9/18/2012 14

Konklusjon (forts.): Vurdering av risiko for fall og henvisning til behandling for å redusere risiko inkonsistente resultater Forbedret sikkerhet i hjemmet er effektivt for personer med høy risiko (f eks synsforstyrrelse), men ikke generelt Vitamin D-supplement usikker effekt Å fjerne medikamenter som øker risiko for fall reduserer hyppighet av fall 9/18/2012 15

2011 25 studier P personer som lever i et geografisk definert samfunn (område) I tiltak for å øke fysisk aktivitet C ingen tiltak O fysisk aktivitet Tiltak: Markedsføring via media Annen kommunikasjon (f eks plakater, brosjyrer, Internett) Individuelle råd fra helsepersonell (f eks grønne resept) Samarbeid med organisasjoner (f eks frivillige, idrettsforeninger) Tiltak innen spesifikke settinger (f eks skole, arbeidsplasser) Forandring av fysiske omgivelser (f eks sykkel- og gangstier) 9/18/2012 16

Konklusjoner: Resultatene fra studiene er inkonsistente Det er ikke støtte for at brede tiltak i samfunnet øker fysisk aktivitet Det er store metodeproblemer i mange studier 9/18/2012 17

2009 26 studier (beskrivende syntese) P barn og ungdommer 6 18 år I tiltak i skolen for å øke fysisk aktivitet C vanlig skolegymnastikk O fysisk aktivitet i fritiden varighet av fysisk aktivitet tid brukt på tv-titting Tiltak: Endring av læreplan Endring av skolens rutiner Økt tid for intens fysisk aktivitet i gymnastikken Trening for lærere Undervisningsmaterialer for lærere, elever og foreldre 9/18/2012 18

Konklusjoner: Det er god evidens for at tiltak i skolen øker varighet av fysisk aktivitet og reduserer tid brukt på tv-titting Tiltakene er ikke vist å øke andelen barn og unge som er fysisk aktive i fritiden En kombinasjon av skriftlige materialer og endringer i skoleundervisningen gir positive endringer av fysisk aktivitet 9/18/2012 19

2010 14 studier, > 10,000 deltakere P røykere, unntatt gravide kvinner og ungdommer I motiverende samtale C gjentatte korte samtaler/vanlig oppfølging O røykeslutt Konklusjoner: Motiverende samtale med lege > 20 minutter kan hjelpe røykere å slutte Stor variasjon i studiekvalitet og overensstemmelse med metode for motiverende samtale = forsiktig med tolkning av resultatene! 9/18/2012 20

P I 2009 22 studier, 7,619 deltakere pasienter i primærhelsetjeneste gjentatte korte samtaler 4 ganger: informasjon og råd fra lege eller sykepleier C vanlig oppfølging O alkoholforbruk: kvantitet hyppighet intensitet Konklusjoner: Lavere forbruk blant menn, men ikke blant kvinner ved oppfølging etter 1 år Ikke større effekt med mer utstrakt tiltak 9/18/2012 21

2009 8 studier, 4,750 deltakere P personer med risiko for å utvikle type 2 diabetes I tiltak for å fremme fysisk aktivitet og/eller vektreduksjon C vanlig oppfølging eller ingen tiltak O utvikling av type 2 diabetes sykelighet relatert til diabetes og hjerteog karsykdommer Konklusjoner: Tiltak for å fremme fysisk aktivitet og vektreduksjon kan redusere utvikling av type 2 diabetes hos personer med nedsatt glukosetoleranse eller metabolsk syndrom Det er utilstrekkelig informasjon for å trekke slutninger om effekter av trening alene Ikke dokumentasjon om effekter på sykelighet og dødelighet 9/18/2012 22

Hva med Frisklivssentraler? Kommunalt tilbud for personer som trenger å endre levevaner f eks fysisk aktivitet, tobakk, kosthold Kan ha tilbud for ulike grupper, ikke diagnoser Vekt på tiltak som utjevner sosiale helseforskjeller Lett tilgjengelig og med lave egenandeler I samarbeid med fastleger og idrettslag, frivillige lag og foreninger, private treningssentre og andre Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) 9/18/2012 23

Rapporten vil bli publisert i løpet av høsten 2012 9/18/2012 24

P I 2009 24 studier, 3,739deltakere personer i alle aldre med kronisk sykdom nettbaserte programmer med helseinformasjon, sosial støtte og støtte til adferdsendring C vanlig oppfølging O kunnskaper sosial støtte self-efficacy mestringsfølelse helse Konklusjoner: Programmene forbedrer kunnskaper og opplevd sosial støtte Muligens også endring av adferd og bedre helse 9/18/2012 25

P I 44 studier barn og ungdommer i skolen programmer i skolen for å redusere mobbing: å mobbe å bli mobbet C ingen tiltak O hyppighet av mobbing Konklusjoner: Anti-mobbingsprogrammer er effektive for å redusere mobbing Mobbing: å mobbe minsket i gjennomsnitt med 20 23% Mobbing: å bli mobbet minsket i gjennomsnitt med 17 20% De viktigste bestanddelene var trening av foreldre, disiplinære metoder, og programmenes varighet og intensitet for lærere og elever Programmene virket best med eldre barn og i Norge (!) spesifikt 9/18/2012 26

P I 3 studier (2713 deltakere) barn og ungdommer 5 19 år programmer for å forhindre og redusere overgrep på Internett eller mobiltelefon C ingen tiltak O kunnskap om sikkerhet på Internett risikoatferd 0n-line eksponering for upassende innhold Konklusjoner: Programmene (undervisning i forskjellige former) økte kunnskap om sikkerhet på Internett Tiltakene endret ikke risikoatferd on-line 9/18/2012 27

Kunnskapsbasert praksis virker det? 9/18/2012 28

Spredning av tiltak i helsetjenesten den utopiske versjonen Hvis vi kjenner effekten av ulike tiltak Tiltak evaluert under optimale forhold bør vi vurdere effektiviteten Tiltak evaluert under mer realistiske forhold Tiltak klare for spredning har: Grunnlag for opptrapping effekt og effektivitet Informasjon om kostnader Plan for evaluering

og en mer realistisk versjon? Läkartidningen nr 49 2010 volym 107 9/18/2012 30

Greenhalgh T, Robert G, Macfarlane F, Bate P, Kyriakidou O. Diffusion of innovations in service organizations: systematic review and recommendations. Milbank Q. 2004;82(4):581-629. 9/18/2012 31

Oppsummering Det finnes mye oppsummert forskning som er relevant for kommunale forebyggende tjenester Mange tiltak som leveres innen kommunale forebyggende tjenester har dokumentert effekt (på utfall X i populasjon Y) Studiekvalitet (i primærstudier) er ofte en hindring for å trekke konklusjoner om effekt Implementering av effektive tiltak krever systematisk lokal tilpasning? 9/18/2012 32

Takk for deres oppmerksomhet! eva.denison@kunnskapssenteret.no 9/18/2012 33