Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor

Like dokumenter
Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Rapport Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR2

Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom

Årsrapport 2012 Senter for samisk helseforskning

Ethnic discrimination and bullying in relation to selfreported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger?

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Årsrapport 2016 Senter for samisk helseforskning

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Samiske helsetjenester Føringer og strategier, regionalt og nasjonalt. Tone Amundsen Rádevadde-Rådgiver 21. august 2019

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Høringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten» i NOU 2016: 18 Hjertespråket

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2. Rapport Porsanger kommune April mai Senter for samisk helseforskning,

Sak 01/2012 Godkjenning av innkalling og dagsorden

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Mann 50 år ringer legekontoret

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

STRATEGIPLAN

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Sametingets høringsuttalese på Helse nord RH F regionaleutviklingsplan 2035

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2. Rapport Karasjok kommune Januar februar Senter for samisk helseforskning,

Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Styremøte i Helse Finnmark HF

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv

Etnisk og demokratisk Likeverd

Folkehelsekonferansen 2014

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv. Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018

Ketil Lenert Hansen Cand. polit.

Ketil Lenert Hansen PhD, Cand.Polit. Senter for samisk helseforskning

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning

Selvmordsa,erd blant unge i ark4ske strøk

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern og rus, SANKS.

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag»

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting

Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre

Årsrapport 2014 Senter for samisk helseforskning

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Samiske barns oppvekstvilkår og helse Sjumilsstegskonferanse Alta 17.september 2014

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjon Molde

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2. Rapport (2. utgave) Skånland kommune September oktober Senter for samisk helseforskning,

Folkehelesesamarbeidet i nord et perspektiv fra Helse Nord

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter Program for folkehelsearbeid Alta Reidun Boine seniorrådgiver ved FoU

4 Uføretrygd og sosialhjelp

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2. Rapport (2. utgave) Evenes kommune September oktober Senter for samisk helseforskning,

Spesialisthelsetjenestetilbud til den samiske befolkning

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Finnmarkssykehuset helsetilbudet til den samiske befolkningen. Harald G. Sunde Medisinsk fagsjef

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte september 2010 i Narvik

Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Til kommunal- og forvalningskomiteen. Alta den Innspill vedrørende Dokument 8:154 S ( ) ILO.konvensjon nr 169

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

6 Utdanningsnivå og bosted

Transkript:

Urfolkshelse i et globalt perspektiv Global helse i nord Seminar, november 2016 Senter for4.samisk helseforskning Det helsevitenskapelige fakultet Bent-Martin Eliassen Postdoktor Senter for samisk helseforskning Institutt for samfunnsmedisin

Disposisjon - Kort presentasjon av SAMINORundersøkelsen. - Noen funn fra SAMINOR 1 og 2 - Samisk og global urfolkshelse - Kort drøfting

Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen Biomarkører Selvrapportert sykdom Levekår 3

SAMINOR 1 2003 2004 SAMINOR 2 2012 2014 Spørreskjema/ klinisk unders. - 24 kommuner - Alder: 36 79 år - Deltakere: 16 538 - Responsr.: 60.9% - Samer: 32 % 1. Spørreskjema (Trinn 1) - 25 kommuner - Alder: 18 69 år - Deltakere: 11 600 - Responsr.: 26.8% - Samer: 34% 2. Spørreskjema/ klinisk unders. (Trinn 2) - 10 kommuner - Alder: 40 79 år - Deltakere: 6004 - Responsr.: 48.2% - Samer: 53 %

Mål SAMINOR 1 SAMINOR 2 Syst./dias. blodtrykk (mmhg) og puls (bpm) ü ü S-totalkolesterol (mmol/l) ü ü S-LDL-kolesterol (mmol/l) ü S-HDL-kolesterol (mmol/l) ü ü S-triglyserider (mmol/l) ü ü Ikke-fastende s-glukose (mmol/l) ü ü HB (blodprosent)* ü S-HbA1c* (mmol/l) ü S-ApoA1, S-ApoB (g/l) ü ü S-ferritin (g/l) ü ü S-jern (μmol/l) ü ü S-transferrin (g/l) ü ü S-c-reaktivt protein (mg/l) ü ü S-vitamin B12 ü S-folat ü Utvalgte miljøgifter ü *Målt på stasjonen i venøst blod

Resultater SAMINOR 1 (2003 2004)

Funn SAMINOR 1 (2003 2004) Få helseforskjeller mellom samer og ikke-samer. Mest plausible forklaring: lik sosioøkonomisk status. Litt mer fedme og overvekt blant samiske kvinner, men mindre magefedme blant samiske menn. Nystad, T. et al. (2010) Litt høyere forekomst av selvrapportert hjertekrampe blant samer enn ikke-samer. - Eliassen, B.-M. et al. (2014)

Samiske menn og kvinner på innlandet har høyere nivåer av jern i blodet (s-ferritin) enn nordmenn og samer på kysten. Broderstad, A.R., et al. (2007, 2011) Flere samer enn ikke-samer har hatt plager i mage/tarm etter inntak av melk. Hansen, K.L. et al. (2015) I et utvalg av samer fant en at opplevd etnisk diskriminering var assosiert med flere livsstilssykdommer og andre relaterte plager. - Hansen, K.L. (2015)

Preliminære resultater SAMINOR 2, den kliniske undersøkelsen (2012 2014)

Langtidsblodsukker (HbA1c) 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Menn Kvinner 12% 10% 8% 6% 4% 2% 6.2-6.4 6.5 6.2-6.4 6.5 0% 6.2-6.4 6.5 6.2-6.4 6.5 40-59 60-79 SAMI NON-SAMI 40-59 60-79 SAMI NON-SAMI

Finansiering Helsedirektoratet Sametinget Helse Nord RHF Regionale forskningsfond Nord-Norge Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus (SANKS) 08.11.2016 12

Sammenligning med andre urfolk

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, artikkel 1 nr. 1 b. Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Datakilder: 148* Land: 23 Befolkninger: 28 Definisjon av urfolk og ref.-befolkning: Varierer på tvers av land og helseindikatorer. *Statlig data, data fra NGO-er (e.g. UNICEF), forskning/ surveys.

Forventet levealder ved fødsel (FL), menn Urfolk Referansebefolkning År FL År FL Australia 2010 12 69.1 2010 12 79.7 Canada* First Nations 2017 73.0 2017 79.0 Inuit 2017 64.0 2017 79.0 Metis 2017 74.0 2017 79.0 Grønland 2009 13 67.3 2012 77.3 New Zealand 2012 14 73.0 2012 14 80.3 Norge** 2010 12 77.1 2012 79.2 *Predikert; ** Urfolk=befolkning i kommuner/distrikter som inngår i STN-området nord for Saltfjellet, Ref.=befolkning i kommuner/distrikter som ikke inngår i STN-området nord for Saltfjellet.

*Predikert; ** Urfolk=befolkning i kommuner/distrikter som inngår i STN-området nord for Saltfjellet, Ref.=befolkning i kommuner/distrikter som ikke inngår i STN-området nord for Saltfjellet. Forventet levealder ved fødsel (FL), kvinner Urfolk Referansebefolkning År FL År FL Australia 2010 12 73.7 2010 12 83.1 Canada* First Nations 2017 78.0 2017 83.0 Inuit 2017 73.0 2017 83.0 Metis 2017 80.0 2017 83.0 Grønland 2009 13 73.3 2012 81.6 New Zealand 2012 14 77.1 2012 14 83.9 Norge** 2010 12 82.4 2012 83.6

BMI 30 (fedme) Urfolk Referansebefolkning År n (%) År n (%) Australia 15 år* 2012 13 342 800 (41) 2010 12 14.9 mill. (26.2) Canada 18 år 2004 727 (37.8) 2004 13 728 (22.6) Grønland >18 år** 2005 10 3056 (23.1) 2006 08 3471 (16.1) New Zealand 15 år 2013 14 - (44.7) 2013 14 - (24.7) Norge 40 79 år 2012 14 3184 (32.3) 2012 14 2706 (26.1%) *Aldersstandardisert, **Urfolksdata aldersstandardisert; Aldersjustert

12 års skolegang Land, (alder i år) Urfolk Referansebefolkning År n (%) År n (%) Australia (20 24) 2012-13 58 386 (58.5) 2013 1.52 mill. (86.1) Canada (18 44) First Nations 2008-12 16 461 (66.0) 2011 ~4.5 mill. (89.0) Inuit 2012 2457 (42.0) 2011 ~4.5 mill. (89.0) Metis 2012 4787 (77.0) 2011 ~4.5 mill. (89.0) Grønland (10 69)* 2005-10 - (46.0) 2014 - (62.0) New Zealand ( 15) 2013 359 286 (49.8) 2013 2.64 mill. (68.3) Norge (18 69) 2012 3866 (68.6) 2012 7498 (70.1) * Referansebefolkning: 15 69 år

Oppsummering/Diskusjon Forskjellen mellom urfolk og referansebefolkningene i helseindikatorer var store. Små forskjeller i Norge, men dog. Store avstander og dårlig infrastruktur. Utfordrende å gi likeverdige helsetjenester og utdanningstilbud til urfolk. Kolonialisering, rasisme, diskriminering.

Anbefaling fra Anderson et al. (2016) National governments should develop targeted policies for Indigenous and tribal health that address issues of health service delivery and the development of high-quality Indigenous data systems. Dette må gjøres i nært samarbeid med urfolk selv.

Giitu Takk