Ketil Lenert Hansen PhD, Cand.Polit. Senter for samisk helseforskning

Transkript

1 Ketil Lenert Hansen PhD, Cand.Polit. Senter for samisk helseforskning

2 Senter for samisk helseforskning Etablert i 2001, formål er å drive tverrfaglig og interdisiplinær forskning og utviklingsarbeid innen helse og levekår for den samiske befolkningen i Norge. Senterets hovedoppgaver/funksjoner er: forskning /forskningsrekruttering formidling/informasjon rådgivning samarbeid og nettverksbygging med nasjonale og internasjonale institusjoner og miljø Organisering Avdeling under Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Lokalisert til Karasjok, Kautokeino, Tromsø og Evenes. Finansiert av Helse- og Omsorgsdepartementetet.

3 Prosjektet ved sentret Helse- og levekårsundersøkelse i samisk og norsk bosetningsområder - SAMINOR deltakere. Datainnsamling Grunnlag for mye av forskningsaktiviteten ved sentret Ungdom og helse i Nord - spørreskjema undersøkelse deltakere i fleretniske områder Reinkjøtt som næringsmiddel Ung i Nord, etnisitet, psykisk helse, problemadferd og bruk av rusmidler blant ungdom i Nord-Norge - Ung i Nord studien Jernmålinger i Nord-Norge - Hemochromatose screening Selvmordsadferd blant samisk ungdom - Ung i Nord studien Diskriminering og helse i den samiske befolkningen Svangerskap og miljøgifter med vekt på urfolkshelse Krigen og Sapmi - helsemessige konsekvenser av 2.verdenskrig Kosthold i samiske kontekst SLICA Survey of Living Conditions in the Arctic ( SLiCA) Etterlatte etter brå død Fra Bygd til By

4 Avlagte doktorgrader ved senteret Valeria Marton (2006): Nå ska du høre ka æ mene med arv Samisk forståelse av arv som en utfordring i medisinsk genetikk. Anna Rita Spein (2007): Substance use behaviour among ethnic diverse young people in North Norway in the 1990`s. The North Norwegian Youth Study: A cross-cultural longitudinal study comparing smoking and drinking rates and patterns among young indigenous Sami and nonindigenous peers. Anne C. Silviken (2007) Suicidal Behavior among Indigenous Sami in Arctic Norway. A special focus on adolescents and young adults. Ann Ragnhild (2008) Iron status and prevalence of hereditary haemochromatosis in a multiethnic population in northern Norway. The SAMINOR study The Sør-Varanger study The Tromsø study Knut Johnsen (2009) Ankylosing sponylitis, aortic regurgitation, acetabular dyspasia and osteoarthritis of the hip. An epidemiology survey in a Norwegian Sami population. Tove Anita Nystad (2010) A population-based study on cardiovascular risk factors and self-reported type 2 diabetes mellitus in the sami population. The SAMINOR study Ketil L. Hansen (2011) Ethnic discrimination and bullyng in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway. The SAMINOR study

5 En populasjonsbasert helse- og levekårsundersøkelse, foretatt i områder med samisk, kvensk og norske bosetting. Samarbeid mellom Senter for Samisk Helseforskning (UiT) og Nasjonalt Folkehelseinstitutt Data innsamlet fra januar 2003 til april Studien ønsket å dekke områder der man antok at det finnes mer enn 5-10% samer, ifg. Folketelling av (Lund E, Melhus M, Hansen KL, Nystad T, Broderstad AR, Selmer R, et al. Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations--the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health 2007 Apr;66(2): )

6 Geografisk område for undersøkelsen

7 Materiale og metode Tverrsnittsstudie Ca invitert Ca deltok ~ respons rate på 60,6 % Alder år (+ 30 åringer)

8 Deltagelse i ulike kommuner

9 Andel med samisk bakgrunn

10 Selve undersøkelsen Spørreskjema Egen somatisk/mental helse Sosial status: utdanning, inntekt Etnisitet Etnisk diskriminering og mobbing Kosthold Helsetjeneste Verdi spørsmål Klinisk undersøkelse Høyde/vekt Livvidde Blodtrykk Blodprøver

11 Kategorisering av etnisitet Hvordan definere den samiske befolkningen Ingen register Etnisitet er vanskelig å måle Heterogen gruppe Objektiv og subjektiv kriterier

12 Klassifisering av etnisitet Språk* Slektskap* Fødested Geografi Objektive kriterier Selvdefinering* Subjektivt kriterium * Brukt i SAMINOR studien

13 Spørsmål om etnisitet i SAMINOR studien Spørsmålsgruppe 1: Hvilket språk snakker/et du, dine foreldre og besteforeldre hjemme? Spørsmålsgruppe 2: hva er din, dine foreldres etniske bakgrunn? Hva føler du deg som? Svar alternativer: norsk, samisk, kvensk eller annet.

14

15 Sami I Etniske kategorier alle 4 besteforeldre, begge foreldre og enn selv hadde/har samisk som hjemmespråk Sami II minst to av besteforeldrene snakket samisk Sami III minst ett samisk kjennetegn (språk, familiebakgrunn eller hva en definerer seg selv som)

16 Etniske kategorier Kvensk Minst ett kvensk kjennetegn (språk, familiebakgrunn eller hva en definerer seg selv som) Majoritetsnordmenn Annet

17 Annet 2 % Sami I 13 % Etnisitet, andel i ulike grupper Norsk 56 % Kvensk 7 % Sami II 15 % Sami III 7 %

18 Sammenhengen mellom vår definisjon og selv-rapportert og selv-opplevd etnisitet Vår definisjon Same Selvrapportert Same Selvopplevd Sami I Sami II Sami III

19

20 Funn fra SAMINOR 1

21 Mindre enn 7 års skolegang 60 % generasjoner samisk språk Minst 2 samisktalende besteforeldre Andre med samisk bakgrunn Ikke samisk Menn Kvinner

22 Mer enn 12 års skolegang 70 % generasjoner samisk språk Minst 2 samisktalende besteforeldre Andre med samisk bakgrunn Ikke samisk Menn Kvinner

23 Legemiddelbruk Andel som bruker sovemedisin % Samisk Blandet Ikke samisk Samisk = tre generasjoner samisk språk Blandet = minst én samisk identitetsmarkør som språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn. Ikke-samisk = alle som ikke hadde samisk tilhørighet. Figur 2.16 Andel som bruker sovemedisin i forhold til etnisitet

24 Legemiddelbruk Andel som bruker sovemedisin % Ikke plaget Litt plaget Ganske mye Veldig mye Samisk Blandet Ikke samisk Søvnproblemer Figur 2.18 Bruk av sovemedisin i forhold til søvnproblemer og etnisitet. SAMINOR,

25

26

27 Resultater - Røyk Daglig røyking % kvinner menn 0 Norsk I Norsk II Finsk Samisk Figur 2.6 Daglig røyking i forhold til etnisitet, basert på tall fra Finnmarksundersøkelsen 1974/75 Magritt Brustad, 2009

28 Resultater - alkohol Alkoholbruk, kvinner bosatt ved kysten Alkoholbruk, kvinner bosatt i innlandet % av studiepopulasjonen Totalavhold/ikke drukket siste år Drikker mer enn to ganger i uka % av stuidepopulasjonen Totalavhold/ikke drukket siste år Drikker mer enn to ganger i uka Samisk I Samisk II Ikkesamisk Samisk I Samisk II Ikkesamisk Figur 2.13 Alkoholbruk hos kvinner bosatt ved kysten i forhold til etnisk tilhørighet (SAMINOR-studien ). Figur 2.14 Alkoholbruk hos kvinner bosatt i innlandet i forhold til etnisk tilhørighet. (SAMINOR-studien ). Magritt Brustad, 2009

29 Resultater - alkohol Alkoholbruk, menn bosatt ved kysten Alkoholbruk, menn bosatt i innlandet % av studiepopulasjonen Totalavhold/ikke drukket siste år Drikker mer enn to ganger i uka % av studiepopulasjonen Totalavhold/ikke drukket siste år Drikker mer enn to ganger i uka Samisk I Samisk II Ikkesamisk Samisk I Samisk II Ikkesamisk Figur 2.11 Alkoholbruk hos menn bosatt ved kysten i forhold til etnisk tilhørighet. (SAMINOR-studien ). Figur 2.12 Alkoholbruk hos menn bosatt i innlandet i forhold til etnisk tilhørighet (SAMINOR-studien ). Magritt Brustad, 2009

30 Oppsummering røyk og alkohol Blant menn har studier vist en noe høyere røykeforekomst blant samer i innlandet enn ikkesamer. Tilsvarende er ikke funnet for kvinner. Blant ungdom ble det funnet at samiske ungdommer begynte å røyke tidligere enn norske. Både samiske menn og kvinner har rapportert en høyere andel totalavhold fra alkohol enn ikkesamisk befolkning. Spesielt er dette mønsteret tydelig for eldre samiske kvinner. Magritt Brustad, 2009

31 Kosthold - oppsummering Ifølge nyere kostholdsundersøkelser har det vært funnet at kostmønster i befolkningen var sterkere knyttet til geografisk bosted enn til samisk/norsk etnisitet. Det framkom også at i innlandet var det en tydeligere sammenheng mellom etnisk tilhørighet og kostmønster enn ved kysten. Undersøkelser har antydet en betydelig lavere forekomst av jernmangel i den samiske befolkningen i innlandet, noe som kan forklares med høyt inntak av reinkjøtt.

32 Konklusjonen I Sammenlignet med norske kvinner og menn har samiske kvinner og menn i aldersgruppen år høyere gjennomsnittlig kolesterol nivå

33 Konklusjonen II Sammenlignet med norske kvinner og menn har samiske kvinner og menn i aldersgruppen år lavere gjennomsnittlig kolesterolverdi.

34 Konklusjon Over 90 % drikker kaffe daglig 22 % drikker kun koke kaffe Samer drikker gjennomsnittlig dobbelt så mye koke kaffe som nordmenn, 3,2 versus 1,6 kopper pr.dag Kolesterol øker med økendes mengde inntak av kaffe, justert for alder, BMI, fysisk aktivitet og røyking Norske menn som drikker koke kaffe har en statistisk signifikant økning i kolesterol verdien med økende inntak

35 Bukfedme og etnisitet, menn OR (95 % CI) OR * (95 % CI) Norsk 1.0 1,0 Sami II 0,73 (0,63-0,84) 0,73 (0,63-0,85) Sami I 0,66 (0,55-0,80) 0,60 (0,49-0,74) justert for alder * justert for alder, fysisk aktivitet i fritiden, røyking, utdanning

36 Bukfedme og etnisitet, kvinner OR (95 % CI) OR * (95 % CI) Norsk 1.0 1,0 Sami II 1,08 (0,96-1,23) 1,10 (0,97-1,25) Sami I 1,24 (1.05-1,45) 1,25 (1.06-1,48) justert for alder * justert for alder, fysisk aktivitet i fritiden, røyking, utdanning

37 Forekomst av fedme målt ved % BMI og livvidde Sami I Sami II Norwegian Sami I Sami II Norwegian Men Women BMI Waist

38 Konklusjon Høy forekomst av overvekt og fedme i denne befolkningen Forskjellige mål på fedme gir ulike resultater Høyere forekomst av fedme (BMI og bukfedme) blant samiske kvinner enn blant norske kvinner Høyere forekomst av bukfedme blant norske menn enn blant samiske menn

39 Forekomst av selvrapportert type 2 diabetes, menn % Alder Sami I Sami II Norsk

40 % Forekomst av selvrapportert type 2 diabetes, kvinner Alder Sami I Sami II Norsk

41 Etnisk diskriminering og helse blant samer Ketil Lenert Hansen, PhD,Cand.polit. Senter for samisk helseforskning Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen

42 Foto: Ketil Lenert Hansen

43 The image cannot be displayed. Your computer may not have enough memory to open the image, or the image may have been corrupted. Restart your computer, and then open the file again. If the red x still appears, you may have to delete the image and then insert it again.

44

45

46 De fleste samene er vant til mobbing og har akseptert at sånn er det bare, men at der er sårende, ja ofte. Det er liksom sånn at man gruer seg til det nærmer seg valgtid for da blir det ekstra ille. Samehetsen blir brukt som en stemmesanker og avisene er full av samehets Dagbladet nettutgave

47 Prevalensen for etnisk 40,0 diskriminering Prevalensen av selv-rapportert etnisk diskriminering fordelt på etnisitet 35,0 30,0 25,0 36% Sami I Sami II % 20,0 15,0 19% Sami III 10,0 12% Kvener 5,0 0,0 Etnisk gruppe 1 7% 3,5% Majoritetsnordmenn

48 Etnisk diskriminering rapportert innenfor/utenfor det samisk språkforvaltningsområdet Prevalense av etnisk diskriminering fordelt på etnisitet, kjønn og sted % Innenfor Utenfor Det samiske språkforvaltningsområdet Sami I menn Sami I kvinner Sami II menn Sami II kvinner Sami III menn Sami III kvinner Kvener menn Kvener kvinner Majoritetsnordmenn menn Majoritetsnordmenn kvinner

49 Det samisk språket utvikling i 3- generasjon, ifølge SAMINOR data

50 Mobbing Mobbing: Med mobbing mener vi når en eller flere personer gjentatte ganger sier eller gjør vonde ting mot deg, og du har vanskeligheter med å forsvare deg.

51 Prevalensen for generell mobbing Prevalens av selv-rapportert mobbing fordelt på etnisitet 35 32, ,7 20 % 15 14,9 12,6 Series ,4 4,6 4,9 3,9 2,3 0 siste år før siste år før siste år før siste år før siste år før Sami I Sami II Sami III Kvener Majoritetsnordmenn Etnisk gruppe

52 Stedog type mobbin g skjedd siste året

53 VG, papir

54 Selv-rapportert helse (SRH) fordelt på etnisitet Dårlig selv-rapportert helse fordelt på etnisitet og kjønn menn kvinner 30 % (SE) Sami I Sami II Sami III Kvener Majoritets nordmenn Etnisk gruppe

55 Dårlig selv-rapportert helse fordelt på etnisitet og kjønn 40 p-verdi menn kvinner % (SE) ,4 32,9 35,1 34,4 29,2 31,4 28,8 29,4 25,7 30, Sami I Sami II Sami III Kvener Majoritets nordmenn Etnisk gruppe (Aldersjustert)

56 SRH fordelt på etnisitet, kjønn og bosted Prevalense av dårlig selv-rapportert helse (SRH) fordelt på etnisitet, kjønn og bosted 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 % (SE) 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Innenfor Utenfor Innenfor Utenfor Menn Det samisk språkforvaltningsområdet Kvinner Sami I Sami II Sami III Kvener Majoritetsnordmenn

57 Assosiasjonen mellom etnisk diskriminering og selv-rapportert helse

58 Prevalens av psykiske plager man har søkt hjelp for fordelt på etnisitet og kjønn Prevalense for psykisk plager som man har søkt hjelp for 16,0 14,0 12,0 % 10,0 8,0 6,0 Sami I Sami II Sami III Kvener Majoritetsnordmenn 4,0 2,0 0,0 Menn Kjønn Kvinner

59 Måling av psykisk stress

60 Psykisk stress (HSCL 10 verdi >1.85) Psykisk stress (HSCL 10 verdi > 1.85) fordelt på etnisitet og kjønn 12,0 10,0 % 8,0 6,0 4,0 Sami I Sami II Sami III Kvener Majoritetsnordmenn 2,0 0,0 Menn Kvinner Kjønn

61 SAMI I kvinner skiller seg ut ved å ha søkt hjelp mindre enn alle de andre gruppene (9.0% vs 13.9% (mean verdi for kvinner)) Annen forskning har også vist at samisk kvinner søker mindre hjelp i det norske helsevesenet (referanse Anne Lene Turi s forelesing 22. April) SAMI I kvinner rapporter også signifikant lavere score på HSCL-10 sammenlignet med de andre gruppene.

62 Assosiasjonen mellom etnisk diskriminering og psykisk helse (HSCL-10)

63 Assosiasjonen mellom det å bli diskriminert og psykisk helse (HSCL-10) Assosiasjonen mellom det å bli diskriminering og høyt stress nivå 35,0 30,0 25,0 % 20,0 15,0 Sami I Sami II Sami III Kvener Majoritetsnordmenn 10,0 5,0 0,0 Menn Kjønn Kvinner

64 Datamaterialet fra den første SAMINOR-undersøkelsen har muliggjort studier av forekomst av noen sykdommer og utvalgte risikofaktorer for sykdom hos samiske personer sammenliknet med øvrig befolkning i de geografiske områdene som inngikk i studien. Ut fra disse funnene framkom det at den samiske befolkningen står ovenfor noen spesifikke helseutfordringer hvor ytterligere forskning er aktuelt.

65 Formålet med SAMINOR 2 Fem hovedtemaer vil inngå i SAMINOR 2: 1) metabolsk syndrom og risiko for diabetes type II, 2) psykisk helse, 3) trygdemedisin, 4) tannhelse og 5) helsetjenesteforskning. I tillegg vil temaene mattrygghet, samiske verdier, jernstatus og religion inngå.

66 Formålet med SAMINOR 2 Fem hovedtemaer vil inngå i SAMINOR 2: 1) metabolsk syndrom og risiko for diabetes type II, 2) psykisk helse, 3) trygdemedisin, 4) tannhelse og 5) helsetjenesteforskning. I tillegg vil temaene mattrygghet, samiske verdier, jernstatus og religion inngå.

67 Metode og studiedesign Undersøkelsen baseres på epidemiologisk forskningsmetodikk og er tilrettelagt med generell relevans for befolkningen bosatt i rurale områder i nord og i relasjon til den samiske befolkningens helse og levekår spesielt. Det vil innhentes data via spørreskjema og kliniske undersøkelser. Alt skriftig materiell som er tiltenkt studiedeltakerne vil foreligge både på norsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

68 Geografisk område Studien gjøres i det geografiske området som vist i Figur 1. Dette området utgjør det opprinnelige geografiske området for den første SAMINOR undersøkelsen pluss Sør-Varanger. Hovedspørreskjemaet vil gå ut til alle personer bosatt i de angitte kommunene som er vist i figuren. Om lag personer i alderen år. Personer bosatt i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tysfjord, Evenes og Skånland, Kåfjord, Storfjord, Porsanger, Kvænangen, Tana, Nesseby og Kvalsund vil også bli invitert til en klinisk undersøkelse. I forbindelse med innkallingen til den kliniske undersøkelsen vil deltakerne også ble bedt om å fylle ut et klinisk spørreskjema og ta dette med til selve undersøkelsesstedet. Om lag personer fra hovedutvalget vil inngå i denne delen av undersøkelsen. Personer i aldergruppen år vil også bli invitert til klinisk undersøkelse. Disse personene har ikke svart på hovedspørreskjema. Disse vil få et eget skjema tilrettelagt for eldre.

69

70 Data som samles inn Hovedspørreskjemaet vil omhandle grunnopplysninger som etnisk tilhørighet, utdannelse, inntekt, arbeidsstatus og type arbeid, sivilstatus, antall personer i husholdet, vekt/høyde og språkkunnskaper. Disse vil i hovedsak være lik spørsmålene fra forrige SAMINOR undersøkelse. I tillegg er det utarbeidet spørsmål knyttet til hver av de fem tematiske hovedområdene samt tilleggstemaene. Det kliniske spørreskjemaet inneholder spørsmål med særlig relevans i forhold til denne kliniske delen av undersøkelsen. Dette skjemaet omhandler kosthold, tannhelse og risikofaktorer for diabetes/metabolsk syndrom.

71 Tidsperspektiv, finansiering og formidling av utfall av studien Datainnsamlingen er antatt å starte januar 2012 for hovedspørreskjema og for den kliniske undersøkelsen høsten Det vil i ettertid også være aktuelt å sende ut tilleggskjema til hele eller deler av utvalget som har deltatt. Studien er finansiert gjennom forskningsmidler fra de tre nordligste fylkeskommunene, Helse Nord, Universitetet i Tromsø, Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern (SANKS) og Helse- og omsorgsdepartementet. Resultater av undersøkelsen vil publiseres i internasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskrifter i tillegg til ulike populærvitenskapelige kanaler og media.

72

73 Takk for oppmerksomheten! Tromsdalstinden (nordsamisk: Sálašoaivi) Foto: Ketil Lenert Hansen