Utvikling av lærerrollen

Utvikling av lærerrollen

Forskningsbasert kunnskap nøkkelen til broen over gapet mellom teori og praksis i lærerutdanningen? Finn Daniel Raaen

Hva slags vitenskapelighet trenger lærere som profesjonsutøvere? Praktiske situasjoner har noe unikt ved seg som gjør total forutsigbarhet umulig. Derfor avgjørende for lærere som profesjonsutøvere å kunne skape meningsfulle praktiske synteser av sin forskningsbaserte og erfaringsbaserte kunnskap (Grimen, 2008)

Hva slags vitenskapelighet trenger lærere som profesjonsutøvere? Først og fremst en form for kunnskap som kan gjøre dem i stand til å adressere konflikter og håndtere problemer i praksis Dette i motsetning til i akademia der det mest sentrale er å være orientert mot vitenskapelig kunnskap og forståelse i seg selv. Det vil skilles mellom den vitenskapelighet man prinsipielt/normativt vil kunne mene det er behov for vs. det forskning viser aktørene i lærerutdanningen selv mener de faktisk trenger. Spenningsforhold mellom de normative og empiriske posisjoner

Utdanningspolitisk og forskningsmessig grunn for å hevde: Forskningsbaserte læringsprosesser vil kunne bidra til å styrke læreres selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon. Derved bli i stand til å anvende kunnskap på nye måter som vil kunne bidra til å utvikle en selv, sin profesjon, sin arbeidsplass og sin sosiale og profesjonelle rolle som lærer (OECD/CERI, 2008; European Commission, 2007)

Når kan lærerstudenter sies å bruke forskningsbasert kunnskap? et spørsmål om definisjonsmakt Når man i praksis støtter seg til forskningsresultater fra referee-baserte tidsskrift og bøker? Når man i skolehverdagen systematisk, intensjonelt og reflektert utvikler sin profesjonskunnskap (inquiry-based og discovery-based undervisning)? Når kunnskapen utvikles gjennom læreres løpende praksis (knowing how; taus kunnskap; ekspertkunnskap)? Hva slags vitenskapelighet er det lærerstudenter trenger? Presentasjonens tittel 24.11.2016

Hvilken vitenskapelighet partene i utdanningen selv mener trengs Praksislærere beskriver ofte forskningsbasert kunnskap og teorier som er tilegnet gjennom lærerutdanningen som fremmed (Raaen, 2016; se også NOKUT, 2006; Zeichner, 2005). Utdanningskunnskap er av liten relevans hvis den ikke direkte kan anvendes i skolens undervisning, noe den som oftes ikke kan (Raaen, 2016; Everton, Galton, & Pell, 2000; Hemsley-Brown & Sharp, 2003). Påstår at det er en motsetning mellom det å være en praktiker og være opptatt av teori og de er praktikere (Raaen, 2016)

Hvilken vitenskapelighet partene i utdanningen selv mener trengs Lærerstudentene: I sitt første år i praksis: En tendens til å avvise teorier som ikke direkte lar seg anvende I praksis -> Kartet' overensstemmer ikke med 'terrenget', og 'terrenget' er den korrekte versjonen I sitt tredje år, teori mer anerkjent som anvendbar, -> MEN da i betydningen som foreskrivende for hvordan en bør undervise (Havnes, et al. 2015) Mener forskningsbasert kunnskap + teorier tilegnet på campus er normative, abstrakte og generelle, til forskjell fra den erfaringsbasert kunnskapen en blir kjent med i praksis (Christensen, Eritsland, & Havnes, 2014)

Hvilken vitenskapelighet partene i utdanningen selv mener trengs Campus lærere argumenterer for reformbaserte tilnærminger i fagdidaktikken i matematikkundervisningen, Mens praksislærerne legger vekt på tradisjonell instrumentell fagdidaktikk fordi dette er det de er fortrolig med og ser at virker i praksis; et sjansespill å eksperimentere (Bjerke et al., 2013) På campus: Faglærere tillegger kunnskap i sine fag høyere verdi enn sine kolleger i pedagogikk - og omvendt -> De to gruppene nedvurderer verdien av hverandres kunnskap (Haug, 2015)

Hvilken vitenskapelighet partene i utdanningen selv mener trengs Campus læreres tilnærming: Lærerstudenter lærer om forskningsbasert kunnskap - ikke om hvordan denne kunnskapen kan komme til anvendelse i deres framtidige arbeid -> vekten på instrumentell tilegning av forskningsferdigheter Hva forskningsbasert kunnskap innbefatter sjelden diskutert i fagfellesskapene på de tre undersøkte høgskolene Campus lærere snakker om forskningsresultater i stedenfor om hvordan forskning kan anvendes i skolepraksis (Gjems & Vinje 2015)

Praksisskolens potensialer som lærende organisasjon og brobygger mellom teori og praksis Praksislærere: Ofte alene og uten særlig pedagogisk støtte fra kolleger. Rektorene: I liten grad involvert i annet enn administrative tilrettelegging pga. for mange administrative oppgaver de er pålagt å håndtere. Rektorene etterspør kunnskapsutveksling og faglig inspirasjon fra lærerutdanningen men får det sjelden. Campus lærere: Enveis informasjon til praksislærerne. Skolene ønsker mer tid til å utvikle felles prosjekter om hvordan bedre studentenes profesjonskvalifisering (TPQ: Heggen, Raaen, & Thorsen, 2016)

Refortolkning av teori-praksis gapet fokus på å arbeide med produktive spenninger Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning en illustrasjon: (Kaarby & Lindboe 2014) Studentene: del av staben; deltidsstudenter Styrerne: systematisk spør studentene om nye tema, teorier og begreper som de har lært på campus -> og utfordrer studentene til å dele og diskutere den praktiske relevansen av den nye teoretiske og forskningsbaserte kunnskapen med personalet i barnehagen (Furu, & Granholt, 2014)

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning en illustrasjon Refortolkningen av teori-praksis gapet skjer ytterligere gjennom styrernes distribusjon av forskningslitteratur, -> som bidrar til å gjøre staben enda mer informert -> Kunnskapsproduksjonen blir videre styrket gjennom at lærerutdannerne fra campus holder forelesninger og tar del i diskusjonene med staben i barnehagene (Furu, & Granholt, 2014) -> Skaping av hybride/ third spaces i profesjonskvalifiseringen

Refortolkning av teori-praksis gapet fokus på å arbeide med produktive spenninger Dette skaper en fornyet forståelse for hvordan forskningsbasert kunnskap kan håndteres Grensene mellom læringsarenaene i utdanningen anerkjennes som møtepunkter snarere enn som barrierer Partene anerkjenner hverandre som gjensidige skapere snarere enn som avsendere av kunnskaper og ferdigheter -> Håndtering av produktive spenninger

Refortolkning av teori-praksis gapet fokus på å arbeide med produktive spenninger.. Campus ikke eneste arena for tilegning av forskningsbasert kunnskap Praksisopplæringsinstitusjonen ikke den eneste arenaen for å øve på anvendelse av kunnskap Begge felt er arenaer for gjensidig utforskning, trening og læring Co-generative dialoger som åpner opp for en delt utforskning av teori-praksis gapet -> Deling av hypoteser

Refortolkning av teori-praksis gapet fokus på å arbeide med produktive spenninger.. Framprovosere sammenlikninger mellom ens egne og de andre partnernes oppfatninger: -> Derved gjøre både forskjeller og likheter i kunnskapssyn mellom campus lærere, praksislærere og studenter mer eksplisitte -> Gir muligheter til meta-diskusjoner om forskjeller og likheter I oppfatning

Prinsipper involvert i forskningsbaserte diskusjoner og felles beslutninger Stadiet for utveksling av hypoteser om hva som er virksomt: Stadiet for utforskning av implikasjonene av hypotesene ( what s in it for me? ): Stadiet for prioriteringer: Stadiet for institusjonalisering: En opplevelse av felles meningsdanning som inneholder bade positive og utfordrende spenninger

Hva betyr vitenskapelighet for profesjonsutøvere? lærerutdanning som case For profesjonsutøvere vil teori ofte være en nødvendig forutsetning for å løse praktiske spørsmål MEN trenger å kombineres med kunnskap som er tilegnet innenfor et angjeldende praksisfelt -> veiledet av teori, men basert på erfaring praktiske synteser!

Utdanning = forstått som instrumentell trening eller som danning gjennom utdanning? Forstått som trening: Tilegnelse av en viss mengde kunnskaper og ferdigheter som utelukkende blir vurdert i forhold til innfrielse av et sett eksternt pålagte kompetansemål (Den forskningsbaserte kunnskapen virkemiddel for et slikt utdanningsregime?) Forstått som danning gjennom utdanning: Kunnskapen/ferdighetene eksplisitt forankret i normer og verdier som definerer hva selvstendig og kritisk reflektert profesjonsutøvelse innbefatter, + Definisjonene knyttet til en beskrivelse av hvilke didaktiske prosesser som er avgjørende for å ivareta disse normer og verdier (Den forskningsbaserte kunnskapen virkemiddel for et slikt utdanningsregime?)