Lokallagsledersamling 8.-9. februar 2011. REFERAT. Åpning v/tore og Øyvind -Orientering om praktiske forhold; dagsorden, tidsramme, reiseregninger L 1/11: Saker til representantskapet a) REP 3/11 Evaluering av Tariff 2010- Tariff 2011 b) REP 4/11 Oppfølging og iverksetting av politiske vedtak; roller og arbeidsfordeling c) REP 5/11 Bruk av assistenter i barnehage og skole d) REP 6/11 Veiledning av nytilsatte kartleggingsundersøkelsen e) REP 7/11 Tid til læring f) REP 8/11 Budsjett 2011 Til REP 6/11 Veiledning av nytilsatte foreligger det ikke sakspapirer. Her bes lokallagslederne tenke gjennom problemstillinger de mener er viktige innenfor dette området Til alle sakene er det av interesse at deltakerne på lokallagsledersamlinga vår tenker gjennom hvilke momenter og synspunkter det er viktig at blir brakt inn i de diskusjonene Representantskapet skal gjennomføre. a) REP 3/11 Evaluering av Tariff 2010- Tariff 2011 Se sak 2 b) REP 4/11 Oppfølging og iverksetting av politiske vedtak; roller og arbeidsfordeling Tore innledet: Saken handler om forholdet mellom valgte og oppnevnte; utvalg, nettverk og råd. Problemstillinga om når det er politiske valgte og når det er oppnevnte fra sekretariatet som representerer Utdanningsforbundet i eksterne fora, - og hvordan instruksjonsmyndighet og representativitet skal ivaretas. - vanskelig å få folk til å gjøre jobbene? - annen verden for lokallaga enn for fylkeslaga; lokallaga treffer politikere når de tar kontakt med fylkesleddet - kanskje litt utfordring mht nettverksfolka de har ikke sentrale verv i lokallaga. Arbeidsgiver ser ikke på dem som tillitsvalgte (rammer oss bl.a når det gjelder perm m/lønn)
- nettverk også lokalt også bl.a for å gjøre nettverkene mindre personlig - viktig å få med representanter i sentrale råd og utvalg - skal vi bli mer aktuelle for oppnevning til råd, utvalg, komiteer, må vi høres bedre bruke f.eks lokallagsledersamlinga som forum for saksbehandling og uttalelser - er organisasjonen for Østlands-fokusert? vi skaffe oss kontakter - ny struktur har skapt et vakum? Innspillene tas med videre i debatten c) REP 5/11 Bruk av assistenter i barnehage og skole Tore innledet: Antall assistenter øker i skolen, i barnehagen er assistentene i flertall. Aldri avklart hva assistenter skal kunne utføre av arbeidsoppgaver, det finnes ikke kompetansekrav. Både i skole og barnehage overtar assistenter ved pedagogers fravær, - og i andre sammenhenger. Konsekvenser for kvaliteten i tjenesten? - ikke folk å få tak i = ufaglærte tilsettes i pedagogstillinger - i barnehagene får konstituerte samme lønn som kvalifiserte - foreldre krevd tilbakebetaling når det ikke vært pedagoger i barnehagen! - adgangen til dispensasjoner i barnehagene må fjernes - litt ulike problemstillinger i barnehage og skole; barnehage: dispensasjoner, skole: assistenter som vikarer - Brustadutvalget om kvalitet i barnehagen - lite tradisjon for andre yrkesgrupper i skolen, skillelinjer ikke gått opp - statusheving nødvendig for å få nok kvalifiserte, profesjonstenking de dyktigste må bli - stadig flere elever med stadig større og sammensatte problemer lærerne har ikke kompetanse, og iallfall her må vi få andre yrkesgrupper inn - registrere hvor mye tid som går bort fordi lærer ikke er tilgjengelig, lærer må ta hånd om andre oppgaver (kriseløsning o.l) - statusheving handler ikke bare om lønn; hva slags oppgaver tar vi på oss? profesjonsbevissthet! - diskutere: er vanlig skole det riktige for alle elever alltid? - hvem skal definere de ulike yrkesrollenes arbeidsbeskrivelser? - kompetansekrav for de som skal ivareta ikke-pedagogiske oppgaver? (helsefaglig, psykiatri, miljøfaglig..) - vi må være knalltydelig på krav til kompetanse for andre yrkesgrupper i skolen, Utdanningsforbundet på alle nivå må stå på - mangel på assistenter/andre yrkesgrupper som tidstyv! (når enkeltelever tar all oppmerksomhet) - trang kommuneøkonomi, prioriteringer må gjøres - skille diskusjonen om bruk av ufaglærte bruk av assistenter - øke rekruttering ved å ha gode vikarordninger, godt samarbeid med andre yrkesgrupper
- altfor demokratisk i barnehagene? -alle skal være med på å bestemme alt, alle skal delta i å gjøre alt - i spesialskolene var det ansatt spesialister, i dag blir de samme gruppene av elever avspist med ufaglærte assistenter uten krav til kompetanse - arbeidet med forsterka skoler? - Det må jobbes med større pedagogtetthet! Tilsettinger må ta hensyn til fravær vi vet kommer; kurs og møter, etter- og videreutdanning, sykefravær - Oppgaveøkning i skoler og barnehager uten økning i bemanning; delegerte ledelsesoppgaver uten mer ressurser til ledelse, flere oppgaver og pålegg uten flere ansatte - er GSI-talla egentlig reelle, speiler de hva som virkelig skjer mht hvor ofte ufaglærte utfører pedagogoppgaver? - fare for sentralisering og krav om større enheter ved at vi setter mer tydelig krav om kompetanse? Øremerking av midler nødvendig for å sikre ressurser til skole- og barnehagesektor Lokale tillitsvalgte har sentrale roller i utlysnings- og tilsettingsarbeidet Økt rekruttering til førskolelærer- og lærerutdanningene er nødvendig Arbeidsvilkåra i barnehager og skoler må forbedres er rekrutteringstiltak det også Utdanningsforbundet må fortsette det grundige arbeidet med kommuneøkonomi, statsbudsjett og ressursanalyser. d) REP 6/11 Veiledning av nytilsatte kartleggingsundersøkelsen Tore innledet: Saken handler om orientering om undersøkelsen legges fram på REP, saksdokumenter foreligger ikke. Møtet diskuterte ikke saken e) REP 7/11 Tid til læring Tore innledet: Denne saken er en oppfølging av Tidsbrukutvalget. Innstilling fra KUF-komiteen legges fram 17.februar. Utdanningsforbundet må følge opp arbeidet videre også i det videre. - arbeidstidsavtalen som element i tidstyv-vurderingene - fokus mot kjerneoppgavene, profesjonsrollen - mer søking til 5-10 enn til 1-7 på lærerutdanninga, vi får flere med fagfordypning blir det da vanskeligere å finne folk nok til å dekke opp andre oppgaver? Innspill fra debatten tas med i det videre arbeidet med saken f) REP 8/11 Budsjett 2011
Møtet diskuterte ikke saken L 2/11: Evaluering av lokale forhandlinger I forlengelsen av Rep.skapssaken om evaluering av Tariff 2010 skal lokallagsledersamlinga diskutere nærmere om resultata i eget fylke. Lokallagslederne bes derfor forberede og ta med slike opplysninger: - pottens størrelse i kommunen - hvor stor del av denne potten ble gitt til Utdanningsforbundets medlemmer - antall ansatte på KS-sektor totalt i kommunen - antall medlemmer i Utdanningsforbundet på KS-sektor i kommunen - ped.leder-tillegg, derav sikring finansiert utenom potten - kontaktlærertillegg - andre funksjonstillegg - lokale særavtaler - lederlønninger I de lokallag slike tall i utgangspunktet ikke er lett tilgjengelig, må det gjøres en jobb for å skaffe/beregne disse. Lokallagslederne bes om ta med referat fra lønnspolitisk drøftingsmøte. Tema for behandling av denne saken vil bli: vurdering av resultat og utarbeiding av sammenlignende oversikter som kan brukes i kommende forhandlinger lokalt. Tore innledet; refererte målsettinger og prioriteringer for oppgjøret, framdrift av oppgjør og forholdet mellom organisasjoner. Unio bygger allianser med organisasjoner som vi er konkurrenter med i lokale forhandlinger, - allianser er vanskelig. Samarbeid med Fagforbundet er viktig. Ikke tradisjonell høring foran dette tariffoppgjøret, - negative tilbakemeldinger. Vi har vanskelig for å gjøre prioriteringer mellom grupper. Forskjellen mellom diskusjonsfase og konfliktfase når kommandolinjene skal følges. Skolering i Finnmark; forhandlingsspill, beregningsark og beregningskurs. Spørreskjema som kom i ettertid; opplysninger det ble spurt etter, kunne plukkes direkte ut av beregningsarket. Men opplysninger som skulle legges til grunn, måtte gis fra arbeidsgiver. Utdanningsforbundet brøt i 35 kommuner og 1 fylkeskommuner. Meget mangelfull utfylling av spørreskjema i ettertid, opplysninger fra bare 1/3 av det innsendte kunne brukes i forbundets oppsummeringer. - vanskelig å få de opplysninger man skulle fra kommunene - tilbud og bevegelser under forhandlingenes gang, ble ikke opplyst (jf god forhandlingsskikk) - må vi ha ei sentral føring på at lønnsdata skal gis partene min 10 dager før forhandlingene starter (det var jo fastsatt at forhandlingene skulle føres mellom 15.10 og 15.11) - vi må stå på for å få forhandlingene i rette former, uansett om våre krav i så måte vil ha som konsekvens at bruddet kommer før krav egentlig blir satt fram
- nødvendig at vi skolerer også med basis i delegasjonenes egne tall - skoleverket har fått dårligere uttelling enn gjennomsnitt fordi systemet er sånn! - kompetansekartleggingssystemene har fungert ulikt i kommunene - utfylling av lønnsopplysningsskjema fra medlemmene er bevisstgjørende for det enkelte medlem, - nødvendig for at den enkelte skal kunne kontrollere sin egen lønn - erfaringer fra et annet fylke: de kommunene som opptrådte eksemplarisk, var der de hadde brudd i 2008. - opplevelsen av å møte uforberedt, usystematisk motpart - kommuner stiller med krav om at egne forhandlingsprogram skal brukes (dataprogram for arbeid med krav) - viktig å ha systematisk kontakt med andre organisasjoner før forhandlingene - ped.ledertillegget varierer kommunene imellom, fra 0,- til 23.000 - kontaktlærertillegg på mer enn 10.000: opp til 21.000 - særavtaler på rådgivere, samlingsstyrere, pedagogisk personell med mer enn 3 års ansiennitet i kommunen, lokal høgskolestige - lokalt oppretta funksjoner: leseveiledere, regneveiledere 30-40.000 med alt, samlingsstyrere, teamledere, SU-leder Skolering der forhandlingsdelegasjonene er inne og jobber med tall fra egen kommune i tillegg til forhandlingskurset (modul 5); egne tall, hvordan vurdere, hva gjør man i ulike situasjoner når man sitter der (vurderinger underveis) der vi også systematisk bruker Utdanningsforbundets beregningsark. F.eks uka før forhandlingene starter i kommunene? Skolering/samling også i forbindelse med lønnspolitisk drøftingsmøte? Mer tydelige sentrale føringer vil lette arbeidet lokalt og være retningsgivende for arbeidsgiversida bl.a at lønnsdata skal ut til partene innen en gitt frist L 3/11: Tariffavtaler i private barnehager, skoler og andre virksomheter Viser til fylkesinfo 1/2011. Lokallagslederne lager seg en oversikt over hvilke private virksomheter de har medlemmer i, samt medlemsliste for disse arbeidsplassene. Tema for behandling av denne saken vil bli: hvordan gå fram for å få tariffavtaler der vi ikke har det. Synnøve innledet; våroffensiven 2011 målet om at alle medlemmer skal være omfatta av tariffavtaler, fokus på barnehager i vår over halvparten av barnehagene er private, 12 % av medlemmene våre i private barnehager er uten tariffavtaler, samarbeid med Fagforbundet, henvisning til standard tariffavtale og veiledningsheftet, presisering av krav om pensjonsordninger, ansvarlige på fylket er Tore, Synnøve og Øyvind, brosjyremateriell sendes ut, men ligger også tilgjengelig på nettsidene, rammemanus for møter utarbeides og gjøres tilgjengelig, inngåelse av egen tariffavtale eller at eier melder virksomheten inn i arbeidsgiverorganisasjon som har tariffavtale(pbla, HSH,..), kommunenes mulighet til å stille krav om tariff- og pensjonsavtale for å
tildele tilskudd, oversikt over private barnehager lokalt må man sjekke opp om vi har medlemmer der - er ikke medlemmene våre nødt til å ønske tariffavtale? Alle medlemmer er forplikta på forbundets politikk, men vi har ingen makt å sette bak kravet dersom medlemmene ikke er villige til å aksjonere, ergo har medlemmene mulighet til å gjøre et reelt valg Lokallaga gir fylkeslaget en oversikt over private barnehager, fylkeslaget sender skriftlig henvendelse til barnehageeiere med krav om inngåelse av tariffavtale (kopi til lokallaget) Dersom man lokalt ønsker det, kan fylkeslaget delta på klubb-/medlemsmøte for motivering til inngåelse av tariffavtale der dette mangler. L 4/11: Undersøkelse om andel ufaglærte i grunnskoler og barnehager Forslag til spørreskjema vedlegges. Denne undersøkelsen settes i sammenheng med den informasjonsinnhentinga fylkeslaget gjør i forbindelse med tilsettinger. Tema for behandling av denne saken vil bli: hvordan gjennomføre arbeidet. Kari innledet; begrunnelse og mål for kartlegginga, organisering og tidspunkt - mulig å gå direkte til lederne, de er like interessert som oss - ikke alle arbeidsplasser har tillitsvalgte, kan da ta direkte kontakt med leder - alle grunnskoler og barnehager, uansett om de er private eller kommunale dette handler om tilbudet til ungene Gjennomføres i uke 12 L 5/11: Vervekampanje 2011 Brosjyre vedlegges Målet om 3.000 medlemmer i fylket står ved lag, rekrutterings- og vervingsarbeidet må gjøres lokalt. Tema for behandling av denne saken vil bli: utveksling av ideer til tiltak for effektiv verving. Øyvind innledet; slike kampanjer kjøres med ulike mellomrom, denne går til 31.oktober 2011. Vårt mål: 3.000 medlemmer i Finnmark. (2893 medlemmer pr i dag) Vervinga må foregå lokalt på arbeidsplassene. Henvisning til nettside. Premiering til ververe og vervet, samt at vi vil gjøre litt stas på medlem nr 3.000
- de som er medlemmer i SL og har forsikringer der? ( forsikringstelefonen :02014) - noen mister en del medlemmer til SL - særlig etter lokale lønnsforhandlinger, men vi kan argumentere med vår størrelse og innflytelse, kompetanse på barnehage og skole, lokal organisering, solidarisk lønnspolitikk og god skole- og oppvekstpolitikk - Lederne og Norsk Skolelederforbund rekrutterer relativt godt noe vi må ta på alvor - alle bransjeorganisasjonene på videregående - fylkeslaget tar ansvar overfor PS og høgskolene Lokallagslederne bes spre dette vider til de arbeidsplasstillitsvalgte L 6/11: Regnskapssystemer for lokal- og fylkeslag. Kostnadsfordeling. Det er tidligere informert om og diskutert hvordan omlegging av regnskapsrutinene skal gjennomføres fra og med regnskapsåret 2011. Endringene som Landsmøtet vedtok, betyr overføring av en del arbeid fra lokal- til fylkesplan, og Representantskapet og Sentralstyret har diskutert hvordan man skal kompensere økonomisk for dette. Tema for behandling av denne saken vil bli: å finne fram til en fordelingsnøkkel for kostnadsfordeling slik at den oppleves mest mulig rettferdig. Tore innledet; orientering om sentralstyrets vedtak om kostnader og mulige fordelingsnøkler - det er fortsett slik at store deler av jobben må gjøres lokalt - to saker gjenstår: inndekking av merkostnader for fylkeslaget og fordeling av kostnader mellom lokallaga - e-post sendt fra Vanja om hvordan organisere dette lokalt og adgang til å gi honorarer til lokale tillitsvalgte - retningslinjer for økonomidrifta passer dårlig for et årsmøte dette må være styresak - noen lokallag har satt bort hele regnskapet har ikke kompetansen i lokallaget og er følgelig enda mer usikker på hva som er endringene - ulike ordninger mht å gi honorarer for oppgaver eller gi frikjøp - behov for skolering i regelverk for lønn og kompensasjonsordninger i organisasjonen utsendt materiell er lite tilgjengelig - byråkratiske ordninger som ikke er tilpassa våre små lokallag - forskjell på arbeidsgivers forpliktelser overfor HT er og lokallagsledere tillitsvalgte etter Hovedavtalen og organisasjonstillitsvalgte - mye mer arbeid dersom man kommer overskrider grensene for skattefrie godtgjøringer - kan fylkeslaget lage en forenkla oversikt over regelverk som lokallaga må passe på? hva gjør man i forbindelse med betaling av regninger? hvordan forholder man seg til dekt telefon og internett? hvordan forholder man seg til ulike godtgjøringer/honorarer? - fylkeslaget må finne ut hva omlegginga koster dem og så bruke fordelingsnøkkel til å dekke inn - ulike beskjeder i forhold til hva som skal gjelde for reiseregninger
- reiseregninger og lønn/godtgjøringer skal sendes fylkeslaget for utbetaling Hvis de større laga går med på å fordele etter rein %-fordeling, er denne løsninga ønskelig. Dersom årsmøta i de store laga går imot dette, blir vi nødt til å bruke trapp. Omlegginga betyr en innsparing for fylkeslaget da det ikke blir nødvendig med kassererkurs. Lokallaga ønsker forenkla oversikt over regelverk og oppgaver i forbindelse med regnskap, betaling av kostnader og bruk av honorar/godtgjøringer. L 7/11: Lokallagsårsmøter Årsmøtene i lokallaga skal avvikles innen utgangen av april. Årsmøtet er beskrevet i vedtektenes 57-58. Tema for behandling av denne saken vil bli: utveksling av ideer til planlegging og gjennomføring av årsmøta. Øyvind innledet; fylkeslaget ønsker tidlig informasjon om tidspunkt for årsmøta, informasjon om avvikling av årsmøta ligger på fylkeslagets hjemmeside - anledning til årsmøte hvert annet år, ingen søknader om dette i fjor - velg representanter til nettverka på årsmøta kan delegeres til styret å velge disse - vara også til nettverksrepresentantene - tenk på betegnelsene HT1 og HT2 heller enn HT og vara-ht (pga permisjonsbestemmelsene i HA) - organiseringer lokalt som ikke er i samsvar med vedtektene eller årsmøtevedtaket i Utdanningsforbundet Finnmark, må søkes om til fylkesstyret - representasjon til lokallagsårsmøta fra fylkesstyret meldes inn så snart som mulig Informasjonen tas til orientering L 8/11: Videreutdanningsstrategien Viser til tidligere utsendt informasjon (vårt brev til fylkesmannen, svar fra Utdanningsforbundet sentralt) Videreutdanningsstrategien har bakgrunn i en partnerskapsavtale, noe som betyr at de deltakende partene har like mye ansvar for at avtalen følges på riktig måte og i samsvar med intensjonen. Vi har ikke på samme måte som i andre saker, noe ledd som har tilsynsansvar og som vi kan klage til. Lokallagslederne bør ha oversikt over hvordan avtalen om videreutdanningsstrategien praktiseres i egen kommune, - altså hvilke betingelser som gis til de som deltar. Tema for behandling av denne saken vil bli: hvordan vi kan følge opp denne saken lokalt, og hvordan kan vi unngå at avtalen uthules.
Kari innledet; henvisninger til heftet Kompetanse for kvalitet videreutdanning av lærere, nyttige sitater, oppfordring om deltakelse, henvisning til fylkesmannens adresse der nødvendig info om dette ligger - medlemmene spør om hva som er deres 20% - dyrt for kommunene, spesielt utkantkommunene - RSK og forholdet mellom etterutdannings- og videreutdanningsmidler - stor oppslutning og stor forståelse for kommunenes utsagn om ad dette har de ikke råd til - ingen midler avsatt til dette på budsjetta Medlemmer må oppfordres til å søke om deltakelse i strategien, fylkeslaget vil ha inn melding om antall som søker, hvem som blir avvist L 9/11: Møte- og kursplan for 2011 Viser til møte- og skoleringsplan (ligger på hjemmesidene våre) Vi diskuterte møte- og kursplanen litt på samlinga i Tromsø for jul og har foretatt noen justeringer etter dette. Tema for behandling av denne saken vil bli: sluttføring av behandling av kurs- og møteplanen 2011. Øyvind innledet; det er prøvd å ta hensyn til innspill som er kommet og til avvikling av vinterferiene rundt i fylket. - mulig problem med LL-samling 23.-24.mai, kan flyttes til 26.-27. (pga mulig norskeksamen i grunnskolen) Vi prøver å ta hensyn til innspilla L 10/11: Pensjon Etter jul er det kommet fram omfattende kritikk av den pensjonsavtalen som ble inngått for offentlig sektor, og det er kommet signaler som tyder på at flere parter er interessert i å reforhandle avtalen. Det hevdes at offentlig ansatte taper stort på den avtalen som er inngått, mens leder for Unio, Anders Folkestad, har gått ut med sterkt forsvar av inngått avtale. Tema for behandling av denne saken vil bli: forsøk på å rydde opp i motstridende informasjon. Tore innledet; refererte til medieutspill i den siste tida, 66-65-30 som vi fikk gjennom, -skal vi ta vare på de som må gå av med pensjon eller de som vil jobbe?
- vanskelige spørsmål vi får, må henvises til NAV, - eller at medlemmet bes ta kontakt med Statens Pensjonskasse (det er der vi finner de som har dette som heltidsjobb) - vær obs på regneeksempler her ligger det mange valg og forutsetninger - bedre muligheter til å kombinere deltids jobb med deltids pensjon - pensjon er en lavere ytelse enn lønn, men det må også beregnes at pensjon skattes lavere Informasjonen tas til orientering. Minner om kurs med dette som tema på kurs 19.-20.mai L 11/11: Utdanningsforbundets arbeid overfor voksenopplæringa Vi får stadig flere henvendelser både fra ansatte og ledere innenfor voksenopplæringa og har behov for at arbeidet med å velge arbeidsplasstillitsvalgte systematiseres. Videre er det nødvendig at lokallaga arbeider målretta også overfor denne medlemsgruppen. Tema for behandling av denne saken vil bli: Utdanningsforbundets politikk og arbeid i forhold til voksenopplæringa og hvordan kan vi jobbe med dette lokalt. Tore innledet; voksenopplæring er et mangfoldig felt, - avtaleverket ikke fulgt utviklinga innenfor feltet, vi trenger info fra fylkeslaga om hvor det foregår voksenopplæring og om hvor vi har medlemmer, - hva skjer innenfor voksenopplæringa i din kommune? - det skal forhandles i Hammerfest - voksenopplæringssentra finnes i Vadsø, Hammerfest, Lakselv, Honningsvåg, Alta - i de små kommunene er det helst deltidsjobbing for lærere som allerede er i grunnskolen eller videregående opplæring - de følger SFS2213 og avtaleverket forøvrig for KS Vi må være obs på både dette og andre områder der vi har (relativt) få medlemmer L 12/11: Innsendte saker Inmeldt sak fra Utdanningsforbundet Kautokeino: Praktisering av seniortiltak i følge SFS 2213. Ved en skole har det kommet krav om at seniorer må lage en plan over bruken av nedsatt tid (seniortiltak) Hvordan praktiseres dette på andre skoler? Nedsatt tid for plasstillitsvalgt. ATV på en skole har tidligere hatt ressurs, men denne er nå fratatt. Hvilke ordninger finnes det i andre kommuner? HT i Utdanningsforbundet Loppa har meldt inn følgende sak:
Spørsmål vedr bedriftshelsetjeneste kunne vi ta en erfaringsutveksling på LL-samlinga hvis tid; - hvordan få til BHT for lærere og førskolelærere? (hvilke pressmidler har vi?) - hva omfatter BHT? (Åse har oppdaga motsetninger mellom fylkesinfoen og andre dokumenter hun fant da hun søkte, bl.a står det ikke noe om helseundersøkelser i fylkesinfoen, men det står det andre steder at BHT skal omfatte) Lisbeth innledet om sak fra Kautokeino; seniortiltak etter SFS 2213 - det skal være en reell lettelse i arbeidsoppgaver - vi presiserer at det skal være bedre tid til for- og etterarbeid, men styringsretten kan tilsi at vedkommende kan beordres til andre oppgaver - organisering av tiltaket avtales mellom rektor og den det gjelder Lisbeth innledet om sak fra Kautokeino; ressurs til AT der man i alle år har vært ressurs - andre kommuner ønsker å redusere ressurs - samarbeid med andre fagforbund for å få til avtale, bruke administrasjonsutvalg - viktig for organisasjonen det er ikke lett å få tillitsvalgte - viktig for å få trepartssamarbeidet til å fungere - gjennomgang av ordningen med tillitsvalgte, jf HA del B, 1-5 - tror de fleste rektorer ser nytten av å ha tillitsvalgte Astrid innledet om sak fra Loppa; bedriftshelsetjeneste lite info om hva det skal omfatte, Utdanningsforbundet Loppa har etterspurt det i flere fora i kommunen, info fra andre kommuner er ønskelig - BHT kjøpes som en pakke med spesifiserte tjenester fra ulike tilbydere - BHT eksistert lenge, men det har ikke vært godt nok utbredt for barnehager og skoler - forebygging er en viktig del - oppfølgingsplaner, sykefraværsarbeid, HMS-arbeid m.v - IA-virksomheter kan få utgifter helt eller delvis refundert Det er oppsigelsesfrister for alle lokale avtaler Be alltid om dokumentasjon når slike påstander settes fram Må vi krisemaksimere ved å søke permisjon med lønn fra gang til gang? BHT har fjerna seg fra helsesjekk til mer fokus på arbeidsmiljø L 13/11: Informasjonssaker Denne saken vil inneholde korte informasjoner om
- barnehagedagen 2011 - arbeidstidsavtale SFS2201 - fylkesinfo 6/2011 Godt arbeidsmiljø i barnehager + Best sammen + Føre var - ny finansiering av barnehagene - rekruttering av førskolelærere - nettverkssamlinger - kursreglement Orienteringer ved Synnøve, Eskil, Kari Barnehagedagen 15.mars. Slagord: Vi kan! Infomateriell på nettsidene opp til de enkelte barnehagene å velge hvordan de vil markere. Meld gjerne inn hvilke aktiviteter Brudd i forhandlingene om SFS 2201, nemndskjennelse 11.april. Veiledningshefte til SFS 2201 fra Utdanningsforbundet Arbeidsmiljøarbeid i barnehagene i samarbeid mellom partene, et IA-arbeid Arbeidstilsynets prosjekt Føre var om forebyggende arbeid bl.a i barnehagene Ny finansiering av barnehagene og nye satser for tildeling til private barnehager ikke alle kommuner har fått ting på plass innen fristene. Fylkeslaget ønsker info om hvor dette svikter se e- post utsendt sist i forrige uke (3/4.febr) Hva har kommunene gjort for å rekruttere førskolelærere innspill ønskes til sentralt utvalg Nettverkssamlinger i Alta følg opp innkallinger som er sendt ut - vi må melde tilbake til lokallaget dersom folk ikke møter Lokallagsleder ønsker kopi av deltakerlister