Innkalling til møte i Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Møtedato: 13.12.2016 Tidspunkt: Kl 17.30 Møtested: Rygge rådhus Innkalles: Andre: Faste medlemmer av utvalget Melding om forfall gis til: politisk.sekretariat@moss.kommune.no Orienteringer: - Presentasjon av nettside for nye Moss kommune - Orientering om jernbanetrasé Politiske saker Saksliste Sak nr. Sakstittel 012/16 Godkjenning av møteprotokoll 013/16 Møteplan for første halvår 2017 014/16 Mandat for midlertidig prosjektleder 015/16 Prosjektorganisering nye Moss kommune 016/16 Prinsipiell avklaring rundt fast tilsetting av prosjektleder - alternativt rådmann/prosjektleder 017/16 Prosess knyttet til utlysning og tilsetting av fast prosjektleder/ evt. rådmann 018/16 Etablering av digitalt koordingerings- og utviklingsprosjekt for nye Moss kommune 019/16 Overordnet tidsplan for prosjektarbeidet våren 2017 020/16 BUDSJETT 2017 Omstillingsmidler til etablering av nye Moss kommune 021/16 Avklaring knyttet til drøftingsmyndighet angående frikjøp av tillitsvalgte 022/16 Byjubileet 2020 - planlegging og organisering - sak til Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 023/16 Kommunal planstrategi for Moss og Rygge 2016-2019
MIDLERTIDIG FELLESNEMND FOR MOSS OG RYGGE 2016 2017 MEDLEMMER: MOSS KOMMUNE Tage Pettersen (H) Sissel Rundblad (H) Benedicte Lund (MDG) Sindre Westerlund Mork (V) Halvard Sand (KRF) Hanne Kristin Tollerud (AP) Shakeel Rehman (AP) Tomas Colin Archer (AP) May Elisabeth Hansen (SV) Anne Bramo (FRP) Eirik Tveiten (R) RYGGE KOMMUNE: Inger-Lise Skartlien (AP) Finn Erik Blakstad (V) Hans Jørn Rønningen (AP) Gerd Louise Myhre Molvig (SP) Asbjørn Froholt (KRF) Leif Christensen (SV) Lars Stølen (MDG) Harald Fløgstad (H) Anne Grete Røhmesmo (H) Michael Torp (FRP) Therese Marie Henriksen (FRP) utvalgsleder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem nestleder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem VARAMEDLEMMER: MOSS KOMMUNE FELLES VARALISTE H, MDG, V, KRF: Sverre Alhaug Høstmark (H) vararepresentant Jonas Sjolte (MDG) vararepresentant Joakim Sveli (V) vararepresentant Gretha Kant (H) vararepresentant Astrid Nielsen Eliassen (H) vararepresentant Simen Nord (H) vararepresentant Jørn Roald Wille (H) vararepresentant FELLES VARALISTE AP, SV: Maria Aarum Molteberg (AP) Christian Larsen (AP) Hassan Ali Nor Ahmed (AP) vararepresentant vararepresentant vararepresentant
Helene Eriksen (AP) Erik Roth Nilsen (AP) Fred Jørgen Evensen (AP) VARALISTE RØDT: Remi Sølvberg (R) VARALISTE FRP: Alexander Leirstein (FRP) Arild Svenson (FRP) Ulf Leirstein (FRP) RYGGE KOMMUNE FELLES VARALISTE AP,V,SP,KRF, SV, MDG: Hilde Pettersen (AP) Vigdis Marie Holm (AP) Per Harald Svendsen (SP) Synne Skartlien (AP) Einar H Bjørnebekk (AP) VARALISTE H: Jan Andreas Sannem (H) Bjørn Mikarlsen (H) Jan Otto Syvertsen (H) Alf Øivind Tveter (H) VARALISTE FRP: Erik K. Szkutak (FRP) Jozef S. Bøhm (FRP) vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant vararepresentant
Nye Moss kommune Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll Saksbehandler: Tonje Albrecht Dato: 21.11.2016 Arkivref.: 16/57244/FE - 033 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 012/16 Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel 11.10.2016 77404 Protokoll - Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge - 10.10.2016 Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes slik den foreligger Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 21.11.2016 1
Møteprotokoll for Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Møtedato: 10.10.2016 Møtetid: Kl 17.30 Sted: Rygge rådhus Parti: Medlemmer: H Tage Pettersen utvalgsleder H Sissel Rundblad medlem MDG Benedicte Lund medlem V Sindre Westerlund Mork medlem KRF Halvard Sand medlem AP Hanne Kristin Tollerud medlem AP Shakeel Rehman medlem AP Tomas Colin Archer medlem SV May Elisabeth Hansen medlem FRP Anne Bramo medlem R Eirik Tveiten medlem AP Inger-Lise Skartlien nestleder V Finn Erik Blakstad medlem AP Hans Jørn Rønningen medlem SP Gerd Louise Myhre Molvig medlem KRF Asbjørn Froholt medlem SV Leif Christensen medlem H Harald Fløgstad medlem H Anne Grete Røhmesmo medlem FRP Michael Torp medlem FRP Therese Marie Henriksen medlem Parti: Forfall: MDG Lars Stølen medlem Innkalling og saksliste: Det var ingen anmerkning til innkalling eller saksliste. Det var 21 av 22 medlemmer til møtets start. Finn- Erik Blakstad forlot møtet kl 19.10, etter behandling av sak 011/16, før "Eventuelt". Det var da 20 av 22 medlemmer til stede.
Orienteringer: Tage Pettersen orienterte kort om status for tilgjengelighet til elektroniske sakspapirer. Sakspapirene legges ut i begge kommunenes fagsystemer. I tillegg har medlemmene tilgang til andre utvalg via de respektive hjemmesidene. Bengt Olimb leder i Moss kommunale Eiendomsselskap orienterte om mulig svømmeanlegg i Vingparken. Videre om de alternativer som foreligger i dag og vurderinger om utvikling og beliggenhet for fremtidige anlegg. Komuneplanlegger Charlotte Aune Bryne fra Rygge kommune og kommuneplanlegger Terje Pettersen fra Moss kommune orienterte om status for felles planstrategi. Eventuelt: Benedicte Lund varaordfører og leder av TV-aksjonen i Moss informerte om kommunenes samarbeid med TV- aksjonen, samt om arrangementer i forkant av aksjonen 23.10.16. Politiske saker Saksliste Saksnr. Sakstittel 009/16 Godkjenning av møteprotokoll 010/16 Istandsetting av Torderød gård til byjubileet 2020 011/16 Prosess knyttet til midlertidig og fast prosjektleder
009/16: Godkjenning av møteprotokoll Leder av midlertidig fellesnemnds forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes slik den foreligger 10.10.2016 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Møtebehandling: Votering: Leders forslag ble enstemmig vedtatt. MF- 009/16 Vedtak: Møteprotokollen godkjennes slik den foreligger 010/16: Istandsetting av Torderød gård til byjubileet 2020 Leder av midlertidig fellesnemnds forslag til vedtak: Midlertidig fellesnemnd slutter seg til formannskapets vedtak. 10.10.2016 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Møtebehandling: Leder Tage Pettersen (H) fremmet følgende justerte forslag: Midlertidig fellesnemnd har ingen merknader til foreslått investering og driftskostnad med virkning etter 2020. Votering: Leders justerte forslag ble enstemmig vedtatt. MF- 010/16 Vedtak: Midlertidig fellesnemnd har ingen merknader til foreslått investering og driftskostnad med virkning etter 2020.
011/16: Prosess knyttet til midlertidig og fast prosjektleder Leder av midlertidig fellesnemnds forslag til vedtak: 1. Ivar Nævra tilsettes midlertidig som prosjektleder for "nye" Moss kommune fra 1/11-16 til senest 31/12-17. Betingelsene vil være de samme som han i dag har i Rygge kommune. 2. Den midlertidige fellesnemnda vil i sitt møte i desember behandle stillingsbeskrivelsen for midlertidig og for fast prosjektleder/ eventuelt rådmann. I samme møte skal det tas stilling til om fast tilsetting som prosjektlder skal innbefatte tilsetting som rådmann for nye Moss kommune. 3. Midlertidig fellesnemnd slutter seg til anbefalinger fra det partsammensatte utvalget knyttet til prosessen rundt den permanente prosjektlederen. 10.10.2016 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Møtebehandling: Votering: Leders innstilling ble enstemmig vedtatt. MF- 011/16 Vedtak: 1. Ivar Nævra tilsettes midlertidig som prosjektleder for "nye" Moss kommune fra 1/11-16 til senest 31/12-17. Betingelsene vil være de samme som han i dag har i Rygge kommune. 2. Den midlertidige fellesnemnda vil i sitt møte i desember behandle stillingsbeskrivelsen for midlertidig og for fast prosjektleder/ eventuelt rådmann. I samme møte skal det tas stilling til om fast tilsetting som prosjektlder skal innbefatte tilsetting som rådmann for nye Moss kommune. 3. Midlertidig fellesnemnd slutter seg til anbefalinger fra det partsammensatte utvalget knyttet til prosessen rundt den permanente prosjektlederen. Rygge 10.10.2016 Tage Pettersen Inger-Lise Skartlien
Nye Moss kommune Saksutredning Møteplan for første halvår 2017 Saksbehandler: Tale Westvik Dato: 27.10.2016 Arkivref.: 16/52510/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt utvalg nye Moss kommune 09.11.2016 002/16 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 013/16 Prosjektleder for Nye Moss kommunes forslag til vedtak: Møteplan for vår 2017 tas til orientering. 09.11.2016 Partssammensatt utvalg nye Moss kommune Møtebehandling: Votering: Prosjektleders forslag ble enstemmig vedtatt. PSU-002/16 Vedtak: Møteplan for vår 2017 tas til orientering. Saksopplysninger Det er satt opp følgende møter for partssammensatt utvalg våren 2017: UTVALG JAN. FEB. MARS APRIL MAI JUNI Midlertidig fellesnemnd 15 5 7 Partsammensatt utvalg 9 29 1 Partssammensatt utvalg møtes kl. 14:00-16:00 i prosjektledelsens lokaler i Kirkegata 14A, 3. etasje. Konklusjon: Møteplan for vår 2017 tas til orientering 1
Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 27.10.2016 2
Nye Moss kommune Saksutredning Mandat for midlertidig prosjektleder Saksbehandler: Tale Westvik Dato: 27.10.2016 Arkivref.: 16/52382/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt utvalg nye Moss kommune 09.11.2016 003/16 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 014/16 Leder av midlertidig fellesnemnds forslag til vedtak: Beskrivelsen av midlertidig prosjektleders viktigste oppgaver/mandat vedtas. 09.11.2016 Partssammensatt utvalg nye Moss kommune Møtebehandling: Gerd Louise Molvig (SP) fremmet følgende forslag: Kulepunkt 8 under "Den midlertidige prosjektleders viktigste oppgaver/mandat frem til 31.12.2017" endres til: - Representere ny kommune i ulike regionale fora Votering: Leder av midlertidig fellesnemnds forslag med endringsforslag lagt frem i møtet, ble enstemmig vedtatt. PSU-003/16 Vedtak: Beskrivelsen av midlertidig prosjektleders viktigste oppgaver/mandat vedtas med følgende endring: Kulepunkt 8 under "Den midlertidige prosjektleders viktigste oppgaver/mandat frem til 31.12.2017" endres til: - Representere ny kommune i ulike regionale fora 1
Saksopplysninger: Den midlertidige prosjektleders viktigste oppgaver/mandat frem til 31.12.2017: Lede og utvikle arbeidet med å bygge en ny kommune Organisere og planlegge prosessen Starte opp arbeide med å bygge ny felles kultur Konkretisere og detaljere aktivitets- og tidsplan for prosessen(e) Etablere og følge opp nødvendige delprosjekter Samarbeide med rådmennene og deres ledergrupper Sikre løpende forankring politisk, administrativt og hos tillitsvalgte Representere kommunen i ulike regionale fora Utarbeide budsjett for perioden 2017-2019 Sikre god mål- og resultatstyring, og vise nødvendig handlekraft for bærekraftig økonomisk utvikling Konklusjon: Beskrivelsen av midlertidig prosjektleders viktigste oppgaver/mandat vedtas. Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 27.10.2016 2
Nye Moss kommune Saksutredning Prosjektorganisering nye Moss kommune Saksbehandler: Ivar Nævra Dato: 28.11.2016 Arkivref.: 16/58300/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt utvalg nye Moss kommune 09.12.2016 009/16 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 015/16 Prosjektleder for Nye Moss kommunes forslag til vedtak: Forslaget til prosjektorganisering vedtas slik det er beskrevet Saksopplysninger: Å bygge en ny kommune er en omfattende og kompleks prosess. Det er derfor viktig å ha en tydelig rollefordeling mellom politisk og administrativt nivå i gjennomføringsfasen av prosjektet. Klare mandater og fullmakter til fellesnemnda (herunder midlertidig fellesnemnd), partssammensatte utvalg, arbeidsutvalg, prosjektledelse og arbeidsgrupper er erfaringsmessig viktig for å få til en klar politisk styring og en effektiv og god prosess uten for store konflikter. God fremdrift i prosjektet er avhengig av at beslutninger kan tas på en effektiv måte. Det må etableres tydelige beslutningsveier for ulike typer beslutninger. Beslutningstakere bør defineres på administrativt ledelsesnivå og evne å se løsninger på tvers. Vedtaket om å bygge nye Moss kommune er en stor organisasjonsendring som krever at byggeprosjektet er godt forankret og organisert. Det er nødvendig å organisere arbeidet slik at man både sikrer god forankring i de to eksisterende kommuner, samt avklarer roller og ansvar for å sikre god fremdrift og minimerer risikoen i prosjektet. På bakgrunn av dette foreslås det derfor en prosjektorganisering med et tydelig mandat og en klar rollefordeling. Vurderinger: Intensjonsavtalen mellom Moss og Rygge kommuner har vedtatt følgende hovedmålsetting for nye Moss kommune (her omtalt som K2): «K2 skal yte helhetlige og inkluderende tjenester og tilbud til alle innbyggere, brukere og næringsliv. K2 skal tilby felleskap for alle og muligheter for den enkelte. Kommunen skal være en regional kraft som gjøre den til den mest attraktive kommunen langs Oslofjorden å 1
bo og besøke, og et sted hvor lokalt, regionalt og internasjonalt næringsliv finner gode vekstog utviklingsmuligheter. Utviklingen skal bygge på de fortrinnene K2 har med nærheten til Oslo, fantastisk kulturlandskap og et næringsliv i utvikling» Prosjektet med å bygge den nye kommunen har dermed en klar målsetting og tidsavgrensning i det den nye kommunen skal være etablert senest 31.12.2019. Den midlertidige fellesnemnda konstituerte seg i september 2016. Det er nedsatt et arbeidsutvalg og et partssammensatt utvalg, samt etablert en prosjektledelse med midlertidig prosjektleder tilsatt fra november 2016. Når stortinget med all sannsynlighet vedtar kommunesammenslåing mellom Moss og Rygge kommuner våren 2017, vil den midlertidige fellesnemnda bli erstattet av den permanente fellesnemnda. Denne vil da stå som styringsgruppe for prosjektet. Fellesnemndas hovedoppgave blir å sikre nødvendig kontroll og fremdrift på et overordnet nivå. God styring skal sikre at prosjektet blir ledet i henhold til beste praksis, og gjøre de øvrige organene i prosjektet i stand til å ta riktige beslutninger og utøve overordnet kontroll, samtidig som den daglige ledelsen av prosjektet blir delegert til prosjektlederen. En god prosjektorganisasjon skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid. Organisatoriske, tekniske og juridiske oppgaver henger sammen, og det er viktig å ivareta helheten gjennom tett samarbeid mellom fagfolk, IKT, innkjøp, personal og økonomi. Prosjektleder bør ha klare fullmakter fra fellesnemnda for å kunne jobbe effektivt. Prosjektleders mandat fremmes derfor som egen sak til fellesnemnda. Dennes oppgaver er definert på et operativt nivå, og vedkommende skal sørge for planlegging, organisering, bemanning, ledelse og kontroll av prosjektet. Prosjektleder har i henhold til modellen under ledelsesansvaret for prosjektgruppen, som for øvrig foreslås bemannet med rådmennene og kommunalsjefene for administrasjon, (økonomi) og personal i de to kommunene. I tillegg foreslås det at gruppa har en representant hver fra de tillitsvalgte i de to kommunene. Dette er et stort prosjekt som krever betydelig grad av involvering. Det legges derfor opp til hyppige møter i de to foreslåtte referansegruppene bestående av henholdsvis toppledergruppene i de to eksisterende kommunene, og hovedtillitsvalgte i de to kommunene. Prosjektet vil også jevnlig måtte orientere bystyre i Moss og kommunestyre i Rygge. Forslag til modell for prosjektorganisering: 2
Fellesnemnda I Inndelingslova er det få regler om hvilke oppgaver fellesnemnda skal ha, men det slås fast at nemnda skal ta hånd om det forberedende arbeidet med kommunesammenslutningen, økonomiplan og med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåingen er iverksatt. Ytterligere arbeidsoppgaver og fullmakter for fellesnemnda er fastsatt i intensjonsavtalen og i egne vedtekter. Disse er vedtatt i begge kommunestyrene. Den midlertidige fellesnemnda skal: Etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende byggingen av ny kommune Se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning og medbestemmelse blir ivaretatt Etablere arbeidsutvalg, underutvalg og arbeidsgrupper etter behov Uttale seg i saker som er til behandling i kommunenes ordinære utvalg frem til den nye kommunen er etablert og som fellesnemnda anser for å kunne ha konsekvenser for den nye kommunen Et særlig ansvar for å vurdere saker som kan ha økonomiske og arealpolitiske konsekvenser for den nye kommunen Disponere engangsstøtten Holde kommunestyrene orientert om sitt arbeid Legge til rette for et godt samarbeid mellom prosjektleder og rådmennene i de to kommunene, frem mot etablering av den nye kommunen Hver av kommunene har i perioden fram til ny kommune ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen bør drøftes i den midlertidige 3
fellesnemnda før endelig vedtak i de respektive kommunestyrer. Dette gjelder spesielt tiltak knyttet til kommunens kommuneplan og handlingsprogram/økonomiplan. Kommuneplan samordnes gjennom å etablere en felles prosess. Investeringer må vurderes spesielt. Partssammensatt utvalg (PSU) De fleste kommuner som har slått seg sammen, har etablert et partssammensatt utvalg sammensatt av representanter fra fellesnemnda og tillitsvalgte. Å involvere tillitsvalgte så tidlig som mulig vil kunne bidra til gode prosesser. Partssammensatte utvalg er en måte å gjøre dette på. Forhold som omhandler relasjonen mellom nye Moss kommune som arbeidsgiver og de ansatte skal behandles i partssammensatt utvalg. Utvalget skal gi uttalelse i saker som vedrører overordnede personalpolitiske spørsmål og retningslinjer i forbindelse med opprettelsen av ny kommune. På vegne av den midlertidige fellesnemnda skal utvalget se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåing av kommunene blir ivaretatt. Saker av ikke-prinsipiell karakter kan vedtas i utvalget. Leder eller minst tre medlemmer kan anke saker til overordnet myndighet/utvalg. Arbeidsutvalget (AU) Fellesnemnda har gitt et arbeidsutvalg myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell art. Arbeidsutvalget skal følge sammenslåingsprosessen, fatte vedtak på områder fastsatt av fellesnemnda og innstille saker til denne i samarbeid med prosjektleder. Arbeidsutvalget er et koordinerende ledd mellom den administrative prosjektgruppen og fellesnemnda. Utvalget gis myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker innenfor områder som ikke er av prinsipiell art, fastsatt av den midlertidige fellesnemnda. Prosjektleder kan avklare med utvalget hvilke saker som er av prinsipiell karakter og dermed krever behandling i fellesnemnda. Utvalgets hovedoppgave er å fastsette agenda for den midlertidige fellesnemndas møter. Utvalget skal også fremme forslag om sammensetning og mandat for politiske temakomiteer og politiske arbeidsgrupper som nedsettes av fellesnemnda. Leder eller minst tre medlemmer kan anke saker til overordnet myndighet/utvalg. Prosjektledelsen Det er svært viktig at et prosjekt med så stor kompleksitet styres på en strukturert måte. Prosjektledelsen skal sikre at man møter viktige milepæler innenfor gitte frister og at man identifiserer kritiske oppgaver som må løses. Prosjektledelsen må sørge for at man jobber mot felles visjon og mål. Videre må man sørge for å ha en overordnet oversikt over prioriterte områder i prosjektet, og ha oversikt over hvilke avklaringer som må foretas for å etablere en ny kommune. Prosjektledelsen skal sørge for helhetlig planlegging, koordinering og oppfølging av delprosjekter. Kvalitet, budsjetter og risiko må styres og følges opp. Videre er det prosjektledelsens ansvar å sørge for god informasjon mot ansatte og innbyggere i de to kommunene. P.t består prosjektledelsen av prosjektleder og prosjektkoordinator i full stilling, samt et halvt årsverk avgitt fra Rygge kommune. Det kan bli behov for ytterligere bemanning etter hvert. Prosjektleder har lederansvaret for den administrative prosjektgruppen. Administrativ prosjektgruppe Prosjektgruppens mandat er å tilrettelegge for en god prosess i begge kommuner, som skal bygge på dialog, åpenhet og kultur for deling. Blant hovedoppgavene er: 4
Sørge for at det gjennomføres nødvendige utredninger, og frigi ressurser/personell til administrative arbeidsgrupper og delprosjekter Sørge for å avklare hvilke tema som bør utredes i ulike administrative arbeidsgrupper, og legge en bemanningsplan og tidsplan for dette arbeidet i de to kommunene Sørge for god informasjon og kommunikasjon overfor ansatte. Det skal legges til rette for dialog, og sørges for formidling av fakta på en forståelig måte Referansegrupper Prosjektet skal forankres godt hos berørte aktører slik at det sikres en felles forståelse av behovene, utfordringene og retningen for prosjektarbeidet. Det etableres to referansegrupper; én bestående av kommunalsjefene i Moss og Rygge kommuner, og én bestående av hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i Moss og Rygge kommuner. Referansegruppene skal fungere som diskusjonspartner for prosjektgruppen, og skal kunne gi innspill både på eget initiativ og på forespørsel fra prosjektgruppen. Medlemmene i referansegruppene skal forankre problemstillinger etc. i egen organisasjon, slik at skriftlige innspill og drøftinger i møtene bygger på et bredt og legitimt grunnlag. Det forventes imidlertid ikke at alle muntlige innspill i møtene har vært gjenstand for drøftinger i den enkelte organisasjon. Møtene skal også skal kunne nyttes til en fri og åpen diskusjon der ulike meninger og synspunkter kan brytes mot hverandre. Det er viktig å presisere at referansegruppen med HTV og HVO ikke erstatter drøftingsplikten i henhold til hovedavtalen. Administrative arbeidsgrupper Det vil måtte nedsettes flere arbeidsgrupper på tvers av de to kommunene som skal komme med sine anbefalinger innenfor ulike fagområder. Arbeidsgruppene og eventuelle underutvalg skal gi nødvendige innspill på utforming av tjenester, systemutfordringer, organisering og valg av ulike løsninger. Arbeidsgruppene vil få egne mandat og tidsfrister for sitt arbeid fra prosjektledelsen og den administrative prosjektgruppen. Konklusjon: Forslaget til prosjektorganisering vedtas slik det er beskrevet. Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 28.11.2016 5
Nye Moss kommune Saksutredning Prinsipiell avklaring rundt fast tilsetting av prosjektleder - alternativt rådmann/prosjektleder Saksbehandler: Tale Westvik Dato: 27.10.2016 Arkivref.: 16/52515/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt utvalg nye Moss kommune 09.11.2016 004/16 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 016/16 Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel 27.10.2016 83339 Rådmann prosjektleder stillingsutlysning 27.10.2016 83365 Prosjektleder stillingsutlysning Leder av midlertidig fellesnemnds forslag til vedtak: Fellesnemnda for nye Moss kommune tilsetter rådmann/prosjektleder med fast tilsetting fra 1.1.2018. 09.11.2016 Partssammensatt utvalg nye Moss kommune Møtebehandling: Hilde Torgersen (Fagforbundet) fremmet følgende endringsforslag til utlysningsteksten: Nytt kulepunkt: God rolleforståelse for partene i kommunesektoren Videre må kvalifikasjonskrav fremgå i utlysningsteksten Votering: Leder for midlertidig fellesnemnds forslag med enringsforslag lagt frem i møtet ble enstemmig vedtatt. PSU-004/16 Vedtak: Fellesnemnda for nye Moss kommune tilsetter rådmann/prosjektleder med fast tilsetting fra 1.1.2018. Til utlysningsteksten: 1
Nytt kulepunkt: God rolleforståelse for partene i kommunesektoren Videre må Kvalifikasjonskrav må fremgå i utlysningsteksten Saksopplysninger: Etter vedtak om kommunesammenslåing skal det for en avgrenset periode opprettes en fellesnemnd som skal samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåingsprosessen, jf. inndelingslova 26. Fellesnemnda skal tilsette en administrasjonssjef/rådmann for den nye kommunen. I tillegg er det behov for en prosjektleder som har det operative ansvaret for byggeprosjektet og for gjennomføring av beslutninger som er fattet av fellesnemnda. Prosjektleder skal sørge for at prosjektet utvikler seg i tråd med prosjektplanen og sørger for at prosjektansvarlig er orientert om fremdrift og resultater og har det nødvendige beslutningsgrunnlaget til enhver tid. Generelle bestemmelser: Kommuneloven 22: 1. «I hver kommune og fylkeskommune skal det ansettes en administrasjonssjef 2. Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv administrasjonssjefen» Inndelingslova 26: «..Nemda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye einiga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor.» Intensjonsavtalen mellom Moss og Rygge kommuner: «Den midlertidige fellesnemnda skal ansette prosjektleder og etablere prosjektorganisasjon for sammenslåingsprosessen. Prosjektleder skal oppfylle kvalifikasjonene for å kunne tilsettes som rådmann i ny kommune.» Vurdering Erfaring tilsier at det er avgjørende å ha en prosjektleder som kan planlegge, administrere og drive fram sammenslåingsprosessen. Deloitte (2015) viser i sin gjennomgang av tidligere sammenslåingsprosesser at det er en stor fordel om prosjektleder har bred erfaring fra kommunal sektor og større omstillingsprosesser. I noen prosesser er det lagt vekt på å rekruttere prosjektleder utenfra, mens andre har brukt kompetanse i egen organisasjon. Hva som er den beste løsningen kan variere i de ulike tilfellene, men det er viktig å finne en løsning som begge kommunene i prosessen har størst mulig tillit til. Gjennom en ekstern utlysningsprosess vil man sikre et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag. Det må imidlertid taes stilling til hvorvidt det skal lyses ut en stilling som prosjektleder for byggeprosessen (tilsetting i perioden 1.1.2018-31.12.2019) eller fast stilling som prosjektleder/rådmann. Tidligere praksis viser at prosjektlederen som oftest tilsettes som den framtidige rådmannen i den nye kommunen. Fordelen med en slik løsning er at prosjektleder får være med og utforme organisasjonen hun eller han senere skal lede. Det vil høyst sannsynlig være en del oppgaver knyttet til sammenslåingsprosessen som krever videre oppfølging etter at sammenslåingen er gjennomført. Kontinuitet i ledelsen kan da være med på å sikre en best mulig overgang til den nye kommunen. 2
I veilederen Å bygge en ny kommune råd fra tidligere sammenslåinger peker Kommunalog moderniseringsdepartementet på at erfaringer fra tidligere sammenslåinger tyder på at det er hensiktsmessig at prosjektleder og ny rådmann er samme person. Dette kan øke mulighetene for å samle ulike organisasjonskulturer, og å samkjøre og integrere kommunene etter opprettelsen av ny kommune. I flere av de tidligere sammenslåingene har det også vært felles rådmann og felles ledergruppe det siste året før sammenslåingen for å sikre god samkjøring av kommunene i den siste fasen. Harstad/Bjarkøy valgte å ansette en egen prosjektleder som ikke skulle bli rådmann, men heller arbeide tett på rådmennene. De to kommunene opplevde det som positivt underveis med en ekstern prosjektleder til å lede arbeidet. Det man likevel tapte på en slik løsning var kontinuitet og videre oppfølging av oppgaver når de ble lagt tilbake i linjen etter sammenslåing. Fordelen med en rendyrket prosjektlederstilling vil være at man kan tiltrekke seg søkere med bred prosjektledererfaring som tidligere har ledet store omstillingsprosesser. Likevel kan det stilles spørsmål ved hvilket søkergrunnlag man oppnår ved å lyse ut en stilling med to års varighet, med mulighet for å søke fast rådmannsstilling i etterkant. Byggeprosjektet kan også risikere å lide under en tredelt ledelse, med midlertidig prosjektleder i perioden frem til 2018, deretter en ny prosjektleder frem til 2020, og tilslutt en ny rådmann som skal overta stafettpinnen og bringe sammenbyggingsprosessen i havn. Konklusjon Det er viktig å sikre kontinuitet i prosjektet og at alle oppgaver knyttet til sammenslåingsprosessen sikres oppfølging etter at sammenslåingen er gjennomført. Kontinuitet i ledelsen vil bidra til å sikre en best mulig overgang til den nye kommunen. Sammenslåingsprosessen er ikke nødvendigvis ferdig ved sammenslåingstidspunktet. Andre kommuner er allerede i gang med å utlyse kombinert rådmann/prosjektleder-stilling, og nye Moss kommune må derfor gjøre seg attraktive for å sikre seg de beste søkere ved en ekstern utlysning. Dette vil best oppnås ved å tilsette rådmann/prosjektleder for den nye kommunen. Det anbefales derfor at fellesnemnda for nye Moss kommune tilsetter rådmann/prosjektleder med fast tilsetting fra 1.1.2018. Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 27.10.2016 3
Moss og Rygge kommuner har vedtatt å bli en ny kommune fra 1.1.2020. Den nye kommunen vil få et areal på 137 km2 og et totalt folketall på om lag 50.000. Kommunen har en svært sentral beliggenhet mellom Oslo og svenskegrensen, og er et samferdselsknutepunkt med fire-felts motorvei, dobbeltsporet jernbane, fergeforbindelse over Oslofjorden, havn og flyplass. Dette er et vekstområde i Østfold, med høy bostedsattraktivitet, vakre omgivelser og gode tjeneste-, kultur- og fritidstilbud. En av Østlandets mest krevende og spennende topplederstillinger to kommuner skal bli én. En enestående mulighet for en strategisk leder, organisasjons- og samfunnsbygger som ønsker å sette spor etter seg og bygge en helt ny kommune i landets vakreste omgivelser. Rådmann/prosjektleder - Nye Moss kommune Den nye rådmannen/prosjektlederen må ha gode kommunikasjons- og samarbeidsegenskaper, samt dokumenterte evner til å lede store omstillingsprosesser. Rådmannen vil fungere som prosjektleder fra 1.1.2018 og frem til kommunesammenslåingen 1.1.2020. Rådmannen/prosjektlederen må ha fokus på å bygge en felles kultur i den nye kommunen. Vi forventer at din lederstil er åpen og inkluderende, og at du ivaretar dine medarbeidere på en god måte. Rådmannens viktigste oppgaver Videreføre og lede det påbegynte prosjektarbeidet, og følge opp nødvendige delprosjekter Videreutvikle og bygge en felles kultur i den nye kommunen Etablere nye ledergrupper overordnet og på sektornivå Utøve rollen som kommunens øverste administrative leder Utvikle kommunens rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger Utvikle kommunens tjenester i dialog med befolkningen og nært samarbeid med folkevalgte og medarbeidere Videreutvikle organisasjonen innen kompetanse, ledelse, service og kultur Sette fokus på god økonomisk styring Sikre løpende forankring politisk, administrativt og hos tillitsvalgte Representere kommunen i ulike regionale fora Sikre god mål- og resultatstyring, og vise nødvendig handlekraft for bærekraftig økonomisk utvikling Ansvar og myndighet Frem til kommunesammenslåingen rapporterer rådmannen/prosjektleder til fellesnemnda. Fellesnemnda består av representanter fra kommunestyrene i Moss og Rygge. Det er frem til kommunesammenslåingen viktig at rådmannen/prosjektlederen har et godt samarbeid med begge kommunene. Det forventes at rådmannen/prosjektlederen etablerer og utvikler nettverk på ulike nivå mot næringsliv, interesseforeninger, kommuner/fylkeskommuner, statlige virksomhet og media. Både under og etter sammenslåingsprosessen, blir en viktig oppgave å ivareta organisasjonen og de ansatte i begge kommunene. Ønsket bakgrunn Kommunen ser etter en rådmann/prosjektlder som: Har omfattende ledererfaring fra offentlig eller privat sektor Har god forståelse for politiske prosesser og forholdet pol / adm
Kan vise til gode resultater med økonomistyring Har erfaring fra ledelse av omstillingsprosesser Har dokumentert evne til å samarbeide godt med tillitsvalgte, ansatte og politikere Framstår med tydelighet og autoritet Er handlekraftig med dokumentert gjennomføringsevne Vi tilbyr En spennende og utfordrende topplederstilling i en kommune med stort vekstpotensiale Meningsfylte arbeidsoppgaver med muligheter til å påvirke lokalsamfunnet og regionen Lønn etter avtale For nærmere informasjon om stillingen kontakt gjerne.. Kortfattet søknad med CV sendes innen
Moss og Rygge kommuner har vedtatt å bli en ny kommune fra 1.1.2020. Den nye kommunen vil få et areal på 137 km2 og et totalt folketall på om lag 50.000. Kommunen har en svært sentral beliggenhet mellom Oslo og svenskegrensen, og er et samferdselsknutepunkt med fire-felts motorvei, dobbeltsporet jernbane, fergeforbindelse over Oslofjorden, havn og flyplass. Dette er et vekstområde i Østfold, med høy bostedsattraktivitet, vakre omgivelser og gode tjeneste-, kultur- og fritidstilbud. En av Østlandets mest krevende og spennende prosjektlederstillinger to kommuner skal bli én. En enestående mulighet for en strategisk leder, organisasjons- og samfunnsbygger som ønsker å sette spor etter seg og bygge en helt ny kommune i landets vakreste omgivelser. Stilling som prosjektleder - Nye Moss kommune Prosjektleder tilsettes i engasjement fra 1.1.2018 og frem til den nye kommunen er etablert den 1.1.2020. Prosjektlederen kan søke på fast stilling som rådmann for den nye kommunen etter at prosjektperioden er avsluttet. Prosjektleders viktigste oppgaver Videreføre og lede det påbegynte prosjektarbeidet, og følge opp nødvendige delprosjekter Videreutvikle og bygge en felles kultur i den nye kommunen Etablere nye ledergrupper overordnet og på sektornivå Utvikle kommunens rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger Utvikle kommunens tjenester i dialog med befolkningen og nært samarbeid med folkevalgte og medarbeidere Videreutvikle organisasjonen innen kompetanse, ledelse, service og kultur Sikre løpende forankring politisk, administrativt og hos tillitsvalgte Ansvar og myndighet Frem til kommunesammenslåingen rapporterer prosjektleder til fellesnemnda. Fellesnemnda består av representanter fra kommunestyrene i Moss og Rygge. Det er frem til kommunesammenslåingen viktig at prosjektlederen har et godt samarbeid med begge kommunene. Det forventes at prosjektleder etablerer og utvikler nettverk på ulike nivå mot næringsliv, interesseforeninger, kommuner/fylkeskommuner, statlige virksomhet og media. Ønsket bakgrunn Kommunen ser etter en prosjektleder som: Har omfattende prosjektledererfaring fra offentlig eller privat sektor Har god forståelse for politiske prosesser og forholdet pol / adm Kan vise til gode resultater med økonomistyring Har erfaring fra ledelse av omstillingsprosesser Har dokumentert evne til å samarbeide godt med tillitsvalgte, ansatte og politikere Framstår med tydelighet og autoritet Er handlekraftig med dokumentert gjennomføringsevne Prosjektleder må inneha tilstrekkelige kvalifikasjoner for fast stilling som rådmann i den nye kommunen.
Vi tilbyr En spennende og utfordrende prosjektlederstilling i en kommune med stort vekstpotensiale Meningsfylte arbeidsoppgaver med muligheter til å påvirke lokalsamfunnet og regionen Lønn etter avtale For nærmere informasjon om stillingen kontakt gjerne.. Kortfattet søknad med CV sendes innen
Nye Moss kommune Saksutredning Prosess knyttet til utlysning og tilsetting av fast prosjektleder/ evt. rådmann Saksbehandler: Tale Westvik Dato: 28.11.2016 Arkivref.: 16/58240/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt utvalg nye Moss kommune 09.12.2016 010/16 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 017/16 Leder av midlertidig fellesnemnds forslag til vedtak: Det opprettes et tilsettingsutvalg bestående av leder og nestleder i midlertidig fellesnemnd, en politiker fra opposisjonen i hver kommune, samt en hovedtillitsvalgt fra hver kommune. Utvalget gis myndighet til å inngå avtale med eksternt rekrutteringsbyrå og starte prosessen med tilsetting av ny prosjektleder/evt. rådmann. Rådmannen i Moss bistår utvalget med sekretærfunksjon v/ HR-leder. Tilsettingsutvalget får også myndighet til å kjøre prosessen som beskrevet i saksfremlegget og løpende vurdere behovet for å involvere den midlertidige fellesnemnda. Saksopplysninger: Etter Stortingets vedtak om ny kommunestruktur våren 2017 er fellesnemnda tilsettingsmyndighet når øverste administrative leder, prosjektleder/evt.rådmann for nye Moss kommune, skal tilsettes. Selve tilsettingsprosessen vil frem til dette foregå med forankring i midlertidig fellesnemnd. I en slik prosess bør man velge et tilsettingsutvalg basert på noen av den midlertidige fellesnemndas medlemmer. Dette utvalget bør gis myndighet til å drive tilsettingsprosessen i samarbeid med eksternt rekrutteringsfirma. Den midlertidige fellesnemnda må først ta stilling til to forhold: Skal stillingen lyses ut som kun prosjektleder, eller som prosjektleder/rådmann for nye Moss kommune? Dette spørsmålet avklares i egen sak som er fremmet til den midlertidige fellesnemnda i samme møte. Den midlertidige fellesnemnda må, etter at stillingstype er valgt og endelig stillingsbeskrivelse foreligger, avklare med de to eksisterende rådmennene om de ønsker å fremme rettskrav til stillingen. Se egen tidsplan for dette. Vurderinger: 1
Tilsetting av prosjektleder/evt. rådmann er en omfattende prosess, fordi det er av stor viktighet å få tilsatt riktig person med riktige kvalifikasjoner og egenskaper, og fordi det er krevende å få kunngjort og markedsført stillingen slik at den fremstår attraktiv for gode søkere. Av den grunn bør man benytte ekstern bistand fra rekrutteringsbyrå. Eksterne firma vil kunne søke etter og kontakte kandidater til stillingen på en måte kommunene vanskelig kan gjøre selv. En ansettelse av prosjektleder/evt. rådmann vil også kreve omfattende formidling av kunnskap om den nye kommunen, mål og strategier man ønsker å realisere, krav til kompetanse og personlige egenskaper og ellers spørsmål som dukker opp. Det vil også være behov for vurdering og siling av søkere før man går i gang med prosess i fellesnemnda, der endelig tilsetting av kandidat til stillingen skal skje. Det vil da komme en begrunnet anbefaling fra rekrutteringsbyrået og tilsettingsutvalget på én kandidat. Det foreslås at man velger et mindre tilsettingsutvalg som raskt kan møtes, og som representerer den midlertidige fellesnmenda på bredest mulig måte. Seks medlemmer i et slikt utvalg synes fornuftig, og medlemmer foreslås å være leder og nestleder i midlertidig fellesnemnd, en politiker fra opposisjonen i hver kommune, samt en hovedtillitsvalgt fra hver kommune. Rådmannen i Moss stiller sin HR-leder til disposisjon som sekretær for utvalget. Rådmann i Moss vil, grunnet naturlig avgang før 2020, ikke fremme rettskrav på stillingen. HR-leder fra Moss kommune vil dermed ikke være inhabil i de prosessene som skal gjennomføres. Tidsplan: Prosessen med å utlyse stillingen som prosjektleder/rådmann for nye Moss kommune bør settes i gang så snart som mulig. Med over 60 kommunesammenslåinger på landsbasis vil det bli rift om å sikre seg gode søkere til stillingen. Moss kommune har rammeavtale med rekrutteringbyrå, og det bør avklares snarlig hvorvidt dette kan benyttes. Det vil kunne sikre en tidligere oppstart av prosessen. Dersom man skal innhente flere tilbud fra rekrutteringsbyrå, foreslås det at man tar utgangspunkt i følgende tidsramme (denne vil kunne justeres dersom rammeavtale kan benyttes): 1. februar: Kontraktinngåelse med valgt rekrutteringsbyrå 1. mars: Endelig stillingsbeskrivelse og avklaring av eventuelt rettskrav foreligger 15. april: Søknadsfrist på stilling 1. juni: Innstilling av kandidat forelegges partssammensatt utvalg 7. juni: Innstilling av kandidat forelegges midlertidig fellesnemnd Kandidaten som blir valgt vil med dette kunne starte i stillingen i løpet av høsten 2017, og dermed kunne sikre videre god fremdrift i prosjektet. Økonomiske konsekvenser: - Årsbudsjett - Handlingsplan Miljøkonsekvenser: Folkehelsekonsekvenser: Konklusjon: Det opprettes et tilsettingsutvalg bestående av leder og nestleder i midlertidig fellesnemnd, en politiker fra opposisjonen i hver kommune, samt en hovedtillitsvalgt fra hver kommune. Utvalget gis myndighet til å inngå avtale med eksternt rekrutteringsbyrå og starte prosessen 2
med tilsetting av ny prosjektleder/rådmann. Rådmannen i Moss bistår utvalget med sekretærfunksjon v/ HR-leder. Tilsettingsutvalget får også myndighet til å kjøre prosessen som beskrevet i saksfremlegget og løpende vurdere behovet for å involvere den midlertidige fellesnemnda. Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 28.11.2016 3
Nye Moss kommune Saksutredning Etablering av digitalt koordingerings- og utviklingsprosjekt for nye Moss kommune Saksbehandler: Ivar Nævra Dato: 28.11.2016 Arkivref.: 16/58297/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt utvalg nye Moss kommune 09.12.2016 006/16 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 018/16 Prosjektleder for Nye Moss kommunes forslag til vedtak: 1. Det etableres et digitalt koordinerings- og utviklingsprosjekt for «Nye Moss kommune» slik det fremkommer i denne saken. 2. Det ansettes en egen delprosjekt leder frem til sammenslåingstidspunktet. Stillingen gjøres fast og vedkommende tilbys passende stilling i den nye kommunen etter endt prosjektperiode. 3. Det søkes om ekstern finansiering av prosjektet i tillegg til de midlene fellesnemda avsetter til formålet. Saksopplysninger: Et av delprosjektene det bør vies ekstra stor oppmerksomhet rundt er IKT og digitalisering. Under punkt 2.2.1 i den inngåtte intensjonsavtalen mellom Moss og Rygge kommuner, er følgende formulering vedtatt: «Være pådriver for digitalisering av tjenester og ta i bruk ny teknologi som kommer innbyggere og næringsliv til gode.» Digital tilgjengelighet og samhandling er avgjørende for å lykkes med å etablere kostnadseffektive tjenester og velfungerende kommunikasjon mellom kommunen, innbyggere, næringsliv og andre aktører. Gode digitale tjenester som blant annet legger til rette for god kommunikasjon i endringsprosessen, vil kunne spille en helt nødvendig rolle i å bygge en ny samlet kommunal organisasjon med felles kultur, kompetanse og tjenester. I denne saken beskrives forslag til etablering av et digitalt koordinerings- og 1
utviklingsprosjekt, hvor oppstart skjer så snart som mulig. Vurderinger: Digitalisering berører i dag alle tjenesteområder i en kommune, og tjenesteproduksjonen foregår i økende grad digitalt. Det vil oppstå utfordringer ved en kommunesammenslutning da kommunene har valgt ulike løsninger og har ulikt ståsted i forhold til hvordan og hva som er digitalisert. Det er også viktig at kommunene nå ser fremover og tenker nytt for å kunne utnytte IKT for å få til en effektiv og god tjenesteproduksjon. PA Consulting Group har på oppdrag for KS dokumentert digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing. (http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/fou/digitaleutfordringer) Utredningen inneholder erfaringer fra andre og gir verdifulle råd til kommuner. Det er naturlig for oss å støtte oss til dette dokumentet. Et overordnet råd som blir gitt er følgende: «Det er viktig å komme tidlig i gang med kartleggingen og velge de smarteste løsningene. Kommunene må tenke helhetlig og forenkle der de kan. Organisasjonsutvikling må vektlegges» Alle tjenesteområder i de to eksisterende kommunene benytter seg i dag av en rekke IKT løsninger. De to kommunene har nær 100 ulike IKT systemer. Utfordringen er at disse på flere områder ikke er like. Den nye kommunen må ha som målsetting å etablere felles konsept/ løsninger samt at prosjektet også må avklare fremtidig driftsmodell for sine IKT-systemer. Når vi nå skal bygge en ny kommune, vil det være en god mulighet til å kunne hente ut «beste praksis» fra de to kommunene, slik at man samlet sett kommer ut med en bedre IKT-portefølje enn hva hver av kommunene har i dag. I tillegg vil det være fornuftig å se fremover. Det vil måtte bli en balansegang og prioritering av hvor mye nytt det er hensiktsmessig å innføre. I prosessen frem til at den nye kommunen er en realitet, må det sikres digitale løsninger til de eksisterende organisasjonene og med en gradvis overgang til «Nye Moss kommune». For å sikre korrekt dokumentasjon, informasjonsforvaltning og historisk arkivering ved oppstart av en ny organisasjon og avvikling av organisasjoner, og fordi det henger svært tett sammen med organisasjonens mange IKT systemer, anbefales det at strukturering av dokumentasjon, informasjonsforvaltning og arkivering tas inn som en del av dette prosjektet. Det er i dag større og mindre IKT prosjekter i gang i de to kommunene. I tillegg er det igangsatt et større fellesprosjekt: Digitaliseringsprosjektet. Disse prosjektene må vurderes lagt inn under den samme prosjektparaplyen. Økonomi Etter hva vi erfarer, vil det være muligheter for noe ekstern finansiering av et slikt prosjekt. For å kunne være i forkant av eventuelle midler som regjering og fylkesmann stiller til disposisjon, foreslås det at det allerede nå ansettes en person med god IKT kompetanse til å lede delprosjektet. Det er imidlertid viktig å merke seg at digital sammenslåing er en vesentlig kostnadspost ved en kommunesammenslåing. Erfaringer viser at kostnadene ofte er undervurdert. Selv om det vil bli søkt om ekstern finansiering må nok prosjektet også 2
få tildelt ressurser via prosjektets budsjett og de eksisterende kommunenes budsjetter. Organisering Prosjektet blir en del av midlertidig fellesnemds ansvarsområde (og senere Fellesnemnda når denne er formelt opprettet), administrativt underlagt prosjektleder. Dette blir mest sannsynlig et av «Nye Moss kommunes» største delprosjekt. For å sikre god fremdrift, foreslås det å ansette egen prosjektleder så snart dette er praktisk mulig. Videre bemanning og utarbeidelse av prosjektplan/mandat delegeres til administrativ prosjektgruppe i tråd med forslag til organisering av hovedprosjektet. I en viss grad må det også vurderes innleie av eksterne konsulenter. Tidsplan Dette delprosjektet er en del av «Prosjekt Nye Moss kommune» og vil måtte bli tett integrert og koordinert mot hovedprosjektet. Tidsplan med milepæler vil bli utarbeidet og godkjent av administrativ prosjektgruppe. Miljøkonsekvenser: Folkehelsekonsekvenser: Konklusjon: Å bli digitalt enhetlige i den sammenslåtte kommunen er en svært omfattende oppgave. Rask etablering av et slikt prosjekt er avgjørende for at «Nye Moss kommune» skal lykkes i å kunne levere gode tjenester til innbyggerne. Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 28.11.2016 3
Nye Moss kommune Saksutredning Overordnet tidsplan for prosjektarbeidet våren 2017 Saksbehandler: Tale Westvik Dato: 29.11.2016 Arkivref.: 16/58555/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt utvalg nye Moss kommune 09.12.2016 007/16 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 019/16 Prosjektleder for Nye Moss kommunes forslag til vedtak: Tidsplanen for prosjektarbeidet våren 2017 tas til orientering. Saksopplysninger: Gjennomføring av en kommunesammenslutning er en svært krevende oppgave. Det er derfor viktig at man allerede tidlig i prosessen skisserer en framdriftsplan, slik at man kan tilpasse tidsbruken i de ulike faser underveis på en fornuftig måte. Erfaringsmessig vil en så stor og kompleks prosess som å bygge en ny kommune fylle den tida som settes av til det, nær sagt uansett hvor lang denne perioden er. En sammenslutningsprosess på tre år forutsetter detaljerte planer for tiltak og framdrift og klar ansvarsfordeling mellom ulike aktører og instanser. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke oppgaver som må løses tidlig og hvilke som kan forskyves. Prosjektorganisasjonen for nye Moss kommune har derfor utarbeidet en overordnet tidsplan for de oppgaver man skal prioritere våren 2017, og som det er nødvendig å ta stilling til på et tidlig tidspunkt i prosessen: Prosesser som vil gå over hele vårhalvåret: Rekruttering og ansettelse av prosjektleder/evt. rådmann Rekruttering og ansettelse av prosjektansvarlig IT Utarbeide overordnet organisasjonskart for nye Moss kommune Jevnlig informasjon mot ansatte Utarbeide kriterier knyttet til innplassering/ansettelser av ledere under rådmannen i nye Moss kommune Januar 2017 - Seminar for den midlertidige fellesnemnda - Drøftinger med tillitsvalgte om frikjøp 1
Februar 2017-15. februar: møte i midlertidig fellesnemnd - Ordning for frikjøp av tillitsvalgte vedtas - Samarbeid på merkantile områder Mars 2017 - Første utkast til organisasjonskart for nye Moss kommune sendes på høring April 2017-5. april: møte i midlertidig fellesnemnd - Forslag til organisering av Kfer og IKSer forelegges midlertidig fellesnemnd Mai 2017 - Seminar for ledere i Moss og Rygge kommuner Juni 2017-7. juni: møte i midlertidig fellesnemnd - Presentere organisasjonskart for nye Moss kommune - Sak om kriterier knyttet til innplassering/ansettelser av ledere under rådmannen i nye Moss kommune - Sak om omtaksering og felles sats på eiendomsskatt Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 29.11.2016 2
Nye Moss kommune Saksutredning BUDSJETT 2017 Omstillingsmidler til etablering av nye Moss kommune Saksbehandler: Ivar Nævra Dato: 30.11.2016 Arkivref.: 16/58936/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 020/16 Prosjektleder for Nye Moss kommunes forslag til vedtak: 1. Budsjett for 2017 vedtas med en ramme på 8 mill kroner 2. Prosjektleder delegeres fullmakt til å omdisponere bevilgninger innen utgifts gruppene i budsjettet Saksopplysninger: Midlertidig fellesnemnd vedtar budsjett for bruken av omstillingsmidler til «Nye Moss Kommune». Til omstillingsarbeidet vil vi motta 25 mill kroner. Dette gir om lag 8 mill kroner pr år før sammenslåingen er et faktum 01.01.2020. Vurdering Vi mangler erfaringstall på dette området. Men det er grunn til å anta at omstillingsarbeidet vil ha større fokus jo nærere vi kommer 2020. Av den grunn kan summen på 8 mill kroner pr år virke noe knapp særlig med tanke på 2019. Kommuner som var i gang med omstillingen i fjor fikk tildelt tilskudd til infrastrukturtiltak i tillegg til summen nevnt over. Det er grunn til å tro at disse tilskuddsordningene vil fortsette også i 2017 for kommuner som skal slå seg sammen. Det er ikke budsjettert med dette, men vi vil søke om midler særskilt til IKT prosjektet. I forslaget er det lagt til grunn at vi ikke bør overstige 8 mill kroner pr år. UTGIFTER 2017 BELØP Lønnsrelaterte kostnader 5.290.000 Prosjekt IKT 1.120.000 Informasjon 300.000 1
Husleie/renhold 190.000 Kurs/seminarer/konsulentbistand 500.000 Diverse øvrige utgifter 100.000 Sum utgifter 8.000.000 Utgifts gruppene er tenkt å dekke følgende tiltak: Lønnsrelaterte kostnader Lønn ansatte Lønn politikere Frikjøp tillitsvalgte reisegodtgjørelse IKT Innkjøp Koordinator Informasjon Husleie/renhold Kurs/seminarer/ekstern bistand Kurs fellesnemnda Kurs/seminarer for ansatte Innkjøp konsulentbistand Diverse øvrige utgifter Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 30.11.2016 2
Nye Moss kommune Saksutredning Avklaring knyttet til drøftingsmyndighet angående frikjøp av tillitsvalgte Saksbehandler: Rolf Klokkerud Dato: 28.11.2016 Arkivref.: 16/58264/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt utvalg nye Moss kommune 09.12.2016 008/16 Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 021/16 Prosjektleder for Nye Moss kommunes forslag til vedtak: Forslaget til gjennomføring av drøftinger med arbeidstagerorganisasjonene om frikjøp av tillitsvalgte gjennomføres slik det er beskrevet. Saksopplysninger: Midlertidig fellesnemnd behandlet frikjøp av tillitsvalgte i sak 06/16 og fattet følgende vedtak: «Rådmann i Moss og rådmann i Rygge gis fullmakt til å gjennomføre drøftinger når fremdriftsplan er fastlagt». Medbestemmelse, tillitsvalgtordning og frikjøp er hjemlet i Hovedavtalen (HA). Bestemmelsene finnes i HA del B: «1-3: Former for medbestemmelse Medbestemmelse utøves ved representasjon i lovbestemte utvalg og styrer og gjennom ordningen med tillitsvalgte. Partene skal som hovedregel være representert i ad hoc-utvalg o.l. som utreder administrative spørsmål 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid Tillitsvalgte har rett til tjenestefri for å utføre sine oppgaver» For å sikre medbestemmelse må nye Moss kommune etablere hensiktsmessige og gode samarbeidsarenaer med arbeidstakernes tillitsvalgte. Det må søkes å få etablert gode rutiner mellom partene. Dette ivaretas i bl.a. prosjektorganisasjonene ved at alle hovedtillitsvalgte (HTV) fra begge kommunene og hovedverneombudene (HVO) (en fra hver kommune) sitter i referansegruppen som etableres. Det vil delta to hovedtillitsvalgte i den administrative prosjektgruppen, i tillegg til representasjon fra 1
tillitsvalgte og verneombud i arbeidsgrupper som etableres. Vurderinger: Tillitsvalgtordningen må utformes slik at det gir både tillitsvalgte, medlemmene de representerer og arbeidsgiver forutsigbarhet. Likeledes må det tas hensyn til antall medlemmer og tariffavtalens omfang. Tillitsvalgtstrukturen skal tilpasses kommunens/fylkeskommunens geografiske spredning samt styrings- og organisasjonsstruktur. Partene lokalt må drøfte behovet for antall tillitsvalgte og frikjøpsressurser. Det er avgjørende for suksess og effektivitet at det etableres ordninger som gir de berørte aktører trygghet for nåværende og fremtidig situasjon, slik at innsats og evner stimuleres best mulig. På bakgrunn av en slik erkjennelse følger det at ordningene må være mest mulig inkluderende, slik at de ansatte gjennom sine tillitsvalgte blir gitt informasjon så tidlig som mulig og så omfattende som mulig. Det må også være trygghet for at informasjon gis begge veier. Videre må de ansattes interesser ivaretas gjennom deres tillitsvalgte med ordninger for samarbeid i prosesser. Ordninger for medbestemmelse skal sikre at de tillitsvalgte får ta del i beslutninger som berører de ansattes forhold og bidrar til å forplikte de ansatte og deres tillitsvalgte i utviklingen av virksomheten. Kommunene Moss og Rygge har etablert en tillitsvalgtordning internt i kommunene. Denne saken må handle om hva som skal til for at tillitsvalgte også skal få utført sine verv sett i forhold til å etablere nye Moss kommune. Det vil være umulig å skille disse to ordningene fra hverandre. Dette fordi at de ansatte, som de tillitsvalgte representerer og skal ivareta, pt er ansatt i de to opprinnelige kommunene og er omfattet av den tillitsvalgtordningen som allerede eksisterer. Det vil være nødvendig å gjennomføre drøftinger med arbeidstakerorganisasjonen om omfang og behov for frikjøp i tillegg til det som pt gjelder i Moss og Rygge. Midlertidig Fellesnemnd vedtok i sak 06/16 at rådmennene i Moss og Rygge skulle gjennomføre drøftinger med arbeidstagerorganisasjonene. Nå som prosjektleder er tilsatt, vil det være naturlig at det er prosjektleder som gjennomfører drøftingene på vegne av nye Moss kommune. Dette i nært samarbeid med rådmennene. Prosjektleder bør gjennomføre drøftinger med arbeidstagerorganisasjonene innen utgangen av januar 2017 og melde tilbake resultat i første møte i PSU og midlertidig Fellesnemnd i 2017. Omfanget av en slik tilleggs ordning for frikjøp av tillitsvalgte er vanskelig å fastsette før drøftinger har vært gjennomført. Direkte kostnad som følger av økt frikjøp må dekkes over prosjektets budsjett. Kostnader for tillitsvalgte fra de mindre arbeidstagerorganisasjonene som deltar uten direkte frikjøp, men med nødvendig tjenestefri for å utføre sine oppgaver i hht hovedavtalen, dekkes over kommunenes budsjett. Det samme vil gjelde for hovedverneombud (HVO) /verneombud som i hht rettigheter hjemlet i arbeidsmiljøloven, skal delta i referansegruppe og ulike arbeidsgrupper. Økonomiske konsekvenser: Ramme for frikjøp innarbeides i Årsbudsjettet for nye Moss kommune 2
Miljøkonsekvenser: Ikke vurdert Folkehelsekonsekvenser: Ikke vurdert Konklusjon: Forslaget til gjennomføring av drøftinger med arbeidstagerorganisasjonene om frikjøp av tillitsvalgte gjennomføres slik det er beskrevet. Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 28.11.2016 3
Nye Moss kommune Saksutredning Byjubileet 2020 - planlegging og organisering - sak til Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Saksbehandler: Tonje Albrecht Dato: 28.11.2016 Arkivref.: 16/58395/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 022/16 Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel 28.11.2016 92688 Byjubileet 2020 - planlegging og organisering. 28.11.2016 92689 Byjubileet 2020(2) Prosjektleder for Nye Moss kommunes forslag til vedtak: Fellesnemnda slutter seg til innstillingen fra formannskapet i Moss kommune. Saksopplysninger: Det vises til vedlagt saksfremlegg fra møtet i formannskapet 31.10.16 «Byjubileet 2020 planlegging og organisering. Økonomiske konsekvenser: - Årsbudsjett - Handlingsplan Konklusjon: Det konkluderes i tråd med innstillingen Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 28.11.2016 1
Moss kommune Saksutredning Byjubileet 2020 - planlegging og organisering. Saksbehandler: Berit Kolden Dato: 13.10.2016 Arkivref.: 16/49786/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Formannskapet 31.10.2016 067/16 Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel 18.10.2016 78794 Byjubileet 2020(2) Journalposter i arkivsaken 12.10.2016 VS: Info om Byjubileet 2020 Rådmannens forslag til vedtak: Prosjektplan for planlegging og organisering av byjubileet i 2020 godkjennes. Prosjektet skal i tillegg være kultur- og identitetsbyggende for innbyggerne i nye Moss kommune. Det opprettes en jubileumskomite på 9 representanter fra 2017. Tiltak og prosjekter vil årlig bli vurdert i forbindelse med behandling av handlingsplan og årsbudsjett. 31.10.2016 Formannskapet Møtebehandling: Sissel Rundblad (H) fremmet følgende endringsforslag: Første setning: "godkjennes" endres til "legges til grunn for arbeidet" Siste setning første avsnitt: Det opprettes en jubileumskomite på 9 representanter i tråd med prosjektplan fra 2017. Votering: Rådmannens forslag med endringsforslag lagt frem i møtet ble enstemmig vedtatt. 1
FSK-067/16 Vedtak: Prosjektplan for planlegging og organisering av byjubileet i 2020 legges til grunn for arbeidet. Prosjektet skal i tillegg være kultur- og identitetsbyggende for innbyggerne i nye Moss kommune. Det opprettes en jubileumskomite på 9 representanter i tråd med prosjektplan fra 2017. Tiltak og prosjekter vil årlig bli vurdert i forbindelse med behandling av handlingsplan og årsbudsjett. Saksopplysninger: Moss by feirer 300 år i 2020 etter at byen fikk bystatus av kong Fredrik IV i 1720. I forbindelse med evaluering av 200-årsjubileet for Grunnloven og Mossekonvensjonen ble det vedtatt at planlegging og organisering av byjubileet skal starte i 2017. 05.02.2015 Formannskapet, FSK-004/15 Vedtak: «1. Rapport om feiring av 200-årsjubileet for Grunnloven og Mossekonvensjonen tas til orientering. 2. Moss kommune starter planlegging av 300-årsjubileet i 2020 ved å involvere lag, foreninger og kulturinstitusjonene i Moss. 3. Det lages en plan for ferdigstillelse av Torderød gård til 2020. 4. Det oppnevnes en komite for feiring av byens 300-årsjubileum våren 2017.» I forbindelse med behandling av underskuddsgaranti for Mossespelet 14.desember 2015 oversendte bystyret følgende forslag til administrasjonen: «Utvikle Christian Frederik-dagene i Moss til å ta en posisjon, som en møteplass for aktørene innen freds- og konfliktarbeid.» For å følge opp disse vedtakene har rådmannen laget forslag til prosjektplan for planlegging og organisering av byjubileet i 2020. Prosjektplanen beskriver hvordan kommunen skal involvere og planlegge aktiviteter frem til og med 2020. Se vedlegg. Det foreslås at saken behandles i Moss formannskap og videresendes til Fellesnemnda for uttalelse før endelig behandling i Moss formannskap. Vurderinger: Rådmannen har utarbeidet forslag til en prosjektplan for planlegging og organisering av byjubileet i 2020 hvor det foreslås å etablere en jubileumskomite på 9 representanter fra 2017. I tillegg opprettes det fire faggrupper som i perioden januar juni 2017 skal komme med innspill og forslag til prosjekter og aktiviteter frem til og med 2020. Det tas sikte på bred involvering både i planleggingsprosessen og i gjennomføringsfasen av prosjektet. Jubileumskomiteen rapporterer til Moss formannskap. Se vedlagte forslag til prosjektplan. Prosjektplanen bygger på erfaringer fra jubileet i 2014 og de politiske vedtak som har blitt fattet i 2014 og 2015. I intensjonsavtalen mellom Moss og Rygge kommune foreslås det at byjubileet i 2020 skal brukes som et felles kultur- og identitetsprosjekt for nye Moss kommune. Prosjektplanen vektlegger dette ved at allerede fra oppstart vil Rygge kommune ha mulighet for å delta i arbeidet. I forbindelse med 200-årsjubileet i 2014 ble Christian Frederik-dagene etablert og skal 2
videreføres frem til 2020. Det betyr at det allerede er etablert en struktur som kan videreføres og kompetanse som kan videreutvikles i årene fremover. Etter 2014 har profilen på Christian Fredrikdagene utviklet seg fra det historiske tilbakeblikket til å se fremover. Vedtaket fra Moss bystyre i desember 2015 er fulgt opp gjennom viderføring av Fredstalen, men er krevende å utrede og konkretisere uten at det er et miljø i Moss som har engasjement og ansvar for disse spørsmålene. Rådmannen har ikke lagt føringene inn i forslag til prosjektplan for byjubileet i 2020, men de kan vurderes av jubileumskomiteen når det skal utarbeides en plan for jubileet. Økonomiske konsekvenser: Ambisjonsnivå på jubileumsfeiringen må vurderes i forbindelse med handlingsplan 2018-2021 årsbudsjett 2018. Det er viktig at det avklares hvilket nivå jubilumsfeiringen skal legges på. Andre kommuner har gjennomført jubileer av ulik størrelse. Dersom Moss skal ha en markering som løfter byen frem i nasjonal sammenheng, må det tilføres store ressurser både til planegging og gjennomføring. Rådmannen legger opp til et prosjekt hvor lokale og regionale forhold vektlegges. Miljøkonsekvenser: Prosjektplanen skal løfte frem Moss og Rygges historie og etablere aktiviteter som tar vare på og formidler historien for innbyggerne. Folkehelsekonsekvenser: Det er et mål at aktiviteter og prosjekter som foreslås i prosjektplanen vil være identitets- og kulturbyggende for innbyggere i Mosseregionen. Dette er positivt i et folkehelseperspektiv. Konklusjon: Det legges frem forslag til prosjektplan for planlegging og organisering av byjubileet i 2020. Prosjektet skal i tillegg gjennomføre identitets- og kulturbyggende tiltak for nye Moss kommune. Det foreslås at det opprettes en jubileumskomite på 9 representanter fra januar 2017. Jubileumskomiteen rapporterer til Moss formannskap. Rådmannen i Moss, 13.10.2016 3
Forslag til prosjektplan for Byjubileet Moss 2020 Bakgrunn og forutsetninger: Moss feirer 300-årsjubileum i 2020 etter at byen fikk bystatus av kong Fredrik IV i 1720. Visjon og mål for jubileumsfeiringen: Byjubileet i 2020 skal løfte frem byens historie gjennom et mangfold av aktiviteter og arrangementer. Feiring av byjubileet skal bidra til å bygge felles identitet og kultur i nye Moss kommune. Vår historie skal være forankringen som vi utvikler fremtiden på. Gjennom jubileumsfeiringen skal vi bygge stolthet og tilhørighet hos innbyggerne og bli inspirert til å skape nye verdier. (Visjon og mål kan utvikles videre av jubileumskomiteen). Historisk forankring: Aktiviteter og arrangement skal settes inn i rammen av den historiske utvikling i byen (Moss og Rygge). Innbyggere skal bli kjent med Moss og Rygges historie og denne skal danne grunnlag for å utvikle en felles identitet i nye Moss kommune. Målgrupper: 300-årsjubileet skal primært rette seg mot innbyggere i Mosseregionen, sekundært nå ut til hele Østfold. Det er et mål med bred involvering av innbyggerne i jubileet; barnehager, grunnskoler, videregående skoler, idrettsorganisasjoner, kulturinstitusjoner, lag og foreninger, næringslivet, kommunen, kunstnere. Eksterne aktører vil delta gjennom å være utøvere, artister, kunstnere, arbeide frivillig osv. Den totale målgruppen for 300-årsjubileet vil være innbyggere i Moss/Rygge og Østfold, besøkende fra Østlandet, gjester fra vennskapsbyene og andre samarbeidspartnere. Organisering: Jubileumskomite. Mandat: Jubileumskomiteen skal fremme forslag til mandat og plan for jubileumsfeiringen som legges frem for politisk behandling. Den skal videre godkjenne hvilke tiltak og prosjekter som oppfyller jubileets visjon, verdier og mål og som kan bli en del av jubileumsprogrammet. Jubileumskomiteen har ansvar for å utarbeide programmet for byjubileet i 2020. Jubileumskomiteen rapporterer til Moss formannskap. Det foreslås at jubileumskomiteen består av 9 representanter: Ordførere i Moss og Rygge, opposisjonsledere i Moss og Rygge, Mosseregionen Musikkråd, Moss idrettsråd, Rygge idrettsråd, Moss i sentrum, representant fra kulturlivet. Jubileumskomiteen har behov for innspill til å utarbeide en aktivitetsplan og det foreslås at det opprettes fire faggrupper som samler innspill og legger frem forslag til aktiviteter og arrangementer. Faggruppene representerer ulike tema; historie, byutvikling, identitet/profilering og
arrangement/aktiviteter. Faggruppene bør hver bestå av anslagsvis 10 representanter fra Moss og Rygge med bakgrunn fra kulturinstitusjoner, lag og foreninger, næringsliv o.a. 1. Historie Mandat: Legge frem forslag som bidrar til at historien blir brukt som identitetsbygger i ny kommune og formidlet gjennom et bredt spekter av aktiviteter. 2. Byutvikling Mandat: Legge frem forslag som bidrar til at Moss blir en attraktiv by for innbyggere, næringsliv og besøkende. 3. Identitet og profilering Mandat: Legge frem forslag til hvordan jubileet skal bidra til å gjøre nye Moss kommune kjent og synlig for innbyggerne og landet for øvrig. Synliggjøringen skal styrke kommunens omdømme, og gjøre mossinger stolte av byen sin. 4. Aktiviteter og arrangementer Mandat: Legge frem forslag til aktiviteter og arrangementer i årene før og under jubileet. Administrativ arbeidsgruppe. Det etableres en administrativ gruppe som har ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av jubileumsfeiringen. Rådmannen gis fullmakt til å sette sammen gruppen hvor sentrale funksjoner er representert. 2 representanter fra administrasjonen i Rygge kommune inviteres med i gruppen. Prosjektleder 2017-2020 Det vil være behov for en prosjektleder på heltid til planlegging og gjennomføring av jubileet. Prosjektleder bør være på plass medio 2017. Historisk kompetanse 2017-2020 Jubileet vil ha behov for å knytte til seg historisk kompetanse før og under jubileet. Medvirkning/Samarbeidspartnere: Et vellykket jubileum vil kreve et bredt samarbeid mellom ulike aktører i lokalsamfunnet og i fylket. Det er viktig å involvere gjennom åpne møter og ulike nettverk. Aktuelle samarbeidspartnere: Kulturnettverk/institusjoner i Moss, frivillige organisasjoner; Moss og omegn musikkråd, Moss idrettsråd, Rygge idrettsråd, Moss historielag, Rygge historielag, Moss i sentrum, Moss gårdeierforening, Østfold kulturutvikling, Det Norske Blåseensemble, Østfoldmuseene, Punkt Ø o.a. I tillegg søkes samarbeid med nasjonale aktører og institusjoner. Økonomi Det er en forutsetning at det avsettes økonomiske ressurser til planlegging og gjennomføring av jubileet. Det kan søkes midler fra ulike stiftelser og støtteordninger, men hovedfinansieringen vil måtte komme gjennom kommunale bevilgninger. For å engasjere lokale lag, foreninger og kulturinstitusjoner til å gjennomføre egne prosjekter bør det opprettes en tilskuddspost i forbindelse med jubileet. Videreføring av Christian Frederik-dagene og Mossespelet er foreslått i handlingsplanen for Moss kommune. Det vil bli gjennomført en egen evaluering av Mossespelet.
Tiltak Administrative ressurser 2017-2020, prosjektleder Christian Frederik-dagene 2017-2020 Mossespelet AS 2018 og 2020 Tilskudd til lokale kultur og byutviklingsprosjekter 2018-2020, Arne Magnussen, samarbeidsprosjekt med MBIM, 2017-2019 Barne og ungdomsarrangement, idrett el kultur 2020 Identitetsprosjekt nye Moss. 2019-2020 Offisiell feiring 2020 Andre prosjekter Økonomi Finnes innenfor kommunens egne ansatte og rammer. Det ligger kr 0.4 mill i handlingsplanen. Størrelse på tiltaket vurderes ved rullering av handlingsplanen i juni 2017. Evaluering gjennomføres høsten 2016 og evt bevilgning vurderes ved rullering av handlingsplanen juni 2017 Bevilgning vurderes ved rullering av handlingsplanen juni 2017 Bevilgning innarbeides ved rullering av handlingsplanen juni 2017 Bevilgning innarbeides ved rullering av handlingsplanen juni 2017 Sak til fellesnemnda nye Moss kommune Bevilgning innarbeides ved rullering av handlingsplanen juni 2017 Bevilgning vurderes ved rullering av handlingsplanen hvert år. Kommunale prosjekter som ferdigstilles: Moss kommune har vedtatt ombygging av Parkteatret og Samfunnssalen til et regionalt kulturhus som ferdigstilles i 2019. Bygging av ny jernbane gjennom Moss og Rygge pågår i jubileumsperioden og det kan være mulig at det kan knyttes en aktivitet til dette i forbindelse med jubileet. Det kan i tillegg være andre byuyviklingsprosjekter i kommunal eller privat regi som ferdigstilles i jubileumsåret. Parkteatret Åpning januar 2020. Torderød gård Åpning sommer 2020 (forutsetter vedtak i bystyret) Trolldalsbekken mulig delåpning i 2020 Byutviklingsprosjekter som utsmykking, nye utbyggingsområder ol Eventuelle planlagte prosjekter i Rygge. Nye kulturprosjekter med eksterne samarbeidspartnere. De siste årene har Moss kommune samarbeidet om kulturprosjekter med aktører både innenfor og utenfor kommunen. Vi har gjennom dette opparbeidet et nettverk som kan utvikles videre mot 2020.
Samarbeid med profesjonelle kunstinstitusjoner vil både stimulere det lokale kulturliv og gi publikum gode kunst og kulturopplevelser. Aktuelle kulturprosjekt frem mot 2020: Kultur- og utviklingsprosjekter i regi av kommunens virksomheter, bibliotek og kulturtjenesten. Kunstprosjekter i samarbeid med andre institusjoner og stiftelser. (Det Norske Blåseensemble, Punkt Ø, Ny Musikk Østfold, Det Norsk Kammerorkester, Sparebankstiftelsen o.a.) Insitu-prosjekt 2016-2020 (kunst i offentlig rom), Østfold kulturutvikling. Lokale kulturprosjekter 2017-2020. Ufestival i Østfold 2020, Østfold kulturutvikling. Fremdrift Oktober 2016: Sak til formannskapet, fellesnemnda og formannskap evt bystyre. Desember 2016: Evaluering av Spelet Christian Frederik. Januar 2017: Juni 2017: Medio 2017: Oppstart av fire faggrupper og oppstart jubileumskomite. Felles oppstartskonferanse. Faggruppene leverer rapport. Prosjektleder på plass. Høst 2017: Jubileumskomiteen utarbeidet forslag til mandat og plan for byjubileet 2020. Februar 2018: Politisk behandling av plan for jubileumsaktivitetene. 2018-2020: Oppfølging av vedtak og gjennomføring av aktiviteter.
Nye Moss kommune Saksutredning Kommunal planstrategi for Moss og Rygge 2016-2019 Saksbehandler: Tonje Albrecht Dato: 01.12.2016 Arkivref.: 16/59148/GmlSak - 15/6072 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge 13.12.2016 023/16 Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel 22.11.2016 86220 Kommunal planstrategi for Moss og Rygge 2016-2019 10.11.2016 87874 Planstrategi 2016-2019 ferdig 101116 Prosjektleder for Nye Moss kommunes forslag til vedtak: Fellesnemnda slutter seg til innstillingen fra formannskapet i Moss kommune. Saksopplysninger: Det vises til vedlagt saksfremlegg fra møtet i formannskapet 21.11.16 «Kommunal planstrategi for Moss og Rygge 2016 2019» samt "Planstrategi 2016 2019 Høringsforslag, 10. november 2016". Konklusjon: Det konkluderes i tråd med innstillingen. Prosjektleder for Nye Moss og Rygge, 01.12.2016 1
Moss kommune Saksutredning Kommunal planstrategi for Moss og Rygge 2016-2019 Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 07.11.2016 Arkivref.: 16/54365/GmlSak - 15/6072 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 21.11.2016 076/16 Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel 10.11.2016 87874 Planstrategi 2016-2019 ferdig 101116 Rådmannens forslag til vedtak: Felles kommunal planstrategi for Moss og Rygge datert 10. november 2016 sendes på høring i min 30 dager i samsvar med plan- og bygningslovens 10.1. 21.11.2016 Formannskapet Møtebehandling: Ordføreren fremmet følgende omforente tilleggsforslag: 1. Behov for kommunedelplan levekår vurderes i forbindelse med behandling av planprogrammet for kommuneplaner. 2. Planstrategi skal behandles av midlertidig fellesnemnd før bystyrets endelige behandling. Votering: Rådmannens forslag med posisjonens tilleggsforslag lagt frem i møtet ble enstemmig vedtatt. FSK-076/16 Vedtak: Felles kommunal planstrategi for Moss og Rygge datert 10. november 2016 sendes på høring i min 30 dager i samsvar med plan- og bygningslovens 10.1 med følgende tillegg: 1. Behov for kommunedelplan levekår vurderes i forbindelse med behandling av planprogrammet for kommuneplaner. 2. Planstrategi skal behandles av midlertidig fellesnemnd før bystyrets endelige behandling. 1
Saksopplysninger: Kravet om utarbeidelse av kommunal planstrategi er hjemlet i plan- og bygningslovens 10-1: Kommunal planstrategi. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Hovedhensikten med planstrategien er at kommunestyret skal ta stilling til hva man skal gjøre med kommuneplanen i valgperioden. I tillegg kan man også avklare og prioritere kommunens øvrige planbehov. Ved behandling av sak om prosess for planstrategiarbeidet i Bystyret den 14.12.2015 ble det fattet følgende vedtak: B-126/15 Vedtak: 1. Kommunene i Mosseregionen samarbeider om arbeidet med kommunale planstrategier for perioden 2016-2020. 2. Rapporter og utredninger fra tidligere samarbeidsprosjekt benyttes som faglige utredninger for arbeidet. 3. Framdrift for arbeidet settes av den enkelte kommune. For Moss kommune settes tidsfrist til 1. oktober 2016. I etterkant har de politiske beslutningene rundt kommunereformen avklart at Moss og Rygge skal samarbeide om en felles planstrategi for perioden 2016-2019. Råde kommune og Våler kommune har utarbeidet egne planstrategier. Det ble orientert om arbeidet med planstrategien i fellesnemnda i møtet 10. oktober 2016. Forslag til planstrategi fremmes nå til behandling i begge formannskapene med anbefaling om høring i min. 30 dager og politisk sluttbehandling tidlig i 2017. Når planstrategien denne gangen fremmes etter 1 års fristen, skyldes dette primært hensynet til å sikre en god kobling til det forestående arbeidet med etablering av en ny felles kommune fra 1.1.2020. Den midlertidige fellesnemnda ble konstituert medio september 2016 med prosjektleder i virksomhet fra 1.11.2016. 2
Vurderinger: Planstrategi for Moss og Rygge 2016-2019 legger opp til at det utarbeides kommuneplan for «nye» Moss kommune i en rask prosess i 2017-2018. I tillegg til at det er et reelt behov for å oppdatere kommuneplanene, vil kommuneplanleggingen da kunne brukes aktivt i det omfattende arbeidet som skal gjøres for å bygge den nye kommunen internt og eksternt med involvering av befolkningen. Det anbefales at det utarbeides planprogram for kommuneplanen i løpet av første halvår 2017 med politisk vedtak før sommeren. Samtidig med planprogrammet utarbeides det en bred analyse som både kan tjene som grunnlag for å definere og beregne den nye kommunens tjenestetilbud og for samfunnsutviklingen for øvrig. Selve kommuneplanarbeidet anbefales gjennomført i løpet av 1 år fra sommeren 2017 til sommeren 2018 med offentlig høring og sluttbehandling innen utgangen av 2018. Det anbefales at arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel går samtidig. I påvente av ny kommuneplan anbefales det at planarbeider som allerede er igangsatt fullføres og at planer som av forskjellige årsaker ikke kan vente til det foreligger ny kommuneplan utarbeides fra 2017. Disse planene er listet opp i planstrategiens kap.6.3. Det gjøres oppmerksom på at opplistingen ikke er uttømmende og at det er flere planer som er lovpålagt og som må utarbeides utover de som er listet opp.. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske og personalmessige ressurser til kommuneplanarbeidet avklares gjennom kommuneplanens planprogram i 2017. Miljøkonsekvenser: Ivaretas i den oppfølgende planleggingen. Folkehelsekonsekvenser: Ivaretas i den oppfølgende planleggingen. Konklusjon: Det anbefales at forslag til planstrategi legges ut til offentlig høring i min. 30 dager med sluttbehandling i første ordinære møter i 2017. Rådmannen i Moss, 07.11.2016 3
Moss og Rygge P l a n s t r a t e g i 2 0 1 6 2 0 1 9 Høringsforslag, 10. november 2016
Innholdsfortegnelse 1. Kommunal planstrategi 1.1. Bakgrunn og formål 2. Kommunenes plansystem og planstatus 2.1. Kommunenes plansystem 2.2. Gjennomføring av planstrategiene 2012-2015 2.3. Erfaringer med gjeldende kommuneplaner 3. Overordnede føringer 3.1. Nasjonale forventninger 3.2. Regionale planer 3.3. Interkommunalt samarbeid 4. Kommune- og regionreformen 4.1. Kommunereformen 4.2. Regionreformen 5. Utviklingstrekk og utfordringer 5.1. Befolkningsutvikling og boligbygging 5.2. Levekår og folkehelse 5.3. Verdiskaping og kompetanse 5.4. Miljø og energi 5.5. Arealdisponering og infrastruktur 6. Vurdering av kommunenes planbehov 6.1. Hovedgrep 6.2. Kommuneplanen 6.3. Andre prioriterte planoppgaver VEDLEGG Tabelloversikt over gjennomføring av planstrategien for kommunene for perioden 2012-2015 2
1 Kommunal planstrategi 1.1. Bakgrunn og formål Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 fastslår at alle kommuner skal utarbeide en kommunal planstrategi. I loven fremkommer det at kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling av kommunen. For å få en bred forankring av strategien er det viktig at synspunkter fra statlige og regionale organer, nabokommuner og befolkning er kjent når kommunestyret vedtar denne. Det er derfor plikt til å innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bestemmer selv hvordan og når i prosessen disse synspunktene innhentes. Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Den kommunale planstrategien skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Dette gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Rammene for planstrategien slik de er uttalt av loven 10-1 er som følger: Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden ( ). Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Hvordan en planstrategi skal se ut og inneholde er ikke konkretisert i detalj av lovverk eller nasjonale myndigheter. Den kommunale planstrategien er et sentralt element i plan- og styringssystemet, der den er et viktig bindeledd mellom det 4-årige kommuneplanarbeidet og årshjulprosessene knyttet til kommunens virksomhetsstyring. Med et slikt utgangspunkt bør en kommunal planstrategi inneholde følgende: En redegjørelse for og en enkel drøfting av utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling, miljø og en langsiktig arealstrategi. Et endelig vedtak om gjeldende kommuneplan skal revideres, og i hvilke grad (hel eller delvis revidering). Det er også hensiktsmessig å tydeliggjøre sentrale temaer som kommuneplanarbeidet bør innrettes mot. En oversikt over kommunens samlede planbehov innenfor alle sektorer. Omfanget av hvor langt planstrategien skal gå i å drøfte utviklingstrekk i kommunen, å drøfte prioriterte temaer og å vise alternative strategier, avhenger i stor grad om kommunen har til hensikt å revidere eller delvis revidere kommuneplanen. Hvis man går inn for en større revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel vil det være hensiktsmessig at disse spørsmålene i størst grad blir belyst, drøftet og avklart i planprogrammet for kommuneplanprosessen. Dette vil gi en klar arbeidsdeling mellom den kommunale planstrategien og planprogrammet. 3
Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes om det er gode grunner for det. Kommunen kan også når som helst sette i gang et nytt planarbeid utover planstrategien. Det anbefales allikevel å revidere/ justere planstrategien i slike tilfeller. 1.2. Moss og Rygge spesielt Kommunene i Mosseregionen vedtok høsten 2015 felles sak om arbeidet med planstrategi med slik konklusjon: Kommunene i Mosseregionen samarbeider om arbeidet med kommunale planstrategier for perioden 2016-2020 Rapporter og utredninger fra tidligere samarbeidsprosjekt benyttes som faglige utredninger for arbeidet Framdrift for arbeidet settes av ville den enkelte kommune Gjennom arbeidet med kommunereformen har Moss og Rygge fattet vedtak om å etablere en ny felles kommune, mens Råde og Våler har valgt å stå alene. Dette gjenspeiles også i arbeidet med planstrategiene der Råde og Våler har utarbeidet egne planstrategier, mens Moss og Rygge nå utarbeider felles planstrategi. Moss og Rygge har valgt å avvente behandlingen av planstrategien til den midlertidige Fellesnemnda var etablert i september 2016. Det ble orientert om arbeidet med planstrategien i Fellesnemnda 10. oktober 2016 før forslaget til planstrategi fremmes til behandling i formannskapene i november. Etter pålagt høring vil planstrategien bli fremmet til sluttbehandling i Fellesnemnda og de ordinære politiske organene i Moss og Rygge tidlig i 2017. 4
2. Kommunenes plansystem og planstatus 2.1. Kommunenes plansystem Kommunenes plansystem er i dag bygget opp med bakgrunn i plan- og bygningslovens system med kobling til økonomiplanleggingen etter kommuneloven med handlingsplan og årsbudsjett. I tillegg til de ordinære plantypene etter plan- og bygningsloven praktiserer begge kommuner en utstrakt bruk av temaplaner innenfor de ulike sektorene. I arbeidet med etableringen av «nye» Moss kommune med utarbeidelse av ny kommuneplan vil det være naturlig å avstemme de to kommunenes plansystem og legge grunnlag for et nytt framtidsrettet plansystem i den nye kommunen. 5
2.2. Gjennomføring av planstrategiene 2011-2015 Kommunenes planstrategier for perioden 2011-2015 ble vedtatt i 2012. I vedtakene til planstrategiene ble det bestemt å ikke rullere de nylig vedtatte kommuneplanene i perioden. Som grunnlag for utarbeidelse av underliggende areal- og temaplaner skulle det i stedet satses på et interkommunalt plansamarbeid for å styrke kunnskap om mosseregionens samfunn, befolkningsutvikling og attraksjon. Det skulle spesielt jobbes med stedsutvikling, fortetting og transformasjon som en videre oppfølging av kommunenes satsning på knutepunktutvikling, se nærmere beskrivelse i kapittelet om interkommunalt samarbeid. I planstrategiene fra 2011-2015 ble planene inndelt i overordnede planer samt de fire satsingsområdene fra kommuneplanene; levekår og folkehelse, verdiskaping og kompetanse, miljø og energi samt arealdisponering og infrastruktur. I tabellene i vedlegget er det rapportert på gjennomføringen av de enkelte planene i begge kommuner pr oktober 2016. Med noen få unntak er planstrategiene for perioden 2011-2015 fulgt opp og gjennomført i begge kommuner. Det er i tillegg utarbeidet enkelte planer som ikke var forutsatt i planstrategien i utgangspunktet. 2.3. Erfaringer med gjeldende kommuneplaner Gjeldende kommuneplaner for Moss og Rygge ble utarbeidet i et nært samarbeid mellom alle de fire kommunene i Mosseregionen i perioden 2009-2011 som et felles prosjekt gjennom regionrådet. Samfunnsdelen Kommuneplanene tok utgangspunkt i den nylig vedtatte fylkesplanen og fulgte samme hovedinndeling som fylkesplanen. Det sikret en «rød tråd» mellom den regionale og den kommunale planleggingen og har gitt kommunene i Mosseregionen et felles plangrunnlag for styring av samfunnsutviklingen. Samtidig er det nok grunnlag for å si at samfunnsdelen av kommuneplanene omfatter for mange tema, mål, delmål og strategier og kanskje burde vært mer spisset mot kommunenes spesifikke utfordringer. Det har også vist seg å være utfordrende å videreføre samfunnsdelens mål og strategier inn i kommunenes handlingsplaner. Koblingen mellom samfunnsdelen og handlingsplanene bør være et prioritert område ved utarbeidelse av ny kommuneplan. Arealdelen Kommuneplanenes arealdeler ble utarbeidet på grunnlag av fylkesplanens hovedprinsipper om arealeffektivisering. Kommunene klarte gjennom et godt samarbeid å kvittere ut fylkesplanens krav om langsiktig arealdisponering fram mot 2050 med fordeling av regionens «arealkvote» og fastsetting av ytre tettstedsavgrensning. Kommuneplanene har gjennom bidratt til å realisere nasjonale og regionale mål for arealpolitikken. Samtidig ble det lagt godt grunnlag for den fortettingen og knutepunktutviklingen som har preget arealutviklingen de siste årene. Kommuneplanenes arealdel har siden 2011 vært fulgt opp gjennom underliggende analyser og planer for by- og tettstedsområdene. I løpet av perioden har det vist seg nødvendig å justere kommuneplanenes bestemmelser. Dette gjelder spesielt for problemstillinger knyttet til planlegging og utvikling av småhusbebyggelsen. Dette forholdet er nærmere omtalt i kap. 6. 6
7
3. Overordnede føringer 3.1. Nasjonale forventninger De nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal utarbeides hvert 4. år. De skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og skal legges til grunn for utarbeidelsen av planer i kommunene. De vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ble vedtatt 12. juni 2015. Dokumentet har tre fokusområder: 1. «Gode og effektive planprosesser», 2. «Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling» 3. «Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder». 3.2. Regionale planer Fylkesplanen Østfold mot 2050, godkjent 11.03.2011, er det strategiske dokumentet som gir de viktigste føringene for planarbeider i Østfold. Planen skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunens virksomhet. Gjeldende kommuneplaner i Mosseregionen bygger på fylkesplanen «Østfold mot 2050». Fylkeskommunen skal vedta regional planstrategi hvert 4. år. Regional planstrategi for Østfold 2016-2019 er utarbeidet gjennom en bred prosess der blant annet Østfoldkonferansene har vært benyttet. Den regionale planstrategien ble vedtatt av fylkestinget i Østfold i møte 22.09.2016. I planstrategien er det utpekt to hovedutfordringer for Østfold: 1. Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten og samtidig tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsutvikling 2. Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse. 8
Den regionale planstrategien lister også opp hvilke regionale planer som skal utarbeides i fylkestingsperioden. Planprogram for rullering av fylkesplanen ble behandlet av fylkesutvalget i møte 22.09.16 og er sendt på høring til 15.11.16 med behandling i fylkestinget i desember. Det legges opp til gjennomføring av planarbeidet i 2017 med høring og vedtak før sommeren 2018. 9
3.3. Interkommunalt samarbeid Osloregionens areal- og transportstrategi Osloregionen er en strategisk samarbeidsallianse for kommuner og fylkeskommuner på det sentrale Østlandet, som har som mål å styrke osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Kommunene i Mosseregionen har vært medlemmer av samarbeidsalliansen siden starten i 2005. I 2008 vedtok Osloregionen en samordnet arealog transportstrategi for flerkjernet utvikling i regionen med konsentrert veksti byer og tettsteder og effektive transportløsninger. Strategien har vært grunnlag både for planlegging internt i regionen og for osloregionens innspill til nasjonale samferdselsprioriteringer. Revidert areal- og transportstrategi ble vedtatt i mai 2016 og utgjør et viktig grunnlag for fylkes- og kommuneplanleggingen i Osloregionen. Samarbeidsprosjekter i Mosseregionen Som oppfølging av kommuneplanene fra 2011 har kommunene i Mosseregionen deltatt i følgende samarbeidsprosjekter i perioden 2012-2015: Bolig-, by- og tettstedsutvikling i Mosseregionen (BBT). KMDs utviklingsprogram for byregioner (ByR). Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon (Attraksjonskraft). I BBT-prosjektet ble det laget steds- og mulighetsanalyser for tettstedene Karlshus, Halmstad, Høyda/Varnaveien, Moss sentrum, Kambo, Våk og Kirkebygden. Det ble i tillegg laget en handelsanalyse og et felles boligbyggeprogram med en integrert boligsosial del. 10
I ByR-prosjektet ble det sett på samhandling mellom by og omland for å danne grunnlag for regionalt forankrede strategier og tiltak som kan styrke rollen byregioner har for regional utvikling. Prosjektet resulterte i rapportene «Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i Mosseregionen» (Vista, 2015) samt «Samfunnsnytten av Moss Havn» (Sitma, 2015). Attraksjonskraftprosjektet har gitt et faglig bakteppe til blant annet hvordan jobbe mer konkret med målsettinger i kommuneplanenes samfunnsdel. Prosjektet har pekt på særlige utfordringer for Mosseregionen og Østfold, og har blant annet dannet grunnlag for innholdet i regional planstrategi. Partnerskapet Østfoldhelsa skal styrke det helhetlige og tverrsektorielle folkehelsearbeidet, med vekt på å utjevne sosiale ulikheter i helse og oppfylle folkehelsemålsettingene i fylkesplanen for Østfold. Moss og Rygge har deltatt i partnerksapet siden 2013. I partnerskapet inngår også de andre kommunene i Østfold, Østfold fylkeskommune, Sykehuset Østfold HF, Høgskolen i Østfold, Østfold Idrettskrets og Frivilligsentralene i Østfold. Partnerskapsavtalen ble fornyet for fire nye år i 2016. Boligsosialt nettverk Boligen som en viktig levekårsfaktor er påpekt i sentrale føringer og i Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014 2020. Moss har store boligsosiale utfordringer og er derfor med i et statlig boligsosialt partnerskap med Husbanken, Region Øst ( 2010 2020. Dette ble fornyet i 2016. 11
Fredrikstad, Halden, Sarpsborg og Moss deltar i et boligsosialt kompetansenettverk «Østfoldnettverket». Dette nettverket vil bli tilknyttet fylkeskommunens nettverk for tettstedsutvikling, som er fylkeskommunens verktøy for å redusere ulikheter i helse i Østfold. Dette nettverket er sterkt knyttet til «Østfoldhelsa» og synliggjør det nødvendige samarbeid og prioritet boligsosialt arbeid og folkehelsearbeidet har. Dette vil ha stort fokus også i det kommunale boligsosiale- og folkehelsearbeidet. Moss og Rygge samarbeider nå om utarbeidelse av en felles boligsosial handlingsplan. 4. Kommune- og regionreformen 4.1. Kommunereformen Regjeringen har igangsatt en nasjonal kommunereform. Alle kommuner i landet skal delta i lokale prosesser for å avklare om de skal slå seg sammen med nabokommuner for å oppfylle de mål og kriterier som er fastsatt for fremtidig kommunestruktur. Det er gitt ut flere veiledere med råd om hvordan kommunene skal forholde seg til arbeid med planstrategi og kommunereform som parallelle prosesser. KMD skriver at: «Arbeidet med ny planstrategi og arbeidet med kommunereformen vil dermed, helt eller delvis, sammenfalle i tid, og bør ses i sammenheng. Kommunereformen vil medføre vesentlig endrede forutsetninger for den kommunale planleggingen, både når det gjelder samfunnsplanleggingen, arealplanleggingen og planleggingen av tjenestene. Den kommunale planstrategien vil derfor være et viktig verktøy for å vurdere hvilke planoppgaver som blir nødvendige å prioritere i lys av de forestående sammenslåingene.» Kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler nedsatte i 2015 et felles politisk utvalg for å utrede hvordan kommunene i Mosseregionen kunne følge opp kommunereformen Rapporten «Ny kommunestruktur i Mosseregionen» belyste konsekvensene av å videreføre dagens kommunestruktur, eller ulike sammenslåingsalternativer. Temaene som har vært belyst i utredningen av ny kommunestruktur i Mosseregionen dekker de fire målene som er satt for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunestyret i Rygge og Bystyret i Moss fattet høsten 2015 vedtak om å forhandle med tanke på å danne en ny kommune av de to kommunene Moss og Rygge. Det ble våren 2016 inngått en intensjonsavtale mellom Moss og Rygge kommuner for å bygge en ny kommune med formelle politiske vedtak i juni 2016. På bakgrunn av dette har kommunene valgt å utarbeide felles planstrategi. Nye Moss kommune opprettes med virkning fra 1. januar 2020. I intensjonsavtalen er det uttrykt slik målsetning for den nye kommunen (K2) 12
Vedrørende samfunnsutvikling er det definert at den nye kommunen skal 1. Være en næringsvennlig og attraktiv kommune for lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt næringsliv 2. Være i forkant og stimulere til omfattende utvikling av gründervirksomhet og kompetansearbeidsplasser 3. Videreutvikle og vedlikeholde gode og attraktive bo- og oppvekstmiljøer 4. Være en regional motor i utviklingen av et mangfoldig og variert kulturtilbud som stimulerer og utvikler både det frivillige og profesjonelle kulturlivet 5. Utvikle et levende bysentrum i Moss og legge til rette for et yrende folkeliv med en attraktiv gjestehavn 6. Utvikle sykkelkommunen K2 til å bli en av Norges topp 10 sykkelkommuner 7. Ha plankompetanse som bygger på innbyggermedvirkning og som sikrer en samordnet, effektiv og bærekraftig arealutnyttelse 8. Være en tydelig og samordnet aktør når det gjelder klima- og miljøpolitikk som tar vare på kulturlandskap og naturområder 9. Sikre innovative areal- og samferdselsløsninger som muliggjør effektive, enkle og miljøvennlige løsninger for innbyggere og næringsliv 10. Utnytte de særskilt gode forutsetningene for landbruk og legge til rette for bærekraftig ressursutnyttelse 4.2. Regionreformen Samtidig med kommunereformen har stortinget bestemt at det skal gjennomføres en regionreform. Regionreformen tar utgangspunkt i at det skal være tre folkevalgte nivåer i landet. Formålet med regionreformen er å etablere større regioner som kan løse oppgaver og utfordringer som er større enn kommuner og dagens fylker og som kan ta større ansvar for samfunnsutviklingen basert på egne fortrinn og styrker. Regjeringen har gitt uttrykk for at den ønsker ca 10 regioner i landet og mener at en halvering av antall fylkeskommuner vil legge til rette for en mer effektiv samhandling mellom region og stat. Regjeringen vil derfor gjennomgå de statlige regioninndelingene i lys av de nye grensene for det regionale folkevalgte nivået. 13
Det har høsten 2016 vært gjennomført samtaler og forhandlinger mellom fylkeskommunene. 3. november 2016 undertegnet fylkesordførerne i Buskerud, Akershus og Østfold en intensjonsavtale om å etablere region Viken fra 1/1-2020. Intensjonsavtalen behandles i fylkestingene i desember 2016. Regjeringen legger fram forslag til kommune- og regionstruktur for stortinget våren 2017. 14
d til alle innbyggere, brukere og næringsliv. K2 skal tilby felleskap for alle og 5. 5. Utviklingstrekk og utfordringer 5.1. Bolig- og befolkningsutviklingen Utviklingstrekk I Mosseregionens kommuneplaner for perioden 2011-2022 ble det lagt opp til en årlig befolkningsvekst på 1,3%. Med basis i 2010 har det vært en vekst på dette nivået de fem årene fram til 2015. Regionen samlet har hatt en befolkningsvekst på 6,6%, som gir en årlig vekst på 1,3%. Tallene viser videre at Mosseregionen samlet har en befolkningsvekst svakt over veksten for landet. Dette er omtrent som i perioden 2000-2015. I kommuneplanene ble det lagt opp til at Moss skal ha høyest vekst, Rygge og Råde noe lavere og Våler klart lavest. Virkeligheten de fem første årene i planperioden var motsatt, ved at Våler har klart høyest befolkningsvekst med 14,0%. Rygge ligger svakt over snittet med 6,6%, mens Moss og Råde har en vekst på henholdsvis 5,9 og 4,7%. Befolkningsveksten i Mosseregionen fra 2010-2015 har kommet til tross for at den samlede boligbyggingen regionen sett under ett kun har vært på 50 % av det som ble lagt til grunn i kommuneplanene. Moss og Rygge har fullført hhv 48 % og 65 % av de planlagte boligene i perioden. Årsaken til den sterke befolkningsveksten skyldes trolig at antallet innbygger pr bolig er steget som følge av generasjonsskifter m.m. Uansett vil man ikke kunne realisere en befolkningsøkning over særlig lang tid uten at boligbyggingen følger med. Situasjonen med en befolkningsvekst i femårsperioden 2010-2015 omtrent på linje med landet, samtidig som boligbyggingen er ca. 25% lavere, vil ikke kunne vedvare lenge. I Mosseregionens reviderte boligprogram fra 2014 er det lagt til grunn en boligbygging på 7825 boliger i perioden 2014-2031. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 435 boliger per år, altså en svak økning fra tidligere. 15
Til tross for lav andel fullførte boliger fra 2010 er nå flere tegn på en økning i boligbyggingen i både Moss og Rygge. Flere større prosjekter er under utvikling eller planlegging. I befolkningsutviklingen legges det til grunn ulike alternativer for utviklingen fremover. Hovedalternativet MMMM viser utviklingen ved middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Det er dette alternativet som er lagt til grunn for tallene i befolkningsframskrivingen. Moss og Rygge kommune Aldersgruppe Befolkning pr. 01.01.16 SSB's befolkningsprognose - folkemendge SSB's befolkningsprognose - prosentvis vekst 2020 2025 2030 2035 2040 2020 2025 2030 2035 2040 0 år 487 481 505 512 516 519-1,2 % 3,7 % 5,1 % 6,0 % 6,6 % 1-5 år 2 527 2 581 2 714 2 799 2 827 2 852 2,1 % 7,4 % 10,8 % 11,9 % 12,9 % 6-12 år 3 915 4 091 3 995 4 174 4 343 4 402 4,5 % 2,0 % 6,6 % 10,9 % 12,4 % 13-15 år 1 762 1 809 1 926 1 817 1 908 1 981 2,7 % 9,3 % 3,1 % 8,3 % 12,4 % 16-19 år 2 489 2 345 2 399 2 448 2 432 2 570-5,8 % -3,6 % -1,6 % -2,3 % 3,3 % 20-44 år 14 483 15 024 15 574 16 239 16 495 16 529 3,7 % 7,5 % 12,1 % 13,9 % 14,1 % 45-66 år 14 150 15 026 15 705 16 142 16 341 16 648 6,2 % 11,0 % 14,1 % 15,5 % 17,7 % 67-79 år 5 709 6 301 6 802 6 996 7 911 8 833 10,4 % 19,1 % 22,5 % 38,6 % 54,7 % 80-89 år 1 740 1 948 2 345 3 099 3 434 3 584 12,0 % 34,8 % 78,1 % 97,4 % 106,0 % 90 år + 378 403 440 538 706 987 6,6 % 16,4 % 42,3 % 86,8 % 161,1 % Total 47 640 50 009 52 405 54 764 56 913 58 905 5,0 % 10,0 % 15,0 % 19,5 % 23,6 % Østfold 289 867 302 032 315 955 329 704 342 413 354 222 4,2 % 9,0 % 13,7 % 18,1 % 22,2 % Landet 5 213 985 5 435 413 5 677 382 5 916 132 6 132 986 6 331 445 4,2 % 8,9 % 13,5 % 17,6 % 21,4 % Ser vi kommunene hver for seg har Moss og Rygge noe ulik profil i utviklingen frem mot 2040. Mens Moss har en økning i den yngre befolkningen i skolealder med ca. 10% viser prognosene at Rygge ikke øker i denne aldersgruppen. Tilsvarende ser vi at Moss har en noe høyere utviklingstakt i aldersgruppen 20-66 år. For den yngre eldre gruppen og 80+ har Rygge kommune en noe høyere vekst enn Moss. Moss kommune Aldersgruppe Befolkning pr. 01.01.16 SSB's befolkningsprognose - folkemendge SSB's befolkningsprognose - prosentvis vekst 2020 2025 2030 2035 2040 2020 2025 2030 2035 2040 0 år 334 340 355 359 362 365 1,8 % 6,3 % 7,5 % 8,4 % 9,3 % 1-5 år 1 752 1 796 1 900 1 955 1 975 1 997 2,5 % 8,4 % 11,6 % 12,7 % 14,0 % 6-12 år 2 626 2 795 2 744 2 904 3 024 3 067 6,4 % 4,5 % 10,6 % 15,2 % 16,8 % 13-15 år 1 125 1 200 1 319 1 250 1 326 1 379 6,7 % 17,2 % 11,1 % 17,9 % 22,6 % 16-19 år 1 596 1 512 1 636 1 676 1 680 1 788-5,3 % 2,5 % 5,0 % 5,3 % 12,0 % 20-44 år 9 942 10 393 10 782 11 302 11 514 11 573 4,5 % 8,4 % 13,7 % 15,8 % 16,4 % 45-66 år 9 449 9 949 10 482 10 847 11 095 11 459 5,3 % 10,9 % 14,8 % 17,4 % 21,3 % 67-79 år 3 927 4 358 4 599 4 680 5 263 5 859 11,0 % 17,1 % 19,2 % 34,0 % 49,2 % 80-89 år 1 170 1 297 1 612 2 139 2 345 2 392 10,9 % 37,8 % 82,8 % 100,4 % 104,4 % 90 år + 261 280 293 360 488 677 7,3 % 12,3 % 37,9 % 87,0 % 159,4 % Total 32 182 33 920 35 722 37 472 39 072 40 556 5,4 % 11,0 % 16,4 % 21,4 % 26,0 % Rygge kommune Aldersgruppe Befolkning pr. 01.01.16 SSB's befolkningsprognose - folkemendge SSB's befolkningsprognose - prosentvis vekst 2020 2025 2030 2035 2040 2020 2025 2030 2035 2040 0 år 153 141 150 153 154 154-7,8 % -2,0 % 0,0 % 0,7 % 0,7 % 1-5 år 775 785 814 844 852 855 1,3 % 5,0 % 8,9 % 9,9 % 10,3 % 6-12 år 1 289 1 296 1 251 1 270 1 319 1 335 0,5 % -2,9 % -1,5 % 2,3 % 3,6 % 13-15 år 637 609 607 567 582 602-4,4 % -4,7 % -11,0 % -8,6 % -5,5 % 16-19 år 893 833 763 772 752 782-6,7 % -14,6 % -13,5 % -15,8 % -12,4 % 20-44 år 4 541 4 631 4 792 4 937 4 981 4 956 2,0 % 5,5 % 8,7 % 9,7 % 9,1 % 45-66 år 4 701 5 077 5 223 5 295 5 246 5 189 8,0 % 11,1 % 12,6 % 11,6 % 10,4 % 67-79 år 1 782 1 943 2 203 2 316 2 648 2 974 9,0 % 23,6 % 30,0 % 48,6 % 66,9 % 80-89 år 570 651 733 960 1 089 1 192 14,2 % 28,6 % 68,4 % 91,1 % 109,1 % 90 år + 117 123 147 178 218 310 5,1 % 25,6 % 52,1 % 86,3 % 165,0 % Total 15 458 16 089 16 683 17 292 17 841 18 349 4,1 % 7,9 % 11,9 % 15,4 % 18,7 % 16
Når kommunene slås sammen vil nye Moss kommune passere 50.000 i 2020 og 55.000 ca. 10 år senere. Befolkningssammensetningen er lik landet ved at byene vokser, det blir flere innvandrere og flere eldre. Prognosene vil være mer usikre jo lengre frem i tid det sees. SSB s prognoser tar utgangspunkt i kommunestrukturen som eksisterer ved framskrivingstidspunktet. Så sant ikke sammenslåinger påvirker fruktbarheten, dødeligheten eller flyttemønstrene kan framskrivingstallene også benyttes etter eventuelle sammenslåinger. Dette gjøres ved å summere folketallene over de sammenslåtte kommunene. Utfordringer: Det er behov for å se nærmere på takten i boligbyggingen i Moss og Rygge og hvilke grep som kan tas for å sikre en tilstrekkelig og tilpasset boligforsyning. Boligutviklingen må også fange opp det boligsosiale aspektet, jfr arbeidet med boligsosial handlingsplan. I en tidlig fase i utarbeidelsen av ny kommuneplan bør boligbyggeprogrammet for Mosseregionen fra fellesprosjektet i 2014 revideres, siden det allerede har skjedd tydelige endringer i tempoet i boligbyggingen. Det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsprognosene for Moss og Rygge. SSB s prognoser baserer seg i hovedsak på nasjonale forutsetninger, befolkningssammensetningen i kommunene og den historiske utviklingen. Prognosene tar ikke hensyn til endringer i utbyggingen av infrastruktur m.m. Det kan være grunn til å tro at jernbaneutbyggingen med forbedret togtilbud og markant redusert reisetid vil gjøre Moss/Rygge/Mosseregionen enda mer attraktiv som boligregion enn i dag SSB s prognoser viser en markant prosentvis økning av aldersgruppen 80 +. Dette er en viktig premiss og utfordring for kommunenes planlegging av tjenestetilbudene. 17
Moss Rygge Østfold hele landet 5.2. Levekår og folkehelse Utviklingstrekk I henhold til Lov om folkehelsearbeid skal kommunene ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Det skal utarbeides et oversiktsdokument som skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi og ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet ( 5). Videre skal kommunene fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet ( 6). Med løpende oppdaterte befolkningsoversikter har Moss og Rygge god oversikt over folkehelse og levekår i kommunene. Det er viktig å bruke disse som grunnlag for planarbeid og som kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid. Befolkningsoversiktene viser utfordringer innen alle statistikkområdene kommunene skal ha oversikt over: i) befolkningssammensetning, ii) oppvekst og levekår, iii) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, iv) skader og ulykker, v) helserelatert atferd, og vi) helsetilstand. Moss har særlig utfordringer innen følgende levekårsområder; store boligsosiale utfordringer, frafall fra videregående opplæring og forebyggbare sykdommer. Kommunen har en høy andel innbyggere med økonomiske utfordringer. Dette vil gi utslag på utdanning, arbeid og helse. Forventet levealder er lavere enn landsgjennomsnittet. Rygge har særlig utfordringer på levekårsområdet, med et høyt antall unge uføre og høyere andel innbyggere med psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Frafall fra videregående opplæring er høyt, og tiltak er iverksatt. Det er en høyere andel barn av enslige forsørgere, mens andelen lavinntektshusholdninger er lavere enn landsgjennomsnittet. Begge kommunene har mangel på framtidige omsorgsboliger og framskaffelse av boliger til vanskeligstilte. For å målrette tiltak mot de boligsosiale utfordringene og oppfylle våre forutsetninger og vilkår i partnerskapet, skal det utarbeides en felles boligsosial plan. Nødvendig statistikk over boligbehov vil bli avklart i dette arbeidet. Moss og Rygge har sosiale ulikheter i helse, men viser til ulik grad av utfordringer. Boligpolitikken og det boligsosiale arbeidet vil i den sammenhengen være et viktig bidrag og ha stor prioritet i arbeidet med å motvirke ulikheter i helse. Primærhelsetjenesten brukere (kjønn samlet, pr 1000) Muskel og skjelett (ekskl. brudd og Psykiske symptomer og lidelser (P01- Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, Muskel og skjelett (ekskl. brudd og Psykiske symptomer og lidelser (P01- Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, 0 50 100 150 200 250 300-2012-2014-2011-2013-2010-2012 18
Miljørettet helsevern Moss og Rygge har inngått samarbeid med øvrige kommuner i Mosseregionen om Miljørettet helsevern i Mossedistriktet. Det jobbes kontinuerlig med å forebygge støy, forurensning og andre negative påvirkningsfaktorer, fremme helse og gode oppvekstvillkår gjennom medvirkning i kommunenes planarbeid. Støysonekart for Moss er under utarbeidelse. Det behandles helse- og miljørelaterte klagesaker fra publikum. Badevannet følges opp kontinuerlig i badesesongen mht. bakterienivåer og algesituasjonen i Vansjø. Drikkevannet er av meget høy kvalitet. Tiltak for å forebygge legionellasmitte er etablert i alle skoler og bassenganlegg. Radonverdier er under tiltaksgrensen i alle skoler og barnehager i Mossedistriktet. Tilsvarende oppfølging av offentlige bygg i Rygge viser at måling av radon ligger under tiltaksgrensen. Krav til forskriftsmessig inneklima i barnehager, skoler og offentlige institusjoner følges. Det føres tilsyn med skoler, barnehager, basseng, solarier, hulltaking/tatovering, asylmottak og utleieboliger. 40 Frafall i videregående skole (andel prosent) 35 30 25 20 15 10 5 0 hele landet Østfold Moss Rygge 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 2013-2015 Utfordringer Ulike oppvekst- og levekårsforhold gir systematiske sosiale ulikheter i helse - dette er en stor utfordring for Østfold fylke og for kommunene Rygge og Moss. De fleste faktorer som påvirker våre valg og helse finner vi utenfor helsesektoren. Gode oppvekstvilkår og boliger, gode barnehager og skoler, arbeid, fritids- og kulturmiljø, deltakelse og et trygt nærmiljø er viktige trivsels- og helsefremmende faktorer. For et bærekraftig folkehelsearbeid som arbeider for å utjevne de sosiale helseforskjellene er det nødvendig å rette inn tiltak tidlig, arbeide kunnskapsbasert, systematisk, tverrsektorielt og det må settes konkrete mål. Det er avgjørende at prinsippet om «helse i alt» blir ivaretatt på tvers av sektorer og fag. Kommunens arbeid legger premisser for utvikling av gode lokalsamfunn og å arbeide med folkehelse på samfunnsplan er en fornuftig måte å møte utfordringene innen folkehelse, levekår og sosiale ulikheter. 19
Moss og Rygge samarbeider på folkehelseområdet i regionalt nettverk og partnerskap. I forberedelsene med å bygge en ny kommune bør arbeidet koordineres ytterligere. Det er blant annet behov for å utarbeide et overordnet mål og visjon for folkehelsearbeidet. Dette vil tas med inn i arbeidet med rullering av kommuneplan. Politiske vedtak om folkehelse og levekår. Bystyrets vedtak til Befolkningsoversikt 2015 Folkehelse og levekår i Moss er at: «Moss kommune legger det foreliggende oversiktsdokumentet til grunn for videre planarbeid, og som kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid. Rådmannen bruker resultater fra rapporten til å sette fokus på områder som er særlig viktig for særlig barn og ungdoms psykiske og fysiske helse, herunder helsesøsterdekning, fattigdomsproblematikk samt god integrering av flyktning ungdom. Rådmannen får i oppdrag å gjennomføre en opplæring blant politikere, ledere og ansatte med formål om å få en felles forståelse av hva som er de største folkehelseutfordringene og hva som er kommunens oppgave i folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven.» Rygge kommune har vedtatt Plan for folkehelse 2015-2018. I handlingsdelen er det satt mål for folkehelsearbeidet på utvalgte områder, og folkehelse er forankret i kommunes styringsog rapporteringssystem. Målet om tidlig innsats har resultert i vedtak om helsefremmende barnehager og skoler, og kommunen er i ferd med å avslutte et treårig prosjekt på området. Arbeidet fortsetter og målet er at alle barnehager og skoler skal oppnå sertifisering som helsefremmende virksomhet. Bystyrets vedtak - B-053/16 - om boligsosialt arbeid som viktig levekårsfaktor: 1. Sluttrapport og sluttanalyse for boligsosialt utviklingsprogram 2010 2015 tas til etterretning med mål om en sterk forankring. 2. Moss kommune inngår partnerskap med Husbanken Region Øst i nytt kommunalt boligsosialt program 2016 2020. 3. Innenfor programmet ferdigstilles ny boligsosial plan med utgangspunkt i Bolig for velferd. 4. Moss kommune ferdigstiller en operativ handlingsplan for boligsosialt arbeid for våre ulike målgrupper med mål, tiltak, ansvar gjeldende fra 2017. I den forbindelse vurderes det å etablere botilbud med heldøgns bemanning for personer med rus og psykiske lidelser. 5. Moss kommune viderefører «Østfoldnettverket», som et interkommunalt boligsosialt kompetanse- samarbeid med Fredrikstad, Halden og Sarpsborg og andre Østfoldkommuner, som deltar i det nye programmet. 6. Alt boligsosialt arbeid skal gjennomføres ved tverrfaglig samarbeid. 7. Boligsosial avdeling og housing first evalueres i 2016, herunder også forvaltning av tilskuddsmidler. 20
Verdiskaping og kompetanse Utviklingstrekk: Næringslivet i Moss og Rygge har de siste ti-årene vært i omstilling med store strukturelle endringer og nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. Antall sysselsatte fordelt på næringskategori i kommunene i Mosseregionen inkl. Vestby) (Kilde: Vista Analyse, Rapport 2015/08 «Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i Mosseregionen» Næringsstrukturen i Moss og Rygge er ulik med større andel industriarbeidsplasser i Moss enn i Rygge og betydelig større prosentvis andel arbeidsplasser i varehandelen i Rygge enn i Moss. SSBs tall for sysselsatte personer etter arbeidsstedskommune viser følgende utvikling for kommunene/mosse regionen samt referansene i perioden 2010-2014: Kilde: «Notat om samfunnsutvikling», Kommunereformen i Mosseregionen) 21
Tallene viser en negativ utvikling for Mosseregionen. Mens det nasjonalt har vært en vekst i antall sysselsatte på 5,3 % eller 133 000 sysselsatte, står Mosseregionen på stedet hvil. Moss kommune har en nedgang på 3,0 % i personer med arbeidssted i kommunen, noe som utgjør 431 personer. Frafall av industriarbeidsplasser forklarer dette. Dette oppveies av arbeidsplassvekst i Rygge og Råde som gjør at Mosseregionen samlet kommer ut med nullvekst. Det er ikke fremskaffet eksakte tall for arbeidsplassutviklingen i Moss og Rygge etter 2014, men mye tyder på at den negative utviklingen i antall arbeidsplasser har fortsatt. Moss, Rygge og Mosseregionen forøvrig har på den annen side hatt en positiv befolkningsutvikling de senere årene. Med svak lokal arbeidsplassvekst medfører dette at stadig flere må pendle ut av regionen til arbeid. Dette gjelder spesielt for de med høyere utdanning der tilbudet på arbeidsplasser i regionen ikke er tilstrekkelig. (Kilde: Vista Analyse, Rapport 2015/08 «Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i Mosseregionen» Til tross for svak sysselsettingsvekst scorer Moss og Rygge høyt i NHO s Kommune-NM der kommunene rangeres komunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi. I 2016 er Moss rangert som nr 74 i landet og nr 1 i Østfold, mens Rygge er rangert som nr 86 i landet og nr 3 i Østfold. (Kilde: https://www.nho.no/politikk-og-analyse/offentlig-sektor-og-naringslivet/kommunenm/) Utfordringer: 22
Kommunene i Mosseregionen har siden 2007 samarbeidet om næringsutviklingen gjennom Mosseregionens Næringsutvikling AS, som i tillegg til å være kommunenes bindeledd mellom kommunene og næringslivet, jobber etter følgende strategier: MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal lede og tilrettelegge for prioriterte næringsutviklingsprosjekter i regionen MNU skal spisse virksomheten mot utvalgte prioriterte satsingsområder Selskapet fasiliterer næringsutviklingsprosjektet 2013-2018 der prioriteringene er business to business prosjekter (B2B) mellom bedrifter med utgangspunkt i nettverkssatsing innen logistikk og maritim sektor, teknologibedrifter (VIKEN teknologinettverk) samt helseteknologi (GRO helseteknologinettverk). I tillegg satses på oppbygging av et flyteknisk miljø på Rygge, herunder lokalisering av AIM Norway/vedlikehold av flymotorer, flyfrakt, beredskapssenter mv. Metier AS gjennomførte i sommer en midtveisevalueringen av næringsutviklingsprosjektet som fasiliteres av MNU. Konklusjonen er at prosjektet kan vise til et godt omdømme, høy aktivitet og god utnyttelse av anvendte midler, og at nettverk og øvrig aktivitet bør ivaretas også etter 2018 for å sikre og optimalisere gevinster. Flere nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter er viktige mål for arbeidet. Innovasjon/vekst i eksisterende bedrifter med støtte i miljøet på NMBU (masteroppgaver mv) eller som B2B prosjekter mellom flere selskaper, er viktige satsinger. MNU har gjennom partnerskapet «Næringsriket Østfold» satt i gang et arbeid mtp oppfølging av Stortingsvedtak om at statlige virksomheter i stor grad skal flyttes ut av Oslo. Mulige relokaliseringer til Moss kan være Politihøgskolen til Verket (med trening i Rygge BeredskapsSenter), flere av de statlige organene som arbeider med utlendingsforvaltningen, samt oljeskattekontoret (synergi med Sentralskattekontoret for storbedrifter og Skatt Øst). Med nedleggelsen av Moss Lufthavn Rygge har mange arbeidsplasser gått tapt, og det er foreløpig knyttet usikkerhet til den sivile lufthavnens fremtid. Den militære aktiviteten avgjøres blant annet gjennom behandlingen av Forsvartes langtidsplan. Av hensyn til næringsutviklingen i regionen er det vil være viktig å arbeide strategisk for opprettholde/videreutvikle militær og sivil virksomhet rundt flyplassen. Dette også som en forutsetning for å lykkes med etablering av et vesentlig flyteknisk miljø på Rygge som kan resultere i mange 100 arbeidsplasser. Oppsummert er de største utfordringene knyttet arbeidsplassvekst og etablering av et sterkt studentmiljø, dvs en eller flere høyere utdanningsinstitusjoner samt vekst i eksisterende bedrifter, flere nyetableringer og suksess med å (re)lokalisere bedrifter/institusjoner til Moss. Flyplassen og havna er viktige katalysatorer for næringsutvikling. Tilgang på gode næringstomter/lokaler og smidig saksbehandling er viktige suksessfaktorer. Det samme er attraktive bo- og leveforhold. 23
5.4. Miljø, energi og klima Utviklingstrekk: Klima- og miljøspørsmål har i større grad enn før blitt en del av bevisstheten til innbyggerne i kommunen, og det stilles høyere krav og forventninger til at kommunene skal ha politikk rundt spørsmålene, og planer for hvordan utfordringene skal takles. Når det gjelder klima har man på nasjonalt nivå jobbet etter mål for kutt i klimagassutslipp som ble satt i Kyotoprotokollen i 1997. Denne klimaavtalen har, siden den trådde i kraft i 2005, vært den eneste avtalen med spesifikke krav til gjennomføring for de landene som skrev under. Ti år senere, i 2015, ble det for første gang underskrevet en klimaavtale som alle verdens land er enige om, og som setter ambisiøse mål og sikrer en opptrapping av nasjonal innsats over tid. Dette er viktig fordi klimautfordringene er av en sånn art at de ikke kan løses uten enighet og samarbeid på alle nivå. I 2011 gikk Moss og Rygge kommuner inn i klimasamarbeidet Klima Østfold med de fleste kommunene i Østfold og Østfold Fylkeskommune. Samarbeidet tar utgangspunkt i kommunenes energi- og klimaplaner og skal koordinere kommunenes klimatiltak og skape grobunn for samarbeid der det er mulig og hensiktsmessig. Planlegging må i tillegg til å være langsiktig og framtidsretta, også sikre en bærekraftig utvikling som tar vare på behovene til framtidige generasjoner. Kravet om bærekraftig utvikling ligger til grunn i Plan- og bygningsloven og er selve bærebjelken i det langsiktige og strategiske miljø- og folkehelsearbeidet. FN har utviklet 17 bærekraftsmål som ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Målene kombinerer kampen mot fattigdom med fornyet innsats for å ta vare på miljøet, sikre tilgang til vann og energi, skape arbeidsplasser og sikre bærekraftig forvaltning av verdens hav. Ekstrem fattigdom skal utryddes. Sosiale ulikheter skal utjevnes. Klimaendringene skal bremses. Bærekraftsmålene vil utgjøre et viktig grunnlag ved utarbeidelse av ny kommuneplan. Miljø og klima er også tema som er blitt mer tydeliggjort i planarbeid. Det er nå klare føringer både fra nasjonalt og regionalt nivå om at det skal være større fokus på knutepunktutvikling og effektiv utnyttelse av arealene i kommunen slik at de understøtter en mer miljø- og 24
klimavennlig utvikling i kommunen. Dette innebærer også tilgjengelighet til offentlig transport, muligheter for å ta i bruk mer miljøvennlige fremkomstmidler og gode forhold for myke trafikanter. Det settes også stadig strengere krav til energiforbruket til nye bygg. Disse kravene blir nok en gang skjerpet i 2017. Miljøledelse har stort potensiale både i form av måloppnåelse og i form av muligheten til å drive holdningsendringer. Det er gjort flere energi- og miljøtiltak i både Moss og Rygge kommuner. Moss har i større grad hatt et bevisst forhold til det å kommunisere dette utad og har gjort en stor jobb med Miljøfyrtårnordningen. Utfordringer: Hovedutfordringene for Moss og Rygge fremover vil være å samordne oss på alle saker som dreier seg om miljø og klima, samt å få satt planene våre ut i virkeligheten. Kommuneplanarbeidet blir det viktigste verktøyet for å få oversikt og lage hensiktsmessige planer for det videre arbeidet. Moss og Rygge samarbeider allerede på en rekke områder, deriblant renovasjon, sykkelbyen, vannforvaltning og Klima Østfold-samarbeidet. Med ny 25
felles arealdel, vil vi få muligheten til å tenke bredere og bedre hva angår arealutnyttelse, slik at presset på natur og landbruk kan reduseres. Vannkvaliteten i Vansjø er forbedret de senere årene, og grunnet et meget avansert renseanlegg ansees drikkevannskvaliteten i Vannsjøvassdraget nå for å holde et svært høyt nivå. Badevannskvaliteten er likevel sårbar ved store flommer. Hav- og kystmiljøet har fått økende fokus. Forsøpling, og da spesielt plastforurensning, er en enorm utfordring. De områdene der kommunene spriker mest er på miljøledelse, innkjøp og antall underliggende handlingsplaner på forskjellige miljøtiltak. Moss kommune bruker Miljøfyrtårn som miljøledelsessystem, og har vedtak på at sertifisering for samtlige kommunale virksomheter skal være gjennomført i løpet av 2017. Rygge har så vidt tatt opp dette arbeidet og skal i løpet av 2017 sertifisere Rådhuset og Rygge ungdomsskole, samt kartlegge hvilke virksomheter som skal stå for tur i andre runde med sertifiseringer. Med dette arbeidet vil Rygge frem mot 2020 nærme seg nivået i Moss både på miljøledelse og innkjøp. 5.5. Arealbruk og infrastruktur Utviklingstrekk: Gjennom fylkesplanen «Østfold mot 2050» i 2009 og de oppfølgende kommuneplanene i Mosseregionen i 2011 ble det lagt viktige føringer for å utvikle et areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster i Mosseregionen. Det oppfølgende plan- og analysearbeidet med vekt på en kompakt- og knutepunktsbasert utvikling har forsterket denne utviklingen de siste 5 årene. Det er utarbeidet ny sentrumsplan m. oppfølgende områdereguleringer i Moss sentrum samt større områdereguleringer på Kambo, Høyda/Varnaveien og Halmstad. I de regionale næringsområdene som ble avsatt i Moss og Rygge gjennom fylkesplanen og kommuneplanene er det utarbeidet områdereguleringer og områdene er under utvikling. I fylkesplanen ble det forutsatt at den regionale arealpolitikken skulle følges opp med arealregnskap. Fylkeskommunen har utarbeidet slike arealregnskap i de tre andre kommuneregionene i Østfold, men dessverre ikke i Mosseregionen. Vi har derfor ikke eksakte tall for å måle arealutviklingen og arealforbruket. Det er allikevel mye som tyder på at målsetningene om redusert arealbruk og fortetting går i riktig retning i Moss og Rygge. I forbindelse med utarbeidelse av planprogram for ny kommuneplan bør det som del av analysearbeidet utføres et arealregnskap også for Mosseregionen. Når det gjelder utbyggingen av infrastruktur har det endelig kommet til gjennombrudd i planleggingen av ny dobbeltsporet jernbane gjennom Moss og Rygge. Reguleringsplanen er til sluttbehandling i kommunene høsten 2016. Det er planlagt byggestart med forberedende arbeider i 2017 og hovedarbeider fra 2018. Anlegget skal stå ferdig i 2023/24. Konseptvalgutredning (KVU) for Moss og Rygge ble vedtatt av Regjeringen i januar 2015. I regi av Statens vegvesen foregår det nå oppfølgende arbeider med utvikling av Bypakke og forberedende arbeider for planlegging av rv 19 etter plan- og bygningsloven. KVU for Oslofjordkryssingen ble lagt fram høsten 2014 med politisk behandling i kommunene vinteren 2015. Samferdselsdepartementet har bestilt tilleggsutredninger, og KVU en kommer trolig ikke til sluttbehandling før i 2017. Det er inngått en egen 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen mellom Statens vegvesen, Moss og Rygge kommuner, Østfold fylkeskommune og Jernbaneverket. 26
Bystyret i Moss vedtok i juni 2016 områdereguleringsplan for Moss havn. Det åpnes for å samle havnevirksomheten i sydenden av dagens havn gjennom utfylling i sjø samt å flytte ferjeleiet fra Kanalen til området utenfor Rockwool. Områdereguleringene for havna og jernbanen legger til rette for etablering av nytt havnespor. Moss havn vil i 2017 starte arbeidet med en detaljregulering av havneområdet. Moss havn har i 2016 kjøpt arealer for etablering av «dry port» på Vanem med opsjon på ytterligere etablering. Det jobbes aktivt med tilrettelegging for sykkel i Moss og Rygge. Egne sykkelplaner er under utarbeidelse og konkrete tiltak er under gjennomføring. Utfordringer: Arealutviklingen i Moss og Rygge går i riktig retning med stor grad av fortetting og knutepunktutvikling. Utbygging av nytt dobbeltspor vil bidra til å forsterke dette ytterligere. Gjennom etableringen av den nye kommunen åpner det seg større muligheter for å se arealbruken under ett på tvers av dagens kommunegrenser. Intensjonsavtalen legger viktig føringer for dette arbeidet. Det er knyttet utfordringer til problemstillinger rundt transformasjon og utvikling av næringsområder, til fortetting og utvikling av småhusområdene, til 27
områdesentrenes funksjon og utvikling m.m. Det er derfor viktig å utarbeide en ny samlet arealdel for den nye kommunen så snart som mulig. Etter at jernbaneutbyggingen nå synes å komme på plass gjennom detaljplanlegging og prioritering i Nasjonal Transportplan (NTP), er den største utfordringen for Moss og Rygge innen samferdsel å utarbeide og behandle bypakke med tilhørende detaljplan for omlegging av rv 19. I første omgang er det viktig å sikre at rv 19 prioriteres ved stortingets behandling av NTP våren 2017. En bypakke for Moss og Rygge vil bidra til å sikre bedre framkommelighet i byområdet gjennom konkrete vegtiltak samt omfattende satsing på kollektiv og ganga- og sykkel. 28
6. Vurdering av kommunenes planbehov 6.1 Hovedgrep På bakgrunn av kommunenes vedtak om å etablere ny felles kommune fra 2020 foreslås det følgende hovedgrep for planarbeidet i Moss og Rygge fram til 2020: 1. Det utarbeides ny felles kommuneplan for «nye» Moss allerede i 2017-2018 2. Allerede igangsatte planarbeider fullføres. I tillegg utarbeides det planer på enkelte områder der man ikke kan vente til kommuneplanen er ferdig. Det vurderes om nye planer kan utarbeides i fellesskap for Moss og Rygge. 3. Alle øvrige temaplaner vurderes i tilknytning til arbeidet med kommuneplanen og utarbeides med utgangspunkt i kommuneplanens overordnede føringer. 6.2. Kommuneplanen Grunnlaget for de gjeldende kommuneplanene i Moss og Rygge ble lagt allerede i 2009/2010 med vedtak i juni 2011. Samfunnet er i rask endring, og det er et reelt behov for å fornye kommuneplanene i tråd med de nye utordringene vi nå står overfor. Det foreligger nå en unik mulighet til å bruke kommuneplanleggingen i byggingen av den nye kommunen. Det anbefales derfor at arbeidet med ny kommuneplan gjennomføres allerede i 2017-2018 slik at kommuneplanleggingen kan koordineres med det indre organisatoriske arbeidet med å etablere den nye kommunen og i involveringen av befolkningen i Moss og Rygge. Utarbeidelse av ny kommuneplan bør omfatte både samfunnsdel, arealdel og handlingsdel (kommunenes handlingsplaner). Med utarbeidelse i 2017-2018 vil kommuneplanarbeidet følge tett på rulleringen av fylkesplanen slik at koblingen mellom regional og lokal planlegging kan sikres i nødvendig grad. På samme måte som ved forrige fylkes- og kommuneplanrullering vil Osloregionens areal- og transportstrategi være et viktig utgangspunkt for planarbeidene. 29
Etter at planstrategien er vedtatt i begge kommuner i januar/februar 2017, vil opplegget for kommuneplanarbeidet avklares nærmere gjennom utarbeidelse av planprogram i første halvår 2017. Som del av planprogrammet bør det tidlig utarbeides et bredt analysegrunnlag som både kan brukes i planlegging og utforming av den nye kommunens tjenesteyting og i samfunnsutviklingen forøvrig. Planprogrammet bør kunne vedtas i juni 2017 samtidig med at Stortinget fatter vedtak om kommunereformen. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel foreslås å gå fra sommeren 2017- sommeren 2018 med behandling av høringsutkast i politiske organer i juni 2018 og høring og politisk sluttbehandling innen utløpet av 2018. Ideelt sett bør utarbeidelse av samfunnsdelen foretas først som grunnlag for arealdelen, men på grunn av behovet for avklaringer om arealbruken i både Moss og Rygge på flere områder, foreslås det at arbeidene går samtidig. Når det nye kommunestyret trer i kraft fra 1/1-2020, vil arbeidet med planstrategien avklare hva som gjøres med kommuneplanen og øvrige planer i den nye kommunen. Revisjon av kommuneplanbestemmelsene Rygge kommune har i 2016 foretatt en enkel revisjon av kommuneplanbestemmelsene fra 2011 for å rette opp feil, utfylle bestemmelser der dette mangler samt gjøre endringer der gjeldende bestemmelser har fått utilsiktede virkninger. De justerte bestemmelsene har vært på høring og fremmes til sluttbehandling i november 2016. Rygge kommunes behov anses med dette dekket i påvente av ny kommuneplan. Moss kommune reviderte sine kommuneplanbestemmelser i 2014. Etter en lovlighetsklage opphevet Fylkesmannen i Østfold de reviderte bestemmelsene i mars 2016, og det er nå kommuneplanbestemmelsene fra 2011 som igjen gjelder. I senere tid har Fylkesmannen i flere klagesaker stilt spørsmål ved kommunens praktisering av bestemmelsene som omhandler planlegging og utvikling av småhusbebyggelsen. Det er derfor et stort behov for å justere kommuneplanbestemmelsene på akkurat dette området. Det er tatt kontakt med fylkesmannen og øvrige regionale myndigheter for drøfte praktiske løsninger. Det kan evt bli aktuelt å foreta en begrenset revisjon av kommuneplanbestemmelsene på dette området i 2017. Øvrig håndtering av problemstillinger knyttet til planlegging og utvikling av småhusbebyggelsen vil bli håndtert ved utarbeidelse av ny kommuneplan i 2017-2018 og evt utdypende planer i etterkant. 30
6.3. Andre prioriterte planoppgaver De ulike sektorene i Moss og Rygge har meldt inn følgende planoppgaver som må fullføres eller iverksettes før den nye kommuneplanen foreligger: Kommune Plan Plantype Beskrivelse Rygge Rus og psykisk helse Fagplan Fagplan som er nødvendig i forbindelse med de organisatoriske og strukturelle endringene er gjort på dette feltet i 2016. Planen utarbeides i 2017 og skal inneholde en handlingsdel fram mot 2020. Rygge Kvalitetsplan for Ryggeskolen Fagplan Rygge Kulturminneplan Kommunedelplan Rygge Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Fagplan Kommunen skal etter OPL 13.10 ha et forsvarlig system som sikrer at skoleeier følger opp at kravene i lovverket, forskriftene og kommunale føringer blir fulgt på den enkelte skole. Utarbeides i 2016. Kartlegge, registrere og synliggjøre kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Rygge kommune. Fremme tiltak for å bevare, forvalte og synliggjøre kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en viktig ressurs. Ferdig i 2017. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (ny versjon i 2014), og det pågår nå en nasjonal satsning på dette feltet. Miljødirektoratet håper at alle kommuner er ferdig kartlagt i løpet av 2018. Det er etablert en tilskuddspost på statsbudsjettet som forvaltes av Miljødirektoratet, og fylkeskommunene kan på veiene av kommunene i perioden 2014-2018 søke om tilskudd til slikt arbeid. Rygge Utbedringsplan eiendom Fagplan Utarbeides som fagplan og brukes som et styringsverktøy, både internt i administrasjonen og i forhold til politikerne. Rygge Tilsynsplan oppvekst Plan for sammenheng barnehage/skole Plan for sammenheng barnehage / barneskole / ungdomsskole / vgs ( Moss Hovedplan Vann og avløp Moss og Rygge Moss Fagplaner Dette er planer som delvis foreligger og der resten er planlagt ferdigstilt, med politisk behandling, i 2017. De skal henge sammen. Fagplan Rullering av vedtatt plan. Planarbeidet er påbegynt ferdig medio 2017 Trafikksikkerhetsplan Fagplan Rulleres i 2017 nødvendig for å utløse tilskuddsmidler. Utarbeides enten felles eller for hver kommune for seg. Forvaltningsplan Søndre Jeløy landskapsvernområde Moss «Light» rullering av forvaltningsplanen for søndre Jeløy i 2016/2017 med hovedvekt på tiltaksdelen. Skal bl.a. brukes som grunnlagt for bestillingene 31
Moss og Rygge Moss og Rygge Moss og Rygge MOVARkommunene MOVARkommunene fra Miljødirektoratet. Full rullering i 2020 Klimaplan Fagplan Klimaplanen rulleres i samarbeid med øvrige Østfold-kommuner gjennom Klima-Østfold-samarbeidet, og er nødvendig å gjennomføre bl.a. fordi den utløser tilskuddsmidler, men også fordi den da er moden for en revisjon. Rullering i 2018 Beredskapsplan / ny Fagplan Krav om oppdatering hvert 4 år. Oppstart ROS analyse. 2016 ferdig medio 2017 Boligsosial handlingaplan Fagplan Igangsatt med ferdigstillelse primo 2017 Regional avfallsplan Fagplan Rulleres i samarbeid med MOVARkommunene og MOVAR i 2017 Avfallsteknisk norm Fagplan Rulleres i samarbeid med MOVARkommunene og MOVAR i rulleres i 2017. Opplistingen er ikke uttømmende. Det vil i tillegg være behov for å utarbeide en rekke planer som er lovpålagt, som økonomiplan etter kommuneloven m.m. Øvrige planbehov utover dette avklares gjennom samarbeidet om ny kommuneplan. 32
33 VEDLEGG
34
35