Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Sørli massetak / industriområde. Mai Tiltakshaver: Stange Almenning

Like dokumenter
BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

Masseuttak og -deponi på Drivenes

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Vår ref.: VARSLING OM OPPSTART AV DETALJREGULERING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR STEINMYRHAUGEN, ØYER KOMMUNE

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR

VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Øversvea Næringspark Hamar kommune. Presentasjon av prosjektet Planforum

Hurum kommune Arkiv: L12

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

PLANINITIATIV OG BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE FOR UTVIDELSE AV BERGERSJØEN SØR, ELVERUM KOMMUNE

BJONSKOG MASSETAK/ STEINBRUDD GRAN KOMMUNE

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen

Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /11 BAS Kommunestyret /11 BAS

BUHAMMEREN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Planprogram. Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Revidert etter offentlig ettersyn og høring Gausdal kommune,

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

NOTAT til regionalt planforum Reguleringsplan Rv 4 Lygna. Av Sigrid Lerud, fagansvarlig plan, Gran kommune. Dato:

Planprogram Ryem steinuttak

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal

Reguleringsplan for Ørnvika på Frei, Kristiansund kommune PLANOMTALE

SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - REGULERINGSPLAN HEGGLIA PUKKVERK GNR/BNR 86/1, 86/3 OG 86/2-3

Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Øien grustak Alvdal kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram konsekvensutredning

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling. Beliggenhet

ODAL GRUS FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

STANGE NÆRINGSPARK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR STAVEDALEN ØST I SØR-AURDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd

RINGERIKE KOMMUNE GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING

SAKSFRAMLEGG ENDRING AV REGULERINGSPLAN OG NY DRIFTSPLAN - SKØIEN MASSETAK

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FJELLTAK I VANG ALMENNING FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. Sluttbehandling av detaljregulering for Tømmeråsen massetak

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål

NØTBERGET STEINBRUDD

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM HYTTEOMRÅDE LYGNA

Reguleringsplan med Konsekvensutredning

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

SÆTERSMOEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

RÅDE KOMMUNE Sakspapir

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

R-311 Detaljreguleringsplan for del av Skogveien - Fastsettelse av planprogram. Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 16/

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

REGULERINGSPLAN SJÅENGET STEINUTTAK PLANPROGRAM

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Reguleringsplan - Gnr 55 bnr 6 - Masseuttak Gangåslia

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen.

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune

Vår ref.: VARSLING OM OPPSTART AV DETALJREGULERING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR STENDE HYTTEFELT, SØNDRE LAND KOMMUNE

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring PLID , GBNR- 75/2, GBNR- 75/16, GBNR- 75/27, HIST- 17/583

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Byrådssak 1296 /14 ESARK

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget /17

REGULERINGSPLAN MASSEUTTAK EIENDOMMEN VØLSET GNR 55 BNR 1 SELBU KOMMUNE

SAGLI MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM

NorskPukkserviceAS DETALJREGULERING MEDKONSEKVENSUTREDNING FORRØNNINGÅSENPUKKVERK PLANPROGRAM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Rissa kommune. Reguleringsbestemmelser for plan , Gråsteinlia steinbrudd

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Transkript:

Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Sørli massetak / industriområde Mai 2007 Tiltakshaver: Stange Almenning Utarbeidet av: Feste Lillehammer AS

Innhold s. 1. Innledning 2 2. Formålet med planarbeidet 4 3. Tiltakshaver 4 4. Dagens situasjon 4 5. Beskrivelse av tiltaket 6 6. Rammer og premisser for planarbeidet 11 6.1 Planprosess 11 6.2 Planens geografiske avgrensning 12 6.3 Eksisterende planer og overordna føringer 13 7. Antatte problemstillinger og utredningsbehov knyttet til uttak av masser og tilrettelegging for industriområde 14 7.1 Miljø 14 7.1.1 Landskap kulturlandskap 14 7.1.2 Kulturminner kulturmiljø 15 7.1.3 Dyre- og planteliv / biologisk mangfold 15 7.1.4 Støv 16 7.1.5 Støy 16 7.1.6 Avrenning 17 7.2 Naturressurser 18 7.2.1 Landbruk 18 7.2.2 Geologi 19 7.3 Samfunn 20 7.3.1 Friluftsliv rekreasjon 20 7.3.2 Eksisterende og framtidig infrastruktur 20 7.3.3 Transport og trafikk 21 7.3.4 Teknisk infrastruktur 21 7.3.5 Barn og unges interesse 21 7.3.6 Befolkningens helse 22 7.3.7 Beredskap og samfunnssikkerhet 22 8. Reguleringsplan 23 9. Vedlegg 23

Forord Feste Lillehammer AS har utarbeidet forslag til planprogram for reguleringsplan for Sørli massetak / industriområde. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger av 01.04.2005 2d: Planer for tiltak som alltid skal behandles etter forskriften : Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1.500 dekar. Forslaget til planprogram er utarbeidet i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger og skal sendes ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Innkomne uttalelser vil bli vurdert og eventuelt innarbeidet i planprogrammet. Ansvarlig myndighet, Stange kommune, fastsetter det endelige planprogrammet. Planprogrammet skal forelegges Bergvesenet til uttalelse før fastsetting. Bergvesenet skal gi eventuelle merknader til programmet innen 2 uker. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas, og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Høringsinstansene skal i følge forskriftens 6 vurdere om tiltaket kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Stange kommune, som ansvarlig myndighet, skal på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette, fastsette planprogrammet. Uttalelsene sendes innen 27.08.2007 til: Feste Lillehammer AS Storgt. 37 2609 Lillehammer Eventuelle spørsmål om innholdet i forslag til planprogram kan stilles til: Feste Lillehammer AS ved Eva Vefald Bergsodden tlf.61287377 mail: eva.bergsodden@feste.no Stange Allmenning ved Rune O. Brenna tlf.62587000 mail: rune.brenna@rasa.no Lillehammer 02.05.2007 Eva Vefald Bergsodden Feste Lillehammer AS Sørli massetak / industriområde Planprogram 1

1. Innledning Stange allmenning ønsker å fremme reguleringsplan for Sørli massetak / industriområde. En del av planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel 2005 2012 som område for framtidig industri. En del av planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel 2005 2012 som NLF område. Intensjonen i det planlagte reguleringsplanarbeidet er i hovedsak i overensstemmelse med kommuneplanens arealdel. Av landskapsmessige hensyn og av hensyn til en best mulig ressursutnyttelse er det imidlertid valgt å utvide uttaksområdet utover det området som i kommuneplanens arealdel ligger inne som framtidig industriområde. Det området som da berøres ligger inne i kommuneplanens arealdel som LNF- område. Reguleringsplanen vil for dette delarealet være i strid med overordna plan. Område som ligger inne i kommuneplanen som område for industri dekker et areal på ca. 511 daa. Den delen av arealet som er i strid med overordna plan dekker et areal på ca. 171 daa. Se figur 1.1, kart som viser forslag til plangrense og formålsgrensene i kommuneplanens arealdel. Spørsmålet vedrørende en utvidelse av uttaksområdet utover det som ligger inne som område for industri i gjeldende kommuneplan, ble diskutert i møte med Fylkesmannen i Hedmark og Stange kommune den 25.09.2006. Både Stange kommune og Fylkesmannen i Hedmark ga utrykk for at de i utgangspunktet var positive til å legge inn et større uttaksareal i reguleringsplanen enn det som var skissert i kommuneplanens arealdel. Sørli massetak / industriområde Planprogram 2

Figur 1.1, kart som viser forslag til plangrense og formålsgrensene i kommuneplanens arealdel. Sørli massetak / industriområde Planprogram 3

2. Formålet med planarbeidet Utgangspunktet for planarbeidet er et ønske om å utnytte ressursen i et område hvor det allerede foregår uttak av masser, samtidig som en ønsker å tilrettelegge området for industrivirksomhet utover den virksomheten som allerede er etablert i området i dag. Det er behov for masser, og ut fra miljømessige hensyn er det en fordel å utvide virksomheten i tilknytning til eksisterende inngrep, fremfor å gå inn i uberørte områder. 3. Tiltakshaver Tiltakshaver er Stange allmenning. Stange allmenning er en av landets største, med et areal på ca.127.000 daa. 4. Dagens situasjon Planområdet dekker et areal på ca. 653 daa. Sørli tømmerterminal avgrenser planområdet mot vest. Sørli tømmerterminal avgrenses i vest av jernbanen. Øst for tømmerterminalen tas det i dag ut masser for tilrettelegging av nye industriarealer. Det tas ut masser ned til nivå med tømmerterminalen for på den måten å legge til rette for et sammenhengende industriområde. Området for eksisterende uttak av masser dekker et areal på ca. 257 daa. Det antas at massene i eksisterende uttak er ferdig tatt ut ca. i år 2010. Se figur 4.1, dagens arealbruk. Sørli massetak / industriområde Planprogram 4

Figur 4.1. Dagens arealbruk Sørli massetak / industriområde Planprogram 5

5. Beskrivelse av tiltaket Øst for eksisterende uttak av masser stiger terrenget relativt bratt, og det er i dette området det er ønskelig å legge til rette for fortsatt uttak av masser. Dette er et område som i dag er dekket av skog. Området som ønskes regulert til masseuttak dekker et areal på ca. 289 daa. og inneholder et volum på ca. 9,2 mill. faste m3. Det er tenkt å ta ut masser ned til en bunnkote på + 222 i uttakets vestre del og bunnkote +227 i uttakets østre del. Dette gir et fall ut av uttaket mot vest på ca. 1 : 100. Uttaket er tenkt delt inn i 5 etapper. Med et stipulert årlig uttak på 150.000 m3 vil uttaket være avsluttet ca. i år 2069. Se figur 5.1, forslag til uttaksplan og figur 5.2, profiler Uttaksplanen vil bli nærmere utredet, og en mer detaljert beskrivelse vil komme med i den endelige planen. Uttaksplanen vil bli vurdert ut fra mulighetene til rasjonell drift og et ønske om å minimere konsekvenser for omgivelsene. Sørli massetak / industriområde Planprogram 6

Figur 5.1 Forslag til uttaksplan Sørli massetak / industriområde Planprogram 7

Sørli massetak / industriområde Planprogram 8

Sørli massetak / industriområde Planprogram 9

Figur 5.2. Profiler Sørli massetak / industriområde Planprogram 10

6. Rammer og premisser for planarbeidet 6.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Forhåndskonferanse med Stange kommune, avholdt 07.09.2006. Møte med Fylkesmannen i Hedmark vedrørende utvidelse av planområdet utover det som ligger inne i gjeldende kommuneplan som område for framtidig industri, avholdt 25.09.2006. Forslagstiller utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Stange kommune legger forslag til planprogram ut på offentlig høring. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig høring. Stange kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider planforslag med konsekvensutredning 1. gangsbehandling Offentlig ettersyn av planforslaget 2. gangs behandling Sørli massetak / industriområde Planprogram 11

6.2 Planens geografiske avgrensning Planområdet ligger ca. 7 km sør for Stange sentrum og ca. 4,5 km. øst for E6. Figur 6.2.1.Oversiktskart Sørli massetak / industriområde Planprogram 12

6.3 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel 2005-2012 Kommuneplanens arealdel 2005 2012 vedtatt 18.01.2006 danner grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplanen. Innen planområdet er det i kommuneplanens arealdel avsatt arealer til industri og LNF. Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. ( Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Sørli massetak / industriområde Planprogram 13

7. Antatte problemstillinger og utredningsbehov knyttet til uttak av masser og tilrettelegging for industriområde I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Generelt gjelder at det legges opp til en utnytting av arealene i prinsipp som i gjeldende kommuneplan, og det forutsettes at de fleste aktuelle tema ble vurdert i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen og utlegging av det aktuelle området til industri. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov. 7.1 Miljø 7.1.1 Landskap kulturlandskap Eksisterende situasjon I området er det allerede gjennomført inngrep i opprinnelig terreng. Det gjelder særlig områdene vest for planområdet med eksisterende Sørli tømmer terminal, og igangværende opparbeiding av industriareal. For disse områdene er eksisterende vegetasjon og terreng fjernet, og de har ingen positiv verdi ut fra en vurdering basert på landskapsmessige kvaliteter. Skogområdene innen planområdet har landskapsmessige kvaliteter, og er av betydning for den visuelle opplevelsen av landskapet. Mulige virkninger Eksisterende landskap vil bli påvirket av et eventuelt uttak. Et masseuttak vil alltid føre til negative konsekvenser for landskapet det berører. En igangsettelse av Sørli massetak vil gi negative konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning. Landskapet i bruddets nærområder vil være i kontinuerlig endring i mange tiår framover. Området er ikke eksponert i fjernvirkning, uttaket ligger godt skjermet av terreng og vegetasjon, og inngrepet vil dermed ikke få så store konsekvenser for opplevelsen av landskapet i fjernvirkning. Det blir innsyn i uttaket fra jernbanen som avgrenser planområdet i vest. Utredningsbehov Landskapets hovedtrekk vil bli beskrevet og dokumentert gjennom foto. En generell utredning om landskapet anses derfor ikke som nødvendig. Konsekvensen et uttak vil ha for eksisterende landskap skal imidlertid dokumenteres og visualiseres gjennom konsekvensutredningen og arbeidet med reguleringsplan. Sørli massetak / industriområde Planprogram 14

7.1.2 Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Stange Allmenning har i brev av 14.09.2006 bestilt kulturminneregistreringer etter 9 av det aktuelle planområdet fra Hedmark Fylkeskommune. Hedmark Fylkeskommune vil foreta registreringene så snart det er bart for snø i området. Mulige virkninger For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd. Vedtak om dispensasjon vil kunne innebære krav om arkeologisk granskning. Utredningsbehov Utover kulturminneregistreringer etter 9 som skal gjennomføres av Hedmark Fylkeskommune, vurderes det ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt og rapport vedlagt beskrivelse til reguleringsplan. 7.1.3 Dyre- og planteliv / biologisk mangfold Eksisterende situasjon I følge Stange kommune er det ikke registrert spesielt sårbare eller truede arter innenfor planområdet. Det finnes imidlertid mye elg, rådyr, hare og rev i området. Bever har etablert seg i et område mellom Sørli tømmerterminal og jernbanen. Det finnes også noe rovfugl i området. Området som blir direkte berørt av uttaket består i hovedsak av blåbærskog. Området inneholder ikke registrerte nasjonale eller regionale verdier. Siste Sjanse ved Arne Heggland har gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold på Stange almenning. Rapport 2008 2. Stange kommune har gjennomført viltkartlegging og kartlegging av biologisk mangfold i Stange kommune. Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold. 2004. Viltkartlegging i Stange, biologisk mangfold rapport 1. 1997 Mulige virkninger Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket. En del av deres ferdselsområde vil på sikt bli fjernet. Store skogområder grenser imidlertid inn til planområdet, så tiltaket vil være av liten eller ingen betydning. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Viltet vil krysse nord og sør for tiltaksområdet. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. Det vil ikke bli gjort tiltak som gjør at ikke bever fortsatt kan oppholde seg i området mellom tømmerterminalen og jernbanen. Det er registrert rovfugl i områder i nærheten av planområdet. Det er ikke sannsynlig at disse vil bli påvirket av tiltaket. Sørli massetak / industriområde Planprogram 15

Skogen i utvidelsesområdet vil etter hvert bli fjernet. Siden den ikke inneholder registrerte nasjonale eller regionale verdier antar en at konsekvensene vil være små. Utredningsbehov Det er gjennomført viltkartlegging og kartlegging av biologisk mangfold. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan. 7.1.4 Støv Eksisterende situasjon Som følge av uttak av masser for tilrettelegging for industriområde, er de nærmeste omgivelser, særlig ved tørt vær og vind, utsatt for noe støv fra uttaket. Mulige virkninger Ved en utvidelse av masseuttaket vil uttaket sitt driftsområde og produksjonsområde bli flyttet. Det vil bli bedre skjerming mot omgivelsene og dermed mindre støvflukt. Utredningsbehov Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan. 7.1.5 Støy Eksisterende situasjon Som følge av uttak av masser for tilrettelegging for industriområde er de nærmeste omgivelser utsatt for noe støy fra uttaket. Andre støykilder i området er støy fra jernbane. Mulige virkninger Ved en utvidelse av masseuttaket vil uttaket sitt driftsområde og produksjonsområde bli flyttet. Det vil bli bedre skjerming mot omgivelsene og dermed mindre støy. Reguleringsbestemmelsene knyttet til masseuttaket vil regulere driftstidene og dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra uttaket. Utredningsbehov I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyutredninger knyttet til drifta i uttaket. Sørli massetak / industriområde Planprogram 16

7.1.6 Avrenning Eksisterende situasjon I forbindelse om søknad om opparbeidelse av industritomter på Sørli i 2002, kom det inn felles merknad datert 11.07.02 fra brukerne av et privat vannverk på Jernsætervangen som henter vann fra et borehull. Brukerne ønsket garanti for at eventuelle problemer som måtte oppstå med vannforsyningen som følge av aktiviteten knyttet til tiltaket, ble utbedret / dekket av utbygger. Stange Almenning sier i brev av 23.07.02 at de har forståelse for den problemstillingen eierne av vannverket tar opp og de bekymringer de har i den forbindelse. Almenningen sier videre at de finner det naturlig at vannkvalitet og vannmengde dokumenteres før arbeidene settes i gang slik at en får dokumentert nåsituasjon for vannverkets status. Målinger ble gjennomført august september 2002 av Miljørettet Helsetjeneste ved Odd Nymo. Resultatene ble analysert av Labnett AS. Se vedlegg 1: Analyseresultater, Labnett AS. Moabekken som renner forbi tiltaket, er øvre del av en viktig gytebekk for harr og mjøsørret. Bekken er i tillegg et viktig naturelement. Mulige virkninger Pukkverk vil normalt ha svært små utslipp til vann. Påvirkningen fra de stoffer en normalt er opptatt av; næringstoffer, tungmetaller, og organiske miljøgifter vil være svært små. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv, og eventuell avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det er uttak av tilsvarende masser i området i dag, og det er ikke sannsynlig at videre drift vil påvirke bekken på annen måte enn dagens virksomhet. Utredningsbehov Moabekkens tilstand pr. i dag bør undersøkes. Det bør utarbeides et miljøoppfølgingsprogram hvor det stilles krav om årlige undersøkelser av vannkvaliteten i Moabekken. Krav om miljøoppfølgingsprogram vil bli hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Sørli massetak / industriområde Planprogram 17

7.2 Naturressurser 7.2.1 Landbruk Eksisterende situasjon Planområdet har betydning for landbruket. De delene av planområdet som består av uberørt terreng er i hovedsak dekket av skog. Skogen innenfor planområdet er av god bonitet. Størstedelen av skogen er i hogstklasse 2, mens et mindre areal består av skog i hogstklasse 3. Mulige virkninger Landbruksinteressene påvirkes ved at eksisterende skogområder beslaglegges til andre formål. Skogen må avvirkes i takt med utvidelse av tiltaket. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan. Sørli massetak / industriområde Planprogram 18

7.2.2 Geologi Eksisterende situasjon Hovedbergarten i området er granitt. I et område ned mot jernbanen er gabbro hovedbergarten. Berggrunnskart (med tegnforklaring) Sørli massetak / industriområde Planprogram 19

7.3 Samfunn 7.3.1 Friluftsliv rekreasjon Eksisterende situasjon Deler av området er i dag tømmerterminal og igangværende uttak av masser for tilrettelegging for industriområde. Dette er områder som ikke er aktuelle for tradisjonelt friluftsliv og rekreasjon. Planområdets uberørte områder er heller ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Planområdet grenser imidlertid inn til store områder som er attraktive for friluftsliv og rekreasjon. Disse områdene er mye brukt, men ferdselen er i hovedsak kanalisert til etablerte stier og skogsbilveger. Områdene blir mye brukt av orienteringsløpere både til trening og løp. Stange kommune har utarbeidet kart over etablerte turstier og skiløyper i kommunen. Det ligger ingen etablerte turstier eller skiløyper innenfor eller i nær tilknytning til planområdet. Mulige virkninger Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke vil legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon. Uttaket vil være lite synlig i fjernvirkning, og tiltakets visuelle konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon vil dermed være av relativt liten betydning. Utredningsbehov Deler av området er i kommuneplanens arealdel definert som område for industri Det anses ikke nødvendig å gjennomføre ytterligere utredninger vedrørende planområdet og omkringliggende arealer sin betydning for friluftsliv og rekreasjon. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan. 7.3.2 Eksisterende og framtidig infrastruktur Eksisterende situasjon Stange kommune har gjennom arbeidet med overordnet plan vurdert at infrastrukturen i området vil kunne håndtere et utvidet industriområde på Sørli. Det er adkomst fra området lang Sørlivegen og direkte ut på E6. Mulige virkninger Det forutsettes tilsvarende tilknytning til nye E6. Utredningsbehov Konsekvensene tiltaket vil få for vegnettet er vurdert gjennom arbeidet med overordna plan. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan. Sørli massetak / industriområde Planprogram 20

7.3.3 Transport og trafikk Eksisterende situasjon Trafikken fra uttaket går langs Sørlivegen og direkte ut på E6. Det er inngått avtale mellom Stange Almenning, NSB BA og Sørli Tømmerterminal om midlertidig anleggsvei til eksisterende uttak av masser. Avtalen utløper 31.05.2007, og må reforhandles. Mulige virkninger Det vil bli en økning i antall biler som konsekvens av det planlagte tiltaket basert på gjennomsnittlig årlig uttak. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan, og det vil bli gjort et anslag på hvor stor økning en får i trafikk mengden som en konsekvens av uttaket. 7.3.4 Teknisk infrastruktur Eksisterende situasjon Området er knyttet til offentlig vann- og avløpsnett. Mulige virkninger Ingen virkninger utover det som var klarlagt i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Utredningsbehov Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan. 7.3.5 Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Eksisterende uttak av masser og tømmerterminal gjør at deler av planområdet slik det fremstår i dag ikke er egnet som oppholdsareal for barn og unge. Trafikken langs Sørlivegen Mulige virkninger Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Utredningsbehov Kravet om sikring hjemles i reguleringsbestemmelsene. Det anses ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Sørli massetak / industriområde Planprogram 21

7.3.6 Befolkningens helse Eksisterende situasjon Det er eksisterende uttak av masser i området og aktivitet på Sørli tømmerterminal. Det er ikke kommet signaler om at denne aktiviteten er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området. Mulige virkninger Befolkningens helse antas i liten grad å bli direkte berørt av den foreslåtte igangsettingen av Sørli massetak. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. 7.3.7 Beredskap og samfunnssikkerhet Mulige virkninger Økt aktivitet vil alltid kunne medføre økt risiko for ulykker. Det er ikke sannsynlig at tiltaket vil kreve endringer i beredskapen i området. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Sørli massetak / industriområde Planprogram 22

8. Reguleringsplan Området vil bli foreslått regulert til følgende formål; Offentlig trafikkområde kjøreveg Spesialområde massetak Spesialområde skjermingsbelte Spesialområde frisiktsone ved veg 9. Vedlegg Vedlegg 1: Analyseresultater, Labnett AS. Sørli massetak / industriområde Planprogram 23

Sørli Massetak VEDLEGG 1 Analyseresultater, Labnett AS. Feste Lillehammer AS Mai 2007