Økonomiregelverkets krav til utforming og forvaltning av statlige tilskudd VG 18.4.2012 ved direktør Marianne Andreassen spesialrådgiver Anders Myhren
Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring i staten. DFØs unike rolle er å ivareta statens behov for en helhetlig tilnærming på området. Side 2
Økonomiregelverket i staten - formål 1 Formål sikre at: a) Statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger b) Fastsatte mål og resultatkrav oppnås c) Statlige midler brukes effektivt d) Statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte Side 3
Visjon og hovedmål Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Hovedmål: Hensiktsmessige fellesløsninger i staten God styring i statlige virksomheter Delmål: DFØs kompetanseoverføring representerer beste praksis innenfor styring og samfunnsøkonomisk analyse DFØs fellestjenester er korrekte, rettidige og nyttige DFØs tjenester gir synergier og stordriftsfordeler Side 4
DFØs oppgaver Forvaltningsvirksomhet myndighetsutøvelse forvalter det statlige økonomiregelverket metodeutvikling og kompetansetiltak forvaltning av statsregnskapet og statens konsernkontoordning Frivillige økonomitjenester statlige virksomheter benytter DFØ innenfor regnskapstjenester (60 pst.) lønnstjenester (78 pst.) 370 ansatte på 8 kontorsteder Side 5
DFØs tjenester Kompetansetiltak Konserntjenester Frivillige økonomitjenester Regnskap Lønn og personaladministrasjon Tilhørende tjenester Kurs, veiledning, nettverk, seminarer, rådgivning mm. Side 6
Hva DFØ tilbyr innen tilskudd Svar på henvendelser om fortolkning av regelverket Veiledningsmateriell i form av veiledere og sjekklister om god praksis ofte stilte spørsmål og annen informasjon på nettsidene Evalueringsportalen.no Kurs og seminarer Nettverk for tilskudd Rapporter med faktainformasjon på utvalgte områder Rådgivning overfor departementene og statlige virksomheter som forvalter tilskudd Side 7
Grunnleggende prinsipper for bruk av statlige midler Grunnlovens 75 bokstav d Stortinget skal «bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer» Alle utbetalinger av statsmidler må ha hjemmel i et bevilgningsvedtak fattet av Stortinget Stortingets bevilgningsreglement 9 «Det skal redegjøres for innholdet og begrunnelsen for bevilgningsforslagene. De resultater som tilsiktes oppnådd, skal beskrives. Det skal også gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår» Side 8
Omfanget av tilskudd Tilskudd er et viktig virkemiddel for å realisere mål innenfor mange politikkområder Alle departementer har tilskuddsbevilgninger over sine budsjetter Overføringer ut av staten utgjør om lag to tredeler av statsbudsjettet om lag 655 mrd. kroner i 2010 Overføringene omfatter mye: tilskudd til kommuner og fylkeskommuner stønader til privatpersoner (ofte rettighetsbaserte) tilskudd til helseforetakene tilskudd til andre (en mangeartet gruppe) Side 9
Tilskudd til «andre», fordelt etter departement Tilskudd til private uten helseforetak ikke rammetilskudd kommunene ikke stønader Vel 100 milliarder kroner (2008) Side 10
Tilskudd eller anskaffelse Statsbudsjettets inndeling i poster etter utgiftsart er regulert i rundskriv R-101 Statens kontoplan Statens egne driftsutgifter postene 01-29 (01 og 21 standardposter) Tilskudd (utenom kommuner) postene 70-85 Stikkordet «kan nyttes under» brukes en del mellom 01/29- og 70/85-poster Tilskudd er regulert i økonomiregelverket, anskaffelser i lov og forskrift om offentlige anskaffelser Hvordan skille tilskudd fra anskaffelse: Tilskudd: Ved overføringer av statlige midler som kommer andre enn virksomheten til nytte Anskaffelse: Ved leveranse av varer og tjenester som virksomheten selv skal bruke Side 11
Regelverk som berører tilskudd Lov om offentlige anskaffelser EØS-regelverket for offentlig støtte Bevilgningsreglementet Forvaltningsverdier: Lojalitet til politiske beslutninger Likebehandling/rettsikkerhet Faglig integritet Effektivitet Regelverket for økonomistyring i staten Utredningsinstruksen Forvaltningsloven Offentlighetsloven Side 12
Skjematisk oversikt over forholdet Bevilgningsreglementet/Økonomiregelverket Regelverk Virkeområde Bevilgningsreglementet Fastsatt av Forvaltet av Stortinget FIN Politisk nivå, Stortinget/ Kongen Omhandler primært Statsbudsjettet og statsregnskapet Reglement for økonomistyring i staten Kongen DFØ (delegert fra FIN) Administrativt nivå (statsforvaltningen). Hovedreglene for økonomistyring i staten Bestemmelser om økonomistyring i staten og rundskriv FIN DFØ (delegert fra FIN) «Intern instruks» Utdypende bestemmelser på flere områder FIN Finansdepartementet DFØ Direktoratet for økonomistyring Side 13
Nærmere om økonomiregelverket Utgangspunkt i grunnlovens 3 Den udøvende Magt er hos Kongen En intern instruks for statsforvaltningen Gjeldende regelverk fastsatt i 2003 Et hovedformål med regelverket er å bidra til at forvaltningen etablerer administrative opplegg som gjør at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp Krav til tilskudd i Reglementet 8 og i Bestemmelsene kap. 6 Side 14
Flere ledd i styring, oppfølging og kontroll Stortinget Departement Underliggende virksomhet Mål og ressurser Forvaltere har ansvar for at mål nås og at ressursbruken er effektiv Tilskuddsmottaker utenfor statsforvaltningen Målgruppen Mottakere skal levere resultater Side 15
Departementenes rolle, myndighet og ansvar (B. pkt. 6.2) Etablere en tilskuddsordning Rapportere til Stortinget om resultater Evaluere ordninger Fremme nye bevilgningsforslag Forvaltning: Departementet kan selv være tilskuddsforvalter, eller delegere forvaltningen til et underliggende forvaltningsorgan (eller et organ utenfor statsforvaltningen) Side 16
Hovedelementene i en tilskuddsordning (B. pkt. 6.2) a) Mål for ordningen og målgruppe b) Kriterier for måloppnåelse c) Tildelingskriterier, herunder eventuelle beregningsregler d) Opplegg for oppfølging og kontroll e) Opplegg for evaluering Disse hovedelementene skal utformes etter en konkret vurdering for den enkelte ordningen Hovedelementene skal vurderes i nøye sammenheng Side 17
Mål for ordningen og målgruppe (a) Definisjon av mål: Mål er en beskrivelse av en ønsket tilstand eller et ønsket resultat/en ønsket endring Målet må være i tråd med Stortingets intensjon med bevilgningen Hensikten bør være å sette tilskuddsmottakeren i stand til å oppnå ønskede resultater innenfor vedkommende aktivitetseller ansvarsområde Målgruppe og mottaker er ikke alltid sammenfallende: Er målet knyttet til mottakeren alene eller strekker det seg utover denne? Eksempler på kategoriseringer av tilskudd etter mål: Generelle driftstilskudd, aktivitets-/prosjekttilskudd, produksjonstilskudd Side 18
Resultater (måloppnåelse) kan være knyttet til ulike elementer i en resultatkjede (b) Innsatsfaktorer Aktiviteter Produkter og tjenester Brukereffekter Samfunnseffekter Innenfor tilskuddsmottaker Innenfor/utenfor tilskuddsmottaker Penger Personer Utstyr osv Interne aktiviteter og prosesser hos mottaker Produkter og tjenester som tilskuddsmottakeren skal levere til brukere hos og/eller utenfor mottaker Hvilke effekter brukerne skal ha av produktene/tjenestene Hvilke samfunnsmessige effekter det forventes Side 19
Tildelingskriterier har tre formål (c) 1. Gi grunnlag for avgrensning av aktuelle tilskuddsmottakere 2. Gi holdepunkter for hvordan tilskudd til den enkelte mottaker skal fastsettes 3. Gi føringer for hva tilskuddet skal brukes til Noen typer kriterier: Kvantifiserbare, skjønnsmessige (rundsumtilskudd), andel av budsjetterte eller regnskapsførte utgifter, mottaker navngitt ved budsjettbehandlingen Side 20
Hvordan innrette oppfølging og kontroll (d) Oppfølging og kontroll bør rettes inn mot tilskuddsordningens risiko hvilke hendelser kan true måloppnåelsen Relevante momenter til vurdering Fortolkningsproblemer til kriterier for måloppnåelse eller vilkår for ordningen Gjentakende negative erfaringer med mottakere/bransje fra tidligere Mulighet til å gjøre bevisste feil hos mottaker Side 21
Tilskuddsordninger eller enkeltstående tilskudd Bruk av tilskuddsordninger er normalprosedyren Tilskuddsordninger kjennetegnes ved at de omtalte hovedelementene er klargjort hovedelementene inngår i et regelverk for ordningen Økonomiregelverket stiller krav til innholdet, men ikke til i hvilken form regelverk gis Normalprosedyren bidrar til at tilskudd fordeles etter åpne (søknads-)prosesser og kjente tildelingskriterier Adgang til å avvike fra normalprosedyren (B. pkt. 6.4): der tilskuddsmottaker er navngitt i prop/bevilgningsvedtak der tilskudd gis som medlem av internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land mv. ved tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Regelverket gir betydelig rom og behov for å tilpasse tilskuddsordninger på grunnlag av egenart og risiko mv. Side 22
Tilskuddsforvalterens rolle, ansvar og oppgaver (B. pkt. 6.3) Normalprosedyre: Kunngjøring og søknadsbehandling Tildeling og utbetaling Oppfølging og kontroll Rapportering om måloppnåelse Evalueringer Adgang til å avvike fra normalprosedyren: Jf. forrige foil (stikkord øremerking, kommuner, utland) Relativt små beløp: Kortfattet saksbehandling, enklere oppfølging Side 23
Kunngjøring av tilskudd (B. pkt. 6.3) Skal foretas på en slik måte at en når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen tar sikte på Økonomiregelverket stiller ikke krav til formen på kunngjøringen departement/tilskuddsforvalter må vurdere hvordan kravet om å nå målgruppen skal kunne ivaretas kunngjøringens form kan variere etter bl.a. egenart ved tilskuddsordningen og målgruppen forvalteren kan i enkelte tilfeller ha tilstrekkelig oversikt over målgruppen til å kunngjøre ved å ta direkte kontakt med disse Kravet om å kunngjøre tilskuddsbevilgninger gjelder ikke for de enkeltstående tilskuddene som regelverket gir åpning for Ikke åpnet for unntak fra kunngjøring på grunnlag av beløpets størrelse Side 24
Forholdet mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker Departement og tilskuddsforvalter har ansvaret for at målene nås, men: Mottakerne kan ikke instrueres Alle krav overfor mottakerne til bruk av midlene, rapportering, kontroll mv. må derfor stilles i forkant Side 25