INSTITUTT FOR BYGGFAG DEPARTMENT OF CIVIL ENGINEERING LEIV BJARTE MJØS Førsteamanuensis Bakgrunn og formål med eigedomskartlegging i Norge - er målsetjingane oppfylt? Lokale kartdager Bodø 17.2.2016
Temaet Dei store økonomiske oppmålingar i Europa på 1800-talet Det første forsøket på økonomisk oppmåling av Norge Initiativ for oppretting av eit økonomisk kartverk før og etter 1900 Den økonomiske kartverket vert realisert frå rundt 1960 Ny delingslov, kommunal oppmåling og GAB frå 1980 Dagens ordningar Kva har måla vore, og har vi nådd dei?
Bakteppet 1800-talets økonomiske oppmålingar i Europa På 1700-talet fokus på fast eigedom som grunnlag for rettferdig skattefordeling Physiocrats: believed that the wealth of nations was derived solely from the value of "land agriculture" or "land development" Napoleon sette i verk økonomisk oppmåling av Frankrike (ancien cadastre), gjennomført 1807-1850 Modernisering av skattesystemet var hovudformålet, men ein visste at oppmåling og kartlegging var grunnlag for god forvaltning, og forebygging av eigedomstvistar Ideene spreidde seg frå den franske revolusjonen og Napoleon, til dei tyske statane, Austerrike- Ungarn og Danmark-Norge Økonomisk kartlegging (katasterkart) utover1800-talet Sverige og Finland målt opp alt på 1600-talet Ut over 1800-talet vart det ein auka fokus på sikring av eigedomsrett 3
4
5
Økonomisk kartlegging i Danmark Norge forts. Danmark-Norge starta opp økonomisk kartlegging i 1804-05, målsetjinga var å modernisere skattesystemet (matriklene) I Danmark vart kartlegginga ferdigstilt i 1821 og iverksett i 1844 basert på utskiftningskarta frå siste del av 1700- talet I Norge vart den økonomiske oppmålinga stoppa i 1814-1816, av økonomiske grunnar, og motstand frå bøndene som frykta for eigedomsretten då var det gjennomført oppmåling i grensetraktene mot Sverige (og så rundt Larvik), som kombinert økonomisk oppmåling (for modernisering av matrikkelen) og militær kartlegging. 6
Les meir: Norske Jægerkorps historie (1887) Innstilling om økonomisk opmåling av landet m.v. (1925) 7
Schinstad, M= 1:10.000 1805 (1806) 8
forts. Økonomisk kartlegging i Danmark Norge Seinare moderniseringar av matrikkelen på 1800-talet var basert kun på taksering i Norge Samordning grunnbok og matrikkel lovfesta i 1845, både i Danmark og Norge I Danmark bygde samordninga på matrikkelkart og oppmåling, i Norge på matrikkelens identifikasjoner I Danmark skulle vedlikehald av matrikkelkartet (eigedomsdeling, endring) verte utført av landinspektører I Norge skulle eigedomsdelingar verte utført ved skylddeling heilt fram til 1980 (nøyaktig oppmåling og kartlegging i byar, og tettstader) Medan andre land med matrikulært system av tysk type har utvikla tinglysingsplikt («what is not registered, is not there»), er det ikkje tinglysingsplikt i Norge 9
Skattesystema endrar seg utover 1800-talet Skattesystemet endra seg ut over 1800-talet frå eigedomsskatt til inntektsskatt, i Norge som i andre land Matrikkelskatten vart frå 1838 overført til kommunane Statens interesser for eit økonomisk kartverk vart dermed redusert Det norske matrikulære systemet utanfor byane skulle ikkje bli basert på nøyaktig oppmåling og kartlegging, slik som i landa rundt oss, før etter 1980 10
Utskiftningsvesen og kartlegging Utskiftningsvesenet oppretta i 1859 Skulle produsere store mengder kart Øykart 11
Prosesser for å få i gang økonomisk kartlegging Mange fagfolk såg nytten av, og behov for, eit økonomisk kartverk, tilsvarande det som landa rundt oss hadde. Det vart teke ei rekke initiativ før og etter 1900 for å samordne Norges Geografisk Oppmåling (Kartverket) og Utskiftningsvesenet (Jordskifteretten) sine kartleggingsaktiviteter og få etablert eit økonomisk kartverk. Initiativa førte ikkje fram, kartlegging var dyrt og det var profesjonsstrid Les t.d. Forslag til den til behandling av spørsmålet om opmaalings og karleggingsarbeidet ved offentlige udskiftninger m.v. nedsatte departementale komite af 1899 Og Innstilling om økonomisk oppmåling av landet m.v. (1925) I mellomkrigstida utvikla flyfotogrammetrien seg og førte til reduserte kostnader for kartlegging Etter 1945 vart det sett fokus på styring av arealbruk og regional planlegging Men Norge mangla grunnlaget eit økonomisk kartverk Det vart starta opp økonomisk kartlegging på fylkes- og kommunenivå Vi reknar at økonomisk kartlegging starta opp rundt 1960 Stortinget gjorde vedtak om retningslinjer for arbeidet med økonomisk kartverk 26. mai 1964 Mangelfull kvalitetssikring 12
Produksjon av Økonomisk kartverk (ØK) i Norge frå 1960 13
Matrikulær reform frå 1980 Skylddelingsutvalet etablert i 1966 for å foreta gjennomgang av skylddelingslova av 1909 Bakgrunn var m.a. bygningslov for heile landet, behovet for å forbetre kvaliteten i eigedomsdelingar og behovet for å oppdatere økonomisk kartverk NOU 1973:31 14
Matrikulær reform frå 1980 Ulike komiteer og utvalg m.v. i arbeid ut over 1970-talet for å greie ut om informasjonssystem for arealplanlegginga Geodatakomitèen (1971) beskriv koordinatmetoden Geodatasystemet (1975) Ny delingslov vedteken 23.6.1978 Oppmålingsplikt og kommunal oppmåling Oppmålingsplikta vi hadde hatt i byane ved omsetjing for eigedom som ikkje tidlegare var tilfredsstillande oppmålt, vart teken bort Skyld og skattematrikkel vart avskaffa, og GAB-registeret etablert (eigedomsregister u/kart) Frå Ot.prp.nr.50 (1977-1978) «Oppmålingsmyndigheten fastlegger ikke grenseforløp med rettsgyldighet, den fastlegger bare hvilke grenser som skal gjengis i målebrev og på eiendomskart og i offentlige registre. I praksis vil dette imidlertid få meget stor rettslig betydning. En forretning vil ha stor bevisverdi dersom det senere skulle oppstå tvist om et grenseforløp.» 15
Utvikling på 1980- og 1990-talet Etablering av DEK startar midt på 1980-tallet Basert på digitalisering av ØK og målebrevskart «Koordinatmetoden» og «juridisk bindende linjer» skal få ein sterk «standing» i arbeidet Forslag om ny lov om eiendomsgrenser m.m. (1988) som ikkje vert vedteken Ut over 1990-tallet: Geovekst, Arealis, Norge Digitalt m.m. 16
Ny matrikkellov 2005 Matrikkellovutvalet etablert 1996 Bakgrunn: m.a. mangelfull kvalitet i oppmåling og register NOU1999:1 Statens kartverk får rolle som sentral matrikkelmyndighet Matrikkelen oppstår ved integrasjon av GAB og DEK Ny lov (og matrikkel) iverksett 2010 17
Oppsummering kva har måla vore? Dagens system for oppmåling og kartlegging av eigedomsgrenser har sitt utspring i etterkrigstidas behov for planlegging og arealstyring, og behovet for eit informasjonsgrunnlag for desse oppgåvene. På denne bakgrunn starta den økonomiske kartlegginga opp rundt 1960. Delingslova (1980) var m.a. ein respons på behovet for å oppdatere det nye økonomiske kartverket Oppmåling og kartlegging av eigedomsgrenser er ikkje gjeve bindande verknad for partene, slik som i andre land med system av tysk type Men det har vore klare forventningar til nøyaktig oppmåling/kartverk som eit verktøy i skattlegging, sikring av eigedomsrett og forebygging av grensetvister Kjelde: Bergens Tidende 23. januar 2016 18
Oppsummering er måla nådd? Forts. Det økonomiske kartverket i Norge vart etablert etter 1960 og etter forenkla metoder i høve til 1800-talets økonomiske kartleggingar (katasterkart) Manglande kvalitetssikring, mange eigedomsgrenser vart ikkje teke med, det var ingen høyring eller godkjenning av dei registrerte grensene. Ved innføring av kommunal oppmåling for heile landet i 1980 vart det ikkje innført autorisasjonsordning/kompetansekrav for utøvarane Ikkje plikt for landmåler til å undersøkje relevant dokument; det er tilstrekkelig å måle opp partenes grensepåvisninger (matrikkellova 33) manglende registreringsplikt medfører at partene kan avtale nye grenser uten at det er krav om å måle opp og registrere det nye grenseforløpet Rt-1968-1209 Time, HR-2011-02353-A Balders gate, sjå også juridisk litteratur Ordningane i Norge for oppmåling og kartlegging er svært ulikt systema vi finn i andre land vi ynskjer å samanlikne oss med, trass i at det er desse landa vi prøver å strekke oss mot! 19
Forts. Oppsummering er måla nådd? Forts. Vi har fått: eit kartverk med store variasjoner i kvalitet Teknisk god løysing Som av kommunen kan leggjast til grunn i saksbehandling for planlegging og kontroll Men «når kartet er feil kan alt gå feil» Auke i talet på eigedomstvister er eit tydeleg signal om systemsvikt Matrikkellovens ambisjon om eit «einsarta og påliteleg register» gjenspeiler seg ikkje i systemet vi har fått Uavklart kven som er ansvarleg for feil og manglar, til sjuende og sist synest det å vere regelen at det er dei involverte partene som får rekninga 20