Status for matrikkelen sett fra ein kommunes ståstad.

Transkript

1 Status for matrikkelen sett fra ein kommunes ståstad. Historikk, fullstendighet og utfordringar Bjørn Arild Hagen, Seljord kommune

2 Disposisjon Historikk Fullstendighet Ulike kjelder for matrikkeldata Prosjekter som har hatt fokus på eigedomsgrenser Utfordringar som matrikkeleigar

3 Seljord kommune, nøkkeltal Innbyggjarar pr Storleik 715 km2 Eigedomar 3869 Bygningar 6910 Bustadhus 1408 Hytter 1459 Vegar 96,5 km Europa og riksveg Fylkesveg 37,5 km 59 km

4 Matrikkelgrenser i historisk perspektiv, kommunens eigedomsregister innføring av matrikkelen gjennom lov om eigedomsregistrering innføring av delingsloven 1.Formålet med lova Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde 1-1. Formål og virkeområde. Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem.

5 Matrikkelgrenser i historisk perspektiv, kommunens eigedomsregister fortsetter bygningsloven 62. Oppmåling. 1. I tettbygd strøk og i områder hvor det er fastsett ved vedtekt, skal oppmåling og kartlegging av grunn vere foretatt før eigedom avhendes

6 Matrikkelkartet i Seljord kommune Antall eigedomar 3869 Eigedomar som ikkje er vist i kartet 396 Fullstendighet 90 % Komma bruk er ikkje med i denne statistikken.

7 Kilder for grenser vist i matrikkelen Økonomisk Kartverk Målebrev/Matrikkelmålingar Jordskiftesaker Statens Vegvesen

8 Andre kilder for grenser Målebrev utan koordinatar Skisser Skyldskifte Før matrikkelloven trådde ikraft så var det fritt fram for kommunane å legge inn grenser i matrikkelen. For Seljord sin del var det ei målsetting å ha eit påliteleg eigedomsregister.

9 Prosjekter med fokus på eigedomsgrenser MABYGG MABYGG Massivetablering av bygningsregisteret I perioden fra 1993 til 1995 ble det kjørt et prosjekt i samarbeid mellom kommunene og Kartverket for massivregistrering av bygninger. Det var et landsdekkende prosjekt der alle bygninger over 15 m2 ble lagt inn i GAB med koordinat, bygningstype og eiendomspeker (gnr/bnr/fnr). Adresseringsarbeid Alle hytter i kommunen er adressert. Også dei som ligg langt frå bilveg og då var det behov for å finne ut kven som var eigarar AR5/Gardskart Ein fekk mange tilbakemeldingar på feil i eigedomsgrenser i gardskartprosessen. Kvalitetshevingar vart gjort der alle partar var samde og hadde signera på kartet.

10 Utfordringar Infoland Eigedomen er på sal og meklar tar kontakt. Kjøpar meiner alt er i orden og at dei har målebrev på tomta. Meklar og seljar ynskjer å rette matrikkelkartet Grunneigar vil ikkje skrive under. Kva gjer me?

11 Utfordringar fortsetter Sirkeleigedom Punktfeste Konverterte eigedomar frå DEK/GAB Grenser i vatn - 0/0 eigedom Privat eigedomsrett Grenser mot kommunal veg Mange genererte grenselinjer 0/0 eigedomar, hadde det vore lurt å tildela gnr/bnr?

12 Utfordringar fortsetter Grenser mot statleg veg Mange strekningar har målte data som bør inn i matrikkelen. Bør ein sjå på strekningar der grensene ikkje er innmålt. Kan ein få til ei kvalitetsheving der også. Komma bruk Mange landbrukseigedomar manglar innbyrdes avgrensingar av gnr/bnr.

13 Utfordring fortsetter Feil under digitalisering av Økonomisk Kartverk Matrikkel og ØK samsvarer stort sett veldig bra, men feilregistrering kan forekome. Det kan vera feil på både grenselinjer og pekerar. Lett å kontroller kvaliteten med dagen overlay av ØK. Ikkje like lett å oppdage under sjølve digitaliseringsarbeidet.

14 Utfordringar forsetter eksempel på web kartløysingar Finn

15 Utfordringar forsetter eksempel på web kartløysingar Norgeskart

16 Eksempel på korleis ei webløysning bør sjå ut.

17 Vest-Telemark sin web-løysing