PRINSIPIELLE OG STRATEGISKE SIDER VED SAMARBEID MED GATEWAY COLLEGE OG ANDRE LIKNENDE AKTØRER

Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 16.12.10 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Trine Ellefsen 10/1008 PRINSIPIELLE OG STRATEGISKE SIDER VED SAMARBEID MED GATEWAY COLLEGE OG ANDRE LIKNENDE AKTØRER Prinsipielle og strategiske sider ved samarbeid med Gateway College og andre liknende aktører Saken i korte trekk: Saken er en orientering om samarbeidet med Gateway College (GC), der prinsipielle og strategiske sider ved et slikt samarbeid også drøftes. Saken har sin bakgrunn i styrets vedtak i styremøtet 17. juni 2010, S-sak 51/10 Studieporteføljen ved HiT, pkt. 7, der styret ba om at det i et seinere møte skulle legges fram en slik sak. Tilråding: Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøtet med tjenestemannsorganisasjonene 13.12.10 rår jeg til at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til orientering. Bakgrunn: I S-sak 51/10 fattet styret slikt vedtak (pkt. 7): Styret ber om at det som supplement til studieporteføljen ved HiT legges fram en orienteringssak om prinsipielle og strategiske sider ved samarbeidet med Gateway og andre lignende aktører. På dette grunnlaget ble det sendt en henvendelse til Avdeling for allmenvitenskapelige fag (AF) der avdelingen ble bedt om å kommentere en rekke konkrete problemstillinger knyttet til samarbeidet med GC. Avdelingen ble også bedt om å legge fram en del konkret informasjon. Saken er basert på dette arbeidsnotatet med avdelingens tilbakemeldinger. Det vil framgå av teksten når det er avdelingens kommentarer som er gjengitt. Om samarbeidet med Gateway College GC opererer som teknisk tilrettelegger for flere høgskoler som tilbyr (deler av) sitt ordinære studieprogram i utlandet. Det er inngått en formell avtale med GC. Avtalen følger saken som utrykt vedlegg. I Norge er foruten HiT følgende høgskoler med i dette samarbeidet: Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Lillehammer. Samarbeidet med GC er basert på følgende prinsipper: Høgskolene står for det faglige tilbudet, herunder godkjenning av emner og kvalitetssikring av undervisning (herunder av lærepersonell og eksamen) 1

GC står som teknisk arrangør og tilrettelegger, herunder sørger for lokaler, organisering og evt. tilsetting av fagpersoner etter godkjenning fra den aktuelle høgskolen, reise, visum og opphold for studentene mv. Studentene betaler en avgift til GC til dekning av konkrete kostnader knyttet til opphold/tilrettelegging Studentene er formelt tatt opp ved den samarbeidende høgskolen Høgskolene får inntekter for avlagte studiepoeng (beregnet ut fra den andel kostnader høgskolen har med de samme studiepoengene på samme måte som for studier som tilbys innenlands) Samarbeidet er basert på formelle avtaler mellom GC og høgskolene som regulerer disse forholdene Tabellen nedenfor viser en oversikt over HiTs studietilbud gjennom GC for studieåret 2009/2010, samt en del andre nøkkelopplysninger: Studietilbud Studiepoeng Studiested Bedriftsøkonomi 30 California Engelsk 30 New York 30 Sydney Entreprenørskap 30 California Examen Philosophicum 30 Bali 30 California 30 New York 30 Mexico 30 Sydney Internasjonal markedsføring 30 Cape Town 30 Sydney Journalistikk og medier 30 New York Kultur og ledelse 30 New York Kulturpsykologi 30 Bali Moteledelse 30 New York 30 Paris Reiselivsledelse 30 Mexico Økoturisme 30 Bali Antall studenter totalt h-2009 411 Antall studenter totalt h-2010 598 Antall studiepoeng avlagt pr student i Gateway-tilbudene 2009/2010 Ca 27,5 Antall egenproduserte studiepoeng (for HiT) totalt fra GC i 2009 (målt i 60 stp.-enheter) 124,1 Avdelingens beregnede kostnader i 2009 knyttet til GC 3,2 mill. kroner Beregnede inntekter i 2011 av studiepoengsproduksjonen fra 2009 (kategori F) i tillegg kommer kompensasjon fra Gateway for antall studenter 3,8 mill. kroner 0,9 mill. kroner Fordi tallene delvis refererer seg til studieår, delvis til budsjettår, kan ikke tallene uten videre omregnes til kostnad/inntekt pr student, men tallene illustrerer omfanget av virksomheten og budsjettmessig betydning. Samarbeidet med GC er knyttet til AF. 2

I mai 2009 mottok høgskolen en henvendelse fra departementet, der det ble bedt om en gjennomgang av ulike sider ved samarbeidet med GC, både formelt, faglig og økonomisk. Denne henvendelsen ble besvart fra HiT i brev av 12.05.10 der det bl.a. ble redegjort for inngåtte avtaler, praksis og ansvarsfordeling knyttet til kvalitetssikring av studietilbudene og økonomiske beregninger. Det ble her bl.a. vist til at HiT beregner at ca 60 % av kostnadene til de aktuelle studietilbudene i GC er finansiert over HiTs (avdelingens) budsjett, og at det på dette grunnlaget rapporteres på samme måte ved rapportering til DBH om avlagte studiepoeng. Det er pr. dato ikke kommet tilbakemelding fra departementet på det materialet som ble sendt inn, verken i tildelingsbrevet for 2010 eller seinere. Denne beregningsmåten er også forelagt departementet før 2009, uten at departementet har hatt merknader. I tillegg til avtalen med GC er det i 2010 også ved samme avdeling inngått en avtale med en tilsvarende operatør som kaller seg Andesstudier. Gjennom dette samarbeidet tilbys det fra våren 2011 ett semester (30 studiepoeng) studier i spansk språk og kultur i Bolivia. Tilbudet tilsvarer første semester i HiTs årsstudium i spansk og latinamerikansk språk og kultur. Tilbudene både gjennom GC og Andesstudier kan inngå i tilsvarende årsstudier ved HiT, eller kombineres med andre HiT-tilbud til organiserte eller frie bachelorgrader. Studietilbudene som gis via samarbeidet med GC (og evt. i framtida gjennom Andesstudier) er i utgangspunktet like/likestilte med de studiene som tilbys ordinært ved HiT. Slik sett blir disse studiene å anse som desentraliserte tilbud i utlandet. Studentene tas opp på ordinær måte via HiT. Det dreier seg stort sett om studier av inntil et semesters varighet, selv om enkelte studenter velger å ta to semestre. Godkjenning av studiene ligger pr dato innenfor de fullmaktene dekan har. Enkelte emner er spesielt etablert og godkjent for GC-samarbeidet. De fleste er emner som allerede inngår i HiTs studieportefølje knyttet til allerede etablerte studier. Fagpersonale er i hovedsak innleide faglærere som tilsettes og godtgjøres av GC, men etter forutgående faglig godkjenning av HiT ved AF. Studiene genererer inntekter i form av godtgjøring fra GC (en fast sum pr student) og budsjettuttelling fra departementet basert på (andel av) egenproduserte studiepoeng. Kostnadene (for HiT) er stort sett knyttet til opptak, (evt.) faglig ressurs til undervisning og faglig ressurs til medvirkning ved eksamen (godkjenning av oppgaver/sensur). Studiene som tilbys via GC ansees ikke som delstudier i utlandet (jf. bl.a. krav til studieplaner og Lånekassas regler for rett til (evt. ekstra) støtte til utdanning). Det betyr at studentene for eksempel ikke får ekstra lån eller stipend som de ville kunne få om de tok et semester i utlandet hos en ordinær partner (utveksling). Studiene undervises på norsk. Studentene betaler en avgift til GC, basert på GC sine kostnader knyttet til opphold, husleie mv., men ikke studieavgifter til HiT. Studentene betaler imidlertid ordinær semesteravgift til SiTel, bl.a. knyttet til eksamensretten. Vurderinger Nedenfor vil jeg knytte noen bemerkninger til en del prinsipielle og strategiske spørsmål vedrørende samarbeid med kommersielle aktører, slike som GC og Andesstudier. Spørsmål av prinsipiell karakter kan dreie seg om sikring av faglig kvalitet, formelle krav til godkjenning av studieprogram og til drift/tilbud av studier, herunder generell kvalitetssikring, faglig 3

kompetanse for personell som underviser i den grad dette ikke er HiT-tilsatte i ordinære stillinger, administrative bestemmelser knyttet til økonomi mv., innpassing av tilbud fra GC i andre studieprogram ved HiT/evt. ved andre utdanningsinstitusjoner og hvor i organisasjonen fullmakter til å inngå avtaler, godkjenne opplegg mv. skal plasseres. Spørsmål av mer strategisk karakter vil dreie seg om hvordan et samarbeid med eksterne aktører som GC/Andesstudier eller andre skal vektlegges og innpasses i høgskolens øvrige studietilbud, rekrutteringsgrunnlag, forholdet til institusjonens strategier for internasjonalisering, konkurranse om personell/oppmerksomhet/ressurser internt i avdelingen/instituttene i forhold til ordinær faglig utvikling mv. Det er de siste par årene lagt vekt på å anskueliggjøre omfanget av GC-samarbeidet både i saker om søkning til HiTs studier, om rekruttering, i sak om studieprogram og i saken om HiTs studieportefølje. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å informere styret mer i detaljer om forutsetningene for dette samarbeidet. Det er ellers min vurdering at det ikke er grunnlag for å gjøre vesentlige endringer i grunnlaget for dette samarbeidet nå, med mindre det kommer klare signaler om behov for eller pålegg om endringer fra departementets side, eller interne forhold ved HiT gjør det åpenbart ønskelig med endringer. 1. Prinsipielle spørsmål knyttet til samarbeid med GC og liknende aktører Forholdet til gratisprinsippet Norsk høgere utdanning i regi av offentlige utdanningsinstitusjoner skal i utgangspunktet være gratis. Det skal altså ikke betales skolepenger for ordinære studietilbud, dvs. studietilbud som finansieres innenfor institusjonenes grunnbevilgning. Studiene som tilbys gjennom GC, er ikke ilagt krav om skolepenger, men studentene betaler en ikke ubetydelig avgift til GC for å delta på tilbudet. Siden dette i hovedsak er penger som skal dekke tilrettelegging og opphold (vesentlig bolig og evt. ekskursjoner) ansees imidlertid gratisprinsippet fra HiTs side å være opprettholdt. Om samarbeid med kommersielle aktører generelt GC og andre aktører som for eksempel Andesstudier er kommersielle aktører, mens HiT er en statlig høgskole underlagt UH-lovens bestemmelser og økonomiregelverket i staten. Det er ikke gitt at det er sammenfallende interesser mellom disse aktørene og HiT. Avdelingen viser først og fremst til at institusjonene i UH-sektoren er pålagt av staten å sørge for inntekter fra eksterne samarbeidspartnere og å drive oppdragsvirksomhet. Avdelingen viser videre til at den også samarbeider med en rekke andre større eller mindre kommersielle aktører også på andre områder. Avdelingen hevder derfor at også høgskolen slik sett blir å anse for en delvis kommersiell aktør, og at det springende punktet er aktørenes seriøsitet og integritet, og kvaliteten på det arbeidet som blir utført. Jeg kan være enig med avdelingen i at det vesentlige er seriøsiteten til samarbeidspartnerne, men vil nok likevel mene at det går et prinsipielt skille mellom det en kan kalle oppdragsundervisning og det en kan kalle desentralisert undervisning. Oppdragsundervisningen vil, som betegnelsen tilsier, være et oppdrag som utføres for en oppdragsgiver, men der HiT har det hele og fulle ansvaret for det faglige innholdet, opplegget og undervisningen. Desentralisert undervisning vil normalt være undervisning som går i ordinær HiT-regi, men som gjennomføres et annet sted enn ved ett av de faste studiestedene. Etter min vurdering er GC ikke en oppdragsgiver i denne sammenheng, men en interessent som tilbyr tilrettelegging av desentraliserte studier for HiT. Tilretteleggingen er deres kommersielle ide. GC vil klart ha en egeninteresse i å opprettholde HiTs ulike tilbud i utlandet. Dette perspektivet er viktig å ha klart for seg til enhver tid når samarbeidet vurderes. 4

Ivaretakelse av formelle krav, lover og regler fastsatt for sektoren av overordnet myndighet, tilsynsmyndighet eller HiT selv Det er viktig at formelle regler for UH-sektoren, herunder NOKUTs kvalitetskrav, ivaretas, og at dette kan dokumenteres. Dette gjelder godkjenning av studietilbud, krav om studentdemokrati og deltakelse, kvalitetssikringsbestemmelser generelt (herunder evalueringer), sikring av faglig kompetanse for forelesere mv. Dette punktet ble bl.a. også tatt opp i departementets ovennevnte henvendelse til HiT om GCsamarbeidet i mai 2009. Avdelingen viser til at de samme kravene til kvalitet og kvalitetssikring stilles til organisering og gjennomføring av studier i samarbeid med GC i utlandet som til studier som gjennomføres ved studiested Bø. Avdelingen viser til at på enkelte områder er kravene også skjerpet. For eksempel stilles det krav om dobbelsensur ved alle slutteksamener for GC-studiene. AF viser også til at avdelingen selv godkjenner forelesere/faglærere for GC etter samme krav til kompetanse som for timelærere/vikarer ved avdelingen for øvrig. Til sist viser avdelingen til at GC ved sin måte å opptre på viser stor forståelse for egen status og egen rolle, og for det regelverk høgskolen arbeider under og er autorisert utfra. Ansvarsdelingen er klart beskrevet i samarbeidsavtalen mellom AF og GC. Jeg har registrert at avtalen med GC har blitt justert jevnlig, bl.a. for å avklare og presisere uklarheter om ansvars- og arbeidsdeling, og er av den oppfatning at den er tilfredsstillende. Jeg forutsetter at avdelingen følger opp pålagte krav og rutiner også overfor GC-studiene. Jeg vil også vise til at avdelingen det siste året vesentlig har styrket den ressursen som er satt av til administrasjon og samhandling med GC. Faglige og administrative fullmakter vedrørende GC-samarbeidet I dag skjer samarbeidet med GC i regi av AF, basert på at faglige, administrative og økonomiske fullmakter på de områdene det her er snakk om, generelt er delegert til dekan ved den enkelte avdeling. Dette gjelder myndighet til å godkjenne emner/studieprogram på det nivå/omfang det her er tale om, ansvar for kvalitetssikring på alle områder og nivåer, evt. budsjettmessige konsekvenser/bruk av personalressurser mv. Det har også vært ansett slik at dekan har fullmakt til å inngå selve samarbeidsavtalen med GC. Avdelingen viser til at den faglige godkjenningen av tilbudene skjer på samme måte og på samme vilkår som for øvrige tilbud ved AF (samt at en del emner/tilbud tilsvarer ordinære tilbud ved avdelingen). Når det gjelder kvalitet for faglig tilsatte (der det er andre enn tilsatte ved avdelingen som underviser), viser avdelingen til at den følger de samme retningslinjer og krav som for vurdering av timelærere/vikarer ved AF. Det pekes på at det nå i liten grad er tilsatte ved AF som gir undervisning gjennom GC, men at tilsatte ved avdelingen er tungt inne når det gjelder avvikling og evaluering av eksamen. Dette gjelde både faglig og administrativt personell. Når det gjelder fagtilbudet ellers og kravet om at institusjonen som tilbyr et studium må ha fast tilsatt fagkompetanse i et gitt fag, uttrykker avdelingen at målet er mest mulig samsvar mellom emner fra den ordinære studieporteføljen og emner som tilbys i samarbeid med GC. Det vises likevel til at det fortsatt er enkelte innføringsemner der avdelingen har sekundær kompetanse og mindre emner der det leies inn ekstern kompetanse. Dette vurderes imidlertid ikke å avvike vesentlig fra praksis i forhold til ordinære studier. Når det gjelder de økonomiske forholdene knyttet til GC-samarbeidet, viser avdelingen til at det er etablert et eget prosjekt for GC-samarbeidet, der utgifter og inntekter for avdelingen budsjetteres (avtalefestet inntekt fra GC, reise- og sensurutgifter og evt. kostnader for avdelingen som andel av 5

arbeidsplan for faglig personale). Inntekter fra studiepoengproduksjonen tilfaller instituttet/instituttene på vanlig måte utenom dette prosjektet. Det vises ellers til at det er avklart nokså detaljert i avtalen hvilket ansvar GC har når det gjelder tilrettelegging, ansvar for kvalitetssikring mv., og det framgår at all virksomhet som gjelder undervisningen og eksamensavviklingen skal følge de regler og retningslinjer som gjelder for HiT. 2. Strategiske spørsmål knyttet til samarbeidet med GC Slik jeg ser det vil dette først og fremst være spørsmål knyttet til hvordan og i hvilken grad samarbeidet med GC bidrar til å realisere HiTs strategiske mål, og om dette samarbeidet kan sies å bidra til eller evt. trekke fokus bort fra generell faglig utvikling/omstilling på de områdene som omfattes av samarbeidet. Dette må i tilfelle også vurderes opp mot de økonomiske effektene av et slikt samarbeid (herunder betydning for studenttall og studiepoengproduksjon). Forholdet mellom utvikling av GC-samarbeidet vs. ordinære faglige utviklings- og omstillingsoppgaver Avdelingen er i forarbeidene til denne saken bl.a. bedt om å kommentere om fokus på GC kan bidra til å ta fokus bort fra nødvendig omstilling og planlegging internt ved avdelingen eller instituttene. Avdelingens kommentarer indikerer på den ene siden at de ikke ser på dette samarbeidet på noen annen måte enn andre eksterne inntjeningsprosjekter de er involvert i, men at det selvfølgelig vil ha økonomiske konsekvenser dersom samarbeidet bortfaller. Samtidig kommenteres det slik på spørsmål om dette samarbeidet evt. bør utnyttes til å styrke HiTs tilbud generelt: Vi er usikre på dette, men heller mot nei. Ledergruppa ved AF anerkjenner den økonomiske betydningen av samarbeidet, men er samtidig klar på at tilgjengelige ressurser må fokuseres på videre utvikling av studietilbudet lokalt. Samarbeidet med GC må ikke komme på bekostning av satsing på campus. Erfaringen sier at denne typen samarbeid og studier er ressurskrevende, til dels komplisert å forvalte og helst bør komme som et supplement (til ordinære tilbud, saksbehandlers merknad) når særlige forutsetninger legger til rette for det (relevante studier, behov for supplerende inntekter, de riktige personene til å forvalte det). Avdelingen peker i tillegg på at noen av de største gevinstene av dette samarbeidet er fleksibilitet, stimulans til faglig utvikling og forbedret inntjening, men viser også til at alle disse elementene har et forbedringspotensial. Jeg slutter meg til disse siste kommentarene fra avdelingene, og vil påpeke at det er viktig at fokus i HiT til enhver tid bør være på utvikling av studietilbud og fagportefølje på campus, evt. videreutvikling i samarbeid med norske eller internasjonale partnere. Avdelingen er også bedt om å kommentere hvilke konsekvenser det vil ha dersom samarbeidet med GC bortfaller. Kommentarene fra avdelingen tyder på at disse konsekvensene ikke ansees å være dramatiske. Jeg har likevel merket meg hva Institutt for kultur- og humanistiske fag skriver om GCsamarbeidet i Justert sluttrapport av 25.10.2010 fra oppfølgingen av S-sak 51/10 Gjennomgang av studieporteføljen, s. 15: Samarbeidet med Gateway College har for IKH vist seg å være en forholdsvis effektiv måte å sikre seg inntekter på som ellers ville ha uteblitt, og det er vel rimelig å si at disse inntektene de siste årene har vært vesentlige i å sikre instituttet økonomisk. Det har vært en vanlig oppfatning blant de tilsatte at instituttet med dette samarbeidet har oppfylt kravet som ble stilt de ulike fagmiljøene for noen år siden om å øke inntjening fra eksterne kilder. 6

Basert på foreliggende data vedr. finansiering basert på produksjon av studiepoeng og finansiering knyttet til basisbevilgning, tilsier en grov utregning at instituttet bør ha ytterligere noe i overkant av 100 studenter for å være økonomisk bærekraftig uten inntektene fra samarbeidet med Gateway College. Forholdet til internasjonalisering Det har også vært reist spørsmål om noe av grunnen til at HiT har svært lave tall for studentutveksling skyldes at det er for mye fokus på GC-samarbeidet, særlig tatt i betraktning av at dette ikke regnes for delstudier i utlandet (utveksling) slik departementet stiller krav om. Avdelingen er av den oppfatning at dette i liten grad er tilfelle, og viser til at de studiene som tilbys gjennom GC-samarbeidet i all hovedsak er førstesemesterstudier. Etter min vurdering skal man likevel ikke se bort fra at denne effekten til en viss grad kan være tilstede, da studenter for eksempel kan sette sammen kortere studieprogram til for eksempel frie bachelorgrader. I 2009 (siste rapporterte tall) hadde AF 7 studenter på utveksling, EFL 18, HS 3 og TF 1. Sett i lys av AFs studieportefølje, burde tallene antakelig vært høyere for AFs del. 3. Avsluttende kommentarer Jeg viser til ovenstående, som er ment å være en orientering til styret om ulike faktiske, prinsipielle og strategiske forhold knyttet til samarbeidet med Gateway College og andre liknende aktører. Saken dreier seg i all hovedsak om GC, da det er her vi har erfaring. Samarbeidet med Andesstudier er nytt, og vil først starte opp våren 2011. Samarbeidet har, slik jeg ser det, bidratt til inntekter i en situasjon der det har vært sviktende rekruttering spesielt til studietilbud på Institutt for kultur- og humanistiske fag. Samarbeidet har også bidratt til økt inntjening på Institutt for økonomi og informatikk. Jeg har merket meg de refleksjonene avdelingen har gjort rundt samarbeidet med GC, og vil mene at det er viktig at det med jevne mellomrom foretas vurderinger av verdien av dette samarbeidet i forhold til ytterligere faglig og økonomisk utvikling hjemme. Jeg konstaterer også at HiT har gitt en redegjørelse om innholdet i dette samarbeidet til departementet i mai 2009, herunder kommentarer til beregningsmåten for andel av egenproduserte studiepoeng, uten at det til nå har kommet noen tilbakemelding på dette. Jeg vil også mene at det - i den grad slike tilbud eksisterer - er viktig hele tiden å ha fokus på faglig kvalitet, da HiTs navn og omdømme også vil være knyttet til disse tilbudene. Nils Røttingen høgskoledirektør Utrykt vedlegg: Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Telemark og Gateway College 7