Ny godsterminal for Stavangerområdet

Like dokumenter
To spor fra Sandnes til Stavanger

Dobbeltsporet skal bedre

BARKÅKER - TØNSBERG. Nye spor på Vesfoldbanen DRAMMEN. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. Torp. Sandefjord PORSGRUNN.

EN MODERN E VESTFOLDBAN E

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Togtransport fra Nord-Norge Fremtidens muligheter, fisken skal frem!

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Gods på bane i Moss havn

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres. Et betydelig samferdselsløft for Trøndelag

TEKNA seminar Februar Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp

Underbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei

MULIGE TRASEER FOR JERNBANESPOR TIL NORDRE HAVN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Andre planer i området 4.

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

Spenncon Rail Ringerike skytterlag. Materiale til politisk oppstart Arkitektene Astrup og Hellern AS

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Støyhandlingsplan for jernbanen i Stavanger og Sandnes Bane NOR SF

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Follobaneprosjektet - Ski

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE RIA-NOT-001

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

Elektrifisering av Trønderog Meråkerbanen

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Hønefoss 15 nye hensettingsplasser innen 2030 med arealreserver tilsvarende 10 plasser.

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

R /15675 TRONDHEIM BYGNINGSRÅD/DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GODSTERMINAL PÅ LEANGEN

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

Nytt dobbeltspor Barkåker - Tønsberg Åpent informasjonsmøte 5.mai Mars 2009

KDP/KU for dobbeltspor Gulskogen Hokksund. Møte med Formannskap/Planutvalg i Nedre Eiker kommune

0 Oppsummering Stasjoner

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Ny Høvik stasjon Informasjonsmøte 11. mars 2013

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Fv 32 Holtesletta-Heivannet

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid

Vurdering av valg av bruspenn under Hovedbanen

Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet

Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk. Saksliste

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Leverandørdag

GSM-R. [forside] Sikker og effektiv kommunikasjon for jernbanen. Foto: Øystein Grue

Informasjonsmøte

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Planbestemmelser LITLASUND TERRASSE, GNR. 141/32-ENDRING TIL KONSENTR. BOLIGB

Møte med Kongsvinger kommune ble avholdt På møtet og gjennom notat oversendt i etterkant av møtet ble følgende områder diskutert:

TRESKOHUSET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN TRESKOSVINGEN 14 PLANBESKRIVELSE

Beboermøte Tolpinrud og Storskjæringa

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Detaljregulering for E 39 fra Osliveien til Myrlandkroken - Plan nr 99102

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1

Follobanen Størst. Urban. Komplisert. Raskere. Fremtidens jernbane

Elektrifisering av Trønderog Meråkerbanen

PLAN DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 316 NOREDALEN BESTEMMELSER. Utarbeidet av tegn_3 as, på vegne av Statens vegvesen

Folkemøte E18 Vestkorridoren Etappe 1 E18 Lysaker - Strand. Grete Tvedt Hans Håkon Ruud Trym Johannessen Thon Oslofjord hotell 6.2.

Kombibane mulighetsstudie

Erstatning for del av boligtomt

Årstad, gnr. 159, Fv 253, gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten. Reguleringsplan P Forslag til 2.

HENSIKT OG OMFANG...2

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket

Nå kommer Fornebubanen

Det er på Jernbanen det

Jernbaneverket Infrastrukturdivisjonen Bransje- og leverandørdag 3. februar 2016

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Overføringsmålet bane: Hva skal til for å lykkes, før og etter Torgård KJF

Planprosjekt E6 Ranheim Værnes

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram og forslag til budsjett for 2010.

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

REGULERINGSPLAN. Bane: Vestfoldbanen Parsell: 12.1 Dobbeltspor Farriseidet Telemark grense Larvik kommune REGULERINGSBESTEMMELSER

Jernbaneverket Utbygging Regionale Prosjekter Vest (URV)

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet Skisseprosjekt og kostnadsestimering av ulike jernbaneterminaler Julie M.

NOTAT STØYVURDERING. 1. Bakgrunn. 2. Forutsetninger

1 GENERELLE BESTEMMELSER

Rv 152 ny gang- sykkelvei. Støyutredning

E 18 Frydenhaug Eik Reguleringsbestemmelser

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

Holmen Områderegulering med konsekvensutredning. Formannskapet

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Utredning Sørli Brumunddal

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KOBBERVIKDALEN SØR NÆRINSOMRÅDE

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

Statens vegvesen VURDERING AV MIDTSTILT BUSSTRASÉ OG PARALLELFØRT SAMLEVEG I STRANDGATA SØR FOR ALTONA BRYGGE

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Transkript:

J E R N B A N E V E R K E T B Y G G E R F O R F R E M T I D E N Ny godsterminal for Stavangerområdet Ganddal godsterminal

MER MILJØVENNLIGE TRANSPORTLØSNINGER Ganddal godsterminal Byggestart: Desember 2005 Åpnes: Desember 2007 Kostnad: 317 mill. kr 2006-kroner eks. mva Antall terminalspor: 3 lastegater 600 meter lange Totalt utbyggingsareal: ca. 340 dekar Mer gods på jernbane Arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige transportløsninger i Norge har bred politisk støtte. Tog er det mest miljøvennlige transportmiddel for gods over lengre avstander. Ved å styrke jernbanens konkurransekraft innen godstransport, vil man legge til rette for å overføre mer godstransport fra vegene til jernbanen. Det gir gevinster i form av bedre miljø og færre ulykker på vegene. Effektive og riktig lokaliserte godsterminaler har stor betydning for jernbanens konkurranseevne, da de største kostnadene i forbindelse med godstransporten er knyttet til terminalbehandlingen. Jernbaneverket har prioritert bygging av ny godsterminal på Ganddal. SKIFTESPOR

SPEDITØROMRÅDE LASTEGATER SØRLANDSBANEN Utvikling av godsknutepunkter Godsknutepunkt er betegnelsen på terminaler for bytte av transportmidler, skiftetomter hvor flere baner møtes og sidespor med laste-/losseplasser. I godsknutepunktene samles og fordeles godset. Knutepunktsutviklingen må skje i nært samarbeid med vegmyndigheter, avhengig av knutepunktets funksjon, samt andre offentlige planmyndigheter som fylkeskommuner og kommuner.

STAVANGEROMRÅDETS BEHOV Jernbaneverket legger til rette for bedre utnyttelse av lokomotivenes trekkraft. Arbeidene ved byggingen av ny godsterminal på Ganddal kan deles i seks faser 1. Vann og avløp. 2. Masseutskifting 3. Bygging av skifteområde 4. Bygging av lasteområde 5. Bygging av speditørområde 6. Bygging av jernbanetekniske anlegg Flere godstog Foruten å satse på nye og rasjonelle godsknutepunkter, vil Jernbaneverket satse på å øke profilet på banene slik at togene kan ta tyngre last uten å måtte redusere hastigheten. I tillegg er det aktuelt å bygge flere kryssingsspor for å øke antall tog som kan kjøres på strekningene og forbedre strømforsyningen på elektrifiserte baner for bedre å utnytte lokomotivenes trekkraft. Hvorfor ny godsterminal på Ganddal? I Stavangerområdet er det behov for økt kapasitet og fleksibilitet til å håndtere framtidig etterspørsel etter godstransport. Driften ved dagens terminal i Stavanger er lite effektiv på grunn av for liten plass og et uhensiktsmessig sporarrangement. Mange fordeler med Ganddal Den nye godsterminalen på Ganddal får vesentlig høyere kapasitet og fleksibilitet til å håndtere framtidig etterspørsel, samtidig som strekningskapasitet på sporet mellom Stavanger og Ganddal frigjøres og kan utnyttes i persontrafikken. Eksisterende terminalområde kan nyttes til byutvikling, noe som er sterkt ønsket av kommunen. Flytting av godsterminalen i Stavanger til Ganddal, forlengelse av krysningsspor på strekningen Egersund Stavanger og forbedret strømforsyning gjør det mulig å kjøre lengre og tyngre godstog tur/retur Oslo Stavanger på ett døgn. Nedkorting av terminaltiden utgjør to timer. Ny godsterminal på Ganddal vil også redusere kostnader for operatørene fra 40 til 35 kr pr tonn. I åpningsåret regner man med at terminalen vil håndtere 86 000 tonn gods. På Ganddal godsterminal vil lastingen bli foretatt med gaffeltruck.

Hvordan vil terminalen se ut? En moderne jernbaneterminal vil dekke et stort areal og nødvendigvis være et dominerende element i landskapet. I planleggingsfasen er det høyt prioritert å redusere negative konsekvenser for nærmiljøet. Av- og påkjøring til hovedsporet vil skje nord for Figgjo bro. Selve terminalområdet ligger i dalbunnen mellom Skjæveland hageby og Ganddal idrettsplass. Et speditørområde er planlagt i umiddelbar tilknytning til terminalen slik at omlasting og ekspedering av gods kan skje her. Terminalen ligger lavt i terrenget. For å redusere terrenginngrepene og inntrykket av de store flatene blir det en nivåforskjell mellom terminalsporene og speditørområdet på ca. fire meter. Det anlegges en mur av naturstein med støyskjerm og beplantning i bakkant av speditørområdet. Mot bebyggelsen i Skjæveland hageby og ved idrettsplassen blir det anlagt beplantede støyvoller. Beplantningen vil både skjerme for innsyn mot terminalen og myke opp terrenginngrepet. Langs terminalens østside ligger hovedsporet (Jærbanen/Sørlandsbanen). Her stiger terrenget kraftig opp mot Vagleskogen og noe spredt villa- og gårdsbebyggelse. I dette området vil man måtte basere seg på lokale skjermingstiltak ved de enkelte boligene.

MILJØ OG OMGIVELSER Store krav til Jernbaneverket Utbyggingen av Ganddal godsterminal stiller store krav til Jernbaneverket som utbygger. Blant annet er det stilt strenge krav til å ivareta miljøet i området både under anleggsgjennomføringen og i den etterfølgende driftsfasen. De viktigste elementene her er å hindre forurensing av Figgjo og Lonavatnet. Støy fra anlegget vil bli redusert så godt som mulig. Overflatevann For å hindre forurensing til Figgjo og Lonavatnet vil alt overflatevann fra asfalterte eller steinbelagte områder på terminalen samles og føres via to store sandfang med tilhørende sedimenteringsdammer før det slippes ut i vassdraget. Vannet fra sedimenteringsdammene og overflatevann fra tilliggende områder samles i en stor kanal sør for Skjæveland hageby og slippes ut i Figgjo rett vest for Figgjo bru. Støykotekart Det er utarbeidet et støykotekart over området og på bakgrunn av dette blir det iverksatt støyreduserende tiltak. Bebyggelsen på vestsiden og nordsiden av terminalområdet vil bli skjermet mot terminalstøy ved hjelp av en kombinasjon av oppbygde jordvoller og støyskjermer. I tillegg vil alle eiendommer som blir utsatt for støy bli ekstra skjermet gjennom lokale tiltak ved den enkelte eiendom. Disse arbeidene vil starte i januar 2006. Masseutskifting Store deler av terminalområdet består av bløte masser som må fjernes og erstattes med sprengsteinsmasser. Masseutskiftingen starter når rensepark og utløpskanal er på plass. Da dagens spor også krysser disse bløte områdene må det foretas sikringsarbeider langs de eksisterende spor i form av stålspunt på kritiske steder. Masseutskiftingen vil medføre økt trafikk til og fra anleggsområdet i perioder i 2006. Ny adkomstveg En følge av godsterminalen er at eiendommene øst for dagens spor og friområdet i Vagleskogen vil få ny adkomstveg uten planoverganger. Den nye veien vil bli en forlengelse av Fabrikkveien og arbeidene er planlagt utført i tidsrommet mars til oktober 2006. Adkomstvegen omfatter også en gang og sykkelvei med forbindelse til eiendommene vest for dagens spor via en ny gangbru. Det nye veganlegget er planlagt åpnet oktober 2006. Speditørområde I nordvest er ca. 70.000 kvadratmeter av terminalområdet stilt til rådighet for speditørfirmaer. Speditørområdet ligger ca. fire meter høyere i terrenget enn godsterminalen og skilt fra denne ved hjelp av en støttemur. En støttemur med støyskjerm vil også bli satt opp mellom speditørenes område og den gjenværende bebyggelsen mot vest. Arbeidene med støttemurer og klargjøring av speditørområdet vil bli utført i tidsrommet januar til november 2006. I første halvdel av 2007 vil spedisjonsfirmaene sette opp sine spedisjonsbygg på dette området. Masseutskifting og underbyggingsarbeider på søndre del av terminalområdet skal stå ferdig i oktober 2006 og da starter de jernbanetekniske arbeidene med legging av spor og bygging av kontaktledningsanlegg og signalanlegg. Disse arbeidene starter fra sør ved Figgjo bru og vil i januar 2007 være kommet fram til der Vagleskogveien krysser terminalområdet i dag. Da vil også masseutskifting og underbygging være ferdig på nordre del av terminalområdet og de jernbanetekniske arbeidene fortsette der.

Hva betyr terminalen for omgivelsene? I planleggingsperioden er det arbeidet med å finne tiltak for å minske lokale ulemper terminalen vil gi. Følgende tiltak er planlagt for å redusere ulempene for nærmiljøet: Tiltak skjermingstiltak vil bringe støynivået utendørs og innendørs ved boliger under vedtatte grenseverdier overflatevann samles opp og behandles i biologisk rensepark før det slippes ut landskapsforming og materialvalg/beplantning vil redusere det visuelle inngrepet i landskapet det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som regulerer anleggsdriften og driftsfasen slik at krav til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt Planoverganger nedlegges Det er i dag to planoverganger i området der terminalen bygges. Disse medfører en fare og vil bli fjernet i forbindelse med utbyggingen. Adkomsten til eiendommene på østsiden av hovedsporet erstattes med en ny vei fra Kvål i forlengelse av Fabrikkveien. Adkomsten fra vest til friområdet i Vagleskogen blir lagt om. Biladkomsten må skje via en ny vei fra Kvål, mens det vil bli bygget en bru for gang- og sykkeltrafikk over jernbanesporene ved idrettsplassen. Denne gang- og sykkelveien vil bli knyttet til eksisterende gang- og sykkelvei langs riksvei 44, langs Fabrikkveien og ny vei langs atkomstvei øst til turveiene i Vagleskogen.

Ganddal godsterminal Jernbaneverket er byggherre og har ansvar for utbyggingen og all informasjon om prosjektet. På www.jernbaneverket.no under Prosjekter er det lagt ut informasjon om dette prosjektet. Disse sidene vil bli oppdatert underveis i byggeperioden. Byggherre Jernbaneverket Utbygging Holbergsgate 19 (Inngang Ole Bulls gt) 4319 Sandnes Kontaktpersoner: Prosjektleder Lars Tangerås - 91675735 Byggeleder Svein Hellkås - 91675735 Byggeleder Roar Johansen - 91675757 Jernbaneverket Utbygging Postboks 217 Sentrum, 0103 Oslo Sentralbord: 22 45 50 00 www.jernbaneverket.no/prosjekter Januar 2006 Utgitt av Jernbaneverket Utbygging. DESIGN OG PRODUKSJON: Axentum kommunikasjon FOTO OG ILLUSTRASJONER: Kjell Bakken, Rune Fossum