20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 24 KOMPLISERTE KASUS FOR BRYST REKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP TEKNIKK V. Busic, A. Begic, H. Mesic, T. T. Tindholdt, U. S. Solberg, K. A. Tønseth Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF Innledning DIEP ( deep inferior epigastric perforator) lapp er den mikrokirurgiske metode, som har minst donorsite morbiditet ved brystrekonstruksjon. Det er veldig komplisert at oppnå et tilfredsstillende resultat, som er avhengig av høy teknisk kompetanse og kunstnerisk evne. Material og metode Siden våren 2000 har man operert i alt 58 kvinner ved Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF med denne teknikk. Resultater I dette arbeide presenteres en rekke kompliserte rekonstruksjonstilfeller. Disse krevde spesiell kombinasjon av teknisk kompetanse og kunstnerisk evne. Alle presenterte pasienter hadde psykiske problemer p.g.a. utilfredsstillende estetisk resultat etter annen type av rekonstruksjon. Disse plager forsvant etter rekonstruksjon med DIEP. Konklusjon At oppnå et tilfredsstillende estetisk resultat i forbindelse med brystrekonstruksjon er teknisk krevende. Det kirurgiske mål er å oppnå god form, volumen og symmetri. Samtidig er det viktig å forstå pasientens psyke, som forandres med fjerning av bryst.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 25 TATOVERING AV AREOLA ETTER BRYSTREKONSTRUKSJON V. Busic, A. Begic, H. Mesic, T. T. Tindholdt, U. S. Solberg, K. A. Tønseth Innledning Tatovering av areola er en relativt ny metode for areolarekonstruksjon. Behov for denne teknikken har man etter bryst fjerning og bryst oppbygning, etter komplikasjoner med partiell eller komplett nekrose av areola-brystvorte kompleks i mamma reduksjonsplastikk, og etter hud- og mammavev infeksjoner. Materiale og metode Ved Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF har dett blitt behandlet 21 kvinner med areolarekonstruksjon ved hjelp av tatoverings metode. Vi bruker tatoveringsapparat Accents med tatoveringsfarger fra Politech Silimed. Resultater Siden april 2002 ved Plastikkirurgisk avdeling ble 21 pasienter behandlet med denne metoden. Etter subjektiv undersøkelse for brukt tatoveringsfarger, 13 pasienter veldig fornøyd, 5 pasienter er fornøyd men trenger påfylling med tatovering farge. 17 pasienter er i tillegg meget fornøyd med areola størrelse, og 15 pasienter er meget fornøyd med symmetri mellom begge areola. 3 pasienter er ikke kontrollert ennå. Konklusjon Rekonstruksjon av areola er en del av brystrekonstruksjon som gir et komplett estetisk resultat i bryst kirurgi. Tatovering teknikk er en av metoder som er relativt lett for pasienter, krever ikke så mye ressurser og gir et estetisk tilfredsstillende resultat for pasienter.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 26 ULTRASONOGRAFISK EVALUERING AV MUSCULUS RECTUS ABDOMINIS ETTER BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP-LAPP. K. A. Tønseth *, A. Gunther **, K. Brabrand**, M. Hokland* * Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet **Radiologisk avdeling, Rikshospitalet Brystrekonstruksjon med autologt vev fra abdomen kan gjøres med ulike kirurgiske teknikker. For å minimalisere morbiditeten knyttet til inngrepet har det vært en utvikling mot muskelsparende abdominale lapper. Ved brystrekonstruksjon med DIEP (Deep inferior epigastric perforator)-lapp åpnes fascien over den ene av de to musculus rectus abdominisbukene, og blodkarene som skal forsyne lappen dissekeres ut uten at noe muskulatur fjernes. Dette skal sikre minimal skade av bukmuskulatur og fascie med bevart muskelfunksjon og liten risiko for post-operativt bukveggsbrokk. Imidlertid vil man under disseksjonen av karstilken kunne ledere kargrener og nerver til muskulaturen som igjen kan føre til muskelatrofi. I denne studien har vi gjort ultralydundersøkelse av pasienter operert med DIEP-lapp og målt tykkelsen av muskulus rectus abdominis som uttrykk for muskelmasse. Tykkelsen av rectusmuskulaturen er målt på tre nivåer: Processus xiphoideus, umbilicus og symfysen. Ved å sammenligne tykkelsen av de to muskelbukene, hvor den ene har gjennomgått kirurgi, og den andre fungerer som kontroll, fås et uttrykk for atrofigraden på operert side. Det gis en presentasjon av våre resultater.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 27 UTVIKLING AV PROMINERENDE SUBKUTANE STRENGER LANGS MELKELISTEN ETTER BRYSTKIRURGI EN KASUISTIKK. K. A. Tønseth, I. Fogdestam. Plastikkirurgisk avd., Rikshospitalet. Innledning I løpet av den embryologiske utviklingen dannes i syvende uke symmetriske melkelister fra axillen og ned mot lysken. De nedre to tredjedelene forsvinner i løpet av kort tid i motsetning til den øvre tredjedelen som danner primordium og er grunnlaget for videre brystutvikling. Anomalier av mammae som inkluderer bl.a. polymasti og polytheli tar hovedsakelig utgangspunkt fra den embryologiske melkelisten. Disse anomaliene har i enkelte studier vist seg å være relatert til andre avvik, hovedsakelig med urologisk patologi. Material, metode og resultater Vi presenterer en tidligere vesentlig frisk kvinne som på bakgrunn av betydelig mammahypertrofi ble operert med reduksjonplastikk bilateralt. Ukomplisert peroperativt og umiddelbart postoperativt forløp. Imidlertid utviklet hun synlige og palpable strenger svarende til melkelistens forløp fra mammae til lysker i løpet av 14 dager. Ved kontroll etter ytterlig en måned var strengen ikke lenger synlig, men fortsatt palpabel. Etter gjennomgang av relatert litteratur på Medline foreligger ingen studier som rapporterer noe lignende langs melkelisten etter kirurgi. Ektopisk plassert nippel og eventuelt brystanlegg er imidlertid en relativt vanlig medfødt lidelse hvor lesjonen er beliggende langs den embryologiske melkelisten. Denne tilstanden har hovedsakelig vært assosiert med urogenitale avvik selv om oppfatningen er splittet. En nyere studie finner derimot ingen indikasjon for utredning så lenge det ikke foreligger symptomer på urologisk sykdom. Andre medfødte assosierte anomalier som peptisk ulkus, kardiovaskulær anomali, vertebrale avvik og migrene er rapportert. Konklusjon Utvikling av melkelist etter kirurgi er særdeles sjelden. Vår tidligere vesentlig friske pasient utviklet en synlig streng bilateralt caudalt for brystene i løpet av 14 dager etter kirurgi. Deretter forsvant strengen i løpet av en måned. Man fant ingen rimelig årsak til utviklingen av strengene og vår hypotese er derfor at en reversibel aktivering av dorminerende melkelisteceller har oppstått som følge av operasjonstraumet. Ved eventuell konfrontering med tilstanden anbefales avventende holdning i forhold til ytterligere kirurgi. Appendix En av oss (IF) har i tidligere virksomhet hatt et lignende tilfelle, men med betydelig mer dramatisk symptomatologi. Hos denne pasienten opptrede også spontan remisjon.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 28 BRYSTREKONSTRUKSJON MED FRI TRAM LAPP Bøe HA, Stubberud K, Lykke N, Harbo OS Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn: Siden 2001 har vi regelmessig brukt fri TRAM som en av operasjonsmetodene for rekonstruksjon av bryst. Vi presenterer her de foreløpige resultatene. Materiale og metode: I perioden desember 2001 til juni 2003 opererte vi 20 kvinner med fri TRAM-lapp. Pasientene var i alderen 41 til 65 år og tidligere opererert pga ca.mammae. Operasjonstid varierte fra 4 til 10,5 timer. Journalene er analysert. Resultat: 2 av lappene gikk i nekrose. To pasienter ble reoperert pga. blødning, den ene fikk sårinfeksjon og ble reoperert 3 ganger. 3 pasienter fikk mindre nekroser i abdominalarr. Hele 4 pasienter fikk lungeeboli. Det kosmetiske resultatet var bra. Konklusjon: Frekvensen av alvorlige komplikasjoner er for høy. Operasjonstiden er for lang og må reduseres. Pasientene er svært fornøyde med det kosmetiske resultatet, også de som har fått komplikasjoner. Fri TRAM er fortsatt vårt førstevalg for rekonstruksjon av bryst med eget vev.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 29 REKONSTRUKSJON AV BUKVEGGSDEFEKT MED VICRYLCOATET PROLENE-NETT Kari M. Løvvik - Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum sykehus SABHF En 69 år gammel kvinne utviklet en 17x20 cm stor bukveggsdefekt etter tarmperforasjon med peritonitt og infeksjon med nekroser i bukvegg - en sjelden komplikasjon til fettsuging på abdomen. Pasienten ble operert med tarmreseksjon og antibiotikabehandlet. Da infeksjonen var gått tilbake og de blottede bukorganer dekket av pene granulasjoner, ble defekten foreløpig dekket med et meshet delhudstransplantat. Manglende støtte svarende til den delhudsdekkede defekten ble kompensert med et korsett. Et år senere ble delhudstransplantatet fjernet og bukveggen rekonstruert med et vicrylcoatet prolene-nett som ble lagt mot omentum majus og dekket av medialisert rectusmuskulatur og mobiliserte hudlapper. Teknikken beskrives og illustreres med video.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 30 REKONSTRUKTIV KIRURGI VED NESEDEFORMITET FORÅRSAKET AV WEGENERS GRANULOMATOSE Lars Haukeland, Frank Åbyholm, Stig Frøland *, Pål Aukrust* Plastisk kirurgisk avdeling Rikshospitalet *medisinsk avdeling, seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, Rikshospitalet Innledning: Wegeners granulomatose er en form for granulomatøs vaskulitt som kan ramme en rekke organer og nokså typisk luftveiene med affeksjon av nesen. Prosessen har en tendens til å destruere den bruskede delen av nesen og dette kan føre til utvikling av en sadelnese, som er en betydelig psykososial belastning for pasieneten Det har vært betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder rekonstruktiv kirurgi både grunnet frykt for vedvarende inflammatorisk aktivitet og for kompromittert sårtilheling under bruk av immunsupressiva. Materiale og metode: Vi har startet en operasjonsserie på disse pasientene. Man søker her å utføre et inngrep uten å skade nesemucosa direkte og med transplantasjon av autolog brusk. En tilstreber å operere i såkalt kald fase hvor det er liten aktivitet i grunnsykdommen. Prosjektet går som et samarbeid mellom seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin og plastisk kirurgisk avdeling. Fra våren 1998 til nå er det operert til sammen 9 pasienter. Lengste observasjonstid er 5 ½, korteste 1 år. Resultater: Alle pasientene har hatt betydelig bedring av sin sadelnese og er gjennomgående fornøyde Det har vært enkelte re-operasjoner og ellers mindre korreksjoner etter primærinngrepet. Alle pasientene er fulgt opp med regelmessige kontroller og fotodokumentasjon. Konklusjon: Ved operasjon i en riktig fase i grunnsykdommen og med valg av riktige operasjonsmetoder, kan man oppnå gode resultater korreksjon av nesen hos pasienter med sadeldeformitet som følge av Wegeners grulomatose.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 31 SUPERFISCIELL TEMPORALIS FASCIELAPP T.Bjærke, F.Åbyholm, Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet Bakgrunn En 42 år gammel kvinne med høyresidig microti fikk rekonstruert det høyre øret med costae brusk i Paris. Èn uke etter hjemkomst hadde hun utviklet nekrose av 3/4 av huden over øret. Brusken var blottlagt og hele rekonstruksjonen var truet. Metode Pasienten ble operert dagen etter innkomst. Alt nekrotisk matriale ble fjernet og brusken ble dekket med en stilket superfisciell temporalis fascielapp Konklusjon I de tilfeller der det foreligger blottlagt ørebrusk, vil dekning med en superfisciell temporalis fascielapp være en meget god rekonstruksjonsmetode for å bevare det ytre øret.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 32 MIKROKIRURGISK REKONSTRUKSJON AV BLØTVEVSDEFEKTER PÅ LEGG OG FOT H. Mesic*, V. Busic, A. Begic, T. Tindholdt*, U. Solberg, K. Tønseth** Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark *Nåværende adresse: Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus **Nåværende adresse: Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet Til tross for sin kompleksitet er mikrokirurgisk-fri-lapp transplantasjoner blitt nesten uungåelige i operativ dekning av forskjellige vevsdefekter på kroppen. Denne type transplantasjoner har en spesiell rolle i operativ rekonstruksjon på legg og fot. Dette er særlig på grunn av lokal mangel av bløtvev som er nødvendig for å rekonstruere defekter forårsaket av traume, cancer eller kroniske sår. I løpet av siste tiår har forbedringer i kirurgisk teknikk, og oppfinnelser i vaskulær anatomi og lappfysiologi medført at mikrokirurgisk frilapp transplantasjon er en veldig pålitelig prosedyre. I dag finnes flere forskjellige typer lapper, som kan matche de defekter som ønskes rekonstruert. Man viser her noen instruktive tilfeller av de mest anvendte frie lapper ved rekonstruksjon av bløtvevsdefekter på underekstremitet.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 AKUTT PEKEFINGERTRANSPOSISJON ETTER TOMMELAMPUTASJON (SALVAGEPROSEDYRE). ET PASIENTKASUS. T. Tindholdt*, H. Mesic**, K. Tønseth***. *Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark., **Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, *** Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Funksjonsmessig er tommelen den finger, som er viktigst for den samlede håndfunksjon. Invaliditetsgraden for tommelamputasjon er 40%. Her presenteres et traumekasus, hvor man ved en salvageprosedyre foretok rekonstruksjon av en amputert tommel. Den ipsilaterale pekefinger, som også var svært skadet, ble transponert med kar- og nervestilk til tommelens plass. Pasienten oppnådde brukbar tommelfunksjon.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 34 ETTERUNDERSØKELSE AV PASIENTER MED HYPERHIDROSIS AXILLAE BEHANDLET MED SUCTION-CURRETAGE. K. A. Tønseth*, T. T. Tindholdt, U. Solberg, V. Busic, H. Mesic, A. Begic. Plastikkirurgisk avd., Sykehuset Telemark. * Nåværende adresse: plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Innledning Hyperhidrosis axillae defineres som overdreven svetteproduksjon under armhulen. Tilstanden kan medføre betydelig belasting som ofte innvirker på sosial omgang. Klassisk behandling har vært excisjon av hud med kjertelvev. Fra slutten av 90-tallet har tilstanden også blitt behandlet med suction-curretage. Denne teknikken gir mindre arrdannelse og mindre stramning i huden som eventuelt kan begrense armbevegelsen. Det foreligger imidlertid kun et begrenset antall studier i forhold til det postoperative resultatet. Formålet med denne undersøkelsen var å evaluere de pasientene som har blitt behandlet med suction-curretage ved Sykehus Telemark. Material og metode Ved Sykehuset Telemark har det blitt behandlet ni pasienter med suction-curretage. Gjennomsnittsalder på operasjonstidspunktet var 30 år ( 18 56 år). Pasienten ble bedt om å besvare standardisert spørreskjema angående det pre- og postoperative forløpet. Svarresponsen var 100%. Gjennomsnittlig observasjonstid var 4,8 måneder. Suction curretage ble gjennomført med Byron kanyle nr 3. Statistisk analyse ble utført med Mc Nemar test (SPSS 11). Resultater Hovedproblemet i forhold til uttalt svetting ble hos alle pasienter ble angitt til å være merkedannelse på klær som igjen hadde innvirkning på klesvalg og eventuelt begrenset sosial omgang. Luktproblemer og kløe ble i tillegg angitt å være problematisk hos henholdsvis fire og to pasienter. Alle pasientene hadde hatt svetteproblemet siden puberteten. Ingen pasienter fikk blødning, infeksjon eller hudnekrose etter operasjonen. Gjennomsnittstiden før pasientene var tilbake i full jobb var 8,8 dager. Ingen personer hadde skjemmende arr etter operasjonen. Redusert svette produksjon ble rapportert av alle pasienter (p < 0,05). Til tross for bedringen hadde to personer imidlertid fremdeles plager og ble operert med den klassiske metoden. Seks pasienter var fornøyd/svært fornøyd mens tre pasienter var delvis fornøyd/misfornøyd med behandlingen Konklusjon Ingen av pasientene som ble undersøkt i vår studie gjennomgikk postoperative komplikasjoner. Et signifikant antall pasienter anga bedring av svetteproduksjonen etter behandling med suction-curretage og to av tre pasienter var fornøyd med resultatet. Imidlertid var utfallet av behandlingen utilfredstillende hos to av ni pasienter og operasjon i følge den klassiske metoden måtte utføres.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 35 BUKVEGGSDEFEKT og TSS VED ALVORLIG GAS INFEKSJON Claus Haga, Tom Erik Ruud, Karsten Myhre, Christian Geiran Kir.avd. Bærum sykehus Kasuistikk. Pasienten var en 69 årig tidligere frisk kvinne som utviklet Alvorlig gruppe A streptokokk(gas) infeksjon med Toksisk Sjokk Syndrom(TSS) noen dager etter elektiv hysterectomi. Da diagnosen var erkjent ble det raskt utført omfattende dedridement som viste seg å være komplett og adekvat i første seanse. Debridementet etterlot en bukveggsdefekt som eksponerte bukinnholdet og umuliggjorde primær og sekundær lukning ved direkte sutur. Det meste av bukveggsmuskulaturen var fjernet. Pasienten hadde ved siden av bukveggsdefekten følgetilstand etter en omfattende GAS peritonitt med svær eksudasjon, og hun hadde multi organ svikt som følge av TSS. Hun fikk intensivmedisinsk behandling etter vanlige retningslinjer samt behandling med Xigris. Man anså at hennes tilstand kirurgisk hadde likhetstrekk med traumapasienter med åpen buk uten muligheter for direkte lukning, og tok kontakt med Traumegruppen ved U. of Pennsylvania og Prof. Bill Schwab for rådgivning idet man antok at prinsippene fra Damage Control Surgery kunne komme til anvendelse. Man fikk råd, støtte og veiledning kontinuerlig fra Schwab ved poor mans telemedisin, digitalt kamera og vanlig overføring av bilder og tekst på internett supplert med vanlig telefonforbindelse. Den initiale management ble anvendelse av VACPAC inntil avtagende eksudasjon. Heretter innsying av VYPRO-MESH i defekten. Transplantasjon av delhud i 3 seanser etter at granulasjonsvev hadde løftet seg fra oment og tarmer over nettets nivå. Pasienten kunne etter hvert mobiliseres med korsett og kunne utskrives til hjemmet etter 3 måneder. Hun har etter utskrivelsen i sommer badet i sjøen og klarer å gå turer og utføre lettere husarbeid. Man avventer definitiv rekonstruksjon av bukveggen som trolig kan utføres etter ett år. Sykehusbehandlingen var svært ressurskrevende og involverte særlig intensivavdelingen og kirurgisk avdeling. Behandlingen var et typisk tverrfaglig team-arbeid med store krav til kontinuitet for teamets medlemmer.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 36 KOSMETISK KIRURGI I NORGE: OMFANG OG KARAKTERISTIKA VED PASIENTENE Tilmann von Soest og Ingela Lundin Kvalem Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Det foreligger lite statistikk eller metodologisk tilfredsstillende forskning om omfanget av kosmetisk kirurgi i Norge. Formålet med dette forskningsprosjektet er derfor å innhente data om norske kvinners forhold til kroppen sin og til kosmetisk kirurgi. Metode Våren 2003 ble det sendt ut 2000 spørreskjema til et tilfeldig utvalg av norske kvinner i alderen 22 til 55 år. Totalt 906 personer (46 %) besvarte spørreskjemaet. Skjemaet inneholdt blant annet spørsmål om demografiske data, hvorvidt respondenten har gjennomført et kosmetisk inngrep, og ønske om å bli operert. Resultater 8,3 % av utvalget oppga at de hadde gjennomgått én aller flere operasjoner. Brystforstørrelse ble hyppigst utført, følgt av brystforminsking, neseoperasjon og fettsuging. Over 50 % av utvalget opplyste at de kjente minst én person som hadde tatt en kosmetisk operasjon, mens 6 % sa at de hadde blitt anbefalt å ta en kosmetisk operasjon. Det å ha tatt en kosmetisk operasjon korrelerte med a) kjennskap til andre som hadde gjennomført en operasjon, og b) det å ha blitt anbefalt å ta en kosmetisk operasjon. Omtrent 25 % av utvalget svarte at de ønsker å gjennomføre et kosmetisk inngrep (fra ønsker litt til ønsker svært sterkt ). Konklusjon Resultatene viser at kosmetisk kirurgi er noe svært mange norske kvinner forholder seg til enten i form av egen gjennomført operasjon, kjennskap til andres operasjon, eller ønske av å bli operert.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 37 KOMBINERT BRUK AV TENSOR FASCIA LATA MED SUBPERIOSTAL ANSIKTSLØFTNING VED REKONSTRUKSJON AV FACIALIS PARESE Amin Kalaaji, Finn Knudsen, Michael Schneider. Plastikkirurgisk avd., Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Til tross for avanserte mikrokirurgiske nerve og muskel transplantasjoner som er gjennomført i den senere tid for behandling av facialis parese, har de tradisjonelle rekonstruksjonsmetodene fremdeles en viktig rolle. Pasientens alder, graden av symptomer, pasientens ønsker og den tilgjenglige kirurgiske kompetansen kan få en avgjørende rolle i valget av passende rekonstruksjonsmetode. De statiske metodene behandler symptomene og korrigerer derfor de enkelte problemene hver for seg selv, for eksempel canthoplastikker, gullvekt i øyelokk, den tradisjonelle ansiktsløftning, Botox behandling og løfting av munnvik med slynger av tensor fascia lata. Vi har, med ønsker om få mer hengning av kinn område og dermed få stabil langvarig resultat, kombinert bruk av tensor fascia lata med subperiostal ansiktsløfting. Fire pasienter ble operert med denne metoden og oppfølgingstiden var fra 1 til 3 år etter operasjon. Resultatet viser stabil henging av munnviken og akseptabel symmetri. Ved gjennomgang av litteraturen fant man ikke noe beskrivelse av denne kombinasjonen med subperiostal ansiktsløfting og bruk av tensor fascia lata. Vi anbefaler denne kombinasjonen som ett godt alternativ for statisk rekonstruksjon av facialis parese.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 38 KORREKSJON AV KONGENITALE OG ERVERVEDE BLØTVEVSDEFEKTER I ANSIKTET MED AUTOLOG FETTINJEKSJON. H. Risheim, K. Arctander Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet Bakgrunn: Ved vår avdeling behandles en stor andel pasienter med medfødte misdannelser i ansiktet. Optimalisering av bløtvevsrekonstruksjon ved injeksjon av sentrifugert, autologt fett kan bidra til å heve kvaliteten på behandlingstilbudet til denne gruppen pasienter. Siden midten av 1990 tallet er det kommet flere rapporter som dokumenterer langtidseffekten av injisert autologt fett. Materiale: Pasienter med volumdefekter i ansiktets bløtdeler betinget av medfødte misdannelser, sequele etter tidligere kirurgi, og traumer. Pasientene er behandlet i løpet av siste år, og fulgt opp ved regelmessige intervaller. Metode: Fett-transplantatet høstes fra abdomen med manuell, våt, fettsuging via umbilicalt innstikk. Aspiratet sentrifugeres i tre minutter ved 3000 rpm, og blir derved separert i tre lag. Ett topplag med olje, og et lag i bunn med blod og injisert anestesiløsning. Det midterste lag inneholder subkutant vev / fettvev som injiseres med butt, 17G spesialkanyle. Resultater: Vi presenterer våre foreløpige erfaringer med metoden.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 39 FOREKOMST AV ANSIKTSSKADER HOS MULTITRAUMATISERTE PASIENTER H.E Høgevold, NO Skaga *, Eken T**, P Skjelbred Kjeve- / ansiktskirurgisk avdeling og *Anestesiavdelingen, Kirurgisk divisjon, Ullevål universitetssykehus. ** Anestesiavdelingen, Aker Universitetssykehus. Ullevål universitetssykehus (UUS) mottar alvorlig skadde pasienter fra en populasjon på 2,5 mill innbyggere. Fra 01.aug. 2000 har man brukt en nyutviklet database til systematisk registrering av samtlige pasienter innlagt ved UUS med potensiell eller manifest alvorlig skade innen 24 t etter ulykken. Inklusjonskriterier er: 1. utløst traumealarm utifra definerte kriterier (bl.a. penetrerende skader av hode, hals, torso og ekstremiteter proksimalt for albue og kne, ustabil pasient, høyenergiskade), 2. anatomisk skadegrad med Injury Severity Score (ISS) 9 og/eller dødsfall under det aktuelle sykehusopphold med visse unntak (isolert fraktur over- eller underekstremitet, kronisk subduralt hematom, drukning, inhalasjon, asfyksi). Materialet: I perioden 01.08.00 tom 01.08.02 er 1654 pasienter inkludert i databasen. Vi har hentet ut pasienter med ansiktsskade, definert utifra Abbreviated Injury Scale (AIS 90, Update 98) med skadekoder i intervallet 210099.1-251800.2 (region face for ISS beregning). Pasienter med frakturer i panne/orbitatak er med dette ekskludert. Resultater: 265 pasienter (61 kvinner, 204 menn) av de 1654 pasientene hadde ansiktsskade (16 %). Gjennomsnittsalder var 37, range 1-91 år. ISS score sum var 1-75, gjennomsnitt 22. Totalt ble det utført 996 behandlingsprosedyrer. 25 menn og 10 kvinner døde av skadene (ISS 9-75, gj snitt 44; alder 8-91, gj snitt 53 år). De fleste pasientene døde på intensiv (n=24), men 3 døde i Akuttmottaket. 236 pasienter hadde ansiktsfrakturer og 406 ansiktsfrakturkoder ble registrert. 29 pasienter hadde bløtvevsskade i ansiktet uten fraktur. 99 pasienter ble operert for ansiktsfraktur og det ble hos disse pasientene utført 233 prosedyrer på ansiktsskjelettet. Det var flest prosedyrer i mellomansiktsskjelettet. Diskusjon: 16 % av de hardt skadde pasientene som var inkludert i traumeregisteret, hadde ansiktsskade. Ca 90% av disse pasientene hadde frakturer i ansiktsskjelettet. Bare ca 42 % av de med brudd i ansiktsskjelettet, trengte operasjon for bruddene. Det var flest behandlingskrevende skader i mellomansiktet.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 40 REKONSTRUKSJON AV ORBITA MED MAINEPLATE FOR KORREKSJON AV HYPOFTALMUS/ENOFTALMUS ETTER TAP AV ØYET Niels Hågensli, Hans Erik Høgevold, Per Skjelbred, Kristin Eidal*, Maine Grip Kjeve- / ansiktskirurgisk avdeling og *Øyeavdelingen, Kirurgisk divisjon, Ullevål universitetssykehus. Pasienter som har mistet et øye må ofte gjennom mange rekonstruktive inngrep for å oppnå ett tilfredsstillende estetisk resultat. Hypoftalmus og enoftalmus kan korrigeres ved innlegg av alloplastisk materiale. I mer enn 10 år har vi lagt inn en spesialplate av akryl (Maine-plate) i orbitagulvet. Denne medfører at silikon/hydroksyapatittkulen bringes frem og opp. Materialet: I perioden 1990-2003 har 8 pasienter (5 menn, 3 kvinner, alder 17-74, gjennomsnitt 41 år) blitt operert med innlegg av Maineplate. Alle pasientene hadde vært igjennom multiple rekonstruktive inngrep i øyeregionen uten tilfredsstillende resultat. Resultater: Pasientene har hatt kort liggetid (gjennomsnitt 3 dager) i forbindelse med inngrepet. En pasient fikk fjernet platen 2 mnd etter primærkirurgi pga smerter og press bak øyeprotesen. En annen pasient hadde temporære plager i form av smerte og hevelse i 3 uker. Ingen pasienter hadde infeksjon etter inngrepet. Det estetiske resultatet har vært meget tilfredsstillende. De fleste pasientene hadde behov for ytterligere rekonstruktiv kirurgi pga av skrumpning av konjunktivalhulen. Diskusjon: Rekonstruksjon av orbitahulen med Maineplate ved tap av øyet er en enkel og sikker metode for å oppnå et estetisk tilfredsstillende resultat hos en meget vanskelig pasientgruppe.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 41 NORSK PASIENTSKADEERSTATNING: SAKER VED KJEVE/ ANSIKTSKIRURGISK AVDELING ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Per Skjelbred, Hans Erik Høgevold Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus. I perioden 1989 til 2003 ble det registrert 24 klagesaker på behandlingen pasienter fikk ved Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling. Den største gruppen var pasienter med somatosensoriske skader i trigeminusområdet etter korrektive osteotomier. Selv om skadene og prosedyrer var like opplevde man at enkelt pasienter ble tilkjent millionerstatning mens andre ikke hadde krav på noe. Årsaken til dette er ofte mangelfull informasjon til pasientene før inngrepet. Den nest største pasientgruppen som klaget på behandlingen var de som hadde gjennomgått kjeveleddskirurgi. Indikasjonene for korrektive ostetomier og kjeveleddskirurgi bør derfor nøye vurderes og informasjonsplikten til pasientene vedrørende kjente komplikasjoner ved denne type kirurgi bør vektlegges.
20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 42 MONOBLOC DISTRACTION OSTEOGENESIS IN PEDIATRIC PATIENTS WITH SEVERE SYNDROMAL CRANIOSYNOSTOSIS. TR Meling, BJ Due-Tønnessen, HE Høgevold, P Skjelbred, K Arctander. Dept. of Neurosurgery, The National Hospital, University of Oslo, 0027 Oslo, Norway Introduction: The management of the hypoplastic midface in syndromic craniosynostosis remains a great challenge. Frequently, the patients have to be operated numerous times in order to achieve a satisfactory end result, functionally and aesthetically. This is, in part, due to limitations in the skeletal advancement possible when using traditional surgical techniques. However, during the last decade, methods for gradual midfacial advancement have been presented whereby the craniofacial surgeon can obtain greater advancements. Materials and methods: We present four children with severe syndromal craniosynostosis in need of midface advancement surgery due to severe respiratory obstruction or severe exophthalmus. The patients had several previous craniofacial reconstructive surgeries (mean 3 times, range 2-6) that yielded insufficient skeletal advancements and did not address the midface hypoplasia. Consequently, they were operated using distraction osteogenesis, with gradual monobloc advancements. Results: The mean length of operation was 370 min(range 240-455), and the mean amount of peroperative blood transfusion needed was 1300 ml (range 280-2700). Not surprisingly, the patient with the greatest number of previous operations, also had the longest operation time as well as blood loss. The average midface advancement obtained was 25 mm (range 20-30mm), resulting in a significant decrease or cessation of preoperative respiratory problems, reduced exophthalmus, and improved facial profile. Apart from a local infection in one patient with a connective tissue disorder and several previous wound infections, no major postoperative complications were recorded. Conclusions: Distraction osteogenesis has become a versatile and safe technique that allows for large advancements of the midface.