Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Like dokumenter
PRINSIPPER PENTRA 120

Blodutstryk, Vurdering. Morfologisk atlas. EQS dok MORFOLOGI. Godkjent av Siri Lund Støtterud Versjon 2.

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK

Måleprinsipper. Advia. 3 ulike prinsipper benyttes: Instrumentet har 5 kanaler. 2 flowceller benyttes til måling m

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.

SYSMEX XS-1000i. Analyseprinsipper

Hematologi og tolkning av cytogrammer

«Blasts?» -et nyttig flagg?

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Stamceller og blodcelledannelse

Blodutstryk kan avsløre leukemi

Hvilke konsekvenser skal en BLAST melding ha for laboratoriet?

Histologikurs 3. Semester Oslo 96 Arbeidsbeskrivelse

Medscape. Hakem-sy.com. Wikimedia.

To k a s u s e r viser at det er viktig å

Morfologikompetanse i laboratoriet

Side 1 av 35 MED1100-3_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED1100-3_H15_ORD

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier

Blodet og kroppens forsvarssystem. MFEL , Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Pasientkasiuistikk. Internundervisning Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon

LEUKEMIER. Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping. Leukemi

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2018 Bokmål

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Anbefalinger:

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

BLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Skolelaboratoriet for Biologi

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Kandidatnummer 616, 603 og 607. Totalt antall sider inkludert forsiden: 69

BIOS 1 Biologi

Flowcytometri ved PNH

Fasit til eksamensoppgavene

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk

EQSDocument Side 1 av 13

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar Generell Immunologi

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Blod og kroppen sitt forsvarssystem

Hematologiinstrumenter. Anvendelse og tolkning av resultater

Anbefalinger:

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 8. august 2019 Bokmål

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

AKUTT LEUKEM HOS BARN

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi mai 2015

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2018 Nynorsk

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Olgunn S. Lid, seksjonsleder Seksjon for hematologi- og koagulasjonsanalyser Haukeland universitetssykehus

5. T cellers effektorfunksjoner

NORIP referansegrenser for differensialtelling. Pål Rustad

MYELODYSPLASTISKE SYNDROMER Lav-risiko sykdom: Behandling. Astrid Olsnes Kittang Hematologisk seksjon, HUS MDS-møte November 2019

HEMOLYTISKE ANEMIER. Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum

Grunnleggende cellebiologi

Flow cytometri ved akutt leukemi

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016

SUPPLEMENT TIL KURS I HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Utredning av pasienter med mulig blodsykdom Øystein Bruserud

Mikroanatomi Osteoma cutis, IAB 2017 kont

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

EQSDocument Side 1 av 12

Differensialtelling av prøver med lave leukocytter på CellaVision DM96

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

BIOS 2 Biologi

Fremføring av histologiske preparater

Av SIRI BEISVÅG ROM1, HILDE K. OMDAL2, DANIJELA PAVLOVIC3, RITA ZORA4 og GRO ELISABETH JENSEN1

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom

Modul 2 Suleman Hussain

Informasjon fra. Seksjon for sykehus- og private laboratorier (SPL)

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II

røde blodceller. EPO produseres i nyrene men utøver sin primære effekt inne i

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

GENER, genregulering, og genfamilier

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål

Maligne blodsykdommer hos eldre. Jenny Foss Abrahamsen Geriater og hematolog 1

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Transkript:

Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1

Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser enn x100 til blod og benmarg Beveg linsen slik at den berører oljedråpen Fokuser forsiktig med mikrometerskruen Bruk av oljeimmersjon Etter bruk, rens objektivet og preparatet med rensevæske og linsepapir 2

May-Grünwald Giemsa Farging Brukt mest på farging av blod og benmarg prøver En såkalt Romanowsky fargemetode Inneholder: Eosin Y: som dere kjenner fra H-E farging. Rød fargestoff som binder positivladde molekyler Metylenblått: blå fargestoff som binder til negativladde molekyler Azur B: nedbrytningsprodukt av metylen blå. Gir en lilla farge til cellekjerne og andre strukturer (trolig pga azurb-eosiny kompleks dannelse) Erytrocytter Kjerneløse celler Rødfargede pga hemoglobin Blekere i midten da de er formet som bikonkave skiver Cirka 4.5-5.5x10 9 celler per ml blod 3

Erytrocytter Erytrocytter: Sigdcelleanemi 4

Leukocytter Cirka 3-11x10 6 celler per ml blod To hovedtyper: Granulocytter Mononukleære celler Granulocytter Nøytrofile: Celler med lappedelt kjerne og små lilla korn i et svakt rosa cytoplasma. Utgjør 40-70% av leukocyttene Eosinofile: Segmentert kjerne, og store, kraftig røde korn i cytoplasma. Utgjør 1-6% Basofile: segmentert kjerne og kraftig blåfargede korn i cytoplasma; disse overskygger kjernen. Meget sjeldne celler, normalt mindre enn 1%. 5

To typer nøytrofile granulocytter Segmentkjernede: lappedelt kjerne med tynne forbindelser mellom lappene; små blå korn i et lyst cytoplasma Stavkjernede: kjerne med innsnevringer, men mindre uttalt enn for de segmentkjernede, er et forstadium til de segmentkjernede. Utgjør normalt 3-5% av leukocytter Normalt: Segmentkjernede > stavkjernede. Infeksjoner: Stavkjernede > segmentkjernede «Venstreforskyvning» av granulocyttene 6

To typer nøytrofile granulocytter Stavkjernet Segmentkjernet «Høyre forskyvning» Hypersegmentert >5 segmenter Sett ved megaloblastisk anemi (vitamin B12 eller folat mangel) 7

Mononukleære celler Monocytter (større celler med nyreformet kjerne og et lyst blått cytoplasma uten korn, men med vakuoler) 2-10% -> Makrofager i vevene Lymfocytter (små runde celler med tett kjerne og lite cytoplasma). 20-45% av leukocyttene. T-og B-lymfocytter NK-celler Celler med nyreformet kjerne og blå korn i cytoplasma ca. 5% 8

NK-celler Trombocytter (blodplater) Kjerneløse cellefragmenter Betydning for blodstansning eller hemostase Ikke bare murstein! Komplekse celler med en rekke organeller: mitokondrier δ-granula : inneholder ADP, Ca 2+ og serotonin. α-granula : inneholder en rekke proteiner, inkludert vwf, trombin, faktor V, og forskjellige vekstfaktorer. 9

Benmarg Den multipotente hematopoietiske stamcellen: forstadium til alle andre celler i benmarg og i blod. Utseende som en liten lymfocytt. Erytroid rekke: forstadier til erytrocyttene Myeloid rekke: forstadier til granulocyttene og monocyttene Lymfoid rekke: forstadier til lymfocyttene (T,B,NK) Megakaryocytt: forstadium til trombocyttene 10

Geneser: Histologi Benmargens anatomi Benmargens anatomi 11

Hematopoiese 12

Erytropoiese Basofil erytroblast Polykromatofil erytroblast Ortokromatisk erytroblast Erytrocytt Proerytroblast Finstrukturert lys kjerne med nukleoli. Kraftig blåfarget cytoplasma uten korn. 13

Basofil erytroblast 12-16 μm i diameter Noe tettere kjernestruktur. Blått cytoplasma som mangler korn. Nukleolus sjelden synlig Polykromatofil erytroblast 9-15 μm i diameter Kraftig klumpet kromatin i kjernen Cytoplasma varierer fra gråblått til grårødt. Polykromatisk blå fra RNA/ribosomer, rød fordi Hb produksjon har begynt Ingen celledeling etter dette stadiet 14

Ortokromatisk erytroblast 8-10 μm i diameter Rosa farget cytoplasma Extremt tett «blekklattkjerne» Før overgang til reticulocytt, blir kjernen sparket ut (spist av makrofager) Reticulocytt 7-8 μm i diameter Vanskelig å skille fra erytrocytter ved vanlig farging Etter farging med «ny metylenblått» ser man en flettverk av polyribosomer Holdes i benmargen i 1-2 dager før frigjøring ut i blodet Modnes til erytrocytter etter 1 dag i blodet «ny metylenblått» 15

Erytroblastiske øyer Erytropoiese foregår i klynger samlet rundt en makrofag Makrofagen trolig bidrar med vekstfaktorer og andre signaler, samt spiser de forkastede cellekjernene 16

Myelopoiese: Myeloblast 10-20 μm i diameter Lys, finstrukturert kjerne (mye ekstendert kromatin) Har nukleoli (oppklaringer i kjernen) og lyseblått cytoplasma uten korn Promyelocytt 15-20 μm i diameter Mye ekstendert kromatin i kjernen, samt nukleoli. Cytoplasma er blåfarget med lilla (azurofile) korn. Kan utvikles til nøytrofil, basofil eller eosinofil granulocytt ikke mulig å skille dem på promyelocytt stadium 17

Myelocytt 12-18 μm i diameter Kjernern har småklumpet kromatin og ikke nukleoli Cytoplasma er lysere og med ulike typer korn (azurofile og "spesifikke" korn) Azurofile korn bare syntesisert i promyelocytt-stadium, så det blir færre av disse ved hver celledeling Ingen celledeling etter myelocytt-stadium Metamyelocytt 10-15 μm i diameter Nyreformet kjerne med kondensert kromatin Blekt cytoplasma med flere spesifikke- enn azurofile korn Lett synlig golgikompleks 18

Stavkjernet nøytrofil granulocytt 9-15 μm i diameter U-formet cellekjerne med runde ender Normalt finnes det ca 5% av disse i blodet Segmentert nøytrofil granulocytt Normalt opp til 5 segmenter Kvinnelig nøytrofile granulocytter har ofte en drumstick som er den inaktiverte X- kromosom 19

Megakaryocytt 20

Megakaryocytt Megakaryocytt 21

Preparater til kurset 1: blodutstryk 2: leukocyttanriket blodutstryk 3: benmargutstryk Alle preparatene er farget med May-Grünwald-Giemsa 22