SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Espeset Hamnøy Arkiv: A20 &58 Arkivsaksnr.: 16/3771 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 26.09.2016 Formannskapet 03.10.2016 Kommunestyret 31.10.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR KARMØYSKOLEN - SKOLEÅRET 2015/16 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar tilstandsrapport for Karmøyskolen skoleåret 2015/16 til orientering.
SAKSFRAMSTILLING Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp sektoren på en god måte. I 2009 ble kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen utvidet ved at offentlige skoleeiere og private skoler, som ledd i opplæringslovens paragraf 13-10 plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Som et minimum skal tilstandsrapporten omhandle læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Intensjonen er imidlertid at den kan bygges ut fra ulike behov og lokal kunnskap. Rådmannen har valgt å ha et spesielt fokus på læringsmiljø i årets tilstandsrapport. Skoleavdelingen er i gang med å utarbeide en struktur for hvordan skolene skal arbeide med elevenes psykososiale læringsmiljø. Dette er et viktig satsingsområde og sentrale tiltak er derfor beskrevet nærmere i rapporten, 3. Læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal bidra til en mer systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringen og elevenes resultater, og den skal være grunnlag for å drøfte utviklingstiltak for skolen i kommunestyret. Dette er den første tilstandsrapporten Karmøy har utarbeidet etter at kommunen tok i bruk kvalitets- og analysesystemet PULS fra Conexus. Alle resultater/analyser baserer seg på skoleår, ikke kalenderår. Rådmannens konklusjon Rådmannen mener at foreliggende tilstandsrapport dekker de lovkrav som er gjeldende og gir en god oversikt over tilstanden i Karmøyskolen pr. september 2016. Resultater som fremkommer i rapporten vil danne grunnlag for nødvendige prioriteringer i forbindelse med videre forbedringsarbeid. Nye tiltak må bygge på evaluering av gjennomførte tiltak sett opp mot resultatene som oppnås. Karmøyskolen skal søke å balansere mellom å være innovativ og nytenkende og det å foredle god praksis. Rådmannen i Karmøy, 19.09.2016 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Tilstandsrapport for Karmøyskolen skoleåret 2015/16
TILSTANDSRAPPORT FOR KARMØYSKOLEN SKOLEÅRET 2015-16 Elevarbeid ved Åkra skole
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 Lovkravet... 3 Innhold i tilstandsrapporten... 3 Kvalitetsvurderingssystemet... 3 Det generelle systemkravet... 3 2. Skoledata... 5 2.1 Utvalgte nøkkeltall for grunnskolen i Karmøy kommune... 5 Spesialundervisning tilpasset opplæring... 6 2.2 Friskoler... 7 2.3 Grunnskolepoeng... 8 2.4 Gjennomføring i videregående opplæring... 9 Utdanningsnivå... 9 3. Læringsmiljø... 11 3.1 Motivasjon og mestring... 12 3.2. Trivsel og trygt læringsmiljø... 13 3.3 Mobbing... 14 Mobbing, ungdomstrinn... 15 Tiltak... 15 3.4 Klasseledelse... 16 3.5 Vurdering... 18 4. Læringsresultat... 20 4.1 Kartleggingsprøver... 20 4.2 Nasjonale prøver... 21 4.3 Høy kvalitet i leseopplæringen... 22 Kartleggingsprøver 1. -3. klasse Lesing... 22 Nasjonale prøver i lesing... 22 Nasjonale prøver 5. trinn... 23 Nasjonale prøver 8. trinn... 23 Nasjonale prøver 9. trinn... 23 4.4 Høy kvalitet i regneopplæringen... 25 Kartleggingsprøver i regning... 25 Nasjonale prøver i regning... 26 Nasjonale prøver i regning, 5. trinn... 27 8. Trinn... 27 9. Trinn... 28 4.5 Engelsk... 29 Nasjonale prøver i engelsk, 5. trinn... 29. Trinn.2 4.6 Karakterer norsk, matematikk og engelsk... 30 Eksamen og standpunkt norsk... 31 Eksamen og standpunkt matematikk... 32 Eksamen og standpunkt engelsk... 33 5. System for kvalitetsvurdering... 34 6. Oppsummering og vurdering... 35 2
1. Innledning Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Læring og mestring er skolens hovedoppdrag. Målet er at hvert enkelt barn skal utvikle ferdigheter, holdninger og kunnskap for å mestre sine liv, slik at de kan delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dagens elever skal ut i en verden og inn i en fremtid vi ikke vet hvordan vil komme til å se ut. Læringsoppdraget må derfor utfordre på nåtid og fremtid. Elevene er en viktig ressurs for Karmøy kommune i dag og i framtiden. Vår aller viktigste oppgave er å kvalifisere alle elevene til videregående opplæring, til studier, arbeidsliv og aktiv deltakelse i samfunnet de er en del av. De overordna målene for grunnskoleopplæringen er: elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven 3
13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Strategikartet for skoleavdelingen gir en oversikt over prioriterte mål og har som har ambisjon å gjøre Karmøyskolen best på læring Det er knyttet indikatorer og tiltak til hvert av målene i strategikartet. Tilstandsrapporten gir et bilde av status for målene på blått nivå i Strategikartet. Kapittel 2.2 handler om det strategiske målet Trygt psykososialt skolemiljø, kapittel 2.2.4 handler om Klasseledelse, kapittel 2.3 rapporterer på indikatorer knyttet til Høy kvalitet i leseopplæringen, og kapittel 2.4 ser på indikatorer relatert til Høy kvalitet i regneopplæringen. 4
2. Skoledata 2.1 Utvalgte nøkkeltall for grunnskolen i Karmøy kommune Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkeltall for grunnskolen i Karmøy kommune fra 2010 til 2015. Tallene gjelder per 1. oktober. Dette er datoen kommunen rapporterer til det nasjonale GSIregisteret (Grunnskolens Informasjonssystem). Antall elever omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskole og som får denne opplæringen ved en offentlig grunnskole. Årsverk pedagoger inkluderer årsverk til undervisning og årsverk til andre oppgaver enn undervisning som utføres av pedagoger. Antall elever med spesialundervisning omfatter elever som har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Elever som mottar særskilt språkopplæring kommer fra språklige minoriteter og har rett til denne opplæringen etter opplæringsloven 2-8. Vurdering Elevtallet i Karmøy kommune har gått ned fra 2010. Nedgangen er markert fra 2012. Dette skyldes i hovedsak etablering av tre friskoler i kommunen; Sørhåland privatskole, Kvalavåg Montessoriskole og Danielsen ungdomsskole. I tillegg går det også elever bosatt i Karmøy 5
kommune på friskoler som ligger i Haugesund kommune. Våren 2016 var det 332 elever fra Karmøy ved friskolene i Karmøy og Haugesund. Skolebruksplanen for 2015-2030 viser at kommunen kan forvente en jevn økning i elevtallet i årene som kommer. Elevtallsprognosen for den kommunale grunnskolen (ekskl. elever i de private skolene) viser en elevtallsvekst på nær 900 elever i selve planperioden (16 år). Karmøy kommune kan på lang sikt forvente et elevtall i den kommunale grunnskolen på over 6 200 elever. På bakgrunn av redusert elevtall har også årsverk til pedagoger samt timer til undervisning hatt en reduksjon. Antall lærerårsverk har imidlertid blitt redusert i større grad enn elevtallsnedgangen skulle tilsi. Tallene viser at lærertettheten var høyere i 2009/10 enn nå. Spesialundervisning tilpasset opplæring Retten til tilpasset opplæring er en rettighet som gjelder alle elever. Opplæringsloven 1-3 slår fast at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørge for at tilpasset opplæring i norsk og matematikk innebærer særlig høy lærertetthet og er rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Opplæringslovens 5-1 Rett til spesialundervisning trer inn når eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Andelen elever som mottar spesialundervisning er redusert i tidsrommet 2010-2015 fra litt over 9 % til rundt 7 %. De siste tre årene har andelen ligget stabilt rundt 7 %. Dette er ett prosentpoeng lavere enn det nasjonale tallet som er 8%. Karmøy kommune deltar i Haugalandsløftet. Haugalandsløftet har som hovedmål å redusere spesialundervisningen ved å styrke den tilpassede opplæringen i barnehage og skole. I Karmøy har det blitt jobbet med kompetanseheving i språk og lesing, i klasseledelse og god tilpasset opplæring. Skoleavdelingen og PPT har gjennom målretta arbeid fokusert på hvordan en i større 6
grad kan ivareta elever innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det vil gi en mer fleksibel ressursbruk og en økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Dette sammen med større fokus på gode tiltak i 1.-4. klasse gjennom tidlig innsats kan forklare at en har redusert andelen elever som tar imot spesialundervisning. Antall timer med pedagog er ikke redusert i samme grad. Dette kan forklares med at de elevene som mottar spesialundervisning har behov for et større omfang av tilrettelegging og spesifikke tiltak. Antall timer med miljøarbeider har økt i perioden. Det gjenspeiler at det er en del elever som har behov for mye tilrettelegging. Det må jobbes videre med å styrke kompetansen i tilpasset opplæring og øke muligheten for å kunne ivareta flere elever i klassefellesskapet. IPad 1-1 i læringsarbeidet er et tiltak også i denne sammenhengen. Gjennom Ungdomstrinn i Utvikling jobber en med å gi mer variert undervisning på ungdomstrinnet. 2.2 Friskoler Det går elever fra Karmøy kommune på i alt fem friskoler. Tre av disse ligger i Karmøy kommune mens to ligger i Haugesund kommune. Dette er skoler som er godkjent etter friskoleloven som tilsvarer den tidligere privatskoleloven. Danielsen ungdomsskole Karmøy hadde elever som gikk ut fra 10. trinn for første gang våren 2016. Dette betyr at skoleåret 2015/ 16 var det første året skolen hadde elever på alle trinn på ungdomstrinnet. Sørhåland privatskole og Kvalavåg Montessoriskole har ligget på et relativt stabilt elevtall de siste årene. Vurdering Karmøy kommune har en relativt høy andel av elever i grunnskolealder som går ved skoler godkjent etter friskoleloven. På landsbasis går rundt 3 % av elever i grunnskolealder på friskoler. I Karmøy kommune var det skoleåret 2015/ 16 rundt 6 % av elevene som gikk ved en friskole. Det er særlig Åkra ungdomsskole som har hatt betydelig nedgang i elevtallet da de fleste elevene som velger Danielsen ungdomsskole, Karmøy, hører til Åkra ungdomsskole sin skolekrets, men også skolene nord i kommunen har avgang til friskolene som ligger i Haugesund kommune. 7
Danielsen Karmøy er nå fullt utbygd med tanke på klasser og elever. En eventuell utvidelse av elevtall på denne skolen vil ikke være aktuelt før et nybygg er på plass. Man kan derfor regne med at antall elever fra Karmøy kommune som går på en friskole vil holde seg relativt stabilt de nærmeste årene. 2.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle karakterer som føres på vitnemålet etter tiende trinn, legges sammen og deles på antall karakterer. Gjennomsnittet ganges med 10. Dette gjelder både standpunktkarakterer og eksamensresultater. Dersom en elev mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som poenggjennomsnitt. Grafen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng for Karmøy og Norge for skoleårene 2010/11 til 2015/16. Det har vært en stigning i grunnskolepoeng både nasjonalt og for Karmøy. Grunnskolepoengene på nasjonalt nivå har hatt en noe høyere stigning enn for Karmøy. Vurdering Karmøy har hatt en økning på i underkant av ett grunnskolepoeng i løpet av de siste seks årene. Det nasjonale gjennomsnittet har økt med i overkant av ett poeng. Økningen kan ha flere årsaksforklaringer.. Det er likevel rimelig å anta at et generelt økt fokus på elevenes faktiske læringsutbytte, bedre vurderingspraksis og sterkere spissing av innsatsfaktorer har bidratt til denne utviklingen. Det er et mål å arbeide for at avstanden til det nasjonale gjennomsnittet reduseres. 8
2.4 Gjennomføring i videregående opplæring Bildet over viser andelen elever i % som gjennomfører videregående skole i løpet av fem år etter at de startet. Statistikken viser tre års glidende gjennomsnitt, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Utdanningsnivå Foreldrenes utdanningsnivå har betydning både for elevenes grunnskolepoeng og for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Karmøy har relativt færre personer med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. 9
Tallene for utdanningsnivå er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Dersom skåren er 17 %, betyr dette at kommunen har 17 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste Elever som fullfører videregående skole har bedre forutsetninger for aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnet forøvrig. Vurdering Elevenes resultater i grunnskolen i Karmøy ligger generelt under gjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer, eksamensresultater og nasjonale prøver. Når en korrigerer for de foresattes utdanningsnivå og ressursbruk, ligger Karmøy på snittet eller litt over forventet resultat. Selv om Karmøy har lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, har likevel elevene i videregående opplæring i Karmøy en betydelig høyere gjennomføringsgrad enn gjennomsnittet nasjonalt. Elever i Karmøy velger i større grad yrkesfag fremfor studieforberedende studieretning. Dette kan være noe av årsaken til at Karmøy har en høyere gjennomføringsprosent. Vi vet også at elevenes sannsynlighet for å bestå videregående opplæring, øker jo bedre karakterer elevene har med seg fra grunnskolen. Kvalitetsmeldingen for Rogaland Fylkeskommune 2015 viser at når det gjelder elever som fullførte og bestod skoleåret 2014/2015, fullførte og bestod mellom 95 og 100 prosent av elevene som hadde flere enn 50 karakterpoeng fra grunnskolen. I de lavere karaktergruppene er gjennomføringen lavere. Det er imidlertid tydelig at elever i alle karaktergrupper unntatt den høyeste har bedre gjennomføring på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. I de laveste karaktergruppene består mer enn dobbelt så mange elever på yrkesfag enn på studieforberedende. 10
3. Læringsmiljø Elevenes psykososiale læringsmiljø er et viktig satsingsområde for Karmøy. Et godt psykososialt læringsmiljø er en grunnleggende forutsetning for trivsel og læring i skolen. Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Karmøyskolen har nulltoleranse for mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Kapittel 9a i opplæringsloven understreker at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skoleavdelingen er i gang med å utarbeide en struktur for hvordan skolene skal arbeidet med elevenes psykososiale læringsmiljø. Dette er et viktig satsingsområde og sentrale tiltak vil derfor bli beskrevet nærmere under dette kapittelet i tilstandsrapporten. Som en del av arbeidet med å utvikle elevenes læringsmiljø og opplæringstilbud, er skolene pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn hvert år. I Karmøy svarer alle elevene fra 5. til 7. trinn på undersøkelsen. Resultater fra Elevundersøkelsen brukes aktivt av skoleadministrasjonen og ved den enkelte skole for å vurdere kvaliteten av elevenes læringsmiljø og opplæringstilbud. Tema i Elevundersøkelsen som omhandler arbeidsmiljø, trivsel og mobbing er et satsingsområde i Karmøyskolen. I årets tilstandsrapport presenteres et utvalg indekser fra Elevundersøkelsen. Disse er gruppert og samlet under følgende overskrifter: Motivasjon og mestring Arbeidsmiljø Klasseledelse Vurdering Utdanningsdirektoratet reviderte Elevundersøkelsens spørsmål og indekser høsten 2013. Dette medførte at resultatene fra undersøkelsene før og etter revideringen ikke er sammenlignbare. Revideringen av Elevundersøkelsen gjør at det i tilstandsrapporten benyttes data for skoleårene 2013-14, 2014-15 og 2015-16 da det kun er disse tallene som er sammenlignbare. Resultatene fra Elevundersøkelsen presenteres på en skala fra 1 5. Høy verdi betyr positivt resultat. For hver indeks er det fastsatt grenseverdier. Grad av resultatoppnåelse markeres i tabellene med grønn, gul, oransje eller rød farge. Conexus/Læringslabens beregningsmetoder for fastsetting av grenseverdier er lagt til grunn*. *For utfyllende informasjon vises det til dokumentet Bruk av farger og dialogkart i evidensinformert skoleutvikling. 11
3.1 Motivasjon og mestring Motivasjon, innsats, mestring og faglig utfordring har betydning for elevenes prestasjoner og læringsutbytte. Motivasjon viser hvorvidt elevene uttrykker glede for skolen, og måler deres interesse for læring og skolearbeid. Innsats måler om elevene prioriterer skolearbeidet både i timene og hjemme, og om de kan utvise utholdenhet når oppgavene oppleves utfordrende. Mestring måler elevenes opplevelse av å lykkes i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen, mens indikatoren Faglig utfordring viser elevenes opplevelse av faglig utfordring på skolen. Motivasjon og mestring, barnetrinnet Nasjonalt (15-16) Karmøy (15-16) Karmøy (14-15) Motivasjon 4,08 3,89 3,91 Innsats 4,37 4,29 4,26 Mestring 4,08 4,03 3,97 Faglig utfordring 4,06 3,98 3,92 Svarene fra elevene på barnetrinnet er på grønt nivå når det gjelder Innsats og Mestring. De fleste elevene mener at de får nok utfordringer på skolen,. Svarene er nærmere grønt enn rødt på motivasjon, men det er en liten gruppe elever som ikke opplever sterk motivasjon for å lære i skolesammenheng. Samlet sett ligger barnetrinnet høyere og nærmere grønt nivå i skoleåret 2015-16 enn året før på indeksen Motivasjon og Mestring. Motivasjon og mestring, ungdomstrinnet Nasjonalt (15-16) Karmøy (15-16) Karmøy (14-15) Motivasjon 3,69 3,45 3,51 Innsats 4,06 3,94 3,96 Mestring 4,00 3,89 3,93 Faglig utfordring 4,24 4,08 4,11 Indeksen Motivasjon viser at svarene fra ungdomsskoleelevene i Karmøy ligger på rødt nivå. Det betyr at de fleste elevene viser interesse for å lære, men at det finnes en gruppe elever som ikke er så motiverte for å lære og som sier at de ikke liker skolearbeidet så godt. Gjennomsnittet for landet ligger på oransje nivå. Indeksene Innsats og Mestring ligger på gult nivå, mens Faglig utfordring ligger på oransje, som er nærmere rødt enn grønt. Vurdering Elevundersøkelsen viser at elevene på barnetrinnet stort sett har høy interesse for å lære. Det er imidlertid fortsatt en liten gruppe elever som melder tilbake at de ikke får faglig utfordring ut i fra det nivået de er på. Motivasjon i skolearbeidet og interessen for læring er en utfordring, ikke bare 12
for Karmøy kommune, men for hele landet. Faglig utfordring og mestring henger ofte tett sammen i læresituasjonen. Ungdomstrinnet viser en negativ utvikling fra skoleåret 2014-15 til 2015-16. Det vil alltid være variasjoner på enkelte kull og det er for tidlig å se om dette er en trend eller om det er variasjon i elevgruppen som slår ut. Svarene knyttet til faglige utfordring ligger nærmere rødt enn grønt nivå. Motivasjon henger ofte tett sammen med å få oppgaver som gir den enkelte elev utfordring, men som samtidig også er tilpasset den enkelte elev sitt faglige nivå. Det kan være en sammenheng mellom indikatoren Faglig utfordring og Motivasjon. En lavere motivasjon og innsats fra barnetrinnet og til ungdomstrinnet kan forklares med elevenes utvikling fra barn til ungdom. Elevenes opplevelse av innholdet i undervisningen, metodevalg og vurderingsformer kan fremme eller hemme elevens lærelyst. Den faglige og emosjonelle støtten elevene får fra sine lærere og grad av tilpasset opplæring, er også av betydning. Ulik skolekultur fra barneskole til ungdomsskole kan være en annen forklaring, men er likevel ikke en forklaring på hvorfor Karmøy ligger lavere enn landsgjennomsnittet på denne indeksen. Gjennom den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i Utvikling satses det betydelige ressurser, både nasjonalt og lokalt, for å revitalisere ungdomstrinnet. Alle ungdomsskolene i Karmøy er inne i satsingen. Målsettingen er å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte og å forebygge frafall i videregående. Ungdomstrinn i utvikling har som målsetting å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk, variert og relevant. 3.2. Trivsel og trygt læringsmiljø Arbeidsmiljø, barnetrinnet Nasjonalt - (15-16) Karmøy (15-16) Karmøy (14-15) Trivsel 4,41 4,34 4,27 Trygt miljø 4,34 4,32 4,36 Mobbing på skolen 4,74 4,76 4,70 Elevene på barnetrinnet i Karmøy sier at de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. Elevene melder stort sett at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem. I følge elevene forekommer mobbing sjelden. Det finnes en liten gruppe elever som sier at de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Arbeidsmiljø, ungdomstrinnet Nasjonalt - (15-16) Karmøy (15-16) Karmøy (14-15) Trivsel 4,28 4,10 4,13 Trygt miljø 4,05 3,95 3,94 Mobbing på skolen 4,80 4,75 4,74 13
De fleste elevene på ungdomstrinnet sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. Elevene sier også at det stort sett er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med om hvis det er noe som plager dem. I følge elevene forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe som har opplev mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Ungdomstrinnet ligger rett under landssnittet samlet sett for Arbeidsmiljø 3.3 Mobbing Karmøy kommune har fokus på mobbing. Denne tilstandsrapporten viser derfor også en trendgraf for mobbing. Elevene har svart på følgende spørsmål i forhold til mobbing på skolen: 1. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 2. Har du blitt mobbet av... 1. elever i gruppa/klassen? 2. andre elever på skolen? 3. en eller flere lærere? 4. andre voksne på skolen? Mobbing, barnetrinn Grafen viser en positiv utvikling når det gjelder andel elever som rapporterer at de blir utsatt for mobbing. Det er imidlertid fortsatt en liten gruppe elever som sier at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. 14
Mobbing, ungdomstrinn Trendgrafen for ungdomstrinnet viser også at det har vært en positiv utvikling når det gjelder andel elever som opplever mobbing, men det er også her en liten gruppe elever som sier de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Vurdering: På barnetrinnet er trivselen blant elevene høy og skolemiljøet oppleves som trygt. De aller fleste elevene på ungdomstrinnet melder også tilbake at de trives godt og at skolemiljøet er trygt. Tallene viser at det er en litt større elevgruppe som ikke trives så godt på ungdomstrinnet sammenlignet med barnetrinnet. Elevundersøkelsen viser at mobbing forekommer sjelden, men at det finnes en liten gruppe elever som sier at de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Undersøkelsen viser at det totalt sett har vært en positiv utvikling, -en utvikling som er sammenfallende med utviklingen på nasjonalt nivå. Resultatene på dette området ligger nå nærmere grønt nivå enn rødt. Tiltak Skolen er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Resultater fra Elevundersøkelsen brukes aktivt i dette arbeidet. Noen av tiltakene som er iverksatt skisseres nedenfor: Innsatsteam Høsten 2016 innleder Karmøy et samarbeid med Læringsmiljøsenteret i Stavanger. Mål for samarbeidet er å etablere innsatsteam og skolere ved hver enkelt skole i kommunen. Innsatsteamene skal skoleres spesifikt i hvordan en avdekker, håndterer og stopper mobbesituasjoner ved skolene. Etableringen av innsatsteam på hver skole vil sikre høy kompetanse i håndtering av komplekse mobbesaker, og vil også kunne ha en forebyggende effekt 15
på sikt. Skolene vil opparbeide seg verktøy for avdekking og dermed også kunne iverksette tiltak på et tidligere stadium. I løpet av skoleåret 2016/2017 vil skolene, sammen med PPT, få økt kompetansen i å løse krevende og kompliserte mobbesaker, samt etablert en felles systematikk i hvordan slike saker skal håndteres. Digital mobbing er mobbing og krenkelser som skjer i digitale kanaler, som oftest i sosiale medier. Dette får et særlig fokus i skoleringen av innsatsteamene. Forskning viser stor sammenheng mellom forekomst av digital mobbing og det vi tradisjonelt kjenner til som mobbing. Trivselsprogrammet I august 2016 startet 13 skoler i opp med Trivselsprogrammet. Trivselsprogrammets mål er å fremme økt og mer variert lek/aktivitet i friminuttene. Trivselsprogrammet legger til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner og redusere konflikter blant elever. Det fremmer verdier som inkludering, vennlighet og respekt. Elevene som blir valgt til trivselsledere får delta på kurs for å bli leder. De har ansvar for aktivitet og lek for medelever i friminuttene og får god trening i å lede andre. Elevmedvirkning har effekt på elevers trivsel og motivasjon i skolen. Deltagelse i Trivselsprogrammet kombinert med gode handlingsplaner mot mobbing, gir skolene en struktur for å jobbe systematisk med et forebyggende fokus for å bygge et godt skolemiljø og mindre tid til konflikthåndtering. Læringsmiljøprosjektet Læringsmiljøprosjektet er et nasjonalt prosjekt i regi av utdanningsdirektoratet. Prosjektets hovedmål er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen. Det er også et mål at skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelsen. Karmøy fikk delta i prosjektet ut fra ønske om å styrke skoleeier- og skolenes kompetanse i å arbeide helhetlig og systematisk med elevenes læringsmiljø. Karmøy har to skoler med i prosjektet, og vil videreføre kompetanse og erfaringer til alle skolene i kommunen. Læringsmiljøsenteret i Stavanger har det faglige ansvaret og vil i tillegg til kurs og seminarer, gi direkte veiledning til skolene. Satsingen går over 4 semester. Kontrollutvalget bestilte våren 2016 en forvaltningsrevisjon om elevene sitt psykososiale læringsmiljø i Karmøy. I rapporten heter det at i Karmøy arbeides det med elevenes psykososiale skolemiljø både på systemnivå og gjennom enkeltsaker. Kommunen har som del av sitt forsvarlige system etablert en rekke felles retningslinjer og rutiner som tydeliggjør ansvar og oppgaver knyttet til skolenes arbeid med dette. Skoleeier må videre sikre at felles retningslinjer og rutiner er implementert ved den enkelte skole, slik at skolenes praksis er i samsvar med krav i regelverket. Dette er et prioritert arbeidsområde i skoleåret 2016/17. 3.4 Klasseledelse Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. 16
Videre er det viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og er aktive i eget læringsarbeid. Klasseledelse, barnetrinnet Nasjonalt (15-16) Karmøy (15-16) Karmøy (14-15) Støtte fra lærerne 4,53 4,49 4,49 Arbeidsro 3,60 3,60 3,63 Elevdemokrati og medvirkning 3,93 3,80 3,87 Felles regler 4,40 4,38 4,40 Elevene på barnetrinnet sier i all hovedsak at de har god støtte fra lærere, at lærerne gir dem hjelp i skolearbeidet, og at de har lærere som bryr seg og har tro på dem. Mange av elevene på barnetrinnet sier at det er arbeidsro i timene. Det finnes en liten gruppe elever som opplever at det ikke er arbeidsro. Resultatet er nærmere grønt enn rødt nivå. Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i egen læringsprosess. På den måten får de bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode eller økt. Elevene på barnetrinnet sier at de opplever medvirkning. Elevene på barnetrinnet tilbakemelder at de kjenner reglene på skolen og synes selv at de blir fulgt opp av de voksne. Klasseledelse, ungdomstrinnet Nasjonalt (15-16) Karmøy (15-16) Karmøy (14-15) Støtte fra lærerne 4,14 4,03 4,11 Arbeidsro 3,62 3,50 3,53 Elevdemokrati og medvirkning 3,47 3,36 3,38 Felles regler 4,06 3,98 3,98 Elevene på ungdomstrinnet sier at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. De fleste elevene sier at det er arbeidsro i timene, men det finnes en for stor gruppe elever som ikke opplever arbeidsro. Resultatet er på rødt nivå. 17
Elevene på ungdomstrinnet opplever betydelig lavere grad av elevmedvirkning enn elevene på barnetrinnet. Resultatet fra de siste to årene er på oransje nivå, dette er nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Ungdomstrinnet tilbakemelder at de fleste kjenner reglene på skolen og opplever at de blir fulgt opp av de voksne. Det finnes en liten gruppe elever som sier at de ikke kjenner reglene på skolen og som synes at de ikke blir fulgt opp av de voksne. Vurdering Elevene i Karmøyskolen har gode relasjoner til sine lærere. Elevene på både barnetrinnet og ungdomstrinnet er godt fornøyd med den støtten og oppfølgingen de får av sine lærere i skolearbeidet. Elevene på ungdomstrinnet etterlyser i større grad arbeidsro, enn elevene på barnetrinnet. Både barnetrinnet og ungdomstrinnet ønsker mer elevmedvirkning. Resultatet fra barnetrinnet skiller seg lite ut fra landssnittet som ligger på grønt nivå på tre av fire indekser. Ungdomstrinnet har en større utfordring knyttet til Arbeidsro og Elevdemokrati og medvirkning. Vi ser at gjennomsnittet for landet ellers også har lavere resultat på disse indeksene, men at tallene for Karmøy ligger lavere. God klasseledelse stiller krav til skolens lærere og skoleledere. Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at spesielt ungdomstrinnet fortsatt må jobbe aktivt og systematisk for å innarbeide et positivt klima med god arbeidsro. Det er avgjørende at lærer har en tydelig struktur i undervisningen, med klart formulerte læringsmål og forventninger tilpasset den enkelte elev. Det er også viktig å arbeide videre med konstruktive tilbakemeldinger til elevene. Elevene blir mer aktive i egen læringsprosess og vil kunne opplever større medvirkning i egen skolehverdag. 3.5 Vurdering I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med, bør i neste omgang brukes til å tilrettelegge opplæringen til elevenes ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring. Vurdering, barnetrinnet Nasjonalt (15-16) Karmøy (15-16) Karmøy (14-15) Vurdering for læring 4,19 4,14 4,19 Egenvurdering 3,76 3,57 3,62 Resultatene på barnetrinnet viser at elevene har lærere som forklarer dem målene, forteller dem hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. 18
Elevene på barnetrinnet tilbakemelder også at de opplever å få være med å vurdere skolearbeidet. Vurdering, ungdomstrinnet Nasjonalt (15-16) Karmøy (15-16) Karmøy (14-15) Vurdering for læring 3,75 3,63 3,69 Egenvurdering 2,95 2,75 2,77 Tallene på ungdomstrinnet viser at mange elever sier de har lærere som forklarer dem målene, forteller dem hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene, men at det finnes en liten gruppe elever som ikke mener dette. Resultatet er nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Elevene på ungdomstrinnet opplever en betydelig lavere grad av egenvurdering enn elevene på barnetrinnet. Her er resultatet på rødt nivå, og ligger også betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Vurdering Elevene på barnetrinnet er fornøyde med vurderingen de får fra lærerne. På ungdomstrinnet er det elever som ønsker bedre veiledning og underveisvurdering av sine lærere. Dette resultatet gjelder både lokalt og nasjonalt. Her ligger Karmøy på gult nivå. Elevene i Karmøy melder også tilbake at de ønsker større deltagelse i vurderingen av eget arbeid. Her er resultatene fra elevundersøkelsen å ligge på rødt nivå. Målet er at alle elever gjennom skolens vurderingsarbeid skal forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. All vurdering skal fremme læring, lærelyst, inspirasjon og motivasjon. God vurderingspraksis stiller krav til skolens lærere og skoleledere. Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at spesielt ungdomsskolene fortsatt må jobbe aktivt og systematisk for å innarbeide læringsfremmende vurdering. Vurdering for læring er et grunnelement i satsingen Ungdomstrinn i utvikling, og det må kunne forventes at denne satsingen på sikt vil gi bedre resultater på vurderingsindeksen i Elevundersøkelsen. 19
4. Læringsresultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne lese Å kunne regne Å kunne skrive Muntlige ferdigheter Digitale ferdigheter Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Det foreligger foreløpig ikke nasjonale resultatindikatorer som direkte kan linkes opp mot hver av de fem grunnleggende ferdighetene. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene tatt med: Kartleggingsprøver i lesing Kartleggingsprøver i regning Nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn i lesing Nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn i regning Nasjonale prøver på 5., 8. i engelsk lesing Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng 4.1 Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene på 1.-3. trinn er å finne elever som trenger ekstra oppfølging. Det er viktig at disse elevene blir sett tidlig i løpet slik at de kan få den tilretteleggingen de har behov for. Kartleggingsprøvene gir ikke informasjon om alle elevene. Resultatene fra prøvene gir bare informasjon om elever som er rundt eller under en definert bekymringsgrense. Elever som har alt rett eller nesten alt rett, er ikke nødvendigvis spesielt flinke elever. Derimot trenger elevene som havner under bekymringsgrensa ekstra tilrettelegging. Prøvene er laget spesifikt for å identifisere og fange opp disse elevene på et tidlig tidspunkt. Fra og med skoleåret 2013-14 er det utarbeidet nye kartleggingsprøver i regning og lesing. Resultater fra tidligere år er dermed ikke direkte sammenlignbare med resultatene for de nye prøvene. 20
I tilstandsrapporten gir kartleggingsprøvene et bilde av hvordan skolene kan følge utviklingen til de ulike årskullene, og dermed også se hvordan, og om de klarer å løfte elever som strever. 4.2 Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrerte. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. Fra og med skoleåret 2014/15 kom en endring på hvordan skolenes resultater på nasjonale prøver blir beregnet. Resultatene fra tidligere år er dermed ikke sammenlignbare med resultatene etter endringen. Årets tilstandsrapport har derfor kun med resultater for de to siste årene. I tabellene som omhandler de nasjonale prøvene, oppgis gjennomsnittlig poengsum for hver prøve. I tillegg viser tabellene prosentandel elever med svake, middels og gode leseferdigheter. På barnetrinnet er elevenes ferdigheter gruppert i tre mestringsnivå, hvor mestringsnivå 3 er det beste. På ungdomstrinnet er resultatene inndelt i fem nivå, hvor mestringsnivå 5 er det beste. 21
4.3 Høy kvalitet i leseopplæringen I skoleavdelingens strategikart er "Høy kvalitet i leseopplæringen" et av målene. Høy kvalitet i leseopplæringen er en forutsetning for å øke elevenes leseferdighet, og er direkte koblet til lesing som grunnleggende ferdighet. Kartleggingsprøver i lesing Grafene viser andelen elever i % som skårer over bekymringsgrensen på kartleggingsprøven i lesing. Utviklingen vises for årskull, prøven gjennomføres på 1., 2. og 3. trinn. Kilde: Vokal. Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Nasjonale prøver i lesing er ikke en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet. Nasjonale prøver måler elevenes ferdigheter i lesing etter tre mestringsnivå for elever på 5. trinn. Og etter fem mestringsnivå for elever på 8. og 9. trinn (engelsk kun 8. trinn). Nivå 3 er høyest for 5. trinn og nivå 5 høyest for 8. og 9. trinn. Det nasjonale snittet utgjør skjæringspunktet for gul pluss og gul minus. Grønt er da et positivt avvik fra det nasjonale snittet. Rødt er et negativt avvik. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 22
1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nasjonale prøver i lesing, 5. Trinn Lesing, 5. trinn (15-16) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt poeng Karmøy 27,5% 49,4% 23,1% 48,7 Nasjonalt 24,2% 49,8% 26,0% 49,9 Nasjonale prøver i lesing, 8. trinn Lesing (15-16) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt poeng Karmøy 12,0% 22,5% 42,4% 17,5% 5,5% 47,8 Nasjonalt 8,5% 20,9% 38,6% 21,4% 10,5% 49,9 Nasjonale prøver i lesing 9. trinn 9.trinn (15-16) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt poeng Karmøy 8,3% 18,8% 37,4% 21,5% 13,9% 50,9 23
Nasjonalt 5,2% 14,2% 34,0% 27,2% 19,5% 53,3 Tabellene nedenfor viser resultatene for de samme elevene på 8. trinn og 9. trinn. Det er av særskilt interesse å følge hvert enkelt kulls utvikling, da det gir den enkelte skole mye informasjon om i hvor stor grad skolen klarer å løfte elevenes resultater. 8. trinn skoleåret 2014-15 Lesing Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt poeng 8. trinn 13,1% 20,7% 42,3% 17,0% 6,8% 47,7 9. trinn skoleåret 2015-16 9. trinn 8,3% 18,8% 37,4% 21,5% 13,9% 50,9 Vurdering Strategikartet for skole har Høy kvalitet i leseopplæringen som et strategisk mål. Følgende indikatorer er valgt: På småskoletrinnet skal andel elever under kritisk grense i lesing på Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver reduseres fra 1. til 2. klasse. Elevene på 9. trinn skal vise forbedrede leseferdigheter på nasjonale prøver sammenlignet med de samme elvene på 8. trinn. Lesing er en grunnleggende ferdighet som det jobbes med i alle fag. Det er et langsiktig mål at alle skolene skal være på høyeste nivå i Kommunens kvalitetskjennetegn for lesing. Variasjoner i resultatene for nasjonale prøver kan skyldes mange faktorer. Når en i tillegg ikke har mer enn ett år å sammenligne med, er det vanskelig å identifisere trender og tendenser. Det er imidlertid av stor interesse å følge hvert enkelt kulls utvikling fra det ene året til det neste. På den måten kan en se i hvilken grad skolen klarer å løfte elevenes resultater. 24
Kartleggingsprøvene i lesing viser at andelen elever under bekymringsgrensen reduseres fra 1. til 2. trinn og at elevene på 9. trinn viser forbedrede resultater i forhold til da de gikk på 8.trinn. Forbedringen fra 8. til 9 trinn er likevel ikke så stor som den bør være når en tar høyde for elevgruppas generelle utvikling og modning i løpet av skoleåret. Det er heller ikke tilfredsstillende at resultatene for lesing ser ut til å ligge stabilt lavere enn det nasjonale gjennomsnittet både på barnetrinnet og i ungdomsskolen. For å sikre best mulige læringsresultater er det viktig at den enkelte skole jevnlig vurderer egne resultater opp mot den opplæringen elevene får. I praksis betyr dette blant annet at skolelederne er «tett på» og følger opp den undervisning som skjer i klasserommet. For å øke elevenes leseferdigheter har alle skolene tatt i bruk kartleggingsverktøy for systematisk observasjon av leseutviklingen (SOL). Her følger skolen den enkelte elevs leseutvikling, og får spesifikke forslag til tiltak ut fra elevens lesenivå. I tillegg er lesing et satsingsområde for alle ungdomsskolene gjennom Ungdomstrinn i Utvikling, og skoler som har erfaring med bruk av nettbrett i leseopplæringen viser til særs gode resultater for elevenes leseopplæring. 4.4 Høy kvalitet i regneopplæringen Høy kvalitet i regneopplæringen er et annet mål på strategikartet for skoleavdelingen. Høy kvalitet i regneopplæringen er en forutsetning for å utvikle gode regneferdigheter hos den enkelte elev. Kartleggingsprøver i regning Kartleggingsprøvene i regning måler elevenes begrepsforståelse og regneferdigheter. Resultatene egner seg ikke som styringsinformasjon, og kan ikke brukes til å sammenligne skoler, kommuner eller fylke. Prøvene skal brukes i klasserommet og på skolen slik at enkeltelever med ekstra utfordringer blir oppdaget tidlig i opplæringen, og oppfølging/tiltak blir iverksatt. Grafen nedenfor sammenligner derfor ikke resultater mellom de ulike kullene, men viser hvordan årskullene utvikler seg når det gjelder andel elever som scorer over bekymringsgrensen. Ved å følge årskullene kan skole vurdere effekten av iverksatte tiltak for de elevene som har scoret rundt eller under bekymringsgrensen. 25
Grafene viser andelen elever i % som skårer over bekymringsrensen på kartleggingsprøven i regning. Utviklingen vises for årskull, prøven gjennomføres på 1., 2. og 3. trinn. Kilde: Vokal. Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemålene der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: Tall Måling Statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. På 5. trinn innebærer det at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning På ungdomstrinnet innebærer at det at elevene: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige 26
kan vise effektive strategier for enkel tallregning Nasjonale prøver i regning, 5. Trinn 5.trinn (15-16) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt poeng Karmøy 23,4% 49,7% 26,9% 50,4 Nasjonalt 23,3% 51,5% 25,2% 50,1 Nasjonale prøver i regning, 8. trinn 8.trinn (15-16) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt poeng Karmøy 10,2% 24,5% 39,9% 19,4% 6,0% 48,4 Nasjonalt 7,6% 21,6% 37,7% 22,2% 10,9% 50,2 27
Nasjonale prøver i regning, 9. trinn 9. trinn(15-16) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt poeng Karmøy 4,9% 18,0% 38,8% 23,4% 14,8% 52,0 Nasjonalt 4,2% 14,4% 33,7% 27,5% 20,1% 53,7 Tabellene nedenfor viser resultatene for de samme elevene på 8. trinn og 9. trinn Ved å sammenligne disse tallene kan en se hvordan den samme elevgruppa har utviklet seg fra 8. til 9. trinn. Regning, 8. trinn skoleåret 2014-15 Regning Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt poeng 8. trinn 13,3% 24,9% 39,6% 16,0% 6,2% 47,5 Regning, 9. trinn skoleåret 2015-16 9. trinn 4,9% 18,0% 38,8% 23,4% 14,8% 52,0 Vurdering På 5. trinn ligger Karmøy over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene de to siste årene. Når det gjelder 8. og 9. trinn ligger Karmøy under det nasjonale snittet. I kommunens strategikart for skole under målet Høy kvalitet i regneopplæringen er noen av de valgte indikatorene: På småskoletrinnet skal andel elever under kritisk grense i regning på Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver reduseres fra 1. til 2. klasse. 28
Elever på 9. trinn skal vise forbedrede regneferdigheter på nasjonale prøver, sammenlignet med de samme elevene på 8. trinn. Regning skal jobbes med i alle fag og det er et langsiktig mål at alle skolene skal være på høyeste nivå på kvalitetskjennetegnene for regning. Kartleggingsprøvene viser at skolene klarer å løfte elevenes ferdigheter gjennom å redusere andelen elever som scorer under bekymringsgrensen. De nasjonale prøvene viser at elevene i Karmøy ligger over landsgjennomsnittet på 5.trinn, men scorer under landsgjennomsnittet på 8.trinn. Det kan imidlertid se ut til at ungdomsskolen klarer å forbedre elevenes ferdigheter fra 8.trinn til 9.trinn. Dersom dette viser seg å være en trend, kan det indikere at det må rettes et særlig fokus på regneopplæring på mellomtrinnet. I august 2015 kom regjeringens nye realfagstrategi, Tett på realfag, for 2015-2019. Strategien retter seg spesielt mot barnehagen og skolen, og alle barn og unge skal være "tett på" matematikk, naturfag og teknologi. Målsettingen er at barn og unge skal forbedre sin kompetanse i realfag. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres, mens andelen høyt presterende elever skal økes. Et hovedtiltak i strategien er etablering av realfagskommuner. I 2015 ble det etablert 34 realfagskommuner og Karmøy er en av disse. 4.5 Engelsk Nasjonale prøver i engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemålene i læreplanen. Engelsk er ikke et hovedsatsingsområde i gjeldende strategiplan, men det er likevel et mål å være på nasjonalt nivå. Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres ikke på 9.trinn. Nasjonale prøver i engelsk, 5. Trinn 5.trinn (15-16) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt poeng Karmøy 27,6% 47,2% 25,2% 49,5 Nasjonalt 25,0% 51,2% 23,8% 49,9 29
Nasjonale prøver i engelsk, 8.trinn 8.trinn (15-16) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt poeng Karmøy 8,7% 20,9% 40,8% 21,7% 7,8% 49,4 Nasjonalt 8,2% 18,8% 42,8% 19,4% 10,8% 50,1 4.6 Karakterer norsk, matematikk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 30
Eksamen og standpunkt norsk Karmøys gjennomsnittlige eksamenskarakter i norskfaget har hatt en nedadgående kurve en de siste årene. Eksamenskarakterene for skoleåret 15-16 viser imidlertid en betydelig framgang fra året før. Det er imidlertid for tidlig å si om dette er en tendens. Standpunktkarakterer i norsk på 10.trinn i norsk hovedmål har en noe jevnere kurve, men har en svakt fallende tendens. 31
Eksamen og standpunkt matematikk I matematikk viser Karmøys gjennomsnittlige eksamenskarakter en svakt stigende tendens for de siste årene, og ligger ikke veldig langt under det nasjonale gjennomsnittet. Standpunktkarakterer i matematikk viser en mer negativ utvikling og har også et større avvik fra nasjonalt gjennomsnitt. 32
Eksamen og standpunkt engelsk Elevene i Karmøy har over tid gjort det relativt godt på eksamen i engelsk. Gjennomsnittet for Karmøyskolen varier langs det nasjonale gjennomsnittet. Standpunktkarakterene har ligget stabilt noe under nasjonalt nivå, men ser ut til å ha en svak positiv trendutvikling. 33
Vurdering Elevenes resultater i grunnskolen i Karmøy ligger generelt under gjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer eller eksamensresultater. Karakterene for elevene i Karmøy har holdt seg relativt stabile gjennom den perioden som grafene viser. Eksamens- og standpunktkarakterer viser elevenes utbytte av 10 års grunnskoleopplæring og danner grunnlaget for videre skolegang, studier og yrkesliv. Grunnskolepoengene har betydning for hvor sannsynlig det er at elevene gjennomfører og består videregående opplæring. Det er derfor viktig å jobbe kontinuerlig med å øke elevenes grunnskolepoeng. Karmøy har et systemsamarbeid med fylkeskommunen slik at det er mulig å følge elevenes skoleløp i videregående opplæring. Resultater fra Elevundersøkelsen viser at en del elever føler de ikke får nok faglige utfordringer på skolen. Samtidig opplever lærere at en del elever gir fort opp når de møter utfordringer. Lærerne må derfor søke å tilrettelegge opplæringen slik at både faglig flinke elever og elever som sliter, opplever mestring og lyst til å lære. Foreldrenes støtte i forhold til elevenes læring og motivasjon har også betydning for elevenes læringsresultat. 5. System for kvalitetsvurdering Forskrift til opplæringsloven forplikter den enkelte skole til jevnlig å vurdere i hvilken grad elevenes opplæringstilbud medvirker til å nå de målsettingene som er fastsatt i læreplanverket. Skoleeier har ansvar for å se til at den skolebaserte vurderingen blir gjennomført i samsvar med forskriften. Dette innebærer blant annet at skoleeier skal ha systemer for innhenting av opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen mot den gode skole, gjennomføres det årlig nasjonale prøver og en rekke kartlegginger og elevundersøkelser. Resultater er tenkt både i forhold til veiledning og utvikling av enkeltelever, men danner samtidig grunnlag for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Dette innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at de ansatte på den enkelte skole i større grad nyttiggjør seg den kunnskapen som allerede finnes, som grunnlag for en bedre opplæring for eleven. Under følger en kort beskrivelse av ulike systemer som brukes for registrering, publisering, analyse og oppfølging av resultater. Skoleporten Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foresatte, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Vokal Vokal er en nettbasert løsning som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging. Læreren får et enkelt og brukervennlig system som effektiviserer håndteringen av kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy. Skoleledelsen får standardisert skolens arbeid med kartlegging, og kan bistå 34