Nesten 2000 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester, lett å gå vill Hensikt her i dag- KOSTRA/ressursbruk; Bruke riktige indikatorer på riktig måte Drivere ulike tjenester Likhet og forskjell mellom dere på skole og PLO Handlingsrom, muligheter innsparinger?
Andre temaer vi tar opp på disse 3 timene; Styrer dere på kvalitet og resultat i disse tjenestene og hva er kvalitet og relevante kvalitetsindikatorer? Tidliginnsats, rehabilitering og forebygging Hva bør økonomiforvaltningen ha innsikt i, spørre om, være opptatt av osv på disse tjenestene Hvilken rolle bør økonomiforvaltningen ha overfor tjenestene?, herunder; Kost nytte eksisterende drift og ev. nye tiltak Endringsbehov? Virker pengene?
Vi går litt dypere i utgiftsbehov pr. tjeneste først
2014. Beregnet utgiftsbehov. Landsgjennomsnittet (=1) som staten benytter. Kommunen blir kompensert/trukket ut fra dette i rammetilskuddet.,0000,5000,0000 FLORA GULEN SOLUND HYLLESTAD Landet Høyt utgiftsbehov flere tjenester, lavt på andre 2,1786 2,7388,5000,0000 1,0113 1,5255 1,1546 1,3830 0,9390 0,7609 1,1110 1,0640 0,6941 1,2891 0,9816 1,0064 1,0348 1,3854,5000 0,5195 0,4404,0000
Kroner per innbygger Tjenester innenfor inntektssystemet Kommunens ressursbruk korrigert for forskjeller i utgiftsbehov m.m FLORA GULEN SOLUND HYLLESTAD 6 000 5 000 4 000 4 208 Noen som er nysgjerrig på egen kommune? Skal vi finne det ut? 3 000 2 000 1 000 1 348 974 1 665 859 1 908 1 474 1 005 0-1 000 24-671 112-1 -511 75-167 -2 000-1 189 (kroner per innb) sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)
Grunnskole Antall barn veier ca 90%
Grunnskole Driverne og grad av påvirkningskraft; gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; antall elever i gruppen, vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev= høye utgifter pr. 6-15 år + ressursandel/nivå til spesialundervisning pr. elev/nivå totalt +/- Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregne) +/-lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt og nivå på øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger)
Kroner Andel 125000 100000 75000 23,2 20,1 15,4 17,3 23,6 16,2 15,1 20,6 21 14,4 16,9 16,2 25,0 21,6 21,3 21 21,8 22,322,3 21,9 22,3 21,3 20,2 20,1 20,0 19,2 19,3 18,5 17,9 15,0 50000 Hvem prioriterer grunnskoleundervisning høyest? Hvilken indikatorer? 10,0 25000 5,0 0 9787119314 115889 101094 121731992181249328818584743124760 10608699414110355 107922 103053943759786678773886491219349559311255379078909648099 9003681129 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo p Netto driftsutgifter til grunnskoler (202) pr. innb. 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole (202) i % av samlede netto driftsutgifter 0,0
Antall skoler Elever pr. skole 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 180 69 Viktigste driveren for 288 utgiftsnivå 89 171 109 61 49 161 188 94 82 75 75 64 9 4 1 1 5 5 3 2 5 2 3 2 9 4 5 3 2 9 3 6 6 3 5 1 5 8 133 220 200 122 81 124 106 157 163 155 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Str p Antall kommunalr skoler Elever pr. kommunal skole 116 300 250 200 150 100 50 0
Utgifter følger skolestørrelse?
18 16 14 12 10 8 6 4 2 13,1 11,8 11 10,3 9,5 9,5 9,1 7,8 8,2 14,6 14,9 14,9 14,7 14,3 13,7 13,7 13,8 13,8 13,3 13,3 12,9 12,7 12,9 13 13 12,3 12,5 11,9 12,1 11,6 11,3 11,4 11,8 11,9 12,2 12,1 12,6 11,3 11,3 11,5 10,8 11 11,2 10,8 11 10,4 10,5 10,710,6 10,7 10,9 11,1 10,8 10,7 9,9 9,9 10,1 10,1 9,7 9,3 9,4 9,6 9,5 9,2 9,4 8,9 9,1 9,1 8,7 8,6 8,8 8,5 8,5 8,5 8,4 8,6 8 7,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 6,5 16,4 Her ser vi hovedårsaken til høy utgift for flere av dere 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn
Noen samvariasjon?
Handlingsrom gruppestørrelse? Fordrer sammenslåing av skoler/flytting av elever endret skolestruktur Effekter av endret skolestruktur; Kan ikke beregnes med KOSTRA-tall Gjort egne beregninger? Hva er mulig/ikke mulig?
Andel som får Timer i % 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 16,8 8,3 9,1 39,1 18,9 Virker pengene? 17,5 17,8 21,9 21,3 15,615,6 Hva bør dere spørre tjenesten om for å finne ut det? 18,3 28,1 23,6 28,8 25,7 30,5 13,5 21,020,9 21,622,1 19,0 Høy andel timer hos mange av dere, 16 kommuner over landssnitt 8,6 14,8 8,6 40,0 36,0 32,0 28,0 24,0 20,0 17,4 16,0 12,0 8,0 4,0 0,0 7,9 7,2 7,9 13,5 9,2 9,4 9,6 11,2 12,3 7,9 10,2 9,6 11,7 8,7 9,7 13,8 11,8 9,0 11,8 10,3 10,4 9,7 6,2 4,9 5,7 4,6 8,1 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt
20 16 12 8 19,2 18,5 18,3 17,8 18,0 17,4 Noen som har fagelig, tilrådet profil? 16,0 16,1 15,6 14,6 14,8 14,5 13,8 13,8 13,8 13,2 12,4 11,6 11,7 11,4 10,8 10,4 10,0 10,2 10,1 10,3 9,6 9,7 9,8 9,0 8,9 8,9 8,1 8,1 7,7 7,7 6,9 6,9 6,97,0 6,3 5,9 5,9 5,7 5,8 5,1 5,1 13,0 11,6 10,3 15,5 14,6 11,8 10,7 10,3 9,5 9,5 8,8 7,6 7,2 6,8 6,2 6,2 5,9 5,6 7,3 8,0 6,3 10,5 9,5 6,0 5,4 5,2 4 0 3,2 3,4 Kan dere dokumentere resultater, effekter av innsatsen, pengene? - 3,9 3,83,6 3,1 3,0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn
Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat? «Din kommune»; her
Drivere læringsresultat/forskning; Foreldres utdanningsnivå, følger opp, bryr seg, «genetikk» Lærerens egnethet (vanskelig å «beregne») Ikke forklart; Sogn og Fjordane og Oslo, bedre resultat enn utdanningsnivået tilsier Annet dere vil peke på?
Pleie- og omsorg For lav vekt yngre innbyggere, endring på gang?
Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år +, drivere Andel innbyggere med tjeneste (volum) x utgift pr. plass/mottaker= utgift/antall 67 år + Utgiftsdriverne; Høy andel 80 år + med institusjonsplass - institusjonstung kommune Mange kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år, funksjonshemmede/utviklingshemmede «Snill» hjemmetjeneste; gir til mange Noe annet dere mener?
300000 250000 200000 150000 30,5 40,7 32 37,5 36,5 41,4 50,8 32,7 33,6 37,9 29,4 Hvem prioriterer Plo høyest, hvilken indikator? 43,2 40 36,5 37,5 38,2 38,6 35,8 33,4 33,1 33,1 33,8 31,6 31,5 30 26,8 27,2 27,8 26,3 50 100000 20 50000 Dette kan vi se; hvilken kommune har størst avvik søyle/linje sammenlignet med land? 10 0 13514314884012640711940613285513147270843121611200351959751182991464631309496205107279102792136798135459500012477610262912285798237137945122979113706113094 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo 0 Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 67 + Netto dr.utg. plo i av kommunens totale netto dr.utg.
Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO 270000 240000 5959 Hvem er institusjonstung? 210000 180000 154110 150000 120000 90000 60000 30000 0 15541 71085 447 89006 32107 48516 59387 5181 1446 1770 2627 92530 50270 57261 55481 66509 7054674545 110775 42077 82344 96028 5108 5762 3549 46018 6151 6940 78065 55260 9621 56761 6759 4112 50099 4378 10972 69897 32893 100683 82505 74426 6873262247 68748 76008 65787 65258 50528 54590 51109 55504 59809 50553 42845 32049 29824 31737 35612 24719 0 52155 5116 54527 3797 63219 4791 66957 3045 39688 1655 60282 5657 7277 5881 92603 46506 56660 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Institusjoner (253/261) Hjemmeboende (254) Aktivisering og støttetjenester (234)
Landet eks Str Glo Hor Eid Sel Våg Bre Nau Før Jøl Gau Fja Ask Lus Ård Lær Aur Sog Lei Bal Vik Høy Hyl Sol Gul Flo 19,5 29,4 36,8 32,7 41,7 28,7 32,0 33,8 36,4 31,0 30,1 33,9 30,7 32,6 33,3 36,2 35,8 42,3 39,6 31,5 18,1 30,9 23,7 37,5 32,7 37,0 33,5 7,2 3,9 13,4 0,0 17,3 9,8 4,5 0,0 21,4 0,4 18,8 0,0 14,8 10,9 8,8 13,0 15,6 5,3 11,3 6,7 13,6 16,3 4,2 0,0 21,5 0,0 17,6 10,0 0,0 3,4 15,5 0,0 0,0 Fordeling av eldre 80 år+ i % 5,7 6,9 4,9 0,0 26,5 0,0 0,0 11,5 0,0 7,6 21,6 17,2 10,4 23,1 17,1 8,5 19,1 17,3 25,0 28,8 14,9 53,3 45,9 53,0 36,9 52,1 53,2 46,5 51,9 47,0 48,7 49,4 44,6 51,7 51,7 42,6 48,5 41,1 40,6 44,3 46,9 48,2 46,6 43,5 37,5 38,5 48,1 55,0 Totalprofil, hvem har «best» tjeneste? Hva må vi vite mer om? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i institusjon Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Har ikke tjeneste
Hva er «best god» tjeneste; Lar eldre bo hjemme ikke for høy dekningsgrad institusjon ingen av dere Omsorgstrapp, ok for dere Er tilstrekkelig med vedtakstimer i slike boliger, bør være 60% av kostnader plass institusjon, mange vedtakstimer, har ikke data, dere? «Riktig» dekningsgrad hjemmetjeneste, ha nok midler til å tilstrekkelig med vedtakstimer Samsvar mellom kartlagt behov og tildelte vedtakstimer Obs; terskel for å få tjeneste tilpasser seg hva dere har av kroner/plasser
1800000 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass fordelt på funksjoner 1600000 1400000 Hva er driveren på utgiftsnivå? 83570 1200000 0 115703 102152 1000000 800000 600000 400000 200000 74750 644002 89444 114600144061 193104 115224 856588842661 926965 812646 895516 54512 525408 111027 118811 889215 914324 1272625 0 754457 1077114 1099635 13291068378 87954 682490 708646 837875 1464030 8946394271 95721 101464 97094 83626 93071 215720 57596 107052 975575964956 923422 923914 913703 932284 856626 790582 718825 702407 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass
70,0 Er en budsjettpendel? 0,9 60,0 0,76 0,8 50,0 40,0 30,0 0,61 0,77 0,57 0,6 0,41 0,53 0,49 0,43 0,6 0,68 0,51 0,51 0,45 0,44 0,38 0,36 0,46 0,44 0,49 0,4 0,48 0,55 0,7 0,6 0,53 0,5 0,49 0,49 0,4 20,0 10,0 0,0 Få, mer til hver Mange, lite til hver 45,0 51,9 61,5 62,5 56,5 53,4 51,8 53,1 55,7 59,4 58,9 51,5 57,4 48,3 48,3 55,4 50,6 51,3 53,0 48,1 53,5 46,8 47,9 63,1 47,0 54,1 46,7 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo 0,07 0,3 0,2 0,1 Andel 80 år + i institusjon eller har hjemmetjeneste Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker
50,0 700000 45,0 40,0 584635 600000 35,0 446269 500000 30,0 25,0 20,0 15,0 308037 248522 201816 183138 176589 190037 288372 227126 354945 255493 174193 249927 285549 182282 327388 286887 265966 251269 208941 301895 228399 190422 316831 198295 239788 400000 300000 200000 10,0 5,0 Hvorfor kan ikke korrigerte pr. mottaker brukes som indikator? Hva er driverne? 100000 0,0 33,5 37,0 32,7 37,5 39,2 34,3 25,3 31,5 47,2 42,3 35,8 41,1 40,2 38,3 30,7 33,9 46,4 37,7 41,7 32,5 44,7 32,0 29,1 41,7 42,5 36,8 33,3 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)
Vi bruker IPLOS-data i KOSTRA, nivå 3, dypere analyser, mal/beregninger KS Forutsetter at alle brukere i hjemmetjenesten er rapportert med riktig timetildeling
100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenste på aldersgrupper 90 80 70 26 20 34 22 37 12 53 41 25 25 12 28 31 25 53 52 31 21 28 43 21 27 26 53 37 31 60 74 50 40 30 20 10 74 80 26 Overraskende?, alle vedtakstimer rapportert? 78 66 63 88 88 75 75 72 75 69 69 59 47 47 48 79 79 72 73 74 57 Konsekvens av lav andel vedtakstimer til eldre? 47 63 69 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år +
1400000 1200000 1000000 1147586 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Mottakere 0 66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse m.v. 889726 1006591 800000 653167 Hva ser dere? 808143 600000 400000 200000 0 473008 464998 502609 522535 553578 418680427175 323291 329043326928 341112 303025 318538 329773 239835 247169 259762 242150 185799199967 177478 153521159287158515 149335 117007 102679 103418 111195 106950 58953 67494 8312490714 77298 95222 47450 55578 89720123541 102387 8232577698 117776 66121 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo 552540 Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over 415373 480228 407831
Kartlagt behov Tildelte timer Kartlagt behov Tildelte timer 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 51 48 48 38 24 26 23 19 17 9 5 Hjemmetjeneste. IPLOS og KOSTRA 44 Personvern, «prikket» i KOSTRA 28 21 21 20 25 21 18 10 12 16 13 13 14 14 8 1,7 1,8 1,9 1,8 1,7 1,9 1,7 1,8 1,9 1,9 1,8 1,8 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år 60 50 40 30 20 10 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Hjemmetjeneste. IPLOS og KOSTRA 10 Hva ser dere 9 likevel? 8 8 6 6 6 6 5 5 5 5 5 3 4 4 4 4 4 5 3 3 3 4 4 2 3 1 1,6 1,7 1,8 2,0 1,9 1,7 1,9 1,9 1,7 2,0 1,7 1,7 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo 10 9 8 7 6 5 4 3 2 Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år +
800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 750530 511447 467175 432456 433955 418115 408658 415842 390442 375345 362245 374537 351308 336542 341855 325894 336358 323223 262962 225303 240138 239200 Nettoutgift pr. inn.bygger 80 år + 224196 238870 221260 Noen som har for lite/for mye ressurser til eldredelen? Obs; Noen som har feil i rapportering i vedtakstime 165295 462297 388145 370024 358000 360755 372276 321227 332601 333892 319096 298620 278157 281225 278716 257532 268477 244578 251674 209579 218574 228757 210895 224745 242551 243749 216600 159980 180057 100000 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Os Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 80 år + Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj. 0-66 år
1000 900 800 783 922 939 Utgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Hvem har feil i rapporteringen? 869 700 600 500 400 300 200 625 581 479 615 523 471 417 400 366 389 335 614 528 536 460 372 403 671 532 540 500 447 398 380 391 662 659 642 645 526 506 487 314 320 209 511 596 448 440 418 543 551 531 506 490 438 453 364 353 360 100 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Nettoutgift pr. vedtakstime Bruttoutgift pr. vedtakstime
Drivere på kostnad pr. vedtakstime Andel direkterettet brukertid, påvirkes av; Antall oppmøter på basen, rapportering, hjemmesykepleien Kjøreavstand, kjørelogistikk Kostnad pr. årsverk, lønnsansiennitet Styring; Dere må vite andel brukerrettet tid %, hvorfor?
Hva bør dere/økonomiforvaltningen ha dialog med tjenestene på i lys av det som dere har sett nå Sum litt sammen om det
Styre på kvalitet og resultat i tjenestene Virker pengene? Gi grunnlag å avklare ønsket kvalitet vs. ressursrammene Gi kommunene/tjenestene grunnlag for å styre etter ønsket kvalitet og resultat Gi ledere resultatansvar Grunnlag for dialog med medarbeider; hva kan du bidra med?
Lite kvalitet i KOSTRA - Mest strukturkvalitet Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Produktivitet i KOSTRA-modellen; enhetskostnad
Kvalitetsbegrepene: Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til strukturen som produserer tjenesten, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene for eksempel, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene. Det kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Produktkvalitet er egenskaper ved tjenesten som er viktig for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det sluttresultat leveransen av tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten.
Strukturkvalitet Kvalitetsbegrepene: Årsverk med fagutdanning, utgift pr. mottaker Prosesskvalitet Antall samarbeidsmøter med fastlegene, rutiner er avklart Produktkvalitet Saks- og iverksettingstid, hjemmetjenesten gir beskjed hvis er forsinket Resultatkvalitet Brukeren nådde avklarte mestringsmål og bodde hjemme 5 år til
Noen indikatorer for målt kvalitet - PLO Kvalitetsindikatorer for hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og praktisk bistand) 1 - Saksbehandlingstid 2 - Iverksettingstid 3 - Påklaginger til fylkesmannen som omgjøres (justert for lokale klagenemder) 4 - Brukere i fagsystemet med komplett IPLOS-registrering 5 a - Avlyste besøk hjemmesykepleie som skyldes brukeren selv 5 b - Avlyste besøk hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv 6 a - Forskjøvede besøk hjemmesykepleie som skyldes brukeren selv 6 b - Forskjøvede besøk hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv
7 a - Avlyste besøk til praktisk bistand i hjemmet som skyldtes brukeren selv 7 b - Avlyste besøk til praktisk bistand i hjemmet som skyldes tjenesten selv 8 a - Forskjøvede besøk til praktisk bistand i hjemmet som skyldes brukeren selv 8 b - Forskjøvede besøk til praktisk bistand i hjemmet som skyldes tjenesten selv 9 - Direkte brukerrettet tid (ATA-tid) i hjemmetjenesten 10 - Andel mottakere av praktisk bistand som har besøk av maksimum Y forskjellige tjenesteytere siste år 11 - Avvik medisinering/medikamenthåndtering 12 - Ernæring, spising, vekttap 13 - Utagering, vold eller overgrep fra beboer overfor beboer i omsorgsbolig eller gruppebolig
Kvalitetsindikatorer Sykehjem 1 - Saksbehandlingstid 2 - Iverksettingstid 3 - Påklaginger til fylkesmannen som omgjøres 4 - Brukere i fagsystemet med komplett IPLOS registrering 5 - Avvik medisinering/medikamenthåndtering 6 - Fall fordelt etter alvorlighetsgrad 7 - Utagering, vold eller overgrep fra beboer overfor beboer 8 Ernæring, spising, vekttap 9 - Trykksår 10 - Årlig samtale med pårørende
KS anbefaler at 8 indikatorer for hver av deltjenestene: Hjemmetjenesten: 1. Saksbehandlingstid 2. Iverksettelsestid 3. Avlyste besøk hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv 4. Avlyste besøk praktisk bistand som skyldes tjenesten selv 5. Andel mottakere av praktisk bistand som har besøk av maksimum Y forskjellige tjenesteytere siste år 6. Avvik medisinering/medikamenthåndtering (med gradering) 7. Ernæring, spising, vekttap (med gradering) 8. Utagering, vold eller overgrep fra beboer overfor beboer i omsorgsbolig eller gruppebolig
Avviksindikatorer Avviksindikatorene sier noe om avvik fra en gitt standard på tjenestene. Det er derfor rimelig å betrakte dette som produktkvalitet. Avviksindikatorer for hjemmetjenesten: - Avvik medisinering/medikamenthåndtering - Ernæring, spising, vekttap, fall - Utagering, vold eller overgrep fra beboer overfor beboer i omsorgsbolig eller gruppebolig
Gradering av avvik i pleie og omsorgssektoren
Trekk ved avviksindikatorene: Positivt: Peker på viktige sider ved tjenesten Vil si noe om brukernes trygghet og resultat for brukeren Kan brukes til konkret forbedringsarbeid Egnet til å sette mål og evaluere resultat Negativt: Måler enkelthendelser/toppen av isfjellet? Utfordringer med å registrere data? Positive sider ved tjenesten måles ikke gjennom avviksindikatorene
Om å måle på individnivå, virker pengene/innsatsen? Nå avklarte brukermål Tiltaksplan barnevern, jfr. KS-prosjektet Elever med spesialundervisning, nå avklarte elevmål IOP Hverdagsrehabilitering, nådde vi målene? rehabilitering generelt Helsestasjon, nå avklarte vektmål? Beboere gruppebolig, andel som når avklarte mestringsmål Brukere med psykiske problemer, nå avklarte funksjons/hverdagsmål Andre deltjenester?
Hva har svenskene? Noen sjefer og jeg var på studietur Sverige i 011
Fravær av fall, trykksår og underernæring sykehjem
Andel beboere som er risikovurdert for fall, ikke kvalitetsindikator, men.?
Slagpasienter, andel som oppgir at de ikke trengte hjelp hverdagsaktiviteter
Fravær av fall, trykksår og underernæring sykehjem
Slagpasienter, andel som oppgir at de ikke trengte hjelp hverdagsaktiviteter
Andel som hadde noen hos når de døde, kjennetegn verdig død
Andel pårørende som hadde samtale med sykehjemmet
Andel beboere som hadde 3 eller flere psykofarmika
Hjemmetjeneste hvor mange ulike ansatte møtte brukeren? Svenskene har egen database; Kolada http://kolada.se/index.php?_p=gorsahar
Indikatorbibliotek Sverige, grønn av misunnelse http://www.socialstyrelsen.se/indikatorer/sokiindi katorbiblioteket
Status hos dere? Styrer dere/tjenestene på resultat og kvalitet i pleie- og omsorg? Har noen graderte avviksindikatorer? Brukes de i styringssystemet? Hva bør dere ha dialog på med tjenestene?
Tidliginnsats, forebygging og rehabilitering Hva har dere/gjort? hvordan kommer dere i gang? hva er lurt? hva bør dere snakke med tjenestene om? hva virker kost/nytte?
Forebygging; Frivillige hjemmebesøk til eldre Forhindre lårhalsbrudd, spare maaange penger og bedre velferd Økt fysisk aktivitet Kosthold, ernæring, fedme osv Tidliginnsats Slagpasienter osv Rehabilitering Hverdagsrehabilitering, dere er mede i nettverk
Massevis av rapporter og erfaringer, begynt?
Forskning
Ha kan dere oppnå?- Sum litt sammen
1 av 5 får hjerneslag Viktigste årsaken til uførhet Nest viktigste årsak til innleggelse i sykehjem 3 viktigste dødsårsak etter hjerte/kar og kreft 15.000 i året, hos dere? 30% dør 85 prosent av slagene er et infarkt etter at en pulsåre er gått tett antall slag i Norge trolig øke med 50 % i de neste 20 år -Hvor mange tilfeller hos oss? -Hvor mange kunne fått bedre oppfølging -Hva er status hos oss? Kunne vi redusert antall tilfeller - behov tjeneste plo senere? Eller viktigere; bedre velferd
Hva kan dere gjøre? Kartlegging av risikofaktorer hos aktuelle eldre mulig å endre livsstil? Lære eldre å kjenne igjen tidligsymptomer raskt til sykehus Acetylsalisylsyre, 1/3 håndkjøpt pille pr. dag holder eller via fastlege/resept Bedre opptrening av slagpasienter Hva kan dere få igjen?
Hverdagsrehabilitering
Over 3 år siden, verden har endret seg Vet dere hva som skjedde etter utspillet?
Økende antall Rehabiliteringspyramiden Her har Norge fokus nå Her har Norge knapt begynt Hva skal til/må endres??
Fra Østersund, Først i Norden, inspirator til Danmark
Kr. pr. år 700 000 600 000 Fredericia kommune. Forløb for en borger fra rengøringshjælp til plejehjemsplads Livsforløp over 8 år, eldring Alt er en utsettelse, lite å hente er, blir sykehjem 500 000 400 000 300 000 200 000 «Innsparing» 100 000 0 2010 2012 2014 2016 2018 Typisk forløb Rehabiliteringsforløb
Bodø, fantastiske historier
Flotte historier også i Arendal
Tror dere på dette? +reduserte vedtakstimer +Mer velferd
+ utsatt behov sykehjemsplass, stooore beløp Arendal, 5,2 mill spart, 24 brukere
Bedring i opplevd funksjonsnivå 10 9 8 7 6 5 4 4,4 9,3 8,4 5,3 9,4 COPM før og etter 10,0 9,0 6,8 6,0 5,0 5,0 4,2 8,4 6,0 5,0 8,0 7,4 3 2 1 0 Bruker 2 Bruker 4 Bruker 3 Bruker 1 Bruker 2 Bruker 1 Bruker 3 Bruker 41 Bruker 1 Bruker 2 Bruker 3 Bruker 44 Bruker 42 Bruker 1 Bruker 1 Bruker 1 Bruker 1 Bruker 2 Bruker 2 Bruker 5 Bruker 1 Bruker Bruker 2 3 TysværTysvær Ræli Rings Stange Overh Overh Sørum Ræli Ræli TysværSørum Sørum Stange Surna HemneTysværHemneBrønn TysværBrønn Surna Stange Utførelse ved start Utførelse etter
Bodø. Resultat pilotprosjekt: 20 brukere, reduksjon 67,2 vedtakstimer pr uke
Fra innsikt til handling og styring Redusere behov for tjenester, økt velferd
FALL HOS ELDRE/GAMLE 30% av hjemmeboende > 65 år har et fall i løpet av 1 år Halvparten av disse faller flere ganger Ett av ti fall fører til brudd/annen skade 25-30% av fallhendelser trenger medisinsk tilsyn Det er 9000 hoftebrudd i året. 70% kvinner De aller fleste skyldes fall innendørs. Hoftebrudd alene koster Norge 3 milliarder pr år. Høy morbiditet og mortalitet Lassevis av forskning, har dere status/tall i egen kommune?
Hvordan er det hos dere? 9000 brudd i året Kostnad; 4,5 mrd Snittalder 80 år/70% kvinner Dødsrate etter 1 år ca 20% 25% av de som var hjemmeboende havnet på sykehjem Kostnad første år; 0,5 mill, 50% kommunal kostnad Øker til om lag 0,8-1,0 mill samlet etter 2 år Kommunal kostnad på 2 år; ca 0,45 mill pr. fall Hvor mange brudd har dere?
50 40 30 20 10 0 20,0 15,0 10,0 5,0 Antall lårhalsbrudd 2011-13 i snitt /år 5 5,5 6,2 15,1 Leirfjord Sørreisa Verran Bø (Telemark) 19,8 Faktiske tall, Statbank Folkehelseinstituttet 6,8 8,4 18,7 Sula Kostnader over 2 år, brudd pr år. Mill kroner Spare pæng + velferd, velferd 44 Nøtterøy 2,8 2,3 2,5 0,0 Nøtterøy Bø (Telemark) Sula Verran Leirfjord Sørreisa
Forebygge lårhalsbrudd hva kan Hva virker; dere gjøre? Medisinsanering, psykofarmika, sovepiller m.v. D- vitamin, redusere benskjørhet Fysisk trening Kosthold, ernæring Kartlegge fallrisiko hjemmebesøk Tilrettelegging av hjemmet Osv Hva gjør dere?
Mange av dere har/får; Rask økning 67-79 år nå, 1946-generasjonen er blitt 68 år Nye krav og behov Hva kan dere gjøre for forhindre/redusere tjenestebehov for denne aldersgruppen? både eksisterende og fremtidige innbyggere? Vi tar en ett avgrenset tiltak
Kom i fjor vinter
Utover velferd/leveår, hva kan eldre og kommunale tjenester får igjen?
Hva ser dere? Samme nivå hos dere? Handlingsrom kommune?
Fra intervju Ålesund Hvordan få de ut?
Friskere eldre 67 år uten tjeneste; Er mellom 73 og 80% av alle i aldersgruppen hos dere- maaange Innbyggere dere normalt ikke «ser», får tjeneste om x år Gevinst tjenester utover velferd den enkelte/familien; utsatt behov hjemmetjenester/vedtakstimer utsatt behov institusjon (utsatt behov sykehusinnleggelser) Hva har dere gjort/bør gjøre? Kost/ nytte?
Hva bør økonomiforvaltningen ha innsikt i, spørre om, være opptatt av osv på disse tjenestene Hvilken rolle bør økonomiforvaltningen ha overfor tjenestene?, herunder vurdere; Kost nytte eksisterende drift og ev. nye tiltak Endringsbehov? Virker pengene? Sum litt sammen om dette