Kvina Havn Detaljregulering med konsekvensutredning Forslag til planprogram Figur 1 Oversiktsbilde over planområdet
Forord På vegne av Kvina Båtforening, V Ronny Andersen legges det med dette fram forslag til planprogram for detaljreguleringsplan Kvina havn. Planprogrammet er utarbeidet av Mats Swensen og i henhold til Plan og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning av 01.01.2015. Innkomne merknader til forslag om planprogram vil bli kommentert og tatt i betraktning. Revidert planprogram vil sammen med høringsuttalelser bli oversendt Lurøy kommune som ansvarlig myndighet for fastsettelse av det endelige planprogrammet for planarbeidet. 2
INNHOLD DEL 1 MÅL OG RAMMER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 Innledning... 4 1.1.1. Bakgrunn... 4 1.1.2. Formål med planarbeidet... 4 1.1.3. Vurdering av konsekvensutredningsplikt... 5 1.2 Planområdet... 5 1.2.1. Beliggenhet og avgrensning... 5 1.2.2. Eierforhold... 6 1.2.3. Dagens situasjon... 7 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser... 8 1.3.1. Statlige bestemmelser og retningslinjer... 8 1.3.2. Kommunale planer og føringer... 8 2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER... 9 2.1 Antatte problemstillinger... 9 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER... 9 3.1 Utredningsalternativer... 9 3.1.1. 0-alternativet (utredningsalternativ)... 9 3.1.2. Planalternativ 1 forslagstillers foretrukne forslag... 9 3.2.1 Krav til konsekvensutredning... 10 3.2.2 TEMA FOR KONSEKVENSUTREDNING... 11 3.3 UTREDNINGSMETODE... 13 3.4 Videre planprosess og medvirkning... 14 3
DEL 1 MÅL OG RAMMER FOR PLANARBEIDET 1.1 Innledning 1.1.1. Bakgrunn På vegne av Kvina Båtforening fremmes det forslag om detaljregulering av området Kvina havn. Kvina har per nå ingen naturlig havn, et dårlig skjermet strandområde og mangler spesielle tilrettelegginger for de fartøy som ligger her. Det er pr. i dag flere yrkesfiskere som opererer fra Kvina, og som har behov for en havn. Det tilbud samfunnet har i dag, er å benytte eksisterende havneanlegg i andre bygder. Behov for en havn i Kvina er også synliggjort i Havneplan for Lurøy. Det er også stor etterspørsel etter båtplasser for småbåter i Kvina krets. Havnen som er skissert vil ha ca. 100 båtplasser for småbåter Det skal i forbindelse med havneutbyggingen hentes ut sprengstein til molo og fylling. Dette tenkes hentet ut ved FV439 ved svingen som fører ned til Kvina som skissert på flyfoto figur 2. Det er i dag en høy fjellskjæring ved fylkesveien, svingen er uoversiktlig og strekningen er smal. I forbindelse med at det tenkes hentet ut stein fra fjellskjæringen kan det i reguleringsplanen åpnes for en fremtidig utretting av svingen og breddeutvidelse av veien ved skjæringen. Endringene vil gi økt trafikksikkerhet i området rundt svingen. Å flytte skjæringen lenger bort fra vegen vil åpne for sikt i svingen og en vil få steinspranggrøft som skiller veien og skjæringen. I forbindelse med at det i området havnen tenkes bygget ut er svært grunt, må det ved en bygging av havnen dypes ut. Det tenkes derfor at området sør for fyllingen mellom butikken og bilverkstedet burde reguleres til næringsområde og at området fylles ut med noe av mudringsmassene. Utfyllingen beror på at grunnen er stabil nok til å fylles ut og at massen er egnet til formålet. 1.1.2. Formål med planarbeidet Målet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av småbåthavn i Kvina mellom butikk Joker Kvina og Nord-Reker AS. Samt å bedre trafikksikkerheten i området og tilrettelegge for utvidet næringsområde i Kvina. 4
1.1.3. Vurdering av konsekvensutredningsplikt I henhold til plan- og bygningsloven 12-10 første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift om konsekvensutredning 2. Forskriftens 2 regulerer hvilke planer som alltid skal behandles etter forskriften. Etter forskriftens 2 bokstav d skal planer med reguleringsområde på over 15 daa alltid konsekvensutredes etter forskriften. Reguleringsområdet for denne planen er på ca. 50 daa. I forskriften om konsekvensutredning Vedlegg I fremgår det hvilke planer som alltid skal konsekvensutredes. Etter vedleggets punkt 1 skal industri, bygg og anlegg som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar, alltid konsekvensutredes. På bakgrunn av at planen havner inn under forskriftens 2 bokstav d og Vedlegg I punkt 1 for planer som alltid skal konsekvensutredes, må dette gjøres som en del av reguleringsarbeidet. Det vil derfor utarbeides et forslag til planprogram som legges ut til offentlig høring på samme tidspunkt som oppstarten av reguleringsplanen varsles etter plan- og bygningsloven 12-8. 1.2 Planområdet 1.2.1. Beliggenhet og avgrensning Reguleringsområde er i Kvina i Lurøy kommune. Kvina er en bygd med ca. 45 innbyggere og ligger ca. 90 km vest for Mo i Rana, se kartskisse nedenfor. Figur 2 Oversikts kartskisse Som det er vist i kartskisse nedenfor, er reguleringsområdet delt i to. Hoveddelen er på ca. 38 daa som ligger på sørsiden av fylkesveien 439 og grenser til bedriften Nord Reker AS i vest. Området omfatter areal der selve havna vil ligge mellom Nord Reker AS og Joker Kvina, samt eksisterende næringsområde som starter ved Joker Kvina og fortsetter østover til og med Kvina Auto. 5
Figur 3 Kart over området med planavgrensning Den andre delen av reguleringsområdet på ca. 17 daa omfatter en ca. 400 m lang veistrekning fylkesvei 439 og areal for det planlagte steinuttak på vestside av veien. I forbindelse med småbåthavnen tas det sikte på å anvende eksisterende avkjørsel til butikken i fra fylkesvei 439. Ved butikken ligger det en gammel trekai som ble benyttet den gangen Kvina hadde anløp av rutegående båter. I dag er kaia i dårlig stand og vil legges ned når havna bygges. Området der havnen tenkes anlagt er ganske grunt og må derfor utdypes. Det tenkes også at noe av massene fra utdypingen av havneområdet muligens kan fylles opp sør for fyllingen som strekker seg mellom butikken og Kvina Auto. Øst for butikken er det i dag anlegg for fylling av drivstoff, bilverksted og hus med treningssenter. 1.2.2. Eierforhold Eierliste for reguleringsområdet Eiendom Navn Eiendom Navn 43/17 JOHANSEN BJARNE 43/35 SANDVÆR KNUT EVEN 43/22/0/1 54/1 FV.439 TONNES-EIDHAUGEN. FYLKET V/VEGSJ.I 43/22/0/2 54/1 NORDLAND 43/26/6 43/4 IVERSEN NILS KARLUF 43/26 JOHANSEN K AS 43/4 IVERSEN ODDRUN HALBJØRG 43/26/6 43/4 ØDEGÅRD RANDI ANNE 43/42 43/4 ØSTREM HERLAUG ALFRIDA 43/54 43/22/0/2 LURØY KOMMUNE 43/60 43/1 JOHANSEN TORE WILLIAM 43/90 43/22/0/1 NORD REKER AS 43/83 6
Figur 4 Kart over eiendommer, www.seeiendom.no 1.2.3. Dagens situasjon Figur 5 Flyfoto fra planområdet I planområdet finnes det næringsinteresser både i vest og innenfor området. Derimot er det per i dag ikke eksiterende næringsvirksomhet der havneutbyggingen er tenkt. I forbindelse med butikken er det i dag et eksisterende kaianlegg. Planområdet grenser til fylkesvei 439. Det må undersøkes om det finnes kabler eller ledninger som kommer i konflikt med utbyggingen av havnen. Den største delen av området består av fjæresone, havbunn og hav men også av næringsområde og fylkesveg. 7
1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Landareal er i arealdelen vedtatt den 20.06.2006 avsatt til formål LNF med tillatt spredt ervervsbebyggelse, se kartskisse nedenfor: Figur 6 Oversiktskart over planområdet med eksisterende plansituasjon Vannareal er angitt som «Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag underkategorien» etter pbl.85 med underkategori «Vannareal for allmenn flerbruk». 1.3.1. Statlige bestemmelser og retningslinjer Visjon i fylkesplanen: Nordland vekstfylket som griper mulighetene Nordland tilbyr kvalitet og mangfold og vi arbeider sammen for: å være det beste miljø- og kulturfylke å skape entreprenørskap og et innovativt og sterkt næringsliv å utvikle framtidsrettet utdanning og spennende arbeidsplasser å utnytte potensialet langs verdens vakreste kyst å skape opplevelser og livskvalitet, samt være fremst på folkehelse 1.3.2. Kommunale planer og føringer Lokale føringer for planarbeidet - Arealdel kommuneplan for Lurøy 2006-2016 - Havneplan for Lurøy 2006-2016 - Energi- og klimaplan, vedtatt 15.12.2010. 8
2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER 2.1 Antatte problemstillinger Under reguleringsprosessen vil eksiterende interesser i planområdet kartlegges,, inkludert næringsinteresser i forbindelse med aktivitet Nord Reker, Joker Kvina, Kvina auto, osv. I areal i fra Joker Kvina og til og med Kvina Auto AS vil man i stor grad bare videreføre eksisterende bruksformål i reguleringsplanen. Det kan også være aktuelt å rydde noe i parkeringsforhold øst for Joker butikken. Reguleringsarbeidet vil også avklare for mer parkeringsareal i selve havna. Det tas sikte for å åpne for salg av drivstoff i havna, like vest for Joker Kvina. En elv kommer inn i planområdet nordfra og renner ut i havet midt i den planlagte småbåthavnen. Man vil forsøke å lede elva på utsiden av moloen slik at minst mulig ferskvann kommer inn i havna. Kommunen har noen vannledninger som går til Nord Reker østfra. Det kan også være kabler, som kan komme i konflikt med utbyggingen. Disse må kartlegges. Det må utredes stabilitet i grunnen før byggearbeid kan påbegynnes. I 2010 ble det foretatt noen boringer i reguleringsområdet inkludert i arealet der selve havna ønskes bygget. Det er mulig at det ikke er behov for nye grunnundersøkelser, men man må få data fra boringene vurdert av fagfolk og få utarbeidet rapport. Det må muligens tas sedimentrøver for å undersøke om det kan være miljøgifter i grunnen. I reguleringsprosessen vil man også avklare muligheten for å lagre muddermasse på sørsiden av bebyggelsen øst for den planlagte havnen. 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER 3.1 Utredningsalternativer Følgende alternativer inngår i programmet: 0-alternativet utredningsalternativ, dagens situasjon videreføres Planalternativ 1 forslagstillers foretrukne forslag Begrunnelse for plan- og utredningsalternativer: Det er satt opp to planalternativer. Alternativene skal belyse ulike muligheter og utfordringer knyttet til utviklingen av området. 3.1.1. 0-alternativet (utredningsalternativ) I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). Det vil si at dagens situasjon fortsetter og området ikke tenkes benyttet til annen bruk. 3.1.2. Planalternativ 1 forslagstillers foretrukne forslag Planalternativ 1 er forslagsstillers alternativ, som innebærer å bygge ut molo fra vegen i nordvestre hjørne av planen og ut i havet for å skape en havn. Moloen skal bygges et stykke ut i havet før den bøyer av 90 grader mot øst. Det tenkes også fylt opp fylling mot vegen samt at det tilrettelegges for parkeringsplasser og inn og utsettingsrampe for båter. Det vil også bli anlagt flytebrygger innenfor moloen. Det tenkes også utfylt en molo i ca. samme område som den gamle kaia fra butikken ligger i dag. Området fra butikken til bilverkstedet tenkes regulert til industriområde. Samt området sør for fyllingen i dette området. Området helt i øst tenkes regulert til steinbrudd og senere til område for utretting av svingen ned til Kvina. 9
3.2.1 Krav til konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredning sier: «7. Innhold i planforslag med konsekvensutredning.. Konsekvensutredningen skal tilpasses plannivået og være relevant for de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Vedlegg IV. Rammer for innhold i konsekvensutredningen b) Konsekvensutredningen: Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn, herunder: - Kulturminner og kulturmiljø. Kommentar: ikke relevant - Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven. Kommentar: reguleringstiltak skal vurderes i forhold til mulig påvirkning av naturmangfold. Hele planen skal vurderes i henhold til naturmangfoldslovens 8-12 - Friluftsliv. Kommentar: reguleringstiltak skal vurderes i forhold til interesser for friluftsliv - Landskap. Kommentar: I reguleringsarbeidet skal det utredes konsekvenser av reguleringstiltak for landskapsbilde. - Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn, og støy). Kommentar: I reguleringsarbeidet skal det vurderes risiko for forurensing. - Vannmiljø, jf. relevante bestemmelser i vannforskriften. Kommentar: ikke relevant - Sikring av jordressurser (jordvern). Kommentar: ikke relevant - Samisk natur- og kulturgrunnlag. Kommentar: ikke relevant - Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger. Kommentar: ikke relevant - Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Kommentar: flom, stormflo - Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred. Kommentar: stormflo, flom - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen. Kommentar: I reguleringsarbeidet skal det utredes konsekvenser av reguleringstiltak for helse. - Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett. Kommentar: ikke relevant? - Barn og unges oppvekstvilkår. Kommentar: I reguleringsarbeidet skal det utredes konsekvenser av reguleringstiltak for barn og unges oppvekstsvilkår - Kriminalitetsforebygging. Kommentar: ikke relevant - En beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Kommentar: I reguleringsarbeidet skal det utredes konsekvenser av reguleringstiltak for utvikling av tettstedet Kvina - For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Kommentar: ikke relevant Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. For planer som kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat skal det gis en særskilt redegjørelse for disse virkningene. Samlede virkninger av planen sett i lys av også andre planlagte, eksisterende og/eller vedtatte planer eller tiltak i influensområde skal vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet vurderes. 10
Når det gjelder relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er benyttet for å beskrive virkningene, herunder usikkerhet knyttet til innsamling og bruk av data og metoder. Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger Vedlegg IV, samt supplert med egne tema. På bakgrunn av egne vurderinger og KU forskriftens vedlegg IV vil følgende tema omfattes i konsekvensutredningen.» 3.2.2 Tema for konsekvensutredning MILJØ Antatte problemstillinger og utfordringer Kulturminner og kulturmiljø Eventuell konflikt med registrerte kulturminner oppdages under planarbeid. Eventuelle konflikter ved byggearbeid der det oppdages kulturminner Naturmiljø, naturmangfold Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet. Forslag til behandling og Vurdering Sjekke databasen for kulturminner. Sjekke databasen. Landskap Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn) Vannmiljø Støy Landskapsbildet blir påvirket i noen grad som følge av utfylling i havet og sprengning av skjæring. Bunnsedimenter må vanligvis undersøkes for miljøgifter før man tillater mudring og bygging av moloer Ikke relevant Hva en eventuell økning i støy kan være negativ for? Mellom nord reker og bilverksted industriområdet. Intet uberørt landskap og liten konsekvens. Masseuttak ved skjæring vil føre til bedre sikt og åpne for at vegens geometri kan forbedres i svingen. Det må mest sannsynlig sendes sediment prøver inn for analyse. Det er allerede en del trafikkstøy i fra fylkesveien og annen aktivitet. Støynivået på ferdig utbygd havn vil nok ha liten eller ingen konsekvens. SAMFUNN Reindrift Ikke relevant Det er ikke aktuelt for reindrift på denne siden av fylkesveien. Det er ikke kartlagt noen svømmeleie i nærheten av reguleringsområdet. 11
Landbruk Ikke relevant Vurdering av konsekvenser av reguleringstiltak for landbruk. Ingen konsekvens Næring Nye båtplasser, flere besøkende og mer aktivitet Turisme Liten positiv konsekvens. Båtturister til Kvina. Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett Tettstedsutvikling, arkitektonisk og estetisk utforming, synlighet, uttrykk og kvalitet Ikke relevant. En vurdering av ønskelig estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Boligbebyggelse Konsekvenser av reguleringstiltak til eksisterende boliger på andre siden av fylkesveien Friluftsliv Selve reguleringsområde ikke kartlagt som friluftsområde I reguleringsprosessen skal konsekvenser av tiltak til næring og handelsaktivitet vurderes I reguleringsprosessen skal konsekvenser av tiltak til turisme vurderes Ikke relevant Kan være veldig positivt. Forming av et sentrum, i spill med området rundt butikken. Mer aktivitet i sentrum. Mer attraktivt. Kan gå på moloen og se ut i havet. Fiske fra moloen? Det finnes en kai som muligens skal rives ned, mulig forskjønning av området. Liten konsekvens Ingen eller liten positiv konsekvens. Befolkningens helse Ikke relevant Ingen konsekvens. Eller positivt. Barn og unges interesser i området Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven 4-3 Konsekvenser av plantiltak for barn og unges interesser Etter plan- og bygningslovens 4.3 er det krav om ROS-analyse i alle planer som åpner for utbygging. Målet med ROSanalysen er at det ikke skal settes liv, helse og materielle verdier i fare. ROS-analysen skal avdekke hvilke farer som er aktuelle innenfor planområdet, som for eksempel trafikktrygghet, flom, ras eller utglidning m.m. Det foreslås ikke innhold i planforslaget som kan medføre økt risiko for eksisterende beboere i området. Kommunal økonomi Behovet for kommunale investeringer som følge av I reguleringsprosessen skal det undersøkes konsekvenser av reguleringstiltak for barn og unge ROS-analyse vil baseres på tilgjengelig informasjon og gjennomføres i tråd med DSB sin rettledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Sjekkliste for ROS fra Fylkesmannen i Nordland blir benyttet. I planprosessen skal det undersøkes hvordan vil behov for 12
Grunnforhold tilrettelegging av teknisk og sosial infrastruktur må avklares. De grunnboringene som er tatt i området må vurderes av fagkyndige. Eventuelt må det grunnborres mer om de foreliggende grunnboringene ikke er tilfredsstillende for å gjøre en vurdering. eventuelle investeringer påvirke kommunal økonomi Kabler, avløpsledninger, vannledninger. Merbruk av drikkevann. Parallelt med reguleringsarbeidet vil eksisterende grunnboringer bli vurdert av fagkyndige. Det må vurderes om flere grunnboringer er nødvendig. 3.3 Utredningsmetode Hensikten med KU er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Resultatene av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak legges til grunn for innholdet i planforslaget. Konsekvensutredningen skal bygges opp av to hoved trinn for hvert fagtema som utredes: Beskrivelse/ verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvenser for de ulike temaene. De enkelte utredningsteamene skal belyses gjennom tekst og hensiktsmessige illustrasjoner. Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for alternativ<er> sammenliknet med 0- alternativet. 13
3.4 Videre planprosess og medvirkning Det legges i planprosessen opp til et tett samarbeid med Lurøy kommune. Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune. Individuelle møter med naboer, gjenboere, næringsaktører og befolkning i Kvina vil gjennomføres etter behov. Det vil bli fortløpende vurdert om det er behov for ytterligere medvirknings- /informasjonstiltak, ut over de krav som ligger i plan- og bygningsloven. I alle viktige faser av planarbeidet vil alle relevante dokumenter være tilgjengelige på kommunenes nettsider. Prosess detaljregulering med KU Forventet fremdrift Oppstartsmøte desember 2016 januar 2017 Kunngjøring og varsling av oppstart planarbeid med forslag til planprogram Høringsperiode planprogram Januar-Mars 2017 Bearbeiding av innspill til planprogram Mars 2017 Fastsettelse av planprogram (PBE) Mars - April 2017 Utarbeidelse planforslag Mars 2017 Høringsperiode planforslag April-Mai 2017 Bearbeiding planforslag Mai - Juni 2017 Vedtak endelig plan Mai - Juli 2017 Tidsplan for gjennomføring desember 2016 Juli 2017 14