DETALJREGULERING FOR Langberget, Nesna FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR Langberget, Nesna FORSLAG TIL PLANPROGRAM Mo i Rana: Halvor Heyerdahls v Mo i Rana Tlf Faks Foretaksnr. NO MVA Trondheim: Kjøpmannsgata Trondheim Tlf E-post: post@shaas.no Leknes: Storgata Leknes Tlf Sentral godkjenning til:

2 FORORD Nesna Maskinstasjon (NesMas) har et ønske om å utvikle sine egne arealer på Langberget i utkanten av Nesna. Store deler av arealene til NesMas er i dag et massetak. De ønsker å kunne gjøre om disse arealene til industriområder. Det er også planer om å legge til rette for boligtomter. Disse vil være en forlengelse av et eksisterende boligfelt. Planforslaget er vurdert i forhold til Forskrift om konsekvensutredning. Tiltaket omfattes av 2 f i forskriften (reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1), og skal derfor konsekvensutredes. Reguleringsplanen vil legge til rette for et bruksareal på mer enn m2 bruksareal innen for industriområdet og skal derfor konsekvensutredes Dette planprogrammet danner grunnlaget for det videre arbeidet med detaljreguleringen Side 2 av 15 sider

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 Bakgrunn for planarbeidet... 4 Planprogrammets hensikt PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT... 5 Krav om konsekvensutredning... 5 Plantype... 5 Framdrift, informasjon og medvirkning PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE Alternativ... 9 Planforslag med industri og boligtomter BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET UTREDNINGSPROGRAM Metode Utredningstema Side 3 av 15 sider

4 1. INNLEDNING Bakgrunn for planarbeidet Nesna Maskinstasjon as driver i dag et steinbrudd på Langberget i Nesna. Som det framkommer av figur 1 ligger området i utkanten av Nesna. Uttak av masser i steinbruddet er i ferd med å avsluttes. Med normal drift vil dette kunne avvikles i løpet av 3 5 år. Området vil da kunne benyttes som et industriområde. Området som planlegges nyttet til industriområdet er på ca 80 daa. Vest i planområdet planlegges det for et lite boligfelt på mellom boliger. Disse vil ligge som en forlengelse av eksisterende boligområde. Det foreligger ikke reguleringsplan for området slik at det er gjeldene kommunedelplan for Nesna som er førende for arealbruken. Området er avsatt til massetak og til landbruk-, natur-, og friluftsområdet. For å få en best mulig utnyttelse av industriområdet når det gjelder bygningsmasse legge det opp til at bygningsmassen kan overstige m 2. Dette innebærer at planforslaget omfattes av forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Planområdet Planprogrammets hensikt Figur 1 Flyfoto med planområdet For alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø- og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet (jf. Pbl. 4-1). Planprogrammet viser ett forslag til utbygging, i tillegg til 0-alternativet, dvs. å beholde dagens situasjon. Dagens situasjon er da at området forblir et massetak og landbruks-, natur- og friluftsområder. Planprogrammet skal ellers oppfylle lovens krav om å gjøre rede for planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger. Side 4 av 15 sider

5 2. PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT Krav om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert iht. plan- og bygningslovens kap. 4 Generelle utredningskrav og forskrift om konsekvensutredning 26. juni Pbl. 4-2, andre ledd:.. for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø- og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse- konsekvensutredning- av planens virkninger for miljøog samfunn. Planforslaget omfattes av 2 f. Dette da planen hjemler en utbygging av industriområdet med mer enn m 2 bruksareal. I forbindelse med den videre planlegging skal følgende tema utredes: - Konsekvenser i forbindelse med fare for ras. Plantype Reguleringsplanen skal utformes som en privat detaljreguleringsplan etter plan- og bygningsloven Reguleringsplanen vil følge en ordinær planprosess jf. plan- og bygningsloven 12-8, tom Framdrift, informasjon og medvirkning Planprosessen vil følge en ordinær planprosess som angitt i plan- og bygningsloven kapittel 5: Medvirkning i planleggingen. Faser i planarbeidet Samarbeid og medvirkning Politisk behandling Framdrift Oppstartsmøte med Nesna kommune. Kunngjøring av planoppstart og høring og off. ettersyn av planprogram Sendes til: - Regionale myndigheter - Naboer og berørte parter Uke 51 Uke 9 (2015) Annonseres i Rana Blad og på stein hamre arkitektkontors hjemmeside, Bearbeiding av planprogram (behandling av innkomne merknader) Fastsetting av planprogram Planutvalget 1. kvartal 2015 Utarbeiding av planforslag og konsekvensutredning Prosessene under er kommunal - Innsamling av kunnskap - Bearbeide innkomne merknader ved planoppstart - Drøfting med kommunen og berørte parter 1-2. kvartal Gangs behandling av planforslag og KU Planutvalget 3. kvartal 2015 Side 5 av 15 sider

6 Høring og offentlig ettersyn av planforslag inkl. KU Sendes til: - Regionale myndigheter - Berørte parter - Evt. Lag for foreninger (minst 6 uker) Bearbeide planforslag (behandling av innkomne merknader) Sluttbehandling av planforslaget Annonseres i Rana blad og på Nesna kommunens hjemmeside. Planutvalget 3. kvartal 2015 Kommunestyret 4. kvartal 2015 Side 6 av 15 sider

7 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Lover Plan- og bygningsloven, av 27. juni 2008 Gjeldende kommuneplan Kommunedelplan Nesna Gjelden plan for området er kommunedelplan for Nesna tettsted (Sentrumsplan). Her er store deler av massetaket avsatt til industriområde. I kommuneplanen er det et krav om at det skal utarbeides reguleringsplan før deling og byggetillatelse gis. Figur 2 Utsnitt av kommuneplan Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplan for Pålsrud, planid Planforslaget berører deler av Pålsrud planen. Dette gjelder de sørvestlige områdene. Figur 3 Utsnitt av gjeldene reguleringsplan Side 7 av 15 sider

8 Retningslinjer Barn og unge Sammen med boligene er det avsatt areal til lekeplass. Via eksisterende boliggater har barn trygg vei til skole og idrettsplass. Avstand til skole og idrettsplass er i ca 950 meter. Retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging De nye boligtomtene vil ligge i forlengelse av eksisterende boligområde. Med det utnyttes eksisterende infrastruktur. Mye av arealet rundt tettstedet Nesna utnyttes i dag i landbrukssammenheng. For å unngå å redusere landbruksarealet, er det viktig å bruke andre ledige arealer som samtidig ligger gunstig lokalisert i forhold til eksisterende bebyggelse og samtidig nært til sentrum, til bolig. De nye boligtomtene på langberget tilfredsstiller disse kriteriene. Retningslinjer for beregning av støy i arealplaner For å ta hensyn til støyproblematikken vil det bli avsatt en sone mellom industriområdet og boligområdet. Denne sonen vil bli foreslått regulert til buffersone. Det vil bli tatt med i bestemmelsene ordlyd ang maksimalt tillatt støynivå utenfor rom med støyfølsom bruk. Som følge av at støykilden er et industriområde med stor sannsynlighet for impulsstøy. Definisjonen på impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Eksempel på dette er; hammerslag, metallstøt, slag ved containerløfting, slag fra steinknuser. Støykilder med impulsstøy har 5 db strengere krav til L den enn virksomheter uten impulsstøy, og dermed et ekvivalentnivåkrav på L den 50 db. Kravene i nattperioden er de samme for kilder uten impulslyd. Bakgrunnen for skillet mellom kilder med og uten impulslyd, er at en rekke internasjonale undersøkelser viser at impulsstøy er mer plagsomt enn jevn støy med samme ekvivalentnivå Ved etablering av tiltak i industriområdet pålegges tiltakshaver å gjøre nødvendige tiltak /planlegge sin aktivitet i forhold til de støykrav som gjelder mht boligene. Side 8 av 15 sider

9 4. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE 0-Alternativ 0-alternativet innebærer at området forblir et massetak selv etter at all masse er tatt ut. Det blir heller ikke etablert nye boligtomter innenfor planområdet Planforslag med industri og boligtomter Eksisterende massetak omgjøres til et industriområde der planlagt bygningsmasse vil overstige m 2 BRA. I tillegg åpnes det for etablering av boligtomter innenfor planområdet. Side 9 av 15 sider

10 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Dagens bruk Store deler av området er i bruk som et massetak med noe annen næringsvirksomhet. Infrastruktur og transport Adkomst til området skjer via fylkesveg, som vil være den foretrukne adkomstvegen til næringsområdet. Adkomst til boligområdet skjer via kommunale veger. Landsfiber Vi er kjent med at Telenor har landsfiber som går gjennom området (nord sør). Grunnforhold I Arealis-basen er det registrert to tidligere løsmasseskred i området (nord i området). Arealene til det eksisterende avfallsmottaket ligger i sin helhet innenfor utløpsområde for snøskred, se figur 3. Undersøkelser / vurderinger om utstrekningen av dette området vil bli gjort i forbindelse med konsekvensutredningen. Figur 4 Kart over området med forslag til planavgrensning Side 10 av 15 sider

11 Figur 5 Skredfare Side 11 av 15 sider

12 Kulturminner/kulturmiljø Vi har gjort søk i Riksantikvarens database om kulturminner. Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet, det er imidlertid registrert ett minne øst for planområdet, se figur 4. Naturmangfoldloven Sjekkliste som har fokus på naturmangfoldloven er gjennomgått og følger vedlagt. Ved gjennomgang av denne listen er det ingen ting som tyder på at tiltak, som hjemles i dette planforslaget, vil være i konflikt med naturmangfoldloven. Figur 6 Kulturminnesøk Side 12 av 15 sider

13 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Utbyggingsplanene Nesna Maskinstasjon har planer om å utvikle arealene sine på Langberget til industriområder og boligformål. Industriarealene planlegges etablert i områdene som det i dag er massetak. Boligtomtene vil bli en forlengelse av eksisterende boligbebyggelse Industriområdet: Det planlegges to nivåer på terrenghøyden inne på industriområdet. Det laveste nivået, som ligger i sør, tilsvarer det området som det er tatt ut masse fra. Dette området vil ha en kotehøyde på mellom 4 5 meter. Det øvre området vil ligge på ca 20 meter. Avgrensingen på disse områdene vil framkomme på reguleringsplanforslaget når dette foreligger. Bilde på figur 5 er viser ikke den endelige avgrensning. Boligområdet: Området som planlegges brukt til boligtomter er i forlengelsen av boligområdet som vises øverst på flyfotoet. Tomtene legges i det skogkledde området mellom massetaket og dyrkamark. Aktuelle arealformål Planforslaget vil kunne inneholde følgende arealbruksformål foreløpig: Bolig. Industri Renovasjonsanlegg Lekeplass Offentlige trafikkområder Vegetasjonsanlegg Hensynssoner o Faresone høyspenningsanlegg o Sikringssone frisikt Figur 7 Flyfoto Side 13 av 15 sider

14 7. UTREDNINGSPROGRAM Metode Metodikken som skal brukes er en noe forenklet og tilpasset metode av Statens vegvesen, håndbok 140. Konsekvensutredning skal så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og oppdatering av denne. Innhenting av ny kunnskap skal begrenses til de spørsmål som er relevante i forhold til behandlingen av denne planen. I denne metoden er det tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre som en funksjon av verdi og omfang I dette tilfellet forholder vi oss kun til ikkeprissatte konsekvenser. Konsekvenser for hvert enkelt utredningstema skal vurderes opp mot 0- alternativet, som tilsvarer å beholde området som et massetak og landbruks-, natur- og friluftsområdet. Resultatene av konsekvensutredningene vil bli presentert skjematisk; beskrivelse av området, utredningstema, konsekvens og henvisning til kunnskapsgrunnlaget bak konsekvensen for de enkelte tema og kommentarer om evt. usikkerheter i dette. Tiltakets forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, RPR og kommunale planer) skal også beskrives. Figur 8 Konsekvensutredningsvifta På bakgrunn av dette vil man kunne sammenligne de ulike alternativene, samt komme med en anbefaling av hvilket alternativ man bør velge. Hvert av de ulike temaene skal plottes inn i KU-vifta. Det vil bli gitt en begrunnelse for hvert temas plassering i denne. Side 14 av 15 sider

15 Utredningstema - Konsekvenser i forbindelse med fare for ras. Området ligger slik til at deler av planområdet ligger innenfor fareområdet for ras. Det skal gjøres en vurdering om på hvilke konsekvenser dette har for området. Side 15 av 15 sider