TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

Like dokumenter
Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim

Samling 1, 18. mars 2013

Diabetes i hjemmesykepleien

Behandlingsmål for eldre med diabetes

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Retningslinjer for behandling av diabetes i sjukeheim

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

BARNEDIABETESREGISTERET

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

SYKEPLEIEDOKUMENTASJON-

NSF fylkesmøte

Studieplan 2016/2017

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Studieplan 2015/2016

Planlagt og faktisk bemanning i uke 10 og Østfolds pleie- og omsorgstjeneste

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Studieplan 2018/2019

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

Høringsbrev Vår ref.: 19/1516

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Pårørendes rolle i sykehjem

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Blodsukkermålingsutstyr - praktisk bruk og feilkilder. Reidun L. S. Kjome, cand. pharm., ph.d. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Helse i Utvikling 2011

Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere. Professor Mariann Fossum

Palliation i en international kontekst

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem?

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Studieplan 2017/2018

Status mat og måltider i

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Kariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sluttrapport for POP gruppe nr: 8. Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

kommunehelsetjenesten:

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Forslag til nasjonal metodevurdering

Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene?

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold

Hvorfor er brukermedvirkning i forskning viktig?

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold

Studentpraksis i den tredje verden

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett

Transkript:

DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen på sykehjem Til statistiker Morten Aarflot Antall personer med diabetes vil øke (1) Antall eldre med diabetes vil øke (2) Personer med diabetes lever lengre og flere får behov for helsetjenester (3) TIDLIGERE FORSKNING Hvor mange har diabetes på sykehjem i Norge? (4) Hvor mange har diabetes i sykehjem internasjonalt? (5) Diabetes kunnskap hos helsepersonell. (6) DIABETESBEHANDLING HOS ELDRE Nasjonale kliniske retningslinjer (7) Diabetes i sykehjem, Fagprosedyrer (8) IDF, Global Guidelines (9) Formålet er operasjonalisert gjennom følgende forskningsspørsmål: 1: I hvilken grad viser sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter kunnskap om diabetes som sykdom, diabetesbehandling og kost? 2: I hvilken grad opplever sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter sin diabeteskunnskap som tilstrekkelig, vurdert i forhold til de arbeidsoppgaver de har? 3: I hvilken grad er det sammenheng mellom sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenters faktiske kunnskapsnivå og deres selvrapportering av selvopplevd diabeteskunnskap? 1

SPØRRESKJEMA Utvalg av spørsmål fra svensk spørreskjema utviklet av Synnøve Ödegård Michigan Diabetes Knowlegde Test RESULTATER Profesjon n (%) Sykepleier 8 (29.6) 11 (24.4) Helsefagarbeider 15 (55.5) 24 (53.3) Annet 4 (14.8) 12 (22.2) Alder n (%) 18-24 år 3 (11.1) 5 (11.1) 25-32 år 1 (3.7) 4 (8.9) 33-4 år 7 (25.9) 5 (11.1) 41-55 år 12 (44.4) 19 (42.2) 56-67 år 4 (14.8) 12 (26.7) Ansettelsesforhold n (%) Fast 26(96.3)) 37 (82.2) Vikariat 1 (3.7) 7 (15.7) Timeansatt 1 (2.2) Arbeidserfaring i sykehjem >6 måneder 1 (2.2) < 6 måneder > 1 år 1 (3.7) 3 (6.7) <1 år > 5 år 7 (25.9) 12 (26.9) < 5 år 19 (7.4) 29 (64.4) Opplevelse av tilstrekkelig diabeteskunnskap og kompetanse blant de ulike helseprofesjoner. Profesjon Sykepleier Helsefagarbeider Assistent Totalt P-verdi * n (%) n (%) n (%) n (%) Anser du at du har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om diabetes og diabetesbehandling i forhold til de arbeidsoppgaver du har? Ja 15 (78.9) 23 (59.) 8( 57.1) 46( 63.9).25 Nei 4 (21.1) 16 (41.) 6 (42.9) 26 (36.1).8 FINNES DET RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV HØYT BLODSUKKER VED DIN AVDELING? Ansatte Sykepleier Helsefagarb Assistenter Sykepleier Helsefagarb. Assistent n(%) N(%) n(%) Ja 5 (62,5) 14 (93.3) 3(75.)) 7(63.7)) 15 (79.) 8 (8.) Nei 3 (37.5) 1(7.7) Vet ikke 1(25.)) 4 (36.3) 4 (21)) 2 (.) VIL DET VÆRE AKTUELT FOREN MED TYPE1 DIABETES Å ENDRE FRA INSULINTIL MEDIKAMENTELL BEHANDLING VED VEDVARENDE LAVT BLODSUKKER? Ansatte Sykepleier Helsefagarb Annet Sykepleier Helsefagarb. Annet n(%) n(%) n(%) n(%) n(%) n(%) Ja 3 (37,5) 2 (16.6) 1(33.3) 6 (54.6) 3 (.) Nei 5 (62.5) 7(58.4) 1(33.3) 4 (36.4) 8 (53.3) 2 (66.7) *Kji kvadrat test for forskjell mellom grupper Vet ikke 1 (12.5) 3 (25) 1(33.3) 1 (9.) 4 (26.7) 1(33.3) 2

HVA BETYR «LO» PÅ BLODSUKKERAPPARAT (RIKTIG SVAR I %) HVA SKJER MED BLODSUKKER OM EN BYTTER INNSTIKKSTED FRA ETT OMRÅDE MED INFILTRAT TIL ETT OMRÅDE MED FRISKT VEV ANDRE RESULTAT 9 7 8 7 4 Sykehjem 1 4 Sykehjem 2 1 4 Symp på ketoacidose NPH virkn.profil Helmelk øker blodsukker mer en lettmelk 1 1 Sykepleier Helsefagarb. Kategori 3 Blodsukker kan bli høyere Blodsukker kan bli lavere Vet ikke Gjennomsnitt riktig svar i prosent på Michigan Diabetes Knowledge test blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter i sykehjem Sykepleier Helsefagarbeider Assistent Total n=19 n=38 n=14 N=71 Michigan Diabetes Gjennomsnitt % Gjennomsnitt % riktig Gjennomsnitt % Gjennomsnitt P* Knowledge Test riktig svar (SD) svar (SD) riktig svar (SD) % riktig svar Generell 78.2 (15.1) 69.3 (12.2) 68.3 (16.3) 71.5 (14.3),55 Diabeteskunnskap (spørsmål 1-14) Bruk av insulin 75.4 (15.1) 69.6 (18.2) 64.3 (21.4) 7.1 (18.3),218 (spørsmål 15-23) *P-verdi for forskjellen mellom profesjonsgrupper testet med ANOVA test Sammenheng mellom helsepersonells gjennomsnittlige riktig svar i prosent på Michigan Diabetes Knowledge Test subskalaer og spørsmål om insulinbehandling ved type 1 diabetes. Er det mulig å bytte fra insulin til medikamentell behandling ved hyppige lave blodsukre hos personer med type 1 diabetes? Ja Nei Gjennomsnitt % riktig svar (SD) Gjennomsnitt % riktig svar (SD) P* n=15 n=27 Michigan Diabetes Knowledge 73.81 (11.3) 75.13 (15.5).77 Test. Generell diabetes. (Subskala 1-14) Insulin (Subskala l 15-23) 74.81 (11.5) 73.66 (.5).842) *p-verdi for forskjell mellom grupper testet med independent samples t-test. Sammenheng mellom helsepersonells gjennomsnittlige riktig svar i prosent på Michigan Diabetes Knowledge test subskalaer og deres opplevelse av egen diabeteskunnskap som tilstrekkelig eller ikke. Opplevelse av tilstrekkelig diabeteskunnskap % riktig svar (SD) n=46 Opplevelse av ikke tilstrekkelig diabeteskunnskap % riktig svar (SD) n=24 Total Michigan Diabetes knowlegde Test % riktig svar N=72 P* Generelle spørsmål 72.67 (14.3) 68.45 (13.6) 7.52,238 om diabetes (1-14) Spørsmål om insulin 71.98 (19.4) 65.74 (15.3) 68.86,176 (15-23) *p-verdi for forskjell mellom grupper testet med independent-samples t-test 3

KONKLUSJON KONKLUSJON SAMHANDLING Den enkelte beboer og hans/hennes pårørende er avhengig av helsepersonellets kunnskap og kompetanse om diabetes Sykepleiere svarte generelt mer riktig på delskalene på Michigan diabetes knowlegde Test sammenlignet med helsefagarbeidere og assistenter, men kunne ikke vise signifikant forskjell. Muligheter for kurs og etterutdanning Mer forskning og større studier er nødvendig for å sikre god behandling og oppfølging på sykehjem «Insulinkurs «Internkurs sykehjem / hjemmesykepleie Temakurs Alle grupper viste mangelfull kunnskap på viktige områder LITTERATUR: 1: International Diabetes Federation, 12 2: Stene, L.C. et al 4. Hvor mange har diabetes i Norge? Tidsskrift Norske Lægeforening 3:Helsedirektoratet (9)Utdanne nok og utnytte godt innenlandske bidrag for å møte den nasjonale og globale helsepersonellutfordringen FORST. LITTERATUR 4.Andreassen, L.M. ( 14; ) Nursing home patient with diabetes. Prevalense, drug treatment and glycemic control. Diabetes Research and Clinical Practice 5.Resnick, H.E.( 8) Diabetes in U.S. Nursing Homes, Diabetes Care,31 (2), s. 287-288 6.Smide, B. & Nygren, U. (13) A pilot study to determine levels of diabetes knowledge among health care workers in nursing homes. European Diabetes Nursing, 1 (1), s. 13-18. 4

FORST.LITTERATUR 7. Helsedirektoratet (16) Nasjonale kliniske retningslinjer.diabetes-forebygging, diagnostikk og behandling 8. Hølleland, G. et al (12) Diabetes i sykehjem. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Fagprosedyrer.no 9.Sinclair, A. et al (13) Managing older people with diabetes : Global guideline, International Diabetes federation 5