The Chicago Boys Daniela Stephanie Leyton Hermosilla Digitale Dokumenter 03.02.2010
Introduksjon Chile er den første Latin Amerikansk land som lanserte nyliberale reformer. Disse reformene ble lansert under Pinochets regjeringen i 1974, er vanligvis ansett for å ha vært den avgjørende faktor for Chile har store utviklingsmessige suksess, ikke minst i sammenligning med mange Latin Amerikanske land. Jeg vil hevde at dette er en enkel presentasjon av The Chicago Boys og dere program for nyliberalisme i Chile og hvordan det gikk i 1970, 1980 og 1990-tallet. Chile opplevde en stor økonomisk krise på grunn av innføring av nyliberalisme reformer som Milton Friedman og Chicago boys kom med, og derfor har de justert sin strategi i en rening hvor økonomiske suksses er grunn. Jeg har delt min oppgaven strukturert i to hoveddeler, presentasjonen av Chicago Boys, deres program mål som ble kalt for El Ladrillo og så Pinochets diktatur periode fra 1973 til 1990. 1
Presentasjon I 1956 ble det inngått en avtale mellon Universitet Catolica og Universitet i Chicago hvor en gruppe utvalgte studenter fra både Universitet Catolica og Universitet de Chile fikk en stipend til Universitetet i Chicago til å forfølge diplomstudium i økonomi. De var en gruppe på 25 gutter som fikk det stipend og dro til Chicago for å gjør ferdig sitt diplomstudium der. The Chicago Boys er et begrep som dukket opp i 1970 for å referere til de Chilenske økonomer som tok sin master ved Universitetet i Chicago. (1) Chicago Boys og Milton Friedman hadde stor innflytelse på det militære regimet i Augusto Pinochet i 1973. The Chicago Boys implementerte et program om privatisering og redusering av offentlig utgifter, da var det høy inflamasjon og store økonomiske problemer arvet fra regjeringen til Salvador Allende. De etablert den såkalte program El Ladrillo (The Brick) og ble skrevet i 1972. En Økonomisk politikk om markedsøkonomi, neoklassiske, monetaristisk og desentralisering av kontroll over økonomien, Milton Friedman brukte utrykket mirakelet i Chile (The miracle of Chile), for å referere til sitt arbeid i Chile. (2) (1): http://es.wikipedia.org/wiki/chicago_boys (2): http://www.memoriachilena.cl/archivos2/pdfs/mc0032306.pdf 2
Noen av disse gutter er Pablo Barahona (Central Bank President 1975-76, minister for økonomi, 1976-78, 1988-89, i 1988-89 Mines) Alvaro Bardon (1977-81 Central Bank President, minister for økonomi, 1982-83) (*) Hernán Büchi (minister for økonomi, 1979-80; ODEPLAN 1983-84; av 1985-89 Finance) Jorge Cauas (finansminister 1976-82) Sergio de Castro (finansminister 1974-82: Central Bank President 1981-82) Miguel Kast (ODEPLAN 1978-1980, Arbeids-og personnummer 1980-82, formann i Central Bank 1982) Roberto Kelly (minister for økonomi, 1978-79) (*) Felipe LaMarca (Director of Internal Revenue 1978-84) Fernando Léniz (minister for økonomi, 1973-75) Rolf Lüders (økonomiminister 1982; av 1982-83 Finance) Juan Carlos Mendez Gonzalez (direktør Budsjett 1975-81) Juan Ariztia Matte (ANB-NTB Superintendent 1980 til 1989) José Piñera (Arbeids-og trygd 1979-80; av 1980-81 Mines) Emilio Sanfuentes Francisco Soza (CORFO 1975) Luis Arturo Fuenzalida Scholar ved University of the Americas Pedro Jeftanovic Ernesto Fontaine Christian Larroulet Joaquin Lavin (1): http://es.wikipedia.org/wiki/chicago_boys 3
Salvador Allende blir ofte kalt den første marxistiske president som har kommet til makten ved frie valg. USA uttrykte umiddelbart engstelse for at Chile skulle bli kommunistisk med de følger det ville ha for resten av Latin Amerika. Mens den nye regjeringen nasjonaliserte kobbergruvene, banker og deler av industrien, reagerte USA med teknologisk boikott, ved å nekte nye krediter. (3) De virkningsfulle lastebileierstreikene i 1971 1973 førte til varemangel over store deler av landet, og dagsavisen El Mercurio drev en intens kampanje for å så tvil om den nye regjeringen. (4). Nasjonaliserte amerikanske gruveselskapene og giganten innen elektronikk, ITT, arbeidet i nær kontakt med regjeringen Richard Nixon for å sabotere Allendes reformprogram. Følgen av denne polariseringen var enorme økonomisk problemer. Allende ble også systematisk motarbeid av opposisjonen i nasjonalforsamlingen, som gjorde det umulig å gjennomføre reformene. De største problemer Chile hadde i 70 tallet var 1. Langsom vekst 2. Knapphet på produktive arbeidsliv 3. Inflasjon 4. Ekstrem fattigdom i landet Disse problemer førte til andre problemer som 1. Feil fordeling av produktive ressuser 2. Begrenset eksterne næringsutvikling 3. Lav vekst av produktive ressurser 4. Uriktig handlinger av mektig grupper 5. Fiskal underskudd 6. Hyppig skifte av økonomisk politikk 7. Misbrukt av politisk makt 8. Underskudd i matforsyningen.(2). The Chicago Boys i samarbeid med Miltron Friedman presenterte det programmet som ble kaldt for El Ladrillo i 1972. (1) http://en.wikipedia.org/wiki/salvador_allende (2) http://es.wikipedia.org/wiki/el_mercurio 4
The Chicago Boys i samarbeid med Miltron Friedman presenterte det programmet som ble kaldt for El Ladrillo i 1972. Program mål: a) Få en høy grad av økonomisk utvikling og stabilt over tid innenfor et virkelig demokratisk regime for å sikre full nytelse av rettighetene til flertalet og mindretallet b) Like eller viktigere enn målet over, var å utrydde den ekstreme fattigdommen i Chile. Dette inkluderte ernæring i barn og eldre. c) Sikre like muligheter til alle, både fattig og rike skal ha muligheten til å gå skole, utdannet seg. Det skal være tilgang til alle som har evnen og kreative potensialer. Dette målet omfatter også tilgang til helse, trygd og arbeid. Sikkerhet er primært gjennom pensjonssystem. d) Få full produktiv virksomhet som faktisk bidrar til nasjonal økonomisk utvikling e) Få stabilitet i vid forstand av ordet. Den omfatter prisnivået og stabilitet av økonomisk politikken generelt. f) Minimere økonomisk avhengighet av alle de aspektene som er relevante for landets politiske uavhengighet. Denne uavhengigheten kan gi dynamisk vekst til økonomien i landet. Etablering av valutareservene er en av de virkelig mål på økonomisk uavhengighet for et lite land som Chile. g) Gjør en effektiv desentralisering av det økonomiske systemet. (2). (2) http://www.memoriachilena.cl/archivos2/pdfs/mc0032306.pdf 5
1973 1982 Den siste perioden av Salvador Allende sin regjering og perioden frem til militærkuppet, 11. September. 1973 var preget av en høy grad av politisk og økonomisk ustabilitet. Allende regjering ledet en proteksjonistisk økonomisk politikk med et stort offentlig engasjement i økonomien. Hans regjering forsøkte å innføre sosialismen ved demokratiske midler. Dette prosjektet møt sterk politisk motstand både fra den politiske opposisjonen, som fra industrien og den amerikanske regjeringen. Dette ble reflektert i en inflasjon på 600% i 1973 og en tilstand budsjettunderskudd på 24,7% av BNP. The Chicago Boys forsøkte å snu den negative økonomiske utviklingen i landet gjennom nyliberale reformer som liberaliseringen av import, fjerne prisregulering, deregulering av det innenlandske finansmarkedet, privatisering av statlige virksomheter og en reduksjon i offentlig sektor i økonomien. For eksempel gjennom å fremme investeringer og industrialisering. (5) Militære regjeringen identifiserte staten og store offentlige engasjement som et hinder for økonomisk utvikling og årsaken til økonomisk ustabilitet, ved å redusere statens aktive engasjement i økonomien, forsøkte regjeringen å endre de økonomiske kulturen i landet blir påvirket av ulike grupper. Konkurranse om tilgang til statlige ressurser til innføring av et nytt entrepenørselskap og risikoaktig som skulle føre til en mer effektiv og dynamisk økonomi. Staten konsentrerte seg om kjernevirksomhet funksjoner for å opprettholde orden og for å sikre privat eiendom, men de ga ikke et sosialt sikkerhetsnett for de fattigste, det ble reflektert i innføringen av statlig jobbtilbud til en svært lav lønn til de arbeidsledige. Krisen i landet forverret seg i 1975 på grunn av en kraftig fall i kobber priser i 1974 og fortsatt høy oljepris, i den internasjonale oljekrise utbruddet i 1973, som ble en avgjørende kraftig nedgang i den chilenske BNP på 17% i 1975. Chile var svært avhengig av kobber eksport, og da kobber prisene falt samtidlig med en prisøkning på olje, som de importerte, slik Chile sto overfor en alvorlig økonomisk krise som utløste en kraftige økonomisk nedgangen i 1975. Chilenske militære regjeringen introduserte den radikale nyliberale reformer strategi i hovedsakelig på grunn av den dype økonomiske krisen Chile møtt i 1975. (6) (5).http://www.lanacion.cl/prontus_noticias/site/artic/20061216/pags/2006121617112 4.html (6) http://en.wikipedia.org/wiki/economic_history_of_chile
6 Regjeringen introduserte en rekke drastiske reformer i 1975, sikte på å redusere regjeringen størrelse og skape et balansert budsjett og å styrke økonomien og effektiviteten ved å åpne opp for større internasjonal konkurranse. Imidlertid resulterte i utenriksøkonomien krise, sammen med handel liberalisering og regjeringens stabilisering politikk, som tidligere nevnt for en dyp nedgang i BNP i 1975, men også en nedgang i industriproduksjonen i 26%. Den økonomiske strenghet, ga positive resultater på enkelte områder. Chile oppnådd en årlig økonomisk vekst på 8% 1976 til 1981 og mer enn en tredodling av eksporten mellom 1973 og første halvdel av 1980. Andelen av ikke-tradisjonell eksport økte fra 9% av den titale eksporten til 19% mellom 1974 og 1980, og ble drevet hovedsakelig av råvarer som for eksempel vin, kiwi og fisk. Liberaliseringen trenden var at investeringen økte i disse feltene. Dette skyldes blant annet at Pinochets regjeringen i stor grad klarte å kaste tidligere gjennomført landreformer, det var et marked for land der en ny driftige bønder kunne starte opp et effektiv nærmest industriell landbruksproduksjon. Mot denne bakgrunn, klarte Chicago boys program å bringe inflasjonen ned til mindre enn 10% og den store statlige budsjettunderskuddet hadde blitt store økonomiske overskudd på 4, 3% av BNP i 1980 og 2,5% av BNP i 1981. Andre side av mynten var det fortsatt høy arbeidsledighet og en nedgang i reallønn, og ikke minst, en kraftig økning i økonomisk ulikhet. Chile i stor grad har problemer med fattigdom og økende økonomisk ulikhet, men dette kunne sees som en konsekvens av tidligere feilaktige utviklingsstrategier med sin avhengighet av proteksjonisme og en høy grad av offentlige engasjement i økonomien, som vekst og eksport suksess unne sees som en trend til etter litt ville sikre den sosiale oppstigning av gruppene som ennå ikke hadde oppnådd konkrete suksesser av neo-liberal politikk. En kombinasjon av internasjonal økonomisk ustabilitet på 1970-tallet og tidlig i 1980- tallet og en rekke feil ytterligere nyliberale reformer i samme periode, førte til en dyp krise i 1982 etter en alvorlig forringelse av Chiles handelsbalansen. I 1982 falt BNP med 14,1% mens det var en nedgang på 21,1% i industrisektoren. Den økonomiske veksten var sikret med lånte penger for mye og dette viste seg ikke å være bærekraftig. Bakgrunnen for krisen må blant annet funnet en ny reform, bølgen på slutten av 1970-tallet. Regjeringen innført som en valutakurs politikk der valutakursen vil fungere som et ankerfest for inflasjon. Dette bidro til å redusere inflasjonen, som var en sentralt målsetting for Chicago boys sine reformer. 7
Imidlertid skapte det en snøball effekt i forhold til Chiles utenrikshandelen balanserer med et voksende handelsunderskudd som ble finansier av utenlandske lån. Utenlandsgjelden doblet mellom 1979 og 1982, og gled bidro til en økt ekstern underskuddet gjennom interesse utbetalinger, denne politikken ble gjennomført md støtte fra IMF, og var basert på en feilaktig antakelse om at Chile kunne få gjelden til utlandet uten å bli truffet av en valutakrise hvis han bare tok seg til å kjøre med statsbudsjettet overskudd og hadde med inflasjonen under kontroll. Den forbedrede chilenske valuta, som hadde effekten av valutakursen politikk, kan forsikrede en lavere inflasjon, men det førte også til en import bom og en svekkelse av dagens eksport bom. Men Chile ble også påvirket av en nedgang på ca. 30% i kobber pris i perioden 1980 1981. Siden denne utviklingen i de internasjonale finansmarkede kan Chile se at politikken hadde mislyktes, da det ble vanskeligere og dyrere å fornye den utenlandske lån og å betale renter på en eksisterende lån, ble Chile tvunget til å devaluere sin valuta. Kombinasjonen av høye realrenter, en skarp reel devalueringen og den skarpe nedgangen i det chilenske bruttonasjonalproduktet og bråstoppe av utenlandske kreditt skapt alvorlige problemer for den chilenske industrien og finanssektoren i 1982. Videre førte denne utviklingen til en kraftig øking av arbeidsledighet, som nådde sitt høyeste punkt i 1982. Fra 1979 til 1983 ble antall ansatte falt fra 1, 9 millioner i 1979 til 1,4 millioner i 1983. Programmet til Milton Friedman og The Chicago Boys mislykte, med andre ord, neoliberal strategi hadde ikke sikret seg et stabilt grunnlag for Chiles økonomiske utvikling. Chicago boys måtte komme med betydelige justeringer i den økonomiske utviklingen, Pinochets regjeringen følte press fra ulike misfornøyde grupper i samfunnet, dette hjalp på å se fremover i en folkeavstemning i sluttten av 1980, som førte til demokrati tilbakekomst. 8
1982 1990 Den økonomiske krisen i Chile i 1982-1983 treffer bredt. Både produksjon og finansielle sektorer ble rammet hardt, statsfinansene ble presset og arbeidsledigheten steg kraftig. Denne utviklingen var alle relatert til tap av tilgang til finansiering fra utlandet i en situasjon der Chile avhengighet av utenlandske lån ble kraftig økt på grunn av et økende underskudd på driftbalansen. Krisen rammer så mange områder, og løsningen på krisen krevde nødvendigvis et bredt spekter av tiltak. I forhold til den økende arbeidsledigheten krise, utløst av regjeringen økt antallet statlig jobbtilbud til rekordhøye over en halv million i 1982 1983. For å møte den katastrofale utviklingen i industrien, som opplevde massive konkurser, regjeringen grep inn ved å ta på store deler av virksomheten dollar gjeld og konvertere gjeld i lokal valuta, dermed sosialiseres store deler av virksomheten sin utenlandskgjeld som å si at staten tok over. I følge Patricio Meller (7), summerer kostnadene ved denne redningsaksjon til mindre enn $2000 skyldnere til et beløp tilvarende ca. 3,0% av den chilenske bruttonasjonalproduktet, mens kostnadene for de mange statlige stillinger utgjorde ca. 1,5% av bruttonasjonalproduktet. Man kan se dette som et eksempel på en anti-populær politikk som favoriserte økonomiske eliter gjennom en sosialisering av gjelden deres, som hele befolkning senere måtte betale basert på fulltegning av denne eksterne gjeld. På den annen side er det også klart at Chile økonomiske utvikling ville ha vært enda verre hvis regjeringen hadde bare sett den ene etter den andre selskapet falt for en amerikansk dollar gjeld, som de ikke hadde evnen til å betale. Regjeringen strategi for å snu den nedadgående spiralen var en typisk ortodokse makro-økonomiske reformene som ble avtalt mellom regjeringen og det internasjonale pengefondet. Chile bør tilpasse seg den økonomiske rammer at krisen hadde vært synlig gjennom stramt budsjett og monetære program. Regressiv effekten av justeringen politikk førte til store populære protester i 1983 1984 og regjeringens innføring av unntakstilstand. Regjeringen foretok også en nyorientering av valutakursen politikk gjennom devaluering å stabilisere den økonomiske eksterne ubalansene. Videre droppet Pinochets regjeringen den radikale nyliberale ideologiske orientering som hadde preget perioden 1973 til 1981. Utviklingsmessige konsekvenser av stabilisering politikk og den økonomiske krisen var som tidligere nevnt svært regressive. Budsjettsprosessen justeringen politikk dermed førte til en nedgang i arbeidsplasser i offentlig sektor på ca. 2% i perioden 1983 1986, mens stabilisering politikk førte til en nedgang i reallønn mellom 13 og 17% i samme periode i forhold til nivået i 1980-1981. Dette bidro til en kraftig økning på fattigdom i perioden 1983 1985, da 45% av befolkningen var fattige, sammenliknet med 17% i 1970. (2) (7) http://es.wikipedia.org/wiki/patricio_meller 9
Konklusjon: El Milagro de Chile, (The miracle of Chile) som Milton Friedman sa om deres program han og Chicago Boys skapte for Chile under det militære regjeringen, ble rett og slett en total fiasko. Det finnes en rekkemisforståelser i forbindelse med Chile relative økonomiske suksess. Synes det er viktig å understrekke at The Chicago Boys radikale nyliberale strategien mellom 1973 og 1981 endte i fiasko med unntak av en positiv utvikling og spredning av eksporten. Arbeidskraften ble maksimalt utnyttet til minimale kostnader. Utenlandske selskaper overtok en stor del av den tidligere nasjonale industrien og servicenæring. Jordreformen ble avskaffet. Den negative trenden skyldes en kombinasjon av forverrede internasjonale forhold knyttet til den ustabile internasjonale finansmarkedene på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet og Chiles egen feil med en overvurdert valutakurs og en svært libetal handelspolitikk, og dereguleringen av det finansielle systemet, som hadde ført til en eksplosjon av utenlandskgjeld som ikek var bærekraftig på tross av overskuddet på offentlige budsjetter. Regjeringen hadde tatt for lett og overdrevet eksponering i forhold til de internasjonale finansmarkede, som utløste den kraftige økonomiske nedgangen i 1982-1983. Resten av 1980-tallet dro til rette de alvorlige konsekvensene av dette, og selv om regjeringen klarte å oppnå en vellykket stabilisering av økonomien, var det ikke uten store sosiale kostnader. Store klasseforskjeller, arbeidsledighet, minstelønn, økte mer og mer, og på slutten av Pinochet perioden kunne ikke gi noen stor suksess i forhold til levestandard. Gjeldkrisen som rammet Chile i begynnelsen av 1980-tallet, ble et tegn på at det økonomiske eksperiment var mislykket. 10