Nasjonalregnskap Makroøkonomi

Transkript

1 HANDELSHØYSKOLEN BI MAN Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: Seneste publiserings dato: Nasjonalregnskap Makroøkonomi Forord I perioden har utvikling i norsk økonomi har vært betydelig. BNP og driftsbalansen med utlandet har steget trutt og jevnt. Oljeindustrien har vært den største bidragsyteren til denne økningen. Det har og vært perioder med lavkonjunktur, spesielt på 80-tallet, men effekten av høykonjunktur har overskygget virkningen av nedgangstidene. Innhold Forord... 1 Innledning... 2 Oppgave Oppgave Henvisninger/kilder

2 Innledning Statsbudsjettet er det budsjettet som omhandler den norske statens utgiftsrammer og anslåtte inntekter i et kalenderår. Det gir Regjeringen og etatene i staten fullmakt til å bruke penger, og fastsetter retningslinjene for pengebruken. Det fastsetter også satsene for innkreving av skatter og avgifter og anslår hvor store inntekter dette totalt sett vil gi (skatteog avgiftsprovenyet). Nasjonalregnskapet er en oversikt over foregående års hovedstørrelser og transaksjoner i norsk økonomi som fremlegges av Norges regjering hver vår som Stortingsmelding nr. 3. Nasjonalregnskapet omfatter Statsregnskapet som utarbeides i Finansdepartementet, og selve nasjonalregnskapet over de makroøkonomiske størrelsene som utarbeides av Statistisk sentralbyrå. Nasjonalregnskapet er en økonometrisk tallfesting av makrostørrelsene som inngår i såkalte økoriskmodeller for samfunnsøkonomien blant annet privat og offentlig konsum, investeringer, skatteinntekter, eksport og import, overføringer, prisendringer, renter og finansstrømmer. Statsregnskapet er en oversikt over statens drift, overføringer, investeringer og finansstrømmer etter samme kontoplan som i Statsbudsjettet. Handelsbalansen (også kalt nettoeksport (N X )) er differansen mellom et lands eksport og import av varer og tjenester. Driftsbalansen er handelsbalansen (altså verdien av de varer vi eksporterer minus verdien av de varer vi importerer)samt lønns- og formuesinntekter og inntektsoverføringer ovenfor utlandet. Oppbygging av driftsbalansen er som følger: Varer Eksport/import Tjenester Eksport/import Avkastning og lønn Inntekter/utgifter Overføringer Fra/til utlandet = Driftsbalansen Kilder: [1], [2] og [3] 2

3 Oppgave 1 I 1986 var var overskuddet på statsbudsjettet 5,9% av BNP. Samme år viste driftsbalansen overfor utlandet et underskudd på 6% av BNP. Hva betydde dette for sammenhengen mellom sparing og realinvesteringer i privat sektor i Norge dette året? Følgende formel kan benyttes for å vise sammenhengen mellom utenriksregnskapet og statsbudsjettet: (S I) + (T G) + (IM EX) = 0 (S I) = netto innenlands privat sparing (T G) = netto innenlands offentlig sparing IM EX) = netto import Ved å snu litt på formelen over får vi: (S I) + (T G) = (IM EX) Netto innenlands sparing må være lik resultatet på handelsbalansen. For 1986 viste statsbudsjettet, (T G), et overskudd på 5,9% av BNP. Samtidig viste handelsbalansen (IM-EX), et underskudd på 6,0% av BNP. Det betyr at leddet (S-I) må ha et positivt bidrag på 0,1%. Dvs. privat sparing var større enn investering i En liten svakhet i denne analysen er at leddet (IM EX) egentlig finner handelsbalansen og ikke driftsbalansen som oppgaven spør om. Kilde [4] Oppgave 2 Finn nye tall for Norge og sammenlign tallene for Kommenter utviklingen. Nøkkeltall for nasjonalregnskap Tall i 1000 NOK År BNP Driftsresultat Driftsreultat % av BNP 5,6 24,3 31,8 36,4 Eksport Impot Driftsbalanse utland Driftsbalanse utland % av BNP -6,0 2,5 15,0 19,5 3

4 Grafisk fremstilling av nøkkeltall for nasjonalregnskap Kommentar til utviklingen fra 1986 og frem til i dag I Norge har vi opplevd relativt gode tider de siste tiårene. Finanskrisen som vi gikk inni i 2008 minte oss kraftig på at ingen økonomi vokser inni himmelen. Dette er en erfaring og lærdom som vi har fått opplevd flere ganger oppgjennom historien, men det viser seg at når nedgangstider blir avløst med oppgang og gode tider glemmer vi denne lærdommen meget raskt. Oppdagelsen og utvinningen av olje innebar en knekk oppover i velstandsutviklingen i forhold til land vi gjerne sammenlikner oss med. Fra å være et relativt fattig land har oljeeventyret brakt oss på inntektstoppen blant OECD-land. Oljeeventyret begynte for Norge tidlig på 1070-tallet og i tiden fram til 1986 var det høykonjunktur. I periodene og har det i hovedtrekk vært lavkonjunktur, ellers har vi opplevd høykonjunktur. Investeringene har vært høye både innen oljesektoren og i Fastlands-Norge. Til dels har investeringsbehovet i de to sektorene komet til forskjellige tider, noe som har vært gunstig for kapasitetsutnyttelse og vekst. Å kommentere utvikling i tallene for nasjonalregnskap er en krevende øvelse da det er svært mange faktorer en skal ta hensyn til. Tallene må også refereres til et nivå der de er sammenlignbare samt justeres for inflasjon for at sammenligningen skal gi mening. Dersom tallene for BNP refereres til 2000-nivå får vi en ide om at det har vært en betydelig stigning i perioden fra 1986 og fram til i dag. 4

5 Tall i 1000 NOK år BNP i faste priser Ut i fra tabellen over har BNP steget med: (( )/ )*100 = 80% fra 1986 til Når en ser på levestandard, offentlig forbruk og offentlige tjenester slik nivået er i dag og sammenligner den med slik en kan huske det var på 80-tallet vil nok et tall på 80% økning ikke virke unaturlig. Kilder: [5], [6], [7], [8] og [9] Henvisninger/kilder [1] [2] [3] Makroøkonomi i korte trekk av Terje Synnestvedt [4] Macroenomics, Manfred Gartner, third edition [5] [6] [7] [8] [9] 5